Hopp direkte til innhold

Korona

Se vår temaside om korona

Viktig melding

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Symptomer på hjertet

Hei, jeg er intressert i hjerte og karsykdommer. Hvordan kan jeg selv privat undersøke noen med ubehagelige sykdommer? Gi dem tips og sånt. Kan man oppdage hjerte og karsykdommer med bare blodtrykksmåler og stetoskop? Hvordan kan man oppdage om noen har arytmi eller en annen sykdom? Mange hjertesykdommer har like symptomer. Er arytmi farlig? Kan man ha det uten å bli behandlet? Takk!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. januar 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvis du ikke er en autorisert helsearbeider, synes jeg ikke du skal undersøke andre eller gi tips og råd. Det kan være vanskelig å oppdage, behandle og følge opp hjertesykdom, og det er derfor samfunnet har overlatt denne oppgaven til fagpersoner som spesialsykepleiere, allmennleger og spesialister. Hjertesykdom kan være alvorlig, og hvis du gir feil råd kan det føre til store plager og i verste fall død for den som evt følger rådene.

MVh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Uro i hjertet

Hei. Jeg for noen ganger hjertebank og uro i hjerte. Ved fysisk anstrengelse så får jeg utrolig mye ubehag i hjerte som om jeg skal til å falle. Hva kan det være? Noe farlig?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. januar 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du beskriver symptomer som godt kan skyldes hjertet og jeg synes du bør få det sjekket hos fastlegen din. Det kan være greit å starte med et vanlig EKG og noen blodprøver. Det kan også være lurt å gjøre et arbeids-EKG og langtids-EKG-registrering. De to siste undersøkelsene gjøres hos spesialist.

Det er ikke sikkert at det er noe galt med hjertet ditt, men det er lurt å få det sjekket ut.

Mvh

Wasim Zahid

Lunge

Hyppige lungebetennelser

Hei Jeg har en mor som til stadighet får lungebetennelse (ca. 1 gang i året). Dette har pågått de siste 25 årene. Hun er nå 64 år. Hun er ellers i veldig god form. Spiser sundt, trener og røyker ikke. Legene finner ingen spesifikk årsak. Er det noe hun kan gjøre for å forebygge disse lungebetennelsene? Er redd for antibiotikaresistens. Mvh Bekymret datter

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 04. januar 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Det er flere årsaker til hyppige lungebetennelser. De kan oppstå i forløpet av en influensasykdom eller annen virusinfeksjon som rammer luftveiene. Kroniske lungesykdommer som for eksempel kols og bronkiektasier (lokaliserte utvidelser på bronkiene) kan disponere for det, samt gjennomgått lungeoperasjon og arrdannelser i lungene. Enkelte ganger er det for lave mengder av kroppens eget antistoff (IgG) som kan være årsaken. Annen svekkende sykdom og høy alder må også regnes med.

Som forebyggende tiltak er vaksinering mot den årlige influensaen viktig, likeså lungebetennelsesvaksine (det fins nå to typer vaksine mot penumokokklungebetennelser). Daglig fysisk aktivitet er også viktig. Ellers må man eventuelt utrede nærmere med CT-undersøkelse og vanlig rtg.undersøkelse av lungene, samt måle kroppens immunglobuliner for å se om det trengs tilskudd av disse.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

Sopp i munnehulen.

Hvordan merker man sopp i munnhulen ?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 04. januar 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Til vanlig finnes det sopp i munnhulen, men ved overvekst opptrer symptomer. Soppinfeksjon i munnhulen vil ofte fremtre som et hvitlig belegg på slimhinnen. Det vanligste er soppvekst ifm bruk av inhalasjonssteroider for astma og kols. Symptomene vil da vanligvis være kløe og sårhet i svelget.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Symptomer på atypisk lungebetennelse?

Har hatt feber i over 1 uke ny nyser og hoster opp mye gult slim . Er dette typisk ved atypisk lungebetennelse?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 04. januar 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Feber, nysing og hoste er relativt vanlige symptomer ved alle typer luftveisinfeksjoner. Det kan være uttrykk for forkjølelse, influensa og lungebetennelse. Når det kommer opp farget slim kan det også være tilkommmet en bakterieinfeksjon i bronkier eller lunger. Atypisk lungebetennelse vil vanligvis være mest preget av feber og langvarig tørrhoste.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Viruslungebetennelser, forløp og behandling.

