Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Behandle blodtrykket med medisiner?

Hei. Jeg er kvinne, 56 år, BMI 24, normalt god form, ikke røk, normalt kolesterol, ikke hjertekarlidelser i familien. Oppdaget at BT er høyere enn tidligere, for 3 år siden stabilt 120/70-80, nå 150/ 80-90. Spørsmål - når er det grunn til å begynne å tenke medikamentell behandling?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for veldig godt spørsmål

Når man starter en behandling må man alltid vurdere nytten opp mot evt. bivirkninger. Den viktigste årsaken til å behandle blodtrykk er for å forebygge hjertesykdom og slag. Da må man beregne hvor stor risiko den enkelte har for å få slike sykdommer innen de neste 5-10 årene, og deretter gjøre seg opp en mening om det er noe å tjene for pasienten å bruke medisiner.

Jeg har ikke komplett oversikt over din helse, men du gir noe informasjon: Du er kvinne, 56 år, normalvektig, ikke-røyker, normalt kolesterol. Du skriver ikke noe om diabetes, så jeg antar at du ikke har det. Forutsatt at 150/80-90 er ditt virkelige nivå nå (dette må forøvrig bekreftes med en 24-timers måling), kommer jeg ut med at du veldig lav risiko for å utvikle hjertesykdom eller slag over de neste 10 årene (du kan beregne din egen risiko her: Kalkulator). Mange leger vil nok ikke velge å starte med medikamentell behandling hos deg. Det kan heller være aktuelt med andre tiltak som fysisk aktivitet.

Jeg gjør oppmerksom på at overnevnte kalkyle kun er basert på informasjonen du har sendt, og må derfor anses som høyst veiledende, da jeg ikke har fullstendig oversikt over din helse. Jeg anbefaler deg derfor å oppsøke fastlegen din og diskutere hva som er best for deg.

Lykke til!

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening med utposning på pulsåren

Jeg er født i april 1937. Har vært mye plaget av diverse ting siden barneårene, bl.annet giktfeber (1949). Har Takayasu, endokarditt, trang passasje til hode h.side
Etter en røntgen av lungene like før jul 2012 fikk jeg vite at jeg har utposing på pulsåren i brystet. Fikk time på A-hus i mai 2013.
Legen der sier jeg har hatt det en tid, men jeg har aldri hørt om det før. Noe videre informasjon fikk jeg ikke, om levemåte osv. (eller kanskje jeg ikke oppfattet det). Jeg har hatt pleie av min mann i mange år og han var på daværende tidspunkt veldig dårlig. (Døde i 2013) Min fastlege er veldig vag når jeg forhører meg om min situasjon. Blir fort sliten og trett. For å få litt mere energi lurer jeg på om jeg kan trene uten at det skjer noe galt med pulsåren? Gå turer er vel og bra, men når det er glatt ute er det ikke aktuelt. Er redd for å falle. Med vennlig hilsen

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 06. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Jeg synes det uheldig at du ikke føler du får presise svar fra fastlegen din. Fastlegen skal være din inngangsport til det offentlige helsevesenet, og det er viktig at man har et godt tillitsforhold til vedkommende. Hvis du føler forholdet fungerer dårlig, bør du vurdere å bytte.

Du forteller at du raskt blir trett og sliten, og lurer på om du kan trene for å få energi uten at det går utover pulsåren. Det er vanskelig å svare på da jeg ikke har nærmere informasjon om hvor stor den pulsåren er. Dette må man vite. Er den over en viss størrelse blir risikoen høyere for at den sprekker. Da kan det hende at den må opereres, og derfor skal man ikke provosere den med trening. Er den derimot liten, er det helt greit å trene.

Når en lege gjør et slikt funn som en utvidet pulsåre, må han eller hun også gjøre seg opp en mening om hva som skal gjøres videre. Skal den behandles med operasjon, eller skal man kun se an videre? Disse vurderingene har sannsynligvis også blitt gjort i ditt tilfelle. Det er også viktig å kartlegge hvorfor du blir så sliten. Begge disse tingene skal fastlegen din ha informasjon om. Hvorfor du er sliten bør han kunne utrede med prøver/undersøkelser, og jeg antar at han har mottatt rapport fra røntgenundersøkelsen.

