Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Ventrikkelflimmer - hjertestans

Var på løpetur ca 2 timer og hadde et raskt drag på slutten og like etterpå fikk jeg ventrikkelflimmer. Har tidvis hatt høye hemoglobinnivåer >17. Hadde en liten innsnevring på en åre, men legene mente den ikke var stor nok til å være årsaken til hjertestansen. Mitt spm er: Kan høyt hemoglobinnivå kombinert med for lite inntatt væske være årsaken til ventrikkelflimmeret? I.e. for "lavt" trykk på sugesiden av hjertet. Hadde ved en tidligere treningstur en angina pektoris smerte som oppstod etter 1,5 timer sykling (mest motbakke)

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ventrikkelflimmer er en svært alvorlig tilstand, som må utredes/behandles/forebygges. Hvis legene mente at den lille forsnevringen ikke kunne være årsaken, hadde de da noen annen forklaring på hvorfor du fikk stans? Det bør de ha.

Jeg skjønner hva du med mener med lavt trykk. Rent hypotetisk kan man jo tenke seg at en som har veldig høy hemoglobinnivå og er dehydrert, vil ha litt "tykt blod" som kan ha vanskelig for å passere en evt liten tranghet i en åre, spesielt under en svært kraftig fysisk anstrengelse. Men dette blir en høyst teoretisk spekulasjon, og jeg kan ikke finne dette beskrevet i litteraturen. Nivåene dine på hemoglobin er ikke spesielt høye heller.

Jeg synes det viktigste er at man finner årsaken til hjertestansen din, og at du får behandling slik at du ikke får flere slike hendelser.

Med vennlig hilsen

Hjerte/kar, Kosthold

Grønnsaker med lite K-vitamin

Hei
Jeg ble født med aorta stenose og hadde min andre operasjon oktober 2013. De valgte da å sette inn en mekanisk ventil! Jeg må gå på marevan resten av livet, og sliter litt når det kommer til valg av god og sunn mat nå i etterkant!
Prøver å ikke få i meg for mye vitamin K gjennom maten, men jeg forbinder ofte sunn mat med salat og andre forskjellige grønne grønnsaker. Hvilke grønnsaker er det egentlig jeg kan ha spise ubegrenset av?
Det ligger til familien å få høyt kolesterol og blodtrykk. Er dette noe jeg allerede burde begynne å forebygge? Spesielt siden jeg bør holde hjertet mitt så sunt som mulig? :) Hvordan kan jeg evt. gjøre det?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 08. februar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, takk for to viktige spørsmål!

K-vitamin i grønnsaker

Brokkoli, spinat og andre grønne grønnsaker er ganske riktig rike på vitamin K, og kan dermed påvirke effektene av Marevan. 

Grønnsaker med lavt innhold av vitamin K er:

  • Aubergine
  • Blomkål
  • Sjampinjong
  • Løk*
  • Paprika*
  • Rotfrukter (gulrot, pastinakk, neper)
  • Poteter, søtpotet
  • Asparges
  • Squash
  • Tomater

* Løk og paprika kan også påvirke blodlevringen, selv om de ikke er store kilder til vitamin K.

Med hensyn til Marevan, er det ikke nødvendigvis slik at du må spise minst mulig vitamin K, det viktigste er at du har et stabilt inntak. Hvis du ønsker å endre kostholdet, bør du samordne det med din fastlege, da det kan bli aktuelt å endre på Marevan-dosene. 

Forebygge høyt kolesterol og blodtrykk

Det er helt klart mye du kan gjøre for å forebygge høyt kolesterol og blodtrykk! 

Å ikke røyke, å unngå overvekt, få mye mosjon, spise mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter, fisk, magert kjøtt og magre meieriprodukter, nøtter og oliven-/rapsolje, spise lite salt og unngå sukkerholdige drikkevarer, er noen "nøkkelråd". 

Her er flere råd som er relatert til lavere risiko for hjerte- og karsykdommer:

  1. Vær så slank som mulig, uten å bli undervektig.
  2. Begrens inntaket av energitette matvarer som fremmer vektøkning (for eksempel brus med sukker).
  3. Spis mest mulig plantebasert mat (5 eller flere porsjoner frukt og grønt, grove kornprodukter og/eller belgvekster, begrens inntaket av raffinerte kornprodukter).
  4. Begrens inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt (< 500 gram per uke, og så lite bearbeidet kjøtt som mulig).
  5. Begrens inntaket av alkohol (opptil 20 gram per dag for menn og 10 gram per dag for kvinner).
  6. Begrens inntaket av salt (maks 6 gram per dag).
  7. Få i deg næringsstoffer gjennom maten - kosttilskudd anbefales ikke
  8. minst 150 minutter med moderat fysisk aktivitet hver uke.

