Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

For lavt blodtrykk

Hei. Fikk stentet LAD i 2007, CX var også noe redusert men lå litt vansklig til så den ble ubehandlet. Ny kontroll i 2013 med samme resultat. Etter endel anginaplager fremdeles i 2014 ble CX stentet komplisert men vellykket, CX er vistnok ikke så viktig, jeg merker nå at blodtrykket har sunket med betablokker og blodtrykksenkende er det nå ofte 110/70 og av og til 90/70 puls 59-62, begge midlene innholder vanndrivende, jeg lurer derfor på om jeg kan redusere styrken på disse medisiner da jeg har noen bivirkningsplager, tar også statiner, disse får jeg muskelsmerter av, og til slutt koronaråren CX hvilken betydning har egentlig denne?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

1. Det virker som om blodtrykket ditt kan bli litt vel lavt. Det er i seg selv ikke farlig. Men får du derimot plager som svimmelhet eller besvimelse, må man vurdere å redusere medisinene. Men ikke gjør dette på egenhånd. Snakk med legen din!

2. I prinsippet er alle kransårer viktige, også CX. Men det varierer veldig fra person til person hvor stor og betydningsfull den enkelte åren er. Hos noen kan CX være en relativt dominerende åre, og sykdom i denne kan gi store plager. Hos andre er den av mindre betydning. 

Mvh 

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Brystsmerter etter stenting

Min mann har smerter i brystet etter å ha satt inn 3 stent. Hva skal vi gjøre?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 21. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvis en pasient har brystsmerter etter stenting er det avgjørende å vite om smertene skyldes fortsatt sykdom i kransårene eller ikke. Hvis det er fortsatt sykdom i kransårene, kan det hende at han må stentes ytterligere, eller gjøre endringer i medisinene sine. Det er legen som vurderer årsaken, og jeg anbefaler dere å ta dette opp med fastlegen i første omgang. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Rehabilitering etter hjerteinfarkt

Jeg hadde et infarkt med hjertestans i midten av januar. Etter jeg kom hjem har jeg gått ca. 1 mil om dagen og føler meg i storform. Alle prøver er fine og legene er fornøyde, men det er lite motiverende å måtte vente i 4 mnd (etter infaktet) for å få plass på rehabilitering. Er det vanlig med så lang ventetid?

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 21. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for din henvendelse

Dessverre er det ofte noe mer ventetid enn ønskelig på rehabiliteringsopphold ved flere rehabiliteringsinstitusjoner. Ved rehabiliteringsavdelingen på Feiringklinikken, som er min arbeidsplass, tar vi tidligst inn pasienter som har hatt hjerteinfarkt 6 uker etter infarktet eller etter utblokking/stenting (PCI). Dersom man er bypassoperert må det ha gått 8 uker siden operasjonen. For øyeblikket er ventetiden på rehabiliteringopphold ved Feiringklinikken ca 8 uker. Jeg kan ikke svare for ventetider andre steder. De fleste lokalsykehus har tidlig rehabilitering av hjertepasienter med undervisning og trening, det som oftest kalles "hjerteskole". Hør evt med lokalsykehuset om deltagelse i påvente av rehabiliteringsopphold. Det er uansett flott at du er i gang selv med aktivitet etter hjerteinfarktet, lykke til med videre rehabiliteringen! 

Hjerte/kar

Kortison ved hjertesvikt

Jeg er kvinne på 56 år. Jeg har hjertesvikt, og har også fått diagnosen chrons (i jan. 2014). Går på langvarig kortisonkur. Jeg lurer på om kortisonen har noen negativ innvirkning på hjerte og nyrer, og om stadige magesmerter kan stresse hjertet?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 20. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

En av bivirkningene til kortison (steroider) er at de kan få kroppen til å samle på væske. Ved hjertesvikt kan opphopning av væske i kroppen også være et problem. Derfor kan kortison i noen tilfeller gjøre behandling av hjertesvikt vanskeligere. Samtidig er det viktig for tarmsykdommen din at får god behandling. Stadig stress grunnet kraftig magesmerter er heller ikke bra for hjertesvikt. Derfor er det viktig at legen din følger deg tett og følger med på både behandling og tilstand. Som regel er dette nok til at du får både god effekt av kortisonen og at hjertesvikten ikke påvirkes negativt. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Rettigheter

Kan hjertsykdom godkjennes som yrkessykdom?

Hei.
Jeg har kommet i den situasjonen at jeg har fått Ventrikkeltakykardi som spesialistene på Rikshospitalet ikke klarer å fikse med ablasjon.
De anbefaler meg nå å operere inn en hjertestarter. Så skal jeg spise medisiner og leve med det.

Hjerteproblemene mine oppstod med stor sansynlighet fordi jeg ble presset til å jobbe uansvarlig mye av min arbeidsgiver over flere år. På et tidspunkt da jeg var fullstendig utkjørt av arbeid, fikk jeg influensa. Dette førte til at jeg fikk en virusinfeksjon i hjertet. Som igjen førte til hjerteflimmer.
Nå da legene har fortalt meg hvordan fremtiden ser ut, klarer jeg ikke annet en å føle at dette både kunne og burde vert ungått av min arbeidsgiver. Jeg føler at arbeidsgiver har ødelagt livet mitt.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette...

Jeg vil ta opp det jeg føler med arbeidsgiveren min. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det uten at de går i forsvarsposisjon og at det da blir enda verre å forholde seg til.

Har jeg noen fiansielle rettigheter angående sykdom påført av arbeidsgiver, hvis lege vil dokumentere at det er sansynlig at min sykdom ble påført ved urimelig arbeidspress?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 20. mars 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

I noen tilfeller kan sykdom som skyldes yrkespåvirkning godkjennes som yrkesskade. Men hjertesykdom er ikke av de diagnosene som i dag kan godkjennes som yrkessykdom. Når det gjelder hjertesykdom vil det også være utfordrende å dokumentere tilstrekkelig klar årsakssammenheng mellom yrkespåvirkning og hjertesykdommen. Da hjertesykdommen ikke blir godkjent som yrkessykdom er det heller ingen særskilte økonomiske ordninger du er omfattet av.

Hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Høyt blodtrykk ved sykkeltest

Var på sykkeltest og måtte gi meg etter ca. 5 min. Hadde da et blodtrykk på 210/120. Får da beskjed om jeg skal på en 24 timers-registrering av blodtrykket. Venter nå på denne. Er plaget med svimmelhet/hodepine ved fysisk anstrengelse og blir tungpustet når jeg starter å trene. Har ikke fått noen spesifikk beskjed om hvordan jeg skal forholde meg.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 20. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for spørsmålet ditt

Målet med en 24 timers blodtrykksregistrering er å se hvor høyt blodtrykket ligger og hvordan reguleringen av det er i løpet av døgnet. Overtrykket stiger normalt under trening, men skal ikke stige for høyt, og undertrykket skal holde seg ganske stabilt. Hos deg var undertrykket forhøyet. Høyt blodtrykk, enten overtrykket og/eller undertrykket, kan gi symptomer som du beskriver under trening. Det kan også være andre årsaker til denne type symptomer. Du oppgir ikke om det var andre funn under sykkeltesten som evt kan ha betydning for hvordan el om du kan trene. I forhold til blodtrykket vil jeg anbefale deg kun å drive med lavgradig fysisk aktivitet/trening som ikke fører til at du får ubehagelige symptomer, inntil du har fått gjort døgnmålingen. Dersom du skulle få symptomer i hvile bør du kontakte fastlegen for nærmere undersøkelse og evt fremskyndig av døgnmålingen.

Så lenge man har et velregulert blodtrykk med eller uten medisiner er fysisk aktivitet og trening bare sunt. Det bidrar til å bedre blodtrykksreguleringen og kan gi noe senkning av blodtrykket hos personer som har forhøyet blodtrykk. Å ha et velregulert blodtrykk er viktig for å forebygge flere sykdommer, blant annet hjertesykdom og hjerneslag.

Lykke til!

Hjerte/kar

Prognose ved lungefibrose

Hvor lenge kan man leve med lungefibrose i beste fall? Har nå brukt espiret i 10 maneder.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 12. mars 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Du stiller et vanskelig spørsmål, og det finnes mange svar. Det er mange former for lungefibrose og tilstanden utvikler seg med ulik hastighet fra en person til en annen. Derfor blir også overlevelsen svært individuell. Noen lever kort hvis tilstanden er svært aktiv. Andre ganger kan man leve i mange år hvis aktiviteten i sykdommen er lav eller man er heldig å få en behanndling som virker gunstig på tilstanden. Man må gjennom en omfattende utredning for å finne ut hvilken type fibrose som foreligger. Det kan være nødvendig for å kunne finne ut om hvilken effekt man kan forvente å få av en medisin. Likevel er det ikke alltid slik at medisiner stopper sykdommen. Men i enkelte tilfeller kan sykdomsutviklingen bremses ved bruk av en slik medisin.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar

Hjelp ved kompleks hjertesykdom

Hei. Jeg er en kvinne på 63 år. Jeg fikk infarkt som 32-åring, men ble ikke trodd. Ble sendt på psykriatisk sykehus, ikke der heller fikk jeg den hjelpen jeg trengte. Så i 1986 skulle jeg opereres for noe annet, men måtte da gjennom en hjertetest på sykkel. Resultatet var at jeg måtte dra til England i hu å hei, ble så bypass-operert. Fikk da vite at jeg hadde veldig dårlig kransarterier, skiftet 3 årer, den fjerde klarte dem ikke. Kom hjem, var bra i ca 3mnd, så var det pån igjen. Fikk et nytt infarkt i 99, ny bypass-operasjon på Feiringklinikken. Har så mye plager nå igjen med ekstrasystoler, delvis også arytmi, har lekkasje i en klaff. Føler ikke at jeg når frem, dessverre. Hva kan jeg gjøre? Har det meste av sykdommer, flere alvorlige, men dette med hjertet plager meg, orker nesten ikke å gå, får ikke nok luft.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 11. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for henvendelsen

Dine nåværende hjerteproblemer og symptomer tyder på at du bør få en vurdering og evt oppfølging hos en hjertespesialist. Det fremgår ikke av det du skriver om du har slik oppfølging. Dersom det ikke ikke er tilfelle vil jeg anbefale deg å ta kontakt med fastlegen for å legge fram hvilke plager du har og evt etterspørre henvisning til spesialist. Det kan kanskje også være aktuelt for deg å søke om et rehabiliteringsopphold. LHL har flere rehabiliteringstilbud rundt om i landet, fastlege kan henvise deg. Se her for mer informasjon.

Ønsker deg lykke til!

Hjerte/kar

Risiko for nytt infarkt

Hei
Er gift med ein mann som har hatt 2 hjerteinfarkt, mars 2013 og feb 2014. Er liten skade på baksida av hjertet, noko som ikkje skulle påvirke han i kvardagen. Siste hjerteinfarkt meiner dei (så langt..) at skjedde pga ein feil med den stenten han fekk sett inn i mars 2013. Utskrivande lege sa at dei hadde heller ikkje sett fett/åreforklakningar i årene, og han har no fått inn ny stent på same plass som sist. Han tar lipitor, brilique x 2(ny feb 2014, tok plavix før) , albylE, selozok (ny feb 2014). Han har alltid hatt lågt/bra blodtrykk, røyker ikkje, er slank, gått på kolesterolsenkande (lipitor) sidan tenåra. Er høgt kolesterol/hjerteinfarkt i familien. Vi prøver å ete sunt, men kan alltid bli flinkare, han skal bli flinkare til å trene/vere i aktivitet. Det eg lurer på er kva er sjangsen for eit nytt infarkt? ( veit jo at det ikkje fins noko fasitsvar eller garantiar, men ein liten peikepinne hadde vert ok ;) ) Og er det dette han eventuelt kjem til å dø av eller kan han like gjerne dø av alderdom?
Og bør han gå til årlege kontrollar? som blodprøvar,arbeidsekg,ul av hjertet? Og kor opphengt skal vi vere i kosten? Vi vil jo gjerne ete sunt uansett, men er det sånn at ein skal sitte å ete med dårlig samvittigheit vis ein har saus med smør i på middagen 1 gong i veka? og om han et "lørdagsgodt"? han har forhøga lipoprotein(a) verdiar, og vi har tidlegare fått beskjed om at "han kunne ete gras, og det ville ikkje hjelpe", altså at kosthold ville ikkje hjelpe på dette. Vi har barn så vi prøver jo uansett å ete sunt :)
Og skal ein heile tida ha det i bakhode, dette med hjertesjukdom og hjerteinfarkt, eller skal vi berre prøve å leve som før? Kjenner at eg tenker mykje meir på dette og er mykje meir bekymra no etter det andre hjerteinfarktet, for første gong fekk vi beskjed om at no var han "friskare enn folk flest" og at det var større sjangse for at alle andre skulle få eit infarkt enn at han skulle få det ein gong til...

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål. Jeg besvarer de i tur og orden under.

1. Det er umulig å si hva hans risiko for å få et nytt infarkt er. Han har ikke mange risikofaktorer, men på den andre siden har han allerede hatt hjerteinfarkt. Det beste han kan gjøre for å unngå nye infarkter er å bruke medisinene som anbefalt og fortsette med den fine livsstilen (kost og trening). Med moderne behandling lever mange hjertepasienter like lenge som hjertefriske.