Jeg synes derfor du skal rette disse spørsmålene til fastlegen din, han er den beste til å svare på dem.

Lykke til

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening etter hjerteoperasjon og el-konvertering

Hei, jeg er operert for godartet svulst inni hjertet, lurer på om jeg kan belaste hjerte mye nå. Ble operert 11 Nov 2013 og har hatt 3 el-konverteringer i etterkant, den siste var 8 des 2013.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 05. februar 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for spørsmålet ditt

Generelt sett kan man begynne å trene forsiktig på lav til moderat intensitet 8 uker etter en el-konvertering. Lav til moderat intensitet tilsvarer at du fortsatt kan greie å snakke under treningen. Hardere trening bør avventes inntil man har vært til etterkontroll ved poliklinikken på sykehuset.

Hvor hard intensitet og hvor stor treningsmengde hjertet vil tåle etter operasjonen og el-konverteringene avhenger av om hjertets pumpefunksjon er normal eller redusert. Jeg anbefaler at du tar dette opp med spesialisten ved sykehuset ved neste kontroll. Lykke til!

Hjerte/kar

Aortaklaff

Hei, venter på aortaklaffeoperasjon og i den forbindelse ser jeg at On-X har en klaff som virker lovende da den ikke trenger så mye marevan (INR 1.5). Klarer ikke se hva norske sykehus bruker av klaffer. Brukes denne i Norge http://www.onxlti.com/x-life-technologies-reports-ce-mark-approval og kan man velge eller påvirke klaffevalg ved henvisning til operasjon?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Det finnes i hovedsak to typer kunstige aortaventiler/-klaffer. Mekaniske og biologiske. Begge har sine fordeler og ulemper. En mekanisk ventil vil i teorien kunne vare evig, men vil kreve livslang blodfortynnende behandling. Du slipper blodfortynnende behandling med en biologisk ventil, men den har til gjengjeld kortere levetid og etter noen år kan det hende at du trenger en ny operasjon. Om du skal få en mekanisk eller en biologisk ventil avhenger av ulike faktorer som alder, andre sykdommer, anatomi etc., og avgjøres av kirurgen. Før operasjon vil legene på sykehus derfor komme med anbefaling for deg.

Videre finnes det flere ulike produsenter av de ulike typene, og de forskjellige sykehusene har ulike avtaler med leverandører. Om den klaffen du spør om er tilgjengelig ved ditt sykehus, vet jeg ikke. Det er imidlertid en ting du må huske på. Selv om en studie antyder at pasienter kan klare seg med mindre aggressiv blodfortynning med denne klaffen, så er det langt derfra til at det blir en allmenngyldig regel. Til det kreves lengre tids oppfølging av forskningen. Selv om du skulle få denne klaffen, så vil anbefalingene for blodfortynning fortsatt være de samme som før.

Lykke til!

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Rettigheter

Ikke syk nok?

Hei

Jeg er en mann på noen få dager over 60 som lurer på min rett til å bli hørt i systemet.
Skal ikke utdype sykdom her - bare nevne at jeg var gjennom en ganske tøff hjertesvikt etter en alvorlig infeksjon i brystet under/etter et utenlandsopphold. Ingen tette blodårer eller annen uhumskheter som trykkfeil eller fedme/sukkersyke. Noe urytme, men dette er ikke noe som blir lagt vekt på av legene. Hjertekapasiteten var under 20%, men har da heldigvis bedret seg noe over tid.
Bedringen har tatt noe tid og spørsmålet var/er hvorfor. Det har da blitt konstatert kols - som er under utredning (sluttet å røyke for 12-14 år siden)
Før sykdom til dels ekstrem fysisk aktivitet.
Tidligere skader: Brist i rygg, samt avrevne og opererte sener i begge skuldre.
Har også et humør som er "kanskje for positivt" da jeg ikke liker å være syk - så derfor "oppfører jeg meg ikke som syk"