Våre nettsider har mye informasjon om hva du selv kan gjøre med risikofaktorer som kolesterol og blodtrykk. Du kan for eksempel lese mer om hjertevennlig kosthold her: Hjertevennlig kosthold, og om forebygging/behandling av høyt blodtrykk her: Høyt blodtrykk.

Hjerte/kar

Behandle blodtrykket med medisiner?

Hei. Jeg er kvinne, 56 år, BMI 24, normalt god form, ikke røk, normalt kolesterol, ikke hjertekarlidelser i familien. Oppdaget at BT er høyere enn tidligere, for 3 år siden stabilt 120/70-80, nå 150/ 80-90. Spørsmål - når er det grunn til å begynne å tenke medikamentell behandling?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for veldig godt spørsmål

Når man starter en behandling må man alltid vurdere nytten opp mot evt. bivirkninger. Den viktigste årsaken til å behandle blodtrykk er for å forebygge hjertesykdom og slag. Da må man beregne hvor stor risiko den enkelte har for å få slike sykdommer innen de neste 5-10 årene, og deretter gjøre seg opp en mening om det er noe å tjene for pasienten å bruke medisiner.

Jeg har ikke komplett oversikt over din helse, men du gir noe informasjon: Du er kvinne, 56 år, normalvektig, ikke-røyker, normalt kolesterol. Du skriver ikke noe om diabetes, så jeg antar at du ikke har det. Forutsatt at 150/80-90 er ditt virkelige nivå nå (dette må forøvrig bekreftes med en 24-timers måling), kommer jeg ut med at du veldig lav risiko for å utvikle hjertesykdom eller slag over de neste 10 årene (du kan beregne din egen risiko her: Kalkulator). Mange leger vil nok ikke velge å starte med medikamentell behandling hos deg. Det kan heller være aktuelt med andre tiltak som fysisk aktivitet.

Jeg gjør oppmerksom på at overnevnte kalkyle kun er basert på informasjonen du har sendt, og må derfor anses som høyst veiledende, da jeg ikke har fullstendig oversikt over din helse. Jeg anbefaler deg derfor å oppsøke fastlegen din og diskutere hva som er best for deg.

Lykke til!

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening med utposning på pulsåren

Jeg er født i april 1937. Har vært mye plaget av diverse ting siden barneårene, bl.annet giktfeber (1949). Har Takayasu, endokarditt, trang passasje til hode h.side
Etter en røntgen av lungene like før jul 2012 fikk jeg vite at jeg har utposing på pulsåren i brystet. Fikk time på A-hus i mai 2013.
Legen der sier jeg har hatt det en tid, men jeg har aldri hørt om det før. Noe videre informasjon fikk jeg ikke, om levemåte osv. (eller kanskje jeg ikke oppfattet det). Jeg har hatt pleie av min mann i mange år og han var på daværende tidspunkt veldig dårlig. (Døde i 2013) Min fastlege er veldig vag når jeg forhører meg om min situasjon. Blir fort sliten og trett. For å få litt mere energi lurer jeg på om jeg kan trene uten at det skjer noe galt med pulsåren? Gå turer er vel og bra, men når det er glatt ute er det ikke aktuelt. Er redd for å falle. Med vennlig hilsen

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 06. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Jeg synes det uheldig at du ikke føler du får presise svar fra fastlegen din. Fastlegen skal være din inngangsport til det offentlige helsevesenet, og det er viktig at man har et godt tillitsforhold til vedkommende. Hvis du føler forholdet fungerer dårlig, bør du vurdere å bytte.

Du forteller at du raskt blir trett og sliten, og lurer på om du kan trene for å få energi uten at det går utover pulsåren. Det er vanskelig å svare på da jeg ikke har nærmere informasjon om hvor stor den pulsåren er. Dette må man vite. Er den over en viss størrelse blir risikoen høyere for at den sprekker. Da kan det hende at den må opereres, og derfor skal man ikke provosere den med trening. Er den derimot liten, er det helt greit å trene.

