Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Aspirin ved hjerteattakk

Hei. Er det riktig at ved ett hjerteattakk kan en ta dispril , aspirin el.l.? Er det fordi dispril er blodfortynnende at dette kan ha en evt. effekt? Evt. hvor mye skal en ta?

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 07. august 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen din. Acetylsalicylsyre (Aspirin, Dispril) har i de siste 15 årene inngått i rutinebehandlingen av hjerteinfarkt både i akuttfasen og oppfølgingsfasen. Acetylsalicylsyre reduserer blodplatenes evne til å klumpe seg sammen og hemmer dannelsen av nye tromber.Ved akutt hjerteinfarkt er det vanlig å ta 300 mg i form av et hurtigvirkende preparat,for eksempel Dispril, som er en oppløselig tablett.

Vennlig hilsen

Inger

Hjerte/kar, Kosthold

Alkohol og kolesterol

Hei Jeg legger om kostholdet for å senke kolesterolet - for forhåpentligvis å slippe medisinering. Spørsmålet mitt dreier seg om alkohol: påvirker alkoholinntak kolesterolverdiene? Er rødvin bedre enn øl? Hva med sprit? Vil "litt for mye alkohol" en gang i ny og ne ødelegge alt arbeidet jeg gjør med kostholdsomlegging og trening, eller kan jeg fortsatt tillate meg å gå ut og ta noen øl med venner en gang i blant?

Selvfølgelig vet jeg at alkohol ikke er gunstig for helga, men det handler om sosiale og kulturelle aspekter ved livet som verdsettes av mange på min alder. Takk for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 07. august 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, takk for gode spørsmål. Alkohol er et veldig komplekst tema, da det har så mange ulike helseeffekter og effektene varierer veldig fra person til person. 

Når det gjelder kolesterolverdier blir de ikke nevneverdig påvirket av alkohol i seg selv. Dette gjelder både vin, øl og sprit (men det er forsket mest på vin). Et moderat, regelmessig alkoholinntak (tilsvarende ca. 2 glass per dag) kan imidlertid øke HDL-kolesterolet med omtrent 0,1 mmol/l. Et høyere HDL-kolesterol er ikke å anse som skadelig, men det å ikke røyke, å trene mer og eventuelt gå ned i vekt hvis du er overvektig, vil også øke HDL-kolesterolet. 

I store mengder (mer enn 4 enheter per dag) kan alkohol derimot øke nivåene av triglyserider (fettstoffer) i blodet. Dersom du har veldig høye triglyseridnivåer kan det være nødvendig å begrense alkoholinntaket.  

Husk at et høyt alkoholinntak også øker risikoen for høyt blodtrykk, som er en annen viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Litt alkohol er knyttet til mindre hjerteinfarkt og hjertesvikt, men det er veldig doseavhengig: "lite men ofte" er bedre enn et uregelmessig og høyt inntak. På den annen side er alkohol også knyttet til høyere risiko for hjerteflimmer og hjerneslag, så det har åpenbart både fordeler og ulemper. 

Hvis du drikker litt alkohol vil det sannsynligvis ikke oppheve det positive du gjør med trening og kosthold. Dersom du prøver å gå ned i vekt, kan det allikevel være lurt å unngå alkohol helt, da det både kan gi mye overflødige kalorier og gi økt appetitt (ett glass vin eller en flaske øl gir omtrent 100-150 kalorier).

Du kan ellers drikke alkohol, men da bør du begrense det til ca. én flaske øl, ett glass vin eller ett glass sprit per dag. 

Se også dette spørsmålet: http://www.lhl.no/spor-eksperten/sporsmal/hvorfor-bare-en-enhet-alkohol-per-dag/

Hjerte/kar

Hjertestarter og skadelig påvirkning av den

Hallo! Min samboer har fått operert inn hjertestarter. Etter å ha jobbet på et tak et par uker, ble det oppdaget signalfeil på tv-anlegget. Er det skadelig for hjertestarteren?

Les svaret

LHL svarer

Besvart 20. juni 2014
LHL

Hei og takk for spørsmål!       

Sterke elektriske eller magnetiske felt kan gi uønsket påvirkning på en hjertestarter. De fleste vanlige elektriske apparater som vi omgir oss med eller brukes i et hjem har ingen innvirkning på hjertestarteren. Produsentene av hjertestartere har ofte en oversikt over hvilke forsiktighetsregler man bør ta, det kan antagelig hjertespesialisten til din mann fremskaffe. Jeg vet ikke eksakt hva slags påvirkning hjertestarteren til din mann kan ha fått. Er dere i tvil om han har vært i et område med kraftig elektrisitet så er det lurest å ta kontakt med sykehuset der din mann får hjertestarteren kontrollert til vanlig. Der kan de undersøke om alt er i orden. Dersom det har kommet pipelyd fra hjertestarteren skal man alltid ta kontakt med sykehus. For øvrig anbefales det at man er forsiktig med arbeid el.l. i store høyder når man har hjertestarter.

