Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Psykisk lidelse og hjerterytme

Hei! Jeg er ei jente på 19 år, som for to år siden ble innlagt på sykehus da jeg opplevde et slags anfall (febersymptomer, tungpustet og høy puls). Siden da har jeg opplevd flere lignende anfall, og har nettopp tatt ut en pulsregistrator (reveal dx cardio monitor) som jeg fikk operert inn i 2011. I 2012 ble jeg diagnotisert med PTSD (post-traumatisk stressyndrom) etter å ha hatt plager med psyken siden jeg var barn. Mitt spørsmål er: Er det mulig for en psykisk lidelse å påvirke\forstyrre signaler i hjertet? Har det vært noen forskning rundt det?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. april 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for godt spørsmål

Hjertet påvirkes i aller høyeste grad av psyken. Vi har alle opplevd at hjertet banker litt hardere om man er redd, glad, nervøs eller forelsket. 

Hjertets aktivitet påvirkes av den delen av nervesystemet som kalles for det autonome nervesystemet. Når man er engstelig eller nervøs øker nivåer av ulike hormoner i kroppen, som påvirker hjerterytmen. 

Vi er alle forskjellige når det kommer til hvor påvirket vi blir av psyken. Noen er mer sensitive enn andre. PTSD vil for mange innebære et høyt stressnivå, med høye nivåer av stresshormoner. Er man i utgangspunktet utsatt for å få hjerterytmeforstyrrelser, vil en psykisk lidelse som PTSD lettere kunne utløse anfall med rytmefeil. 

Dog er det ikke sikkert at dette er tilfellet hos deg. Jeg vil derfor råde deg til å følge rådene til legene dine vedrørende behandling videre. 

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hodepine, svimmelhet og nærbesvimelse

Strever med mye hodepine og svimmelhet, holdt på å besvime i går igjen. Min mor har blodtrykksmåler og målte blodtrykket på meg og jeg husker hun så at undertrykket var høyt, det var 109 når jeg var helt avslappet.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 02. april 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for henvendelsen din

Hodepine og svimmelhet er ganske vanlige symptomer i befolkningen og årsakene kan være mange. Å være nær ved å besvime kan også ha mange årsaker, men er ikke så vanlig. Både lavt blodtrykk og høyt blodtrykk kan gi uspesifikke allmennsymptomer som hodepine og svimmelhet. Plutselig fall i blodtrykk eller generelt lavt blodtrykk kan gi svimmelhetssymptomer og tendens til å skulle besvime. Blodtrykket vårt er lett påvirkelig av vår fysiske og mentale aktivitet, hos friske normale individer er blodtrykksreguleringen rask og effektiv dersom kroppen er i normaltilstand. Et normalt blodtrykk skal ligge under 140/90 mmHg, gjerne ned mot 120/80 mmHg hos friske personer, enda lavere er også greit så lenge man ikke har alvorlige symptomer på lavt blodtrykk. Ved økende blodtrykk særlig over 140/90 mmHg øker risikoen for komplikasjoner som følge av det høye blodtrykket. Det er særlig hjertet og karsystemet vårt som er utsatt for sykdomsutvikling. Et undertrykk på 109 mmHg er klart forhøyet. Siden blodtrykket skifter og varierer lett er det viktig at det måles standardisert og at målingen gjentas ved flere anledninger for at man kan være sikkert på svarverdiene.

Gjentagende episoder der man nesten holder på å besvime bør undersøkes nærmere hos lege for å finne en forklaring. Og blodtrykket ditt bør også kontrolleres. Jeg vil anbefale deg å få time hos fastlegen din for å få sjekket ut symptomene du har. Lykke til!

Hjerte/kar, Kosthold

Dårlig matlyst ved hjertesvikt

Hvorfor har de med hjertesvikt dårligere matlyst og hvilke tiltak kan vi sette i gang for å bedre dette?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 01. april 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, takk for et veldig viktig spørsmål!

