Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening med artostenose

Hei! Jeg fikk påvist aorta stenose etter en strepptokokk infeksjon for 6 mnd siden. Jeg lurer på om det ligger noe begrensninger i forhold til trening. Er ingen treningsnarkoman men liker å sykle, gå på ski, svømme osv. Stiller gjerne opp på et sykkelritt i ny og ne. Har blitt litt bekymret for å presse hjerte for mye etter dette. Har ikke merket noe når jeg har vært ute og trent så langt. I følge lege som satte diagnosen, var innsnevringen minimal og jeg fikk beskjed om å komme tilbake om ett til to år for å ta en ny ultralyd for å sikre at det ikke er blitt verre.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. august 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Aortastenose er den vanligste formen for klaffefeil. Det er klaffen mellom venstre hovedkammer og hovedpulsåren som rammes. Den graderes fra mild, via moderat, til alvorlig, avhengig av hvor trang klaffen er. Tilstanden er som regel progressiv, og klaffen blir gradvis trangere. Men denne prossessen kan ta mange år. De fleste merker verken symptomer eller begrensninger i sin fysiske yteevne før den har blitt svært trang (alvorlig grad). Den endelige behandlingen er operasjon, hvor den ødelagte klaffen skjæres ut og erstattes med en klaffeprotese. 

Du trenger ikke å være redd for å presse deg i treningen. Det vil ikke forverre tilstanden din. Du bør leve så normalt som mulig, følge rådene til legene dine angående kontroller og videre behandling. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Kosthold

Plantebasert kosthold

Hei!

Jeg har nå lest gjennom samtlige av artiklene som er lagt ut på ernæring og helse-siden (http://www.lhl.no/kosthold/ernaring-og-helse1/). Der opplever jeg at det er mye god informasjon, men at det er for mye detaljer til at hovedbudskapet blir klart nok. Hovedrådet er rett og slett alt for diffust, tvetydig og generelt: "Det beste kostrådet er å spise alt med måte." Hva dette betyr er vanskelig å si, hvis man ikke vet hva "med måte" innebærer (uprossesert/hel belgfrukt, korn, nøtter, frukt, grønnsaker og vann har vel f.eks. større "med måte"-toleranse – iaf målt i antall gram pr dag – enn f.eks. salt, sukker, mettet fett og alkohol?).

Derfor blir spørsmålet mitt: Hva er årsaken til at LHL ikke simpelthen anbefaler et 100 % plantebasert, helt og naturlig kosthold, uten tilsatt (prosesserte) karbohydrater, fett og alkohol, som det beste kostrådet? Det er etter min mening konkret, lett å forholde seg til, og oppnår – så vidt jeg kan se – samtlige av de elleve kostholdskomponentene du skrev om at forskerne ved Harvard Medical School har kunnet måle med harde tall (http://www.lhl.no/kosthold/ernaring-og-helse/bedre-kosthold-etter-hjerteinfarkt-kan-gi-lengre-liv/), med unntak av komponent nummer seks ("omega-3-fettsyrer fra fisk").

Bortsett fra vitamin b12, vitamin d og nettopp omega-3 – som befolkningen (i USA, jeg har ikke slått opp Norge) uansett burde ta tilskudd av, fordi de fleste får i seg for lite – er vel samtlige av næringsstoffene vi trenger godt dekket av et slikt allsidig, 100 % plantebasert, helt og naturlig kosthold?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 11. august 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, takk for et godt innspill og en interessant problemstilling.

Jeg kan godt forstå at råd om “moderasjon” og “balanse” virker abstrakt og upresist. Men det er fordi vi vet mest om det grunnleggende, selv om det finnes en rekke måter å variere dette på etter individuelle behov og preferanser.

LHL anbefaler et plantebasert kosthold, i betydningen et kosthold hvor hovedtyngden utgjøres av næringstett mat fra planteriket. Vi forholder oss til målene i den nasjonale og nordiske ernæringspolitikken, som innebærer et redusert inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, og et økt inntak av fisk og sjømat.

Men jeg antar at du med “plantebasert” mener et kosthold som ekskluderer all animalsk mat, inkludert fisk, egg og meieriprodukter. Dette ble tidligere sett på som eksentrisk og sært, men vi ser at det begynner å bli mer anerkjent (for eksempel gikk den nye presidenten av American College of Cardiology ut og anbefalte pasienter å spise et vegankosthold).