Når en lege gjør et slikt funn som en utvidet pulsåre, må han eller hun også gjøre seg opp en mening om hva som skal gjøres videre. Skal den behandles med operasjon, eller skal man kun se an videre? Disse vurderingene har sannsynligvis også blitt gjort i ditt tilfelle. Det er også viktig å kartlegge hvorfor du blir så sliten. Begge disse tingene skal fastlegen din ha informasjon om. Hvorfor du er sliten bør han kunne utrede med prøver/undersøkelser, og jeg antar at han har mottatt rapport fra røntgenundersøkelsen.

Jeg synes derfor du skal rette disse spørsmålene til fastlegen din, han er den beste til å svare på dem.

Lykke til

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening etter hjerteoperasjon og el-konvertering

Hei, jeg er operert for godartet svulst inni hjertet, lurer på om jeg kan belaste hjerte mye nå. Ble operert 11 Nov 2013 og har hatt 3 el-konverteringer i etterkant, den siste var 8 des 2013.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 05. februar 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for spørsmålet ditt

Generelt sett kan man begynne å trene forsiktig på lav til moderat intensitet 8 uker etter en el-konvertering. Lav til moderat intensitet tilsvarer at du fortsatt kan greie å snakke under treningen. Hardere trening bør avventes inntil man har vært til etterkontroll ved poliklinikken på sykehuset.

Hvor hard intensitet og hvor stor treningsmengde hjertet vil tåle etter operasjonen og el-konverteringene avhenger av om hjertets pumpefunksjon er normal eller redusert. Jeg anbefaler at du tar dette opp med spesialisten ved sykehuset ved neste kontroll. Lykke til!

Hjerte/kar

Aortaklaff

Hei, venter på aortaklaffeoperasjon og i den forbindelse ser jeg at On-X har en klaff som virker lovende da den ikke trenger så mye marevan (INR 1.5). Klarer ikke se hva norske sykehus bruker av klaffer. Brukes denne i Norge http://www.onxlti.com/x-life-technologies-reports-ce-mark-approval og kan man velge eller påvirke klaffevalg ved henvisning til operasjon?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Det finnes i hovedsak to typer kunstige aortaventiler/-klaffer. Mekaniske og biologiske. Begge har sine fordeler og ulemper. En mekanisk ventil vil i teorien kunne vare evig, men vil kreve livslang blodfortynnende behandling. Du slipper blodfortynnende behandling med en biologisk ventil, men den har til gjengjeld kortere levetid og etter noen år kan det hende at du trenger en ny operasjon. Om du skal få en mekanisk eller en biologisk ventil avhenger av ulike faktorer som alder, andre sykdommer, anatomi etc., og avgjøres av kirurgen. Før operasjon vil legene på sykehus derfor komme med anbefaling for deg.

Videre finnes det flere ulike produsenter av de ulike typene, og de forskjellige sykehusene har ulike avtaler med leverandører. Om den klaffen du spør om er tilgjengelig ved ditt sykehus, vet jeg ikke. Det er imidlertid en ting du må huske på. Selv om en studie antyder at pasienter kan klare seg med mindre aggressiv blodfortynning med denne klaffen, så er det langt derfra til at det blir en allmenngyldig regel. Til det kreves lengre tids oppfølging av forskningen. Selv om du skulle få denne klaffen, så vil anbefalingene for blodfortynning fortsatt være de samme som før.

Lykke til!

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Rettigheter

Ikke syk nok?

Hei

Jeg er en mann på noen få dager over 60 som lurer på min rett til å bli hørt i systemet.
Skal ikke utdype sykdom her - bare nevne at jeg var gjennom en ganske tøff hjertesvikt etter en alvorlig infeksjon i brystet under/etter et utenlandsopphold. Ingen tette blodårer eller annen uhumskheter som trykkfeil eller fedme/sukkersyke. Noe urytme, men dette er ikke noe som blir lagt vekt på av legene. Hjertekapasiteten var under 20%, men har da heldigvis bedret seg noe over tid.
Bedringen har tatt noe tid og spørsmålet var/er hvorfor. Det har da blitt konstatert kols - som er under utredning (sluttet å røyke for 12-14 år siden)
Før sykdom til dels ekstrem fysisk aktivitet.
Tidligere skader: Brist i rygg, samt avrevne og opererte sener i begge skuldre.
Har også et humør som er "kanskje for positivt" da jeg ikke liker å være syk - så derfor "oppfører jeg meg ikke som syk"

Nå er vi ved kjernen til problemet "jeg ser ikke syk nok ut" for det offentlige og oppfører meg ikke slik heller. Jeg smiler og ler og har inget tungsinn.
De sier "du må jo bevise at du er syk"

Jeg har da aldeles ikke bedt om disse sykdommene - hvilke rettigheter har jeg - og hvordan skal jeg forholde meg til slikt.
Jeg tror det offentlige mener jeg "faker" så derfor har jeg besluttet å droppe medisinering (i samarbeid med noen aldeles motstridende leger).
Legene sier at dette går ikke bra. Men jeg vil ikke ha det på meg at jeg "faker" en eller flere alvorlige sykdommer. Kjenner at smilet begynner å bli noe stramt. Og jeg har mistet enhver tillit til lokale leger.

Trenger råd og veiledning

En fortvilet humørspreder.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 31. januar 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det skal selvfølgelig ikke være slik at man må se syk ut for å få de ytelsene og tjenestene man har behov for. For eksempel skal Nav vurdere de helseopplysningene som foreligger i saken og så ta stilling til om vilkårene for den aktuelle ytelsen eller tjenesten er oppfylt. I de fleste tilfeller er det nok også dette som gjøres. Å kutte ut medisinering for å fremstå som mer syk, vil jeg sterkt fraråde.

Du spør om hvilke  rettigheter du har. Det er vanskelig å besvare uten å kjenne til din situasjon mer inngående. Men generelt gjelder at rettigheter er knyttet til behov og behovene vil variere fra person til person.

Hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Langtidsbruk av flekainid (Tambocor)

Jeg har tatt Tambocor Retard 200 mg og Tambocor 100 mg i ca 4 år p.g.a. atriflimmer. Det har virket bra, og jeg har hatt få anfall. Jeg er ablasjonsbehandlet ved Haukeland i 2004 og har hatt pacemaker fra 2006. Jeg lurer på hvordan hjertet reagerer på langvarig bruk av Tambocor? Skader det hjertet på noen måte? Jeg har en kusine som også har atrieflimmer, og hun hadde fått beskjed om at hun ikke kunne bruke Tambocor. Jeg tar også Marevan.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Tambocor, eller flekainid som er det egentlig navnet på stoffet, har vært brukt i flere tiår og vi har nå omfattende data om langtidseffekt og -bivirkninger. I 2011 ble det publisert en stor studie som så nettopp på dette.  Konklusjonen er at medikamentet er effektivt, trygt og har ingen skadelige effekter på hjertet når brukt riktig.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Diffuse smerter hos eldre kvinne

Hei, jeg har spørsmål vedr. min mor. Hun har i lengre tid klaget over diffuse smerter i venstre skulder og kjeve. Lang - og ringfinger på venstre arm har vært hovne lenge. Jeg er svært bekymret for henne fordi hun har en dårlig fastlege som hun fortsatt går til. I den siste tiden synes jeg at hun har virket slapp. Kan dette være tegn på hjertelidelse?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Takk for godt spørsmål. Det er velkjent at kvinner kan ha litt atypiske symptomer på hjertesykdom. 

Kvinner kan i større grad ha symptomer som nakke- og skuldersmerter, ubehag i magen, tungpustenhet, kvalme og oppkast, svette, svimmelhet og slapphet. Det gjelder å være obs på dette, og tenke på mulig hjertesykdom selv om de klassiske symptomene som brystsmerter kan mangle. 

Da jeg ikke kjenner helsen til moren din nærmere, vil mitt råd være å få henne undersøkt for hjertesykdom. Kontakt fastlegen igjen, og be spesielt om hjertetester eller henvisning til hjertespesialist. Er dere misfornøyd med fastlegen, kan dere bytte. Lykke til!

Hilsen

Wasim Zahid

Lege

Hjerte/kar

Skoleprosjekt om hjertesykdommer

hei!
jeg er en jente på 14år som har et skoleprosjekt om hjerte- og karsykdommer, og lurer på hvorda arter det seg? og Hvordan er det å leve med det?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 21. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Så flott at du interesserer deg for dette temaet. Spørsmålet du stiller er jo svært omfattende. Det finnes veldig mange ulike hjertesykdommer, som har ulike symptomer og ulik behandling. Dessuten finnes det grader av sykdommer. Noen pasienter har bare en mild versjon av sykdommen og merker ingen ting, mens andre er så alvorlig syke at de knapt kan røre på seg. 

Jeg vil anbefale deg til å avgrense skoleprosjektet til en bestemt hjertesykdom. Siden kransåresykdom (koronarsykdom) er den vanligste typen, vil det være naturlig å skrive om dette. På siden som jeg har linket til over, finner du mye nyttig informasjon. Bla ned til "Koronarsykdom". Lykke til.

Wasim Zahid

Lege.