Det er flere mulige årsaker til at pasienter med hjertesvikt kan få dårlig matlyst. Det kan for eksempel skyldes medikamenter, kvalme eller væskeansamlinger i buken, noe som gir en følelse av oppblåsthet og "stinnhet". Noen pasienter kan også få redusert appetitt fordi de er i lite fysisk aktivitet. 

Underernæring ved hjertesvikt er viktig å forebygge fordi det svekker hjertemuskulaturen og kan gi langsom puls. 

Forebygg underernæring med hyppige, små måltider i stedet for få og store. Store måltider er en påkjenning for hjertet. Måltidssituasjonen bør også være hyggelig og maten bør presenteres på en fristende måte. Den må selvsagt smake og lukte godt. Server gjerne maten på store tallerkener, da ser ikke porsjonen så stor ut. 

For en med dårlig matlyst er det ofte lettere å drikke enn å spise, og flytende næringsdrikker kan være nødvendig å gi som tilskudd til annen mat. Slike kan kjøpes på apoteket. 

Helseetaten i Oslo kommune har et fint idéhefte om mat for pasienter med dårlig matlyst. Det kan lastes ned gratis via denne siden: Det lille ekstra (Oslo kommune).

Vennlig hilsen Erik

Hjerte/kar

Høye trombocytter (blodplater)

Jeg har vært slapp og sliten i vinter. Fikk tatt blodprøver, det meste er innenfor normene, men har forholdsvis høyt antall trombocytter (over 400'). Ifølge fastlegen er ikke dette noe å bry seg om, er dette riktig, eller er det tegn på at noe ikke er som det skal?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 30. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Et blodprøvesvar skal alltid sees i sammenheng med pasientens kliniske tilstand. Legen vurderer om det er symptomer og tegn til sykdom, og blodprøver er egentlig kun et hjelpemiddel, ikke en fasit. Det er også viktig å huske at normalområder for de ulike prøvene ikke er absolutte, og kan variere noe fra land til land, og også fra laboratorium til laboratorium. Flere lab'er opererer feks med 150-400 som normalområde for trombocytter. Hva betyr dette egentlig? Dette normalområdet er basert på verdiene i en normalbefolkning. Grovt sagt kan man si at dersom man i en befolkning tar for seg 1000 helt frisk individer, så vil 95% av dem ha verdier som ligger innenfor 150-400. Men det betyr også at rundt 5% av befolkningen vil ha verdier utenfor dette området, men likevel være friske. Altså vil en verdi under 150 eller over 400 i seg selv ikke være tegn på at noe er galt, men må vurderes sammen med det kliniske bildet. 

Når det er sagt, er høye trombocytter et nokså uspesifikt tegn. Det betyr at mange ulike årsaker kan få benmargen til å produsere ekstra trombocytter, og funnet tyder ikke på en spesiell tilstand. Listen over hvilke tilstander som kan gi høye trombocytter er lang, og igjen må legen vurdere hva årsaken kan være. Hvis det i det hele tatt er en spesiell årsak. 

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Behandling av høyt kolesterol