2. Han bør gå til jevnlige kontroller ja. Til fastlegen bør han nok gå 2-3 ganger i året for å kontrollere blodtrykk og blodprøver. AEKG er ikke nødvendig årlig, men kanskje hvert annet eller hvert tredje år hadde vært lurt? Jeg har ikke noe vitenskapelig belegg for å hevde dette, men rent logisk virker det lurt. Ultralyd av hjertet er ikke nødvendig med mindre fastlegen mener det er noe spesielt som bør sjekkes.

3. Man skal overhodet ikke være for opphengt i kosten. Det viktigste er at man stort sett prøver å være fornuftig, men selvsagt må mans også få kose seg inni mellom. Både med litt god saus og godteri. Det er ikke så viktig hva du gjør iblant, men hva du gjør hver dag.

4. Jeg kan forstå at man tenker mer på sykdom når man har vært gjennom et infarkt, men det er også viktig å ikke la det bli dominerende. Man skal tross alt leve livet. På meg virker det som om dere har en svært fornuftig tilnærming til behandling og livsstil, og at dere gjør det riktige. Han var selvfølgelig uheldig med den første stenten, så vi får håpe de nye medisinene holder den ny åpen.

Ønsker dere all hell og lykke!

Hjerte/kar

Hjertesykdom i ung alder og arvelighet

Hei. Min far fikk hjerteinfarkt og ble operert før han fylte 45 år. Vi fikk vite at vi barna hadde rett på en hjerteundersøkelse med hjertespesialist for å ta en kontrast test (eller noe sånt) av hjertet gratis i og med at far fikk hjerteinfarkt i så tidlig alder. Men når jeg etterspør dette med min fastlege, og andre leger på legesenteret, så har de aldri hørt om en slik ordning. Noen slektninger av meg tok en slik sjekk under denne ordningen. Eksisterer den ikke lenger?

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 08. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmålet.

Jeg er ikke kjent med at det eksisterer eller har eksistert en slik ordning. Alle undersøkelser som tilbys av offentlige helseinstitusjoner er gratis for alle. Men undersøkelser hos spesialister i sykehus krever henvisning fra fastlege. 

Din far har fått kransåresykdom med hjerteinfarkt i ung alder og det kan da være økt risiko for å utvikle tidlig kransåresykdom hos deg og dine søsken. Noen ganger kan det dreie seg om en arvelig kolesterolforstyrrelse som har ført til sykdomsutviklingen, da vil ofte flere andre bakover i slekten også ha fått kransåresykdom i ung alder. Slike genetiske  fortsyrrelser kan man testes for med en enkel blodprøve. Oftest skyldes sykdomsutviklingen ugunstig påvirkning av flere av risikofaktorer over tid. 

Alle personer har rett til å få en vurdering hos fastlegen av egen risiko i forhold til å utvikle kransåresykdom som f.eks hjerteinfarkt, jmf Nasjonale retningslinjer for primærforebygging av hjerte-/karsykdom. Da kartlegges alle risikofaktorer for kransåresykdom som arvelig disposisjon, blodtrykk, kolesterolnivå, blodsukkernivå, vekt, røykestatus og fysisk aktivitetsnivå og evt symptomer personen måtte ha. Dersom en person har symptomer som kan tyde på hjertesykdom bør denne utredes videre. Standard er å først utføre en arbeidsbelastningstest på ergometersykkel/tredemølle med samtidig EKG-registrering, puls og blodtrykksmonitorering. Dersom testen er positiv går man videre med slik undersøkelse du beskriver; røntgenundersøkelse av kransårene der man bruker kontrast (koronar angiografi). Det vil si at kontrastundersøkelse av kransårene er noe man gjør først når man har mistanke om at man kan finne sykdom. Alle undersøkelser som innebærer at man stikker gjennom huden og/eller blodårer kan medføre risiko for komplikasjoner, og man skal derfor ha gode grunner for å utføre det på antatt friske mennesker.

Jeg vil anbefale deg og søsknene dine å ta kontakt med fastlegen for å få en vurdering av risiko for fremtidig kransåresykdom. Å komme tidlig i gang med forebyggende tiltak dersom det er nødvendig er både viktig og effektivt. For personer som har økt risiko for bl.a. kransåresykdom finnes det et forskningprosjekt om forebygging av hjerte-/karsykdom som heter Hjerteløftet, det drives ved Feiringklinikken. Det kan kanskje være av interesse.

Håper du har fått svar på det du lurte på.