Nå er vi ved kjernen til problemet "jeg ser ikke syk nok ut" for det offentlige og oppfører meg ikke slik heller. Jeg smiler og ler og har inget tungsinn.
De sier "du må jo bevise at du er syk"

Jeg har da aldeles ikke bedt om disse sykdommene - hvilke rettigheter har jeg - og hvordan skal jeg forholde meg til slikt.
Jeg tror det offentlige mener jeg "faker" så derfor har jeg besluttet å droppe medisinering (i samarbeid med noen aldeles motstridende leger).
Legene sier at dette går ikke bra. Men jeg vil ikke ha det på meg at jeg "faker" en eller flere alvorlige sykdommer. Kjenner at smilet begynner å bli noe stramt. Og jeg har mistet enhver tillit til lokale leger.

Trenger råd og veiledning

En fortvilet humørspreder.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 31. januar 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det skal selvfølgelig ikke være slik at man må se syk ut for å få de ytelsene og tjenestene man har behov for. For eksempel skal Nav vurdere de helseopplysningene som foreligger i saken og så ta stilling til om vilkårene for den aktuelle ytelsen eller tjenesten er oppfylt. I de fleste tilfeller er det nok også dette som gjøres. Å kutte ut medisinering for å fremstå som mer syk, vil jeg sterkt fraråde.

Du spør om hvilke  rettigheter du har. Det er vanskelig å besvare uten å kjenne til din situasjon mer inngående. Men generelt gjelder at rettigheter er knyttet til behov og behovene vil variere fra person til person.

Hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Langtidsbruk av flekainid (Tambocor)

Jeg har tatt Tambocor Retard 200 mg og Tambocor 100 mg i ca 4 år p.g.a. atriflimmer. Det har virket bra, og jeg har hatt få anfall. Jeg er ablasjonsbehandlet ved Haukeland i 2004 og har hatt pacemaker fra 2006. Jeg lurer på hvordan hjertet reagerer på langvarig bruk av Tambocor? Skader det hjertet på noen måte? Jeg har en kusine som også har atrieflimmer, og hun hadde fått beskjed om at hun ikke kunne bruke Tambocor. Jeg tar også Marevan.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Tambocor, eller flekainid som er det egentlig navnet på stoffet, har vært brukt i flere tiår og vi har nå omfattende data om langtidseffekt og -bivirkninger. I 2011 ble det publisert en stor studie som så nettopp på dette.  Konklusjonen er at medikamentet er effektivt, trygt og har ingen skadelige effekter på hjertet når brukt riktig.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Diffuse smerter hos eldre kvinne

Hei, jeg har spørsmål vedr. min mor. Hun har i lengre tid klaget over diffuse smerter i venstre skulder og kjeve. Lang - og ringfinger på venstre arm har vært hovne lenge. Jeg er svært bekymret for henne fordi hun har en dårlig fastlege som hun fortsatt går til. I den siste tiden synes jeg at hun har virket slapp. Kan dette være tegn på hjertelidelse?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Takk for godt spørsmål. Det er velkjent at kvinner kan ha litt atypiske symptomer på hjertesykdom. 

Kvinner kan i større grad ha symptomer som nakke- og skuldersmerter, ubehag i magen, tungpustenhet, kvalme og oppkast, svette, svimmelhet og slapphet. Det gjelder å være obs på dette, og tenke på mulig hjertesykdom selv om de klassiske symptomene som brystsmerter kan mangle. 

Da jeg ikke kjenner helsen til moren din nærmere, vil mitt råd være å få henne undersøkt for hjertesykdom. Kontakt fastlegen igjen, og be spesielt om hjertetester eller henvisning til hjertespesialist. Er dere misfornøyd med fastlegen, kan dere bytte. Lykke til!

