Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Allergi

Peanøtter og forebygging av allergi

Hei. Stemmer det at leger idag anbefaler introduksjon av peanøtter på barn ned til 4 mnd for å forebygge allergi? Leste Dagsnytt som refererte til dere som kilde. Stiller meg litt kritisk mtp helsedirektoratet anbefaling om fullamming/mme frem til 6 mnd.

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 16. januar 2017
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei

Det er forskning som viser at å introdusere fast fødetidlig, helt fra 4 måneder samtidig som mor ammer, forebygger allergiutvikling. det gjelder også for peanøtter. Helsedirektoratet følger WHOs rettningslinjer for amming som er fullamming til 6 mnd. Flere fagmiljøer i Norge har uttrykt uenighet med 6 måneders anbefalingen, samtidig som svært mange mødre ikke klarer å gjenomføre fullamming til 6 mnd. I retningslinjene åpnes det derfor for å gi tilleggsernæring tidligere.

Land vi kan sammenligne oss med sier fullamming til 4 måneder, bla Sverige med støtte fra barnelegeforeningen. Fra et allergiforebyggende perspektiv er det mye som tyder på at fast føde fra 4 mnd er gunstig. Bakgrunnen for 6 mnd anbefalingen er bla at morsmelk er en trygg og sunn næring for spedbarn og råd i forhold forebygginga av andre sykdommer.

Håper dette var litt oppklarende.

Lykke til

Hilsen Helle

Rettigheter

Rett til permisjon med lønn for ledsager som følger pasient til sykehus?

Jeg ble operert,og fikk et skriv med at jeg måtte ha ledsager med pga narkosen. Min mann ble med,har han rett til permisjon med lønn da?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 16. januar 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Han har ikke rett til permisjon med lønn. Men etter pasientreiseforskriften dekkes:

En reiseledsager har rett til å få dekket dokumentert tapt arbeidsinntekt med kr 125 per time. Tapt arbeidsinntekt dekkes med inntil åtte timer per døgn.

Kravet om dekning sendes til Pasientreiser. Se: pasientreiser

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Varierende blodtrykk og puls

Hei, jeg er 60 år og har fått 2 stenter for 1 år siden sliter med blødninger som de ikke finner årsaken til annet enn at de mener det er de blodfortynnende medisinene eg går på som gjør det. Sliter nå med veldig varierende blodtrykk / hvilepuls. På kveldstid er jeg nede på 102/62 snitt, på dagtid 123/78. Nå har jeg episoder på hvilepuls på dagtid på 162/105 - 155/100 og har frysninger. Egne målinger blir ikke hørt på av min lege . Kun noen få skritt fra stua til gangen er nok så kan det ruse opp. Kan noe av dette ha en sammenheng?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. januar 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvor er blødningene? Kun i huden og fra nese etc., eller er det snakk om indre blødninger (i tarm)? Hvis det er indre blødninger må du undersøkes videre på dette.

Ett år etter stenting er det normalt å redusere på blodfortynnende behandling. Man går fra to typer medisiner, til kun én. Kanskje dette vil være nok for å stoppe blødningene i ditt tilfelle?

Variasjon av blodtrykk er normal. 102/62 på kvelden og 123/78 på dagtid er helt normalt.

Blodtrykket går opp når du beveger på deg eller anstrenger deg. Men verdier opp mot 162/105 av bare å gå i stua er i overkant mye. Det kan hende at det bør gjøres endringer på blodtrykksmedisinene dine. Jeg vil anbefale deg å få utført et AEKG med samtidig blodtrykksregistrering. Da får man et objektivt mål på hvordan blodtrykket ditt reagerer på aktivitet. Be fastlegen om henvisning.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Råd mot arytmi

Jeg er en kvinne på 68 år, Jeg har hatt arytmi til og fra siden jeg var ganske ung. Dette er familiært. Høsten 2015 startet det opp igjen og stoppet ikke. Har fått undersøkelse hos kardiolog og fant ut at det ikke var noe galt med hjertet, men arytmi. Fikk da Selo-Zok 50 mg x 2 pr døgn. Dette hjalp de første mnd, men nå har det begynt igjen. Slitsomt. Det er verst når jeg holder meg i ro. Kan du komme med noen gode råd da jeg ikke ønsker mer piller. Jeg tar også medisiner for høyt kolesterol. På forhånd takk

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. januar 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det kommer helt an på hva slags arytmi du har. Er det feks atrieflimmer? Eller andre typer?

Uansett så er det endel ting man kan gjøre for å lindre plagene. Avhengig av hvilken type arytmi du har, kan du endre medisinene til noen andre tabletter. Ikke ta mer medisiner, kun andre typer. Snakk med legen din!

Ablasjon kan også være et alternativ hvis man er plaget til tross for medisiner. Ablasjon betyr at man brenner vekk elektriske baner i hjertet som forårsaker arytmien. Men igjen så avhenger dette av type arytmi.

Jeg synes du skal be fastlegen din henvise deg til kardiolog på nytt for en ny vurdering.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

CT koronar angio

AEKG er jo som kjent ikke en veldig sensitiv metode og CT koronar angio er jo av den grunn blitt veldig vanlig i mange land da det gir kardiologene mulig til å gi en mer velfundert vurdering. Man få jo også samtidig en vurdering av aorta. Hvor mange evt hvilke sentre i Norge utfører pr idag CT koronarangio?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. januar 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

CT koronar angio er en avansert røntgenundersøkelse som undersøker hjertets kransårer. Den utføres i dag ved de største sykehusene i Norge. Tolkningen av denne undersøkelsen krever både erfaring og trening. Undersøkelsen har både fordeler og ulemper.

Fordelen er at den er såkalt "non-invasiv". Det betyr at kardiologen ikke trenger å innføre et kateter helt inn til hjertet for å undersøke årene, slik man gjør ved konvensjonell angiografi. Men sammenlignet med AEKG er CT coronar angiografi likevel mer "invaderende". Det injiseres kontrastvæske inn i årene, som kan skade nyrene eller gi allergisk reaksjon. Ulempen med CT koronar er at bildekvaliteten på de små blodårene dessverre ikke alltid blir god nok. Stråledosen er også en bekymring, selv denne har blitt betydelige redusert med de nye maskinene. Et annet problem er at dersom man finner en trang åre, kan man ikke gjøre noe med den der og da. Dette til forskjell fra konvensjonell angiografi, hvor kardiologen i samme seanse kan gå inn og åpne den trange eller tette åren.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Uregelmessig hjerterytme

Hei jeg føler at hjerte mitt banker litt uregelmessig. Kjenner på det og føler det ikke banker som det skal. Har ikke noe serlige plager i bryste men har hatt. Har en puls fra 70-87. Jeg er redd det er arytmi eller noe sånt. Er det det? Hvor stor er sannsynligheten? Blir levetiden kort med arytmi eller økt risiko for en sykdom?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. januar 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Følelsen av hjertebank eller uregelmessig hjerterytme er et veldig uspesifikt symptom. Det betyr at denne følelsen kan skyldes alt og ingenting. Hos unge mennesker er det uvanlig med arytmier. Som regel er det kun snakk om ekstraslag som alle har, og som nesten alltid er ufarlige.

Noen kan likevel ha en arytmi. Hos yngre mennesker er det vanligst med en såkalt supraventrikulær arytmi. Disse er oftest ufarlige, men kan oppleves som ubehagelige. De forkorter ikke livet. Behandlingen kan være alt fra ingenting, til tabletter og til "brenning" i hjertet hos de som er mye plaget. 

Det viktigste for deg er at du drar til legen og får tatt en hjertetest (EKG) for å se hva dette dreier seg om. EKG har mest verdi om det tas samtidig med at du opplever plagene. Da kan man se på EKGet om du har noen arytmi eller om det bare er en følelse du har. Det kan også utføres ekg som måler hjerterytmen din i flere dager. Snakk med fastlegen din.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Risiko for ny blodpropp etter gjennomgått blodpropp

Hvor stor er sjansen for å få en ny blodpropp i venene når du har hatt en fra før. Denne var i leggen.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. januar 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Risikoen for å få ny blodpropp avhenger av om den første var forårsaket av en underliggende tilstand eller om det ikke var noe underliggende.

Hos de med underliggende tilstand kan så mange som 50% få ny blodpropp.

Hos de uten underliggende tilstand kan så mange som 25% få ny blodpropp.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Årsaker til blodpropp

Er det ofte at personer som ikke har grunn til å få blodpropp i leggen får det ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. januar 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Når en pasient får en blodpropp i leggen, ser vi alltid etter mulige underliggende årsaker slik at de enten kan behandles eller unngås i fremtiden. Her er noen av de viktigste årsakene til blodpropp i leggen:

Immobilisering. Hvis du blir sengeliggende i forbindelse med sykdom eller etter en operasjon, har blodet større tendens til å levre seg i årene og danne blodpropp. Derfor gis ofte blodfortynnende behandling til alvorlig syke pasienter som ligger på sykehus. Også etter operasjon gis det rutinemessig blodfortynning for å unngå blodpropp.

Enkelte sykdommer øker risikoen for blodpropp selv du ikke blir sengeliggende:

Kreftsykdom.
Hjerte- og lungesykdom.
Infeksjoner.
Betennelser som ved revmatisme.

Noen er genetisk mer disponert for å danne blodpropper enn andre. Dette kan sjekkes med blodprøver.

Svangerskap øker også risikoen for blodpropp. Spesielt hos de med fedme, alder over 35 år, røykning, dehydrering og store åreknuter.

P-piller og andre hormonbehandlinger kan også øke risikoen noe.

I rundt 25 til 50% av tilfellene klarer vi ikke å finne underliggende årsak.

Mvh

Wasim Zahid

 

Hjerte/kar

Vagifem etter blodpropp

Kan man fortsette å bruke Vagifem applikator 10 mikrogram 2 ganger pr. Uke etter at man har hatt blodpropp i leggen og går på Eliquis i 3. mnd

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. januar 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

I medikamentbeskrivelsen står det at tidligere eller pågående blodpropp i en dyp vene (feks i leggen) gjør vagifem kontraindisert. Så hvis du skal følge anbefalingene fra produsentene, så kan du ikke lenger bruke Vagifem. Snakk med legen eller gynekologen din om andre alternativer.

Mvh

Wasim Zahid

Lunge

Uklar tilstand med pleuravæske og generell slitenhet.

Hei! Et bifunn fra en ct abdomen/bekken var: "lite grann pleuravæske baktil i begge sider-er årsaken avklart?" Har Bechtrews sykdom og bruker cimzia, revmatologen vet ikke om dette kan ha sammenheng. Det er en uke til jeg skal tilbake til fastlegen. Hva kan dette bety? Jeg er 38 år, 175 høy 70 kg, relativt godt trent, men har det siste halve året vært usedvanelig trøtt og sliten. Jobber som finansrådgiver, men er nå sykemeldt 50%. Ct abdomen ble tatt da jeg har hatt to operasjoner for brokk venstre fossa, har fortsatt endel smerter i magen og uregelmessig avføring. Kjenner et trykk mot brystet og noe sviende mellom skulderblad. Er det vanlig med litt vann i lungene? Hva kan det være? Må jeg gjøre noe? MVH AH

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 13. januar 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Dette er nok ikke helt enkelt å svare på, men trenger nok en nærmere undersøkelse av hjerte, lunger og eventuelt blodkar. Det kan være mange årsaker til væske i brysthulen. Når det er dobbeltsidig vil det kunne bety at det ikke en ensidig prosess som ligger bak, men heller en generell årsak som for eksempel generell betennelsestilstand, medikamentelt med mer. I første rekke bør du få avklart symptomene med trykk mot brystet og svie mellom skulderbladene. Generell slitenhet som tilkommer over tid kan være tegn på en sykdomsprosess.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem