Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Flyging etter blodpropp?

Hvor lang tid etter en blodpropp i foten bør man vente med å fly ?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 22. januar 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei. Du kan starte med aktivitet og i prinsippet fly når blodfortynnende behandling er startet, men ta hensyn til smerter og hevelse. Dersom du ikke bruker blodfortynnende fast, kommer det an på sykehistorien din om du bør ta ekstra medisin forebyggende ved flyging.

Hjerte/kar

Trening etter blodpropp

Når starter man med trening etter blodpropp i vener ?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 22. januar 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Du kan starte med aktivitet så snart blodfortynnende behandling er startet, men det er fornuftig å begynne litt gradvis og ta hensyn til hevelse og smerter.

Fortsette med blodfortynnende medisin for blodpropp i legg?

Etter at jeg er ferdig med 3 mnd blodfortynnende behandling Eliquis for blodpropp i leggen, bør man da bruke en svak dose forebyggende tilsvarende medisin i etterkant.?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 22. januar 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei. Hvis du har hatt din første blodpropp og ikke har spesielle risikofaktorer, så er retningslinjene at du kan slutte helt med blodfortynnende medisin etter 3 måneder.

Lavt eller høyt stoffskifte?

Hei Jeg er en dame på 43 år som de siste 7 årene har stått på 50 mikrogram levaxin pga lavt stoffskifte. Hadde først 2 år med Graves og vanskelig regulert høyt stoffskifte. I alle disse årene på levaxin har jeg vært veldig plaget med hjertebank, uro, delvis høy puls, høyt gir/tempo, søvnproblem , svette, irritabilitet osv. Har egentlig hatt alle symptomer på hypertyreose.

Alle blodprøvene mine i disse årene har vært ifølge legen velregulert. Men jeg har følt meg høy stort sett alltid. Jeg har ikke bipolar lidelse eller ADHD. Blodprøvene mine i nov viste: TSH:1.4 Ft3:5.3 Ft4:18 Anti TPO: 1300.

Jeg har gått igjennom sykehusjournalen min fra den tiden jeg ble oppfulgt hos endokrinolog og ser at jeg har vært overdosert 2 ganger på levaxin 50 mikrogram . Jeg har tatt dette opp med legen min fordi jeg ønsket å trappe ned til levaxin 25 mikrogram. Han mente det ikke skyldtes stoffskifte (utifra blodprøvesvarene). Er det mulig at de årene jeg har gått på levaxin faktisk har gitt overdosering? Jeg tror og mener noen leger kanskje er snar med å relatere plagene til noe psykisk hvis man er usikker?

Jeg kom i overgangsalderen for 5 år siden og mener da at pga. fall i østrogen ser man hos enkelte damer at man ofte må nedjustere levaxindosen for man kan utvikle hyper-symptomer selv på samme levaxindose. Er ikke dette et grunnlag for på nytt å bli henvist en endokrinolog ? Ser legene kun på blodprøvesvar og IKKE hvilke symptomer pas har?

Og hva betyr Anti TPO nå når den er på 1300? Den har tidligere for noen år tilbake ligget både på 1000 og 591.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. januar 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for detaljert spørsmål.

Dette er i utgangspunktet langt utenfor mitt kompetanseområde. Jeg jobber med hjertesykdommer, mens problemstillingen handler om nokså spesialisert endokrinologi. Min kunnskap på feltet er derfor ganske generell, og ellers relatert til det som har spesielt med hjertet å gjøre ved tyreoideaplager.

Generelt vil jeg si at det viktigste er pasientens symptomer og plager. Blodprøver er egentlig kun et hjelpemiddel vi bruker for å styrke eller svekke en klinisk mistanke. En begrensning med blodprøver er "normalområdene". Altså i hvilket intervall et normalt prøvesvar skal ligge. Slike normalområder bestemmes vanligvis ved å ta blodprøve på et stort antall friske mennesker (dvs uten symptomer på feks tyreoideasykdom). Verdiene hos friske vil selvfølgelig variere fra person til person. Man definerer så normalområdet som det intervallet der 95 prosent av testpersonene ligger innenfor med sine verdier (beklager litt kronglete setning). Dette betyr at 5% av befolkningen uten sykdom vil ha "avvikende" blodprøver. Det samme gjelder de med sykdom også. Selv om blodprøvene viser at prøvene er "normale", så kan det hende de ikke er normale for akkurat den pasienten.

Prøvesvarene dine ville sikkert vært normale for de aller fleste, men kanskje ikke akkurat for deg? Du har helt klart symptomer på stoffskifteproblemer, og jeg er enig i at du bør henvises til endokrinolog for videre avklaring.

MVh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Trange årer i armer og ben?

Hei! Jeg ble bypassoperert August 2015. Har fått påvist 77% arealbegrensning i høyre halspulsåre. Har også fått påvist fortettning i årene i bena. Har den siste tiden vært plaget av at armene "sover" når jeg våkner om morgenen. Må slenge dem på utsiden sengen for å få blodomløpet i gang. I dag vedvarte dette i noen timer etter at jeg sto opp og jeg har tidvis kjent prikking i hånden/fingrene gjennom hele dagen. Kan det være tette årer i armen? Bør dette undersøkes? Evt hvordan gjøre det? Er 50 år. Mvh Engstelig

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. januar 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Sykdommen som gir trange årer heter aterosklerose. Du har blitt bypassoperert, noe som betyr at du hadde atersklerose i hjerteårene. Du har også aterosklerose i halsåren på høyre side, og det samme er påvist i bena. Dette tyder på at store deler av blodåresystemet ditt er rammet. Årene i armene kan også være rammet, og det er grunn til å undersøke det videre. Du bør henvises til karkirurg for nærmere utredning. De har spesialutstyr som måler trykk og flyt i årene, og som kan si noe om de er trange.

