Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Bekymret for risikofaktorer

Hei, jeg målte blodtrykket hos min fastlege til 145/87 og puls på 78. Han sa det var bra. Men etter hva jeg leser på nett så er dette "første trinn av høyt blodtrykk"? Jeg er 56 år, høyde 164 cm og vekt 70 kg. Det meste av overvekt ligger rundt midjen. Blodsukkeret mitt ligger rundt 6-7 om dagen om kvelden og kommer aldri under 6 om morgenen . selv om jeg en dag er 5,9 om kvelden er det over 6 på morgenen på faste. Jeg har i alle år hatt sukker i urinen og da blitt sjekket langtidssukker og de sier det er bra..men for meg ser det ut til at det er i høyeste laget, da det til og med er 7 noen morgener på faste.

Min far og eldste bror hadde samme kroppsfasong som meg. Slank, men med stor livvidde. Er mye oppblåst i magen også. Min far hadde to uoppdagede hjerteinfarkt før han døde av sprukken aorta bare 57 år gammel. Min eldste bror utviklet diabetes 1 i voksen alder og hadde flere tette blodårer og døde til slutt av hjerteinfarkt bare 50 år gammel. Min 5 år yngre bror har allerede vært og åpnet en tett halspulsåre.

Jeg er redd for at jeg skal ende opp som dem og prøver å spise sunt og trener nå 3 ganger på helsesenter i uken og går turer med hunden i tillegg hver dag. Men blodsukker, puls og trykk er ikke bedre. Triglyseridene mine er litt for høye, hdl er innenfor men litt lavt, litt lite natrium, og litt lite D-vitamin men tar tilskudd. ALAT er 47. Ellers er alt innenfor referanseverdi. Hva mener du om dette? Er det grunn til bekymring?

Symptomer jeg sliter med er: oppblåst mage,prikking i hender og noen gang armer og bein. Tretthet, lite motivasjon, dårlig hukommelse og til tider "sår tunge" samt overvekt som IKKE vil ned. Noen ganger er jeg også småkvalm .

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. november 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for detaljert spørsmål.

Ut i fra beskrivelsen din har du nok en viss risiko for å utvikle hjertesykdom. Men med riktige tiltak kan du minke denne risikoen. Jeg går gjennom de ulike aspektene under:

Blodtrykket varierer naturlig gjennom døgnet. En enkelt måling er sjeldent nok til å si noe sikkert om hvordan blodtrykket ditt ligger. For en bedre vurdering bør man gjøre en 24-timersmåling. Dette gjøres på mange fastlegekontorer, eller hos hjertespesialister. Hvis du virkelig har høyt blodtrykk, bør det gjøres tiltak for å redusere det. Vektreduksjon og fysisk aktivtet kan få blodtrykket ned. Kommer man ikke i mål med det, kan det være aktuelt med medisiner. Normalisering av