Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

SMerter i venstre arm og håndledd etter infarkt

Hei Jeg hadde hjerteinfarkt for 7 mnd siden,ble stentet og blokket i en kransåre resten av årene var fine. Har ikke vært plaget med angina etterpå. Har nå fått smerter i venstre arm og håndledd som kommer og går,er ikke relatert til anstrengelse. Kan dette være anginasmerter? Har ikke brystsmerter. Er kvinne på 48 år.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. november 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er ikke lett å svare på om dette skyldes hjertet eller ikke. Du skriver at én åre ble behandlet og resten var fine. Da skulle man anta at blodforsyningen i hjertet er helt fin nå. I prinsippet bør du da ikke får smerter fra hjertet.

Men for å være litt mer sikker bør du snakke med legen din og få deg henvist til arbeids-ekg. Da får man belastet hjertet skikkelig og kan se hvordan det reagerer.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ekstraslag tross medisinering

har frekvensavhengig venstre grenblokk og inkomplett høyre grenblokk også.Har tatt 50 mg selo zok for ekstraslag og perioder med litt høy hvilepuls. det har fungert bra,men nå har jeg begynt med mer høy puls spes ved matinntak og lett anstrengelse og flere ekstraslag også.Hvorfor kommer dette?Trodde betablokker holdt det i sjakk? er 50 år ,så kan det være hormoner? Er og overvektig. Bør eg utredes mer..tok ct av hjertet/ ekg i 2016..og sykkeltest 2015,følt trykk i brystet jevnlig.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. november 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Betablokker vil kunne redusere hyppigheten på ekstraslagene, men virker ikke nødvendigvis 100 prosent. Du bør ta dette opp med legen din. Kanskje er det behov for økning av dosen. 50 mg selozok er jo en veldig lav dose. Det kan hende du skal utredes litt videre også. Se informasjonen under: 

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Stress og angst er en annen viktig årsak til ekstraslag. Når kroppens fylles med stresshormoner, pisker disse på hjertet, noe som kan føre til litt ekstraslag.  

Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund. 

Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem. 

Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Den vanligste medisinske behandlingen mot ekstrasystoler er bruk betablokkere (metoprolol, bisoprolol). Fungerer ikke disse bruker vi iblant flekainid (men dette må gjøres av en kardiolog). Kalsiumkanalblokkere som isoptin brukes også. For enkelte som er svært plaget, kan ablasjon (brenning inni hjertet) iblant være et alternativ.

Hvis det viser seg at du fortsetter å få mye ekstraslag, kan du diskutere evt medisinsk behandling med legen din.

 

Mvh

 

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Far med atrieflimmer

Hei . Faren min blir sendt heim fra jobb i dag pga atrieflimmer ,(veldig plaga med dette ) hjertet hopper, han blir svimmel, Men d roer seg når han legge seg ned. Eg e helsefagarbeider så eg veit at i over lengre periode e ikkje ditta bra . Han nekter å gå til legen med d. Ka kan eg gjer ? Heilt frustrert å redd datter .

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. november 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Han bør absolutt komme seg til legen. Jeg skjønner at du er bekymret for ham, men så lenge han er samtykkekompetent så er det lite du får gjort utover å prate med ham. Til syvende og sist bestemmer han selv. Du kan jo prøve å informere om farene ved å gå rundt med en ubehandlet flimmer, feks økt risiko for å få hjerneslag. Du kan også fortelle at det finnes god og trygg behandling for flimmer. Han bør komme seg til fastlegen sin og få dette sjekket ut.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ekstraslag - antall i døgnet

har frekvensavhengig venstre grenblokk og inkomplett høyre grenblokk..har og ca 500 ekstra slag i snitt ved ca 6 dagers måling..ca like mye ves som sves. tar 50 mg selo zok..er dette mye ekstra slag når man er medisinert?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. november 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg kan ikke uttale meg om ditt tilfelle spesifikt, men generelt regnes 500 ekstraslag i døgnet ikke som mye, selv om man er medisinert.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blodtrykk hos barn

Hei Min datter på 2,5 år, ca 95 cm, fikk målt blodtrykk på 107/62. Hun var nok litt engstelig men gråt ikke. Er dette normale verdier eller ikke?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. november 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

I følge denne oversikten kan det godt være normalt blodtrykk for et barn på 2,5 år.

http://www.pedscases.com/pediatric-vital-signs-reference-chart

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjerterytme og sovemedisin

Hei! Jeg tar sovemedisin i forbindelse med eksamenslesing. Sover godt, men merker at hjertet mitt får en annerledes rytme, spesielt rett før jeg sovner inn. Det virker som om hjertet mitt hopper over et slag og så blir neste slag ekstra kraftig. Har vært hos fastlegen og spurt om dette er trygt, og hun mente at siden jeg ikke var hjertesyk så var det det. Er tidligere frisk, ingen medisiner, vært utredet hos kardiolog for 4år siden uten funn. Sovemedisinen heter Unisom (HCl er virkestoffet).

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. november 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei!

Utifra beskrivelsen din høres det ut som om du får såkalte ekstraslag rett før du sovner. Det er ikke uvanlig. Da går kroppen over fra å være aktiv til å roe seg ned. I en slik overgangsfase skjer det hormonendringer i kroppen som påvirker hjerteaktiviteten. Hvorvidt sovemedisinen spiller en rolle i dette og evt. forsterker dette fenomenet er vanskelig å si.

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Stress og angst er en annen viktig årsak til ekstraslag. Når kroppens fylles med stresshormoner, pisker disse på hjertet, noe som kan føre til litt ekstraslag.  

Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund. 

Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem. 

Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Den vanligste medisinske behandlingen mot ekstrasystoler er bruk betablokkere (metoprolol, bisoprolol). Fungerer ikke disse bruker vi iblant flekainid (men dette må gjøres av en kardiolog). Kalsiumkanalblokkere som isoptin brukes også. For enkelte som er svært plaget, kan ablasjon (brenning inni hjertet) iblant være et alternativ.

Hvis det viser seg at du fortsetter å få mye ekstraslag, kan du diskutere evt medisinsk behandling med legen din.

 

Mvh

 

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Patent foramen ovale

Hei Patent Foramen Ovale er ganske hyppig forekommende i befolkningen og øker risikoen for slag betydelig. Likevel opereres de fleste med denne feilen ikke. Hvorfor?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. november 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det korte svaret på det er at studier ikke har vist noen særlig stor nytte av å operere slike defekter. Det går like bra med medisiner. Her er en fin norsk oversiktsartikkel som går mer i dybden:

https://tidsskriftet.no/2014/01/oversiktsartikkel/hjerneinfarkt-ved-apent-foramen-ovale

 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Gjennomgått hjerneslag

Har vært redd for infarkt i lillehjernen, har lest masse symptomer på dette og ble ganske så engstelig. Dagen etter ble jeg redd for hjerneslag og drypp. Og samme kveld satt jeg i sofan med kjæresten og da føltes det ut som jeg ikke hadde følelse i den venstre armen. Men greide å løfte denne armen over hodet. Men dagen etter kjente jeg prikking i hele denne armen og den føltes tung. Så er redd for at jeg kan ha hatt hjerneslag da. Idag 2 dager senere føles armen helt vanlig. Men er redd!!!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. november 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvis du tror du kan ha gjennomgått et hjerneslag må du oppsøke lege straks. Det kan hende du trenger behandling. Både for det aktuelle og evt. forebyggende videre.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Perikarditt - varighet og undersøkelser

Hvor lenge kan perikarditt vare? Typiske EKG forandringer ved perikarditt, også kronisk/langvarig perikarditt? Har det vært tilfeller med mer subtile, uspesifikke eller varierende EKG forandringer ved perikarditt? Er det vanligvis synlige forandringer på ekkokardiografi ved akutt eller kronisk perikarditt? Hva er typiske symptomer og forløp ved ubehandlet perikarditt (også langvarig)? Kan man se tegn til perikarditt på CT eller MR av hjertet? Hva er mulige plager etter gjennomgått perikarditt?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. november 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

 

Hei 

 

 

Inni brysthulen ligger hjertet i en pose med to lag. Denne kalles perikardhinnen. «Peri» betyr rundt og «kard» hjerte. Mellom de to lagene av perikardhinnen er det et tynt lag med væske som sikrer at hjertet beveger seg glatt og friksjonsfritt inni posen. Perikardhin­nen beskytter også hjertet mot infeksjoner fra omkringliggende organer som lunger og spiserør.

 

Men denne hinnen eller posen kan også selv bli rammet av betennelse. Her må vi skille mellom betennelse som er forårsaket av mikrober som virus og bakterier – altså infeksjoner – og beten­nelser som er et resultat av irritasjon og skader. Begge typene gir perikarditt. Betennelser som ikke skyldes mikrober, kan være forårsaket av autoimmune sykdommer som revmatisme, lupus, tarmsykdommer og systemisk sklerose. Ved slike sykdommer produserer kroppen antistoffer som ender med å angripe eget vev.

 

Ytre faktorer som radioaktiv stråling og traume kan også gi betennelse. Et stort hjerteinfarkt kan skape såpass mye skade og irritasjon at det sprer seg til perikardhinnen og skaper inflamma­sjon der. Hjerteoperasjoner og spredning av kreft til perikard kan gi perikarditt. Iblant vet vi ikke hva som forårsaker perikarditt, og som ofte ellers i medisinen kaller vi tilstander med ukjent årsak idiopatiske. I dette tilfellet en idiopatisk perikarditt.

 

Forekomsten av perikarditt ligger på rundt 30 per 100 000 per år. Kun en tiendedel av disse trenger innleggelse på sykehus. Menn rammes dobbelt så ofte som kvinner, og forekomsten er høyest blant unge menn.67

 

Perikarditt gir feber og brystsmerter, og med stetoskopet kan legen ofte høre en karakteristisk gnidningslyd over hjer­tet som likner den du hører når du trasker på kram snø. Lyden kommer av at de to betente lagene av perikardhinnen gnis mot hverandre hver gang hjertet banker. Ved perikarditt kan EKG-funnene være ganske like som ved et akutt hjerteinfarkt. Ikke fordi sykdomsmekanismene ved perikarditt og hjerteinfarkt er like – det er de jo definitivt ikke – men fordi betennelsen endrer avlesningen av de elektriske signalene fra hjertet. Disse to tilstan­dene blir iblant forvekslet med hverandre. For å skille mellom dem er pasientintervjuet og det kliniske bildet avgjørende. Jeg ser ikke bare på EKG-et for å stille diagnosen, men ser funnene i sammenheng med symptomene og sykehistorien. Perikarditt utvikler seg snikende og over tid. Lav feber er et vanlig tegn, og smerten i brystet er gjerne skarp. Den kan variere med inn- og utpust og forverres ved fremoverlening. Hjerteinfarkt kommer derimot akutt, og smertene er butte. De varierer heller ikke med pusten. Ved perikarditt vil ultralyd av hjertet ofte vise et væskesjikt mellom perikardhinnene. Denne væsken består blant annet av betennelsesbekjempende celler. Virusinfeksjon er den vanligste årsaken til akutt perikarditt og utgjør opptil ti prosent av alle tilfellene. Sykdommen er som regel kortvarig og leger seg selv, og de fleste er friske innen én til tre uker. Tarm- og forkjølelsesvirus er de vanligste, men også HIV og levervirus kan ramme perikard. Bakteriell perikarditt forekommer sjeldnere og er ofte et resultat av spredning fra en lungebetennelse eller andre infeksjoner i krop­pen. Stikkskader var en hyppig årsak tidligere, men er heldigvis langt sjeldnere nå. Perikarditt som følge av tuberkulosebakterier er mer utbredt i fjernere strøk, og en vanlig og farlig komplikasjon er at perikardposen blir forkalket og stiv og begrenser hjertets bevegelsesrom. Nyresvikt er en annen vanlig årsak til perikarditt og antas å være et resultat av at irriterende giftstoffer hoper seg opp i kroppen.

 

Både prognosen og behandlingen ved perikarditt er avhengig av årsaken. De fleste tilfellene er godartede, har svært god prog­nose, og pasientene trenger bare litt smertestillende eller beten­nelsesdempende medisiner i en kortere periode. Hvis årsaken derimot er bakterier eller tuberkulose, kan det være nødvendig med kirurgi. Ubehandlet vil nesten alle med bakterielle perikardit­ter dø, men selv med behandling rapporterer ulike studier om en dødelighetsrate på 40–85 prosent.Heldigvis er slike bakterielle perikarditter svært sjeldne. Her i vesten sees de nesten aldri, og de aller fleste perikardittene vi har her er godartede, forbigående og med svært god prognose.

 

En farlig komplikasjon ved perikarditt er noe som heter tampo­nade. Hvis betennelsen i perikard gir rask og stor væskeansamling rundt hjertet, vil det bli skvist sammen og nærmest kvalt. Min­dre blod får komme tilbake til hjertet, og mindre blir pumpet ut. Tamponade er en nødssituasjon, og det haster med å tappe ut væsken. Ubehandlet kan den føre til at blodomløpet klapper sammen, og at pasienten dør. Løsningen er å stikke en grov nål rett gjennom brystveggen og inn i hulrommet der væsken ligger for å tappe den ut. Dette gjøres gjerne under veiledning med ultralyd. Inngrepet – perikardiocentese – er akutt, livreddende og ganske spektakulært.

 

Har man hatt perikarditt én gang, er risikoen til stede for at man får det igjen. Inntil 15–30 prosent av pasientene får enten en kronisk betennelse eller stadig tilbakevendende perikarditt. Dette kan bli en svært frustrerende og hemmende tilstand, og da er det avgjørende med en tett og god dialog mellom pasienten og legen. Det er viktig at pasienten allerede ved første tilfelle gjøres oppmerksom på risikoen for tilbakefall. Årsaken til perikarditt bør også diskuteres. Hvis sykdommen er forårsaket av virus, er det lite sannsynlig at den kommer tilbake. Er det derimot nyresvikt som er den underliggende årsaken, øker risikoen for nye plager.

Mvh

Wasim Zahid

 

Hjerte/kar

Lekkasje - aortainsuffisiens

Hei. Kvinne 32 år. Var på sykehuset og fikk via ultralyd påvist lekkasje i hjertet. Altså aortainsuffisiens. Dette var nå en liten lekkasje. Kan denne holde seg slik eller vil det være naturlig at lekkasjen blir større når jeg blir eldre? Hvis lekkasjen blir større, er dette farlig hvis man ikke opererer? Har Adhd så går på 60mg Ritalin daglig, er dette noe som kan påvirke aortainsuffisiens og gjøre større slitasje på hjertet. Tusen takk for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. november 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

En liten lekkasje i aortaklaffen er ufarlig og påvirker ikke hjertefunksjonen. Du vil ikke merke noen plager eller begrensninger pga denne. Hos noen vil slike lekkasjer ikke utvikle seg noe mer, mens de hos andre vil bli større med årene. Men en slik utvikling tar mange år, sannsynligvis flere tiår. Lekkasjer i klaffer blir gradert som små, moderate eller store. Små og moderate lekkasjer gir ikke problemer og trenger ikke behandling eller operasjon. Det er først når lekkasjene blir store at de kan gi plager. Store lekkasjer gjør hjertet mindre effektivt. Man merker tungpust og tretthet ved anstrengelser. Ved store lekkasjer anbefales operasjon hvor man enten reparerer klaffen eller bytter den ut med en ventil.

Ritalin skal ikke påvirke en aortasuffisiens.

 

Mvh

Wasim Zahid