Hilsen

Wasim Zahid

Lege

Hjerte/kar

Skoleprosjekt om hjertesykdommer

hei!
jeg er en jente på 14år som har et skoleprosjekt om hjerte- og karsykdommer, og lurer på hvorda arter det seg? og Hvordan er det å leve med det?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 21. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Så flott at du interesserer deg for dette temaet. Spørsmålet du stiller er jo svært omfattende. Det finnes veldig mange ulike hjertesykdommer, som har ulike symptomer og ulik behandling. Dessuten finnes det grader av sykdommer. Noen pasienter har bare en mild versjon av sykdommen og merker ingen ting, mens andre er så alvorlig syke at de knapt kan røre på seg. 

Jeg vil anbefale deg til å avgrense skoleprosjektet til en bestemt hjertesykdom. Siden kransåresykdom (koronarsykdom) er den vanligste typen, vil det være naturlig å skrive om dette. På siden som jeg har linket til over, finner du mye nyttig informasjon. Bla ned til "Koronarsykdom". Lykke til.

Wasim Zahid

Lege.

Hjerte/kar

Infarkt og førerkort

Hvor lenge etter et infarkt er man hjertepasient f.eks. Når det gjelder førerkortklasser?

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 20. januar 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Når det gjelder førerkort for klasse A,B,S,M og T ( motorsykkel, personbil, snøscooter, mopedbil og traktor)  kan kjøring vanligvis gjenopptas 2-4 uker etter et infarkt dersom tilstanden er stabil.

Attest fra primærlege er som regel tilstrekkelig  med mindre opplysninger tilsier at sykdommen kan representere en fare for trafikksikkerheten. Da skal det foreligge attest fra spesialist i hjertesykdommer eller fra sykehus.

Når det  gjelder klasse C1,C, D1 og D ( lett lastebil, lastebil, minibuss og buss) sier forskriftene at det ikke må være symptomgivende hjertesykdom, tegn på koronarsykdom, koronarsykdom i sykehistorien eller vanskelig kontrollerbar blodtrykksykdom. Koronarsykdom er sykdommer som skyldes innsnevringer eller blokkeringer i hjertets kransårer, f.eks hjerteinfarkt eller angina pectoris. Forskriften omfatter altså koronarsykdom uansett om den for tiden gir symptomer eller krever behandling.

Hilsen Inger

Hjerte/kar

Hjertesvikt med normal EF

Hei.
Jeg er ei dame på 36 år som fikk hjertesvikt i forbindelse med fødsel av min datter for 6 år siden. Jeg var før dette aktiv og sto på i forhold til jobb. I etterkant av hjertesvikten er jeg ikke lengre i nærheten av å være den jeg var før jeg ble syk. Selv om EF nå er på +-50. Dagens måling var på 49 %. Jeg sliter i forhold til å stå i 100 % jobb, men får høre at det ikke er noen grunn til det med det funksjonsnivå hjertet nå har. Har dere noen erfaring med pasienter som sliter med fungeringsnivå selv etter å ha kommet opp i 50 % pumpefunksjon igjen? Situasjonen er veldig frustrerende da jeg kjenner min egen kropp og dette påvirker vår families hverdag i ganske stor grad.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 20. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for godt spørsmål

EF = ejeksjonsfraksjon, et mål på hjertets pumpeevne/funksjon.

Det er nå velkjent at mange pasienter kan ha symptomer på hjertesvikt (utmattelse, tungpustenhet), selv om de har normal EF. I litteraturen kalles denne tilstanden "heart failure with normal ejection fraction" (HFNEF). 

Forekomsten av denne typen hjertesvikt er økende, og enkelte mener at så mange som 30-50% av alle pasienter med hjertesvikt har normal EF. 

Det er derfor ikke unormalt at du opplever symptomer, og jeg kan absolutt forstå at du opplever det som frustrerende at du ikke møter forståelse for din situasjon.

HFNEF er et omfattende tema, og det pågår svært mye forskning på dette feltet. Jeg kan dessverre ikke gå inn på detaljene. Hvis du er flink i engelsk, finnes det endel informative artikler om dette på nettet. Norske kardiologer kjenner godt til denne tilstanden og jeg foreslår at du nevner det for din lege/kardiolog.

Lykke til!

Wasim Zahid

Lege.