Et godt planlagt og balansert vegetarkosthold kan være ernæringsmessig adekvat, helsefremmende og bidra til å forebygge bl.a. hjerte- og karsykdom og metabolsk syndrom. Lakto-ovo-vegetariske kosthold (som inkluderer melk- og eggeprodukter) er forbundet med høyere levealder og mindre dødelighet av hjertesykdom, samt lavere kolesterol og blodtrykk.  Det har til og med vist seg å kunne bidra til å reversere koronarsykdom.

Næringsstoffer

På den annen side er det en viss risiko for at det å utelukke flere store matvaregrupper fører til et ubalansert og utilstrekkelig kosthold, dersom man ikke setter seg godt inn i det man gjør og velger riktig. I et typisk norsk kosthold står eksempelvis melk/yoghurt, kjøtt og ost for ca. 50 prosent av vitamin B2-inntaket, melk og ost står for 65 prosent av kalsium. Dette er riktignok næringsstoffer man kan få i seg fra plantemat alene. Slik er det imidlertid ikke med vitamin B12 og vitamin D, som du påpeker. Fisk og kjøtt er også viktige kilder til selen.

Andre næringsstoffer finnes i relativt store mengder i plantemat, men tas ikke like godt opp i kroppen som når de kommer fra animalsk mat (eksempler er jern og sink).

En pragmatisk holdning

Det finnes med andre ord utfordringer knyttet til et rent vegetarkosthold, noe som gjør at det ikke passer for alle. En annen ting vi må ta hensyn til er om kostholdet er kulturelt og sosialt akseptabelt. Ofte er det lite bærekraftig å endre kostholdet dersom man blir nødt til å spise og leve annerledes enn alle andre man omgir seg med, eller man må spise mat som er vesentlig forskjellig fra det som er lett tilgjengelig. Dette skaper enda en barriere mot å anbefale alle et 100 % vegetarkosthold.

Jeg vil også påpeke at LHLs kostholdsråd ikke bare skal gjelde for hjertesyke. I vår målgruppe finnes også de som er i ernæringsmessig risiko på grunn av sin alder og/eller sykdom, og som har som største utfordring å få i seg nok mat. Vi ønsker heller ikke bare å gi “terapeutiske” kostholdsråd, men også fremme et kosthold som er helsefremmende og positivt for majoriteten av befolkningen. Dette må selvsagt til enhver tid vurderes i lys av ny forskning. 

Vekt på helheten

Som sagt kan et fullstendig plantebasert kosthold være et veldig godt valg, men vi mener det ikke finnes et overbevisende grunnlag for en sort/hvitt-tilnærming mht. animalsk mat. Kjøtt er ikke kategorisk "bra" eller "farlig", men noen typer kjøtt er bedre enn andre. Et middelhavskosthold, eller et sunt nordisk kosthold, er for eksempel ernærings- og helsemessig sett vel så bra som et vegetarisk kosthold, og disse inneholder fisk og mindre mengder kjøtt - men mye mer frukt og grønnsaker enn det de fleste i dag spiser. Vårt hovedbudskap er at helsa blir mest påvirket av summen av det totale kostholdet, fremfor av enkeltvise matvarer og næringsstoffer.

Hjerte/kar

Aspirin ved hjerteattakk

Hei. Er det riktig at ved ett hjerteattakk kan en ta dispril , aspirin el.l.? Er det fordi dispril er blodfortynnende at dette kan ha en evt. effekt? Evt. hvor mye skal en ta?

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 07. august 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen din. Acetylsalicylsyre (Aspirin, Dispril) har i de siste 15 årene inngått i rutinebehandlingen av hjerteinfarkt både i akuttfasen og oppfølgingsfasen. Acetylsalicylsyre reduserer blodplatenes evne til å klumpe seg sammen og hemmer dannelsen av nye tromber.Ved akutt hjerteinfarkt er det vanlig å ta 300 mg i form av et hurtigvirkende preparat,for eksempel Dispril, som er en oppløselig tablett.

Vennlig hilsen

Inger

Hjerte/kar, Kosthold

Alkohol og kolesterol

Hei Jeg legger om kostholdet for å senke kolesterolet - for forhåpentligvis å slippe medisinering. Spørsmålet mitt dreier seg om alkohol: påvirker alkoholinntak kolesterolverdiene? Er rødvin bedre enn øl? Hva med sprit? Vil "litt for mye alkohol" en gang i ny og ne ødelegge alt arbeidet jeg gjør med kostholdsomlegging og trening, eller kan jeg fortsatt tillate meg å gå ut og ta noen øl med venner en gang i blant?

Selvfølgelig vet jeg at alkohol ikke er gunstig for helga, men det handler om sosiale og kulturelle aspekter ved livet som verdsettes av mange på min alder. Takk for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 07. august 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, takk for gode spørsmål. Alkohol er et veldig komplekst tema, da det har så mange ulike helseeffekter og effektene varierer veldig fra person til person. 

Når det gjelder kolesterolverdier blir de ikke nevneverdig påvirket av alkohol i seg selv. Dette gjelder både vin, øl og sprit (men det er forsket mest på vin). Et moderat, regelmessig alkoholinntak (tilsvarende ca. 2 glass per dag) kan imidlertid øke HDL-kolesterolet med omtrent 0,1 mmol/l. Et høyere HDL-kolesterol er ikke å anse som skadelig, men det å ikke røyke, å trene mer og eventuelt gå ned i vekt hvis du er overvektig, vil også øke HDL-kolesterolet. 

I store mengder (mer enn 4 enheter per dag) kan alkohol derimot øke nivåene av triglyserider (fettstoffer) i blodet. Dersom du har veldig høye triglyseridnivåer kan det være nødvendig å begrense alkoholinntaket.  

Husk at et høyt alkoholinntak også øker risikoen for høyt blodtrykk, som er en annen viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Litt alkohol er knyttet til mindre hjerteinfarkt og hjertesvikt, men det er veldig doseavhengig: "lite men ofte" er bedre enn et uregelmessig og høyt inntak. På den annen side er alkohol også knyttet til høyere risiko for hjerteflimmer og hjerneslag, så det har åpenbart både fordeler og ulemper. 

Hvis du drikker litt alkohol vil det sannsynligvis ikke oppheve det positive du gjør med trening og kosthold. Dersom du prøver å gå ned i vekt, kan det allikevel være lurt å unngå alkohol helt, da det både kan gi mye overflødige kalorier og gi økt appetitt (ett glass vin eller en flaske øl gir omtrent 100-150 kalorier).

Du kan ellers drikke alkohol, men da bør du begrense det til ca. én flaske øl, ett glass vin eller ett glass sprit per dag. 

Se også dette spørsmålet: http://www.lhl.no/spor-eksperten/sporsmal/hvorfor-bare-en-enhet-alkohol-per-dag/

Hjerte/kar

Hjertestarter og skadelig påvirkning av den

Hallo! Min samboer har fått operert inn hjertestarter. Etter å ha jobbet på et tak et par uker, ble det oppdaget signalfeil på tv-anlegget. Er det skadelig for hjertestarteren?

Les svaret

LHL svarer

Besvart 20. juni 2014
LHL

Hei og takk for spørsmål!       

Sterke elektriske eller magnetiske felt kan gi uønsket påvirkning på en hjertestarter. De fleste vanlige elektriske apparater som vi omgir oss med eller brukes i et hjem har ingen innvirkning på hjertestarteren. Produsentene av hjertestartere har ofte en oversikt over hvilke forsiktighetsregler man bør ta, det kan antagelig hjertespesialisten til din mann fremskaffe. Jeg vet ikke eksakt hva slags påvirkning hjertestarteren til din mann kan ha fått. Er dere i tvil om han har vært i et område med kraftig elektrisitet så er det lurest å ta kontakt med sykehuset der din mann får hjertestarteren kontrollert til vanlig. Der kan de undersøke om alt er i orden. Dersom det har kommet pipelyd fra hjertestarteren skal man alltid ta kontakt med sykehus. For øvrig anbefales det at man er forsiktig med arbeid el.l. i store høyder når man har hjertestarter.

Lykke til!                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                    

Hjerte/kar, Lunge

Betablokker og kols

Hei :) Min mor har kols, lavt stoffskifte,essensiell tremor og becthrew. Hun får pranolol for essensiell tremor. Når jeg leser på nett så står det at kols passienter ikke skal ha dette og at det er farlig. Hvor farlig er egentlig dette? Er det da riktig å gi henne det? Hvem har ansvar for hvis noe skulle skje? Tusen hjertelig takk for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 16. juni 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Pranolol er en betablokker som brukes i forbindelse med hjertesykdom, høyt blodtrykk, migrene og essentiell tremor. Det oppgis at det er kontraindisert ved astma og obstruktiv lungesykdom. Dermed også ved kols. I realiteten brukes dette medikamentet og andre betablokkere også ved kols og astma, men må brukes med forsiktighet fordi det kan opptre forverrelse i lungesykdommen. Ofte går dette bra, men hvis pasienten opplever forverring i pusten når det startes opp med denne behandlingen, kan det bety at man bør slutte med medikamentet, eventuelt redusere dosen. Men noen absolutt kontraindikasjon praktiseres altså ikke.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar, Kosthold

LCHF ved hjerte- og karsykdom

Svenskene sosialstyrelse har godkjent LCHF kosthold for diabetikere. Det viser også gode resultater for folk med hjerte-karsykdommer også. Hvorfor kommer ikke vi her i Norge etter med det som virker best? Er det for mye penger og prestisje som er årsaken til at myndighetene i Norge ikke vil ta inn over seg ny forskning på området?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 11. juni 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, dersom du stiller spørsmål ved de offisielle anbefalingene, må du ta opp med Helsedirektoratet. Fra side 254-263 i dette dokumentet finner du Nasjonalt råd for ernærings forskningsoppsummering om hjerte- og karsykdom fra 2011: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf.