Lykke til!                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                    

Hjerte/kar, Lunge

Betablokker og kols

Hei :) Min mor har kols, lavt stoffskifte,essensiell tremor og becthrew. Hun får pranolol for essensiell tremor. Når jeg leser på nett så står det at kols passienter ikke skal ha dette og at det er farlig. Hvor farlig er egentlig dette? Er det da riktig å gi henne det? Hvem har ansvar for hvis noe skulle skje? Tusen hjertelig takk for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 16. juni 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Pranolol er en betablokker som brukes i forbindelse med hjertesykdom, høyt blodtrykk, migrene og essentiell tremor. Det oppgis at det er kontraindisert ved astma og obstruktiv lungesykdom. Dermed også ved kols. I realiteten brukes dette medikamentet og andre betablokkere også ved kols og astma, men må brukes med forsiktighet fordi det kan opptre forverrelse i lungesykdommen. Ofte går dette bra, men hvis pasienten opplever forverring i pusten når det startes opp med denne behandlingen, kan det bety at man bør slutte med medikamentet, eventuelt redusere dosen. Men noen absolutt kontraindikasjon praktiseres altså ikke.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar, Kosthold

LCHF ved hjerte- og karsykdom

Svenskene sosialstyrelse har godkjent LCHF kosthold for diabetikere. Det viser også gode resultater for folk med hjerte-karsykdommer også. Hvorfor kommer ikke vi her i Norge etter med det som virker best? Er det for mye penger og prestisje som er årsaken til at myndighetene i Norge ikke vil ta inn over seg ny forskning på området?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 11. juni 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, dersom du stiller spørsmål ved de offisielle anbefalingene, må du ta opp med Helsedirektoratet. Fra side 254-263 i dette dokumentet finner du Nasjonalt råd for ernærings forskningsoppsummering om hjerte- og karsykdom fra 2011: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf.

De offisielle nordiske ernæringsrådene følger for øvrig i stor grad prinsipper fra det såkalte middelhavskostholdet, noe som har et sterkt evidensgrunnlag også mot hjerte- og karsykdom. Et "LCHF"-kosthold har imidlertid aldri vært testet vitenskapelig med forebygging av hjerte- og karsykdom som endepunkt. 

Et moderat eller strengt lavkarbokosthold kan for noen vise seg å være gunstig mht. risikofaktorer relatert til hjerte- og karsykdom (f.eks. lavere triglyserider), dette kan skyldes at man spiser mindre eller ingen søtsaker, kaker og brus og mer bladgrønnsaker o.l., ikke nødvendigvis at man spiser mye fett eller svært få karbohydrater. 

Det er viktig å huske at Socialstyrelsens først og fremst bemerker at det finnes flere typer kosthold som passer for diabetikere. Den dietten man velger må altså være tilpasset ens preferanser, og den må være noe man kan leve fornøyd med. En som f.eks. er hjertesyk bør også få oppfølging fra sin fastlege dersom han eller hun endrer kostholdet radikalt. 

Hjerte/kar

Brystsmerter som vedvarer

Hei !
Jeg gjennomgikk en by-pass operasjon for 11 år siden, og har også hatt endel utblokkinger etterpå. Jeg har konstant press på brystet og i det muskulære feltet. Har fjernet ståltrådene, men allikevel er dette plagsomt i hverdagen. Enkelte dager må jeg ta smertestillende. Har hørt om noe som heter arrvevsbetennelse. Er dette kronisk, eller er det noe man kan få hjelp til? Lever med smertene, men oppfatter det som mye muskulært - ikke konkret angina. Anginasmertene er annerledes og "leges" med nitroglyserin.
Setter pris på et svar.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. juni 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Vedvarende brystsmerter hos en hjertesyk pasient må avklares med tanke på om det kan være fortsatt sykdom i kransårene. Jeg får inntrykk av at det er gjort hos deg og at smertene har andre årsaker. Disse kan være mange. Alt fra muskelssmerter, skjellettsmerter og arrsmerter, til nervebaner som er brutt eller irritert. Det kan være en utfordring og behandle slike smerter på en tilfredsstillende måte. En viktig strategi er først å gjøre opp en mening om hva man tror årsaken er, for så å behandle denne spesifikt. Dette kan ta tid å finne ut av, og bør gjøres i tett samarbeid med legen din. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Angina etter infarkt

Jeg er 60år og har tidligere hadd hjeretinnfarkt (5mnd siden). Jeg trener meg gradvis oppover (ligger nå på to styrkeøkter og 2 kondisjonsøkter på sykkel med lett/moderat internsitet), og skal nå starte med intervalltrening på sykkel. Hvis jeg får anginasmerter under trening rundt 75% av Vo2-maks, kan jeg da trene videre hvis smertene avtar etter noen minutter (med/uten nitroglycerin)? Eller må jeg avslutte økten/evt. gjøre? Er det noe annet jeg bør spesielt ta hensyn til under/ved treningen? Mvh gamling som skal snu om på livet.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. juni 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Så flott at du er så aktiv!