Hei. Lang historie m dårlig rygg, operert (akutt) i -95, ny op aug. 2013. Osteoporose påvist allerede ved 40 års alder,nå nesten normale verdier. Mye artrose i ledd, også rygg, skal vurderes for ny op m avstivning i mai. Har de senere år hatt tendens til litt høyt kolesterol, men ikke medisinert før des 2013, måling viste da totalkolesterol på 7,3 og høyt LDL. Opptatt av sunt kosthold, spiser nesten ikke melkeprodukter, lite fett, nesten ikke rødt kjøtt, spiser mye fisk, røyker ikke. Har ikke noe å gå på ang kosthold, syns jeg. Ikke kjent fam.historie m høyt kolestrol eller hjerte/kar sykdommer.
Spiste 10-20 mg Simvastatin i 1 mnd og ny måling viste da totalkolesterol 5,2 og fint HDL. Spiste videre ca 10-15 tabl Simvastatin 10 mg og kuttet så ut. Fikk mer smerter i muskler og ledd. Drikker tran og tar ekstra Omega 3. Har nå gått ned 6 kg siden januar (= veier 60 kg og 168 høy)trener mye, har nettopp vært 4 uker på Hokksund rehab med mye trening, spiser sunt, store mengder salat, frukt, mye fisk og lite brød og usunt fett. Røyker ikke, drikker ikke øl eller brennevin, men kanskje 3-5 glass vin i uka.
Kolesterol dannes hovedsaklig i leveren, leser jeg. Jeg spiser en del Paracet pga ryggsmerter og sover ofte på 1000-1500mg. Tåler ikke Ibux/Ibuprofen etc pga betennelse i magesekk i flere år. Siden jeg får i meg svært lite kalsium i kostholdet, spiser jeg Calcigran Forte 500 mg + 400 mg Magnesium (mye plaget m kramber i bein og føtter), K2 vitamin, multivitamintablett. Ellers å anmerke er stress, noe depresjon, dårlig søvnkvalitet både pga smerter og psykiske vansker, er i en vanskelig livssituasjon m samlivsbrudd, men jeg har vansker med å godta det som forklaring selv om jeg forstår at det kan påvirke. Ny blodprøve 24. mars viste igjen høyt kolestrol =6,8 og LDL var høyt. Så da hjelper det ikke verken m sunt kosthold, mye trening og ned i vekt. Og jeg spiser igjen Simvastatin 10 mg selv om jeg syns det forverrer muskel og leddsmertene.
Er det noe annet jeg kan gjøre, har dere noen forklaring? Er det leveren min som fusker pga mange år m smertestillende med? Er Cacigran Forte uheldig?
Håper på svar. Anne

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Kolesterolnivået kan påvirkes av livsstil, men er langt på vei påvirket av arv også. Høyt kolesterol er forbundet med økt risiko for hjertesykdom, men er kun en av flere risikofaktorer. Dessuten er det også individuelt hvor godt man "tolererer kolesterolet". Det betyr at noen pasienter kan ha høye verdier uten å få sykdom, mens andre får sykdsom selv ved moderate verdier. Hvordan det går med den enkelte er selvsagt umulig å si på forhånd. Om man skal behandle pasienten med kolesterolmedisiner for å forebygge hjertesykdom, avhenger av pasientens totale helsesituasjon. Alle de andre risikofaktorene må også vurderes. Hvis legen kommer til at pasientens totale helsesituasjon tilsier en forhøyet risiko for hjertesykdom kan behandling være aktuelt. I denne sammenhengen er det viktig å legge til at medisinsk behandling av høyt kolesterol ikke er noen kur, men i mange tilfeller en livslang vedlikeholdsbehandling. Stopper man behandlingen, går kolesterolet opp igjen. 

Spørsmålet er om du trenger medisinsk behandling av kolesterolet ditt eller ikke. For å vurdere dette, finnes det flere kalkulatorer på nettet som beregner din totale risiko og sier noe om du bør behandles eller ikke. Jeg mangler opplysninger om HDL-nivå, blodtrykk, diabetes for å si noe nærmere om dette. Jeg synes derfor du skal ta opp med legen din igjen om du trenger slik behandling eller ikke. Jeg mener at paracetbruken og caligran forte ikke har noe med kolesterolnivået ditt å gjøre i denne sammenhengen. 

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk

Hei!
Jeg har målt blodtrykket mitt hjemme en håndfull ganger nå (med mansjett). Det virker som om overtrykket mitt er for høyt (155-165), men undertrykket mitt er veldig lavt (rundt 75).

Kombinasjonen av såpass høyt overtrykk og såpass lavt undertrykk fremstår som påfallende. Kan det stemme?
Og er dette noe å bry seg om. Jeg har hørt at undertrykket er det viktigste.

Jeg er 32 år gammel, veier rundt 125kg (pga. styrkeidrett - lav fettprosent). Har generelt god allmentillstand.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 29. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål

Både overtrykk og undertrykk bør være velregulert. Man definerer høyt blodtrykk dersom blodtrykket er høyere enn 140/90 mmHg målt ved minst to ulike anledninger under standardiserte forhold. Hver gang man måler blodtrykk bør man har sittet i ro i minst 5 minutter først, ikke akkurat ha trent el stresset, unngå kaffe og tobakk på forhånd. Blodtrykket måles 3 ganger med ca 1 minutts mellomrom, og man bruker gjennomsnittet av de to siste målingene, dersom det skal gjøres helt korrekt. Blodtrykksapparatet skal stå i høyde med hjertet. Det er også viktig at mansjetten har riktig størrelse, for liten mansjett kan gi for høyt trykk. Hos unge personer ligger oftest blodtrykket under 140/90, man kaller 120/80 mmHg for optimalt blodtrykk, men det kan også være en del lavere uten at gjør noe.

I ditt tilfelle ligger undertrykket helt fint, men overtrykket er forhøyet. Om overtrykket ditt virkelig er forhøyet kan du sjekke ved å gjøre målinger som beskrevet over, dersom du ikke har gjort det allerede. Om det er brukt håndleddsmansjett i stedet for overarmsmansjett kan ha noe å si på resultatet, automatiske apparater kan være noe mer unøyaktige enn manuelle. Dersom du får gjentatte høye målinger synes jeg du bør sjekke det nærmere hos fastlegen din. Man kan hos personer som driver intensiv styrketrening med svært tunge vekter se forhøyelse av blodtrykket. Høyt blodtrykk over tid er en risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdom, men er ingen egen sykdom. Risikoen for å utvikle sykdom ved høyt blodtrykk må vurderes sammen med andre risikofaktorer.

Mvh Ellen H. Julsrud

Hjerte/kar, Kosthold

Hjerteinfarkt, medisiner og helsekost

Hei. Jeg hadde hjerteinfarkt for 1 1/2 år siden. Går på tablettene: Albyl E, Lipitor, Selo-Zok og Ramipril. Lurer på om jeg kan ta helsekosttablettene; K2 vitamin, og Curkumin, som det er i Gurkemeie?

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 28. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for henvendelsen

I forhold til videre forebygging av kransåresykdom/hjerteinfarkt så anbefaler man røykeslutt, regelmessig fysisk aktivitet/trening, et hjertevennlig kosthold ("Middelhavskost"), normal vekt og forebyggende medikamentell behandling, slik som du har. Det foreligger så langt ikke vitenskapelig dokumentasjon på at kosttilskudd forebygger kransåresykdom. Dersom man ellers er frisk og ikke har spesielle vitaminmangler eller andre mangler er det ikke nødvendig å tilføre dette ekstra til kroppen gjennom helsekostpreparater. Et variert kosthold med balansert inntak av fett (lite mettet fett), mye grønnsaker, frukt, bær og fiber og magre kjøttprodukter samt fet fisk vil gi kroppen de næringsstoffene den trenger (inkl. vitaminer og gunstige forbindelser som er bra for hjertet og blodårene) Og dersom man også trener stimuleres kroppen til selv å danne antioksidanter som mange helsekostpreparater inneholder. I noen tilfeller kan også helsekostpreparater interagere ugunstig med medisiner og i verste fall redusere deres effekt eller gi bivirkninger. Dette vet man ofte lite om før man har prøvd ut preparatene. Jeg vil anbefale  å ha sunn skepsis til helsekostpreparater, mange er også dyre i bruk. Klikk på lenken for tips om hjertevennlig kosthold.