De offisielle nordiske ernæringsrådene følger for øvrig i stor grad prinsipper fra det såkalte middelhavskostholdet, noe som har et sterkt evidensgrunnlag også mot hjerte- og karsykdom. Et "LCHF"-kosthold har imidlertid aldri vært testet vitenskapelig med forebygging av hjerte- og karsykdom som endepunkt. 

Et moderat eller strengt lavkarbokosthold kan for noen vise seg å være gunstig mht. risikofaktorer relatert til hjerte- og karsykdom (f.eks. lavere triglyserider), dette kan skyldes at man spiser mindre eller ingen søtsaker, kaker og brus og mer bladgrønnsaker o.l., ikke nødvendigvis at man spiser mye fett eller svært få karbohydrater. 

Det er viktig å huske at Socialstyrelsens først og fremst bemerker at det finnes flere typer kosthold som passer for diabetikere. Den dietten man velger må altså være tilpasset ens preferanser, og den må være noe man kan leve fornøyd med. En som f.eks. er hjertesyk bør også få oppfølging fra sin fastlege dersom han eller hun endrer kostholdet radikalt. 

Hjerte/kar

Brystsmerter som vedvarer

Hei !
Jeg gjennomgikk en by-pass operasjon for 11 år siden, og har også hatt endel utblokkinger etterpå. Jeg har konstant press på brystet og i det muskulære feltet. Har fjernet ståltrådene, men allikevel er dette plagsomt i hverdagen. Enkelte dager må jeg ta smertestillende. Har hørt om noe som heter arrvevsbetennelse. Er dette kronisk, eller er det noe man kan få hjelp til? Lever med smertene, men oppfatter det som mye muskulært - ikke konkret angina. Anginasmertene er annerledes og "leges" med nitroglyserin.
Setter pris på et svar.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. juni 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Vedvarende brystsmerter hos en hjertesyk pasient må avklares med tanke på om det kan være fortsatt sykdom i kransårene. Jeg får inntrykk av at det er gjort hos deg og at smertene har andre årsaker. Disse kan være mange. Alt fra muskelssmerter, skjellettsmerter og arrsmerter, til nervebaner som er brutt eller irritert. Det kan være en utfordring og behandle slike smerter på en tilfredsstillende måte. En viktig strategi er først å gjøre opp en mening om hva man tror årsaken er, for så å behandle denne spesifikt. Dette kan ta tid å finne ut av, og bør gjøres i tett samarbeid med legen din. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Angina etter infarkt

Jeg er 60år og har tidligere hadd hjeretinnfarkt (5mnd siden). Jeg trener meg gradvis oppover (ligger nå på to styrkeøkter og 2 kondisjonsøkter på sykkel med lett/moderat internsitet), og skal nå starte med intervalltrening på sykkel. Hvis jeg får anginasmerter under trening rundt 75% av Vo2-maks, kan jeg da trene videre hvis smertene avtar etter noen minutter (med/uten nitroglycerin)? Eller må jeg avslutte økten/evt. gjøre? Er det noe annet jeg bør spesielt ta hensyn til under/ved treningen? Mvh gamling som skal snu om på livet.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. juni 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Så flott at du er så aktiv!

Du stiller et svært spesifikt spørsmål som jeg må svare litt generelt på. Som hovedregel mener jeg at dersom plager (her angina) forhindrer deg i å gjøre det du har glede av (høyintensitetstrening), bør du snakke med legen din for å høre om det er noe mer som kan gjøres av behandling. Hvis man har hatt et infarkt og fikk behandling på en åre, kan det hende at det også var andre årer som var "litt syke". Disse kan være årsaken til smertene nå. I så fall er det tenkelig at det skal gjøres behandling på disse også. Jeg synes du skal snakke med legen/kardiologen din for å høre om dette er tilfellet for deg. 

Jeg vil igjen rose deg for at du har endret såpass mye på livsstilen din. Dette vil du få glede av i lang tid fremover. 

Lykke til!