Du stiller et svært spesifikt spørsmål som jeg må svare litt generelt på. Som hovedregel mener jeg at dersom plager (her angina) forhindrer deg i å gjøre det du har glede av (høyintensitetstrening), bør du snakke med legen din for å høre om det er noe mer som kan gjøres av behandling. Hvis man har hatt et infarkt og fikk behandling på en åre, kan det hende at det også var andre årer som var "litt syke". Disse kan være årsaken til smertene nå. I så fall er det tenkelig at det skal gjøres behandling på disse også. Jeg synes du skal snakke med legen/kardiologen din for å høre om dette er tilfellet for deg. 

Jeg vil igjen rose deg for at du har endret såpass mye på livsstilen din. Dette vil du få glede av i lang tid fremover. 

Lykke til!

Hjerte/kar

Plagsom hjerteflimmer

Hei! Jeg fikk pacemaker for snart 3 år siden og har nå fått konstatert hjerteflimmer. Har vært flere ganger inn og justert på pacemakeren men føler meg ikke noe bedre. Problemet nå er at jeg har ofte og kraftig hjerteflimmer som kan vare opptil mange timer. Når flimmeret pågår er jeg svimmel, tungpustet, sliten, vondt i hodet. Det prikker i venstre erm og fot konstant. Det hele oppleves ubehagelig og skremmende. Jeg er en kvinne på 52 år, slank, aktiv og lever sundt. Slik situasjonen er nå klarer jeg knapt å jobbe 50%. Jeg mottar ingen behandling for hjerteflimmer, og lurer på hvilken konsekvens dette vil ha på hjertet og kroppen på lengre sikt?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. juni 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det høres ut som om du er betydelig plaget av flimmeren din. Jeg vet ikke om du har anfallsvis flimmer eller permanent flimmer (behandlingen er litt ulik for de to), men ut i fra beskrivelsen virker det som om du har den anfallsvise varianten (flimmer innimellom, men som regel sinusrytme). I så fall vil behandlingen bestå av å holde deg mest mulig fri for flimmer (sjeldnere anfall) og sørge for at hjertet ikke går for fort om du først skulle få anfall (frekvenskontroll). Dette kan gjøres med medikamenter, men noen pasienter opplever at resultatet ikke er tilfredsstillende. Da kan såkalt ablasjon være et godt alternativ. Dette er en behandling hvor spesialistene går inn i hjertet og "svir av" områder som gir flimmer. I beste fall kan dette gi en permanent løsning på plagene. Jeg synes du skal snakke med kardiologen din for mulighetene av en slik behandling. 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Iskemi, infarkt og angina

Hei. Jeg skal ha eksamen i sykdomslære den 18. juni og jeg sliter litt med å forstå forskjellene på endel ting, og håper at du kan forklare meg dette på en enkel og forståelig måte. Jeg forstår ikke hel forskjellen på iskemi, hjerteinfarkt og angina pectoris. Er iskemi og hjerteinfarkt det samme? Eller er iskemi en fellesbetegnelse på all sykdom i hjertet, også er hjerteinfarkt en av disse sykdommene? Vennlig hilsen, Marlene Hiis - Sykepleistudent

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. juni 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for dette spørsmålet!

Iskemi, angina og infarkt er litt forskjellige ting og jeg skal prøve å forklare det på en enkel måte. 

Iskemi betyr at blodtilførselen til et organ eller vev (feks hjertemuskel) hindres. Dette medfører at vevet ikke får tilgang til oksygen og andre næringsstoffer som blodet skulle hatt med seg. Iskemi er altså en tilstand. 

Infarkt betyr at organet/vevet som ble utsatt for iskemi (dvs fikk sin blodtilførsel blokkert) tar skade. Cellene blir ødelagt og dør. Infarkt er altså et resultat av iskemi. Skal man minke skadene av et infarkt må man åpne opp for blodtilførselen igjen. Det er det man gjør når man "stenter en blodåre". 

Angina er et symptom. Angina betyr "smerte", og angina pectoris betyr "brystsmerte". Angina er altså det symptomet pasienten kjenner når hun eller han har iskemi. 

Håper dette var oppklarende. Lykke til på eksamen!