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening etter klaffebytte

Hei

Jeg er en mann på 32år, som snart skal gjennomgå hjerteklaffoperasjon. Skal da skifte ut aortaklaffen med mekanisk klaff. Jeg er glad i å trene, gjerne høyintensitet intervalltrening hvor jeg ligger tett opp under makspuls i korte perioder. Vil jeg kunne gå tilbake til dette på sikt etter operasjonen, eller må jeg holde meg til trening med lavere intensitet resten av livet.

Takk

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Etter en slik operasjon vil det naturligvis være en fase med rehabilitering og opptrening hvor du må ta det litt med ro. Men når du har kommet deg gjennom denne fasen kan du gradvis trene det oppover igjen. Hvis alt går greit etter operasjonen, er det ingen grunn til at du ikke skal kunne trene for fullt igjen med høy intensitet og makspuls. Lykke til!

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Levealder på biologisk aortaklaff

Fikk operert inn organisk aortaklaff på Feiring for 10 år siden - forventet "levetid" på klaffen 10 år eller mer. Jeg har vært frisk siden. Hvorfor skjer nedbrytingen av klaffen, og hva kan eventuelt gjøres hvis den streiker?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er riktig at biologiske aortaklaffer har begrenset levealder. Derfor blir pasienter med slik klaffer jevnlig kontrollert med ultralyd (ekkokardiografi). Når klaffen blir slitt vil den kunne bli både for trang og lekke. Hjertespesialisten din må da avgjøre om slitasjen har blitt såpass stor at du må opereres på nytt. Man kan altså opereres på nytt og få en ny klaff, noe som slettes ikke er uvanlig. 

Mvh 

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Lunge

Medisiner, dosering og bivirkninger

Jeg ønsker å stille 2 spørsmål relatert mine diagnoser:

1. Som KOLS-skadd benytter jeg daglig Spiriva, men etter å ha lest bivirkningene, lurer jeg på om det finnes adekvat erstatningsmedisin?

2. Etter å ha fått hjerteinfarkt (2010) går jeg på div. hjertemedisin. Jeg går blant annet på 2 forskjellige blodtrykksmedisiner (Emconcor 5 mg.og Ramipril Actavis 5 mg.) og lurer på hvorfor det ikke er nok med èn av dem?
Inntil nylig gikk jeg nemlig også på 2 forskjellige blodfortynnende midler, som ga meg stadige bloduttredelser, men får så plutselig beskjed om slutte med den ene medisinen, da det ikke var nødvendig å bruke begge to - lenger.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 24. mars 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Når det gjelder Spiriva (thiotropium) og kols opplever pasienter til vanlig ingen eller få bivirkninger av dette medikamentet. Det er å oppfatte som en trygg medisin, men ingen effektiv medisin er helt uten fare for bivirkninger. Når man leser informasjon som skal gis om medisiner er det tatt med hele rekken av bivirkninger som er blitt registrert. Det finnes tilsvarende medisiner på markedet, men bivirkningsprofilen er nok stort sett den samme. Eklira og Seebri er andre medisiner med tilsvarende effekt, men også disse har mulige bivirkninger.

Emconcor er en betablokker og Ramipril en såkalt ACE-hemmer. De er ganske forskjellige i sin virkningsmåte. Ofte velger man å kombinere flere medisiner for å oppnå en totalt bedre effekt både på blodkarene og på hjertet. Medisinene vil sammen også gi en bedre blodtrykkssenkende effekt enn ett medikament alene, og ofte færre bivirkninger enn ved å øke dosen ved bruk av bare en type medisin. Det er effekten på blodtrykket som avgjør doseringen, samt eventuelle bivirkninger som får betydning for valg av medisiner.

 Når det gjelder opplevelsen med blodfortynnende medisin beskriver du en bivirkning som gir grunn til å redusere medisineffekten. Da var det riktig å slutte med en av medisinene for å unngå større blødninger.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Spes. lungesykdommer og indremedisin