Prikking, dovning og nummenhet i hender og armer kan også skyldes nervesykdom. Altså at nervene som går til hendene er utsatt for trykk (omtrent det samme som du opplever i bena når du har sittet på et gjerde eller på do for lenge). Det er viktig å avklare om det er nervene eller blodårene som er problemet hos deg, da behandlingen for de ulike vil avvike. Ta kontakt med fastlegen din og få deg henvist.

Mvh

Wasim Zahid

Bihulebetennelse - må jeg ta medisin?

Hei. Har i etterkant av influensa fått en kraftig bihulebetennelse. CRP er normal og jeg har ikke feber- men kraftig bihuleverk helt ned i tennene og er slapp og i dårlig form. Legen skrev ut doxylin - men jeg liker ikke å ta medisin om jeg ikke må. Hva mener du - bør jeg ta kuren eller satse på å kurere bihulebetennelsen med saltvann og nesespray? Har ellers allergi og astma.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. januar 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er sjeldent nødvendig med antibiotika mot bihulebetennelse. De fleste slike betennelser er virale eller mildt bakterielle. Begge disse typene går over av seg selv. I visse tilfeller kan det likevel være grunn til å behandle med antibiotika. Dette gjelder for pasienter med redusert immunforsvar eller for pasienter med alvorlig bihulebetennelse. I alvorlig bihulebetennelse legger man følgende:

Vedvarende feber.
Moderate til sterke ansiktssmerter.
Hevelse rundt øyet.
Forverring av plagene etter 3 til 5 dager.
Manglende bedring etter 7 til 10 dagers observasjon.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Plutselig høy puls

Jente 19, har generelt høy puls....plutselig oppe i 125. Hva kan dette skyldes?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. januar 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Pulsen varierer gjennom hele dagen. Når vi sover, ligger, eller sitter i ro er den lav. Og den øker med økende grad av aktivitet. Hvis du feks går fra å sitte til å gå eller løpe, vil pulsen øke. Men dette skjer som regel gradvis. Plutselige økninger i puls, feks at den spretter opp i 125, kan tyde på en underliggende hjerterytmeforstyrrelser.

Det finnes mange ulike hjerterytmeforstyrrelser og behandling avhenger av type. For at legen skal forstå hvilken type hjerterytmeforstyrrelser det er snakk om, må det tas et EKG mens du har den høye pulsen. Du bør gjøre følgende:

Oppsøk fastlegen din og fortell om symptomene dine. Fastlegen vil undersøke hjertet ditt, og ta noen blodprøver. Legen vil også ta et vanlig EKG. Videre kan fastlegen din henvise deg til hjertespesialist. Der kan det bli aktuelt med langtids-EKG og arbeids-EKG. Begge undersøkelsene brukes for å studere hjerterytmen nærmere. Iblant er det også nødvendig å gjøre en ultralyd av hjertet. Hjertespesialisten vil avgjøre det.

Lykke til.

Mvh

Wasim Zahid

Uføretrygd av lærevansker

Hei, har hatt problemer med lærevansker oppigjennom oppveksten grunnet ADHD og dårlige lærere. Nå er jeg innlagt på behandlingssenter med alkoholproblem, depresjon, spillavhengighet og angst. Har jeg noen mulighet for å få uføretrygd?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 22. januar 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Om du har krav på uføretrygd vil bero på om vilkårene er oppfylt. Du må utredes grundig av NAV. Det vil ofte ta lang tid. Konklusjonen til NAV må være at din inntektevne er varig nedsatt med minst halvparten. For å finne ut hvor mye inntektsevnen er redusert, fastsettes først hvilken inntekt du mest sannynlig ville hatt om du stod i 100 % jobb og hvilken inntekt du mest sannsynlig vil ha i årene fremover. Ville du mest sannsynlig hatt en inntekt på 500 000 kroner i full stilling, må NAV konkludere med at din fremtidige inntekt ikke vil overstige 250 000. Mener at NAV at du mest sannsynlig ikke vil ha noen inntekt og det er en varig situasjon som skyldes sykdom, skade, eller lyte, vil du har krav på 100 % uføretrygd.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Allergi

Rett til sykepenger når jeg har uføretrygd?

Jeg er 80 prosent ufør , og har en 20 prosent stilling i butikk , har jeg rett på sykepenger for det jeg tjener i min 20 prosent stilling ?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 22. januar 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

For å få sykepenger fra folketrygden må aktuell ukesinntekt omregnet til årsinntekt minst tilsvare 50 % av folketrygdens grunnbeløp (46 288). Denne grensen gjelder ikke for sykepenger i arbeidsgiverperioden (de første 16 dagene). Det betyr at er ukesinntekt omregnet til årsinntekt mindre enn 50 % av G, ytes det kun sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Det har ingen betydning at du mottar uføretrygd.

Med vennlig hilsen Atle Larsen