Viruslungebetennelse. Hva er vanlig sykdomsforløp og hvilke behandling finnes?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 04. januar 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Viruslungebetennelse kan forløpe på forskjellig måte og alvorlighetsgrad. Til forskjell fra mange tilfeller av  bakteriell lungebetennelse angriper virus begge lunger. Det oppstår vanligvis feber og hoste, og pusten kan være affisert, særlig hos de som har nedsatt lungefunksjon fra tidligere,  for eksempel ved kols.

Viruslungebetennelse er vanligst hos barn, men forekommer i alle aldersgrupper. Personer over 65 år og mennesker med annen kronisk sykdom kan få et alvorligere forløp enn det vi vanligvis ser hos ellers friske. Vanligvis varer tilstanden i ca. 3 uker. Noen typer virus kan behandles, men vanligvis er det ikke indikasjon for å behandle virusinfeksjoner i lungene. Ikke sjelden kommer bakterieinfeksjoner i tillegg til virusinfeksjonen, og mye tyder på at dette skjer ganske ofte.

Det er flere virus som kan forårsake lungebetennelse, og av de mest kjent er adenovirus, vannkoppevirus, influensavirus og respiratorisk syncytialvirus. Behandling kan i noen tilfeller gis med antivirale midler. Disse er effektive ved noen, men ikke ved alle typer av viruslungebetennelser. 

Annen type behandling går ut på å lindre symptomene ved sykdommen, for eksempel febernedsettende, smertestillende, tilstrekkelig væsketilførsel og enkelte ganger oksygentilførsel.

De fleste tilfeller kan behandles hjemme, mens mer alvorlige forløp må behandles på sykehus.

 

Hjerte/kar

Mistet arbeidslysten etter hjerneslag

Hei, etter et lite hjerneslag for 6 mnd siden opplever jeg å helt ha mistet arbeidslyst og ofte trøtt. Føler meg frisk utover det. Men driver som selvstendig håndtverker og økonomien går jo rett nedover. Har ikke vært oss legen ennå. Hva er ditt råd? Mann 53

Les svaret

Vår ekspert, Torgeir Solberg Mathisen, Slagsykepleier svarer

Besvart 04. januar 2017
Torgeir Solberg Mathisen, Slagsykepleier

Hei, det du beskriver er en vanlig følgetilstand etter hjerneslag. Mange beskriver at de blir trøtte og slitne etter hjerneslag på en helt annen måte enn de har vært før sykdommen. Dette kalles ofte for fatigue og for mange er det den følgetilstanden som oppleves som vanskeligst. Særlig hos de med ellers få plager etter slaget. Les mer om fatigue etter hjerneslag her: Fatigue 

Det er viktig at du snakker med legen din om denne problemstillingen for å vurdere om det er andre ting som fører til at du er så trøtt og sliten. Annen sykdom må vurderes og eventuelle bivirkninger av medisiner. I tillegg bør du snakke med legen om arbeidsstituasjonen din og også NAV slik at du sikrer deg best mulig i forhold til din økonomiske situasjon.

Hjerte/kar, Kosthold

Kvalme og uvelhet ved matinntak etter hjerneslag

Jeg har hatt slag og har i ettertid fått store plager med fatigue. Jeg blir ofte/daglig kvalm, svimmel og uvel under et måltid eller rett i etterkant. Det gjelder alle dagens måltid, men kanskje verre etter middag. Går over i løpet av en times tid. Hva kan dette være?

Les svaret

Vår ekspert, Torgeir Solberg Mathisen, Slagsykepleier svarer

Besvart 04. januar 2017
Torgeir Solberg Mathisen, Slagsykepleier

Hei, plagene du beskriver kan skyldes tilstander i mage- tarm systemet. Samtidig kan ulike følgetilstander etter hjerneslaget påvirke funksjonen til fordøyelsessystemet.

Det blir vanskelig å gi noen tydelige råd eller spekulere i hva som er årsaken til dine plager basert på informasjonen du oppgir. Men jeg vil anbefale deg å ta dette opp med din lege for å undersøke om det kan være noe som har årsak fra tilstander i svelg, mage eller tarm.

Hjerneslag kan som tidligere nevnt også påvirke fordøyelsessystemet. Mange får svelgevansker (dysfagi) som gjør at svelgerefleksen fungerer dårligere. Noen får vansker liknende de du beskriver og dette kan utredes på ulike måter. Les mer om dysfagi her: Dysfagi 

Hjerneslag kan også gi forstyrrelser i styringen av tarmbevegelsene og føre til at man blir forstoppet. I tillegg opplever en del at de i mindre grad greier å være fysisk aktive enn tidligere og dette kan og innvirke på fordøyelsen. Fatigue kan spille en rolle her fordi det ofte fører til et nedsatt aktivitetsnivå. Men snakk med din lege om problemene for å vurdere mulig årsak hos deg.

Lykke til.

Hjerte/kar

Metall aortaklaff, parox. atrieflimmer

Jeg er kvinne, 78 år, fikk implantert metall aortaklaff i 2004 som har fungert utmerket . Står derfor på Marevan. Nå har jeg et års tid har atrieflimmer (paroxistisk)? der jeg er blitt elektrokonvertert 4 g i år. Ligget på sykehus. Nå går jeg på Cordarone. Startet med 400 mg x 2 i 2 uker, så nedtrapping etter hvert. Jeg har prøvd betablokker og Cordarone sammen, men det gikk absolutt ikke. Nå føler jeg av og til at jeg skal besvime. En del andre ubehag har jeg også, veldig trøtt og ser dårlig og blir fort sliten.Nedstemthet. Jeg vet jeg er gammel, men føler selv på forskjellen. Skjønner at AV ablasjon og pacemaker er siste utvei. Hva kan du anbefale.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 03. januar 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Bra at aortaklaffen fungerer godt. Cordarone kan dessverre gi mange bivirkninger. Besvimelsestendens kan hos noen skyldes blodtrykksfall og evt. lav puls fra cordarone. Trøtthet som bivirkning er ikke uvanlig, men kan selvsagt skyldes flere ting. Synsforstyrrelser fra cordarone er vanlig og oftest forbigående ved avslutning av medisinen.

Har du diskutert muligheten for operasjon av atrieflimmer (såkalt ablasjon) med legene dine? Alder i seg selv er ingen hindring, men det at du har gjennomgått en aortaklaffe-operasjon kan ha betydning for prognosen. Du gjør antagelig regelmessige ultralydundersøkelser av hjertet ditt, og denne undersøkelsen vil si noe om muligheten for deg.

Du skal også vite at plagene fra atrieflimmeranfall oftest dempes betydelig over tid, slik at de fleste kan leve godt med slike anfall etterhvert. Marevanen beskytter deg mot risiko for hjerneslag ved atrieflimmer. Ut i fra det du forteller så tenker jeg vel at cordarone bør vurderes avsluttet og at det i praksis står mellom muligheten for en evt. ablasjon eller at du innstiller deg på å leve med enkelte atrieflimmer-anfall. Avhengig av EKG, ultralydfunn og evt. øvrige sykdommer/risikofaktorer kan andre medisiner for å dempe eller avslutte flimmeranfall også vurderes. AV-ablasjon og pacemaker er, som du sier, en siste utvei dersom du skulle være så uheldig å få vedvarende sterke plager.

Allergi

Nøtteallergi

Hei For snart 2 år siden spiste jeg en Wasa Crisp & Cereals Hasselnøtt & Sjokolade og jeg følte at etter jeg spiste den så følte jeg meg litt tett i halsen, følte jeg ikke fikk puste ordentlig ut eller inn og det føltes som det skulle sitte en stor nøtt i halsen min den følelsen fikk jeg etter jeg hadde spist Wasa Crisp & Cereals Hasselnøtt & Sjokolade. Etter noen mnd spiste jeg sørland chips med nøtteolje og da reagerte ikke halsen min noe. Men det har vært noen tilfeller der det føles som jeg har en stor nøtt i halsen. I september - oktober i 2016 tok jeg blodprøve for og finne ut om jeg hadde nøtteallergi da fikk jeg først vite av min fastlege som sa at jeg har nøtteallergi og desember 2016 var jeg tilbake til legen da sa han at han har kanskje fått feil svar at jeg kanskje ikke har nøtteallergi. Høres dette ut som en nøtteallergi og har du noen anbefalinger til hvordan jeg kan finne det ut ordentlig om jeg har en allergi eller ikke ?

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 03. januar 2017
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei

Takk for ditt spørsmål.

For å finne ut om man har matallergi er ikke en blodprøve alene tilstrekkelig. Det vesentlige er om du får symptomer når du spiser matvaren. Wasa med hasseløtt ga symptomer på at du ikke tåler hasselnøtt. Det er en indikasjon på at du ikke tåler hasselnøtt. Er det andre tilfeller der du har spist hasselnøtter du har blitt syk? Du bør i samråd med lege vurdere om nye prøver skal tas eller om du skal prøve å spise litt nøtt under observasjon av helsepersonell. Er fastlegen usikker bør du henvises til spesialist. Enten øre.- nese, - halslege eller en lege med allergikompetanse.

Sørlandscips er stekt i peanøttolje. Peanøtt er ikke en nøtt men en belgfrukt og vil ikke gi symptomer hos de med allergi overfor hasselnøtter. 

Lykke til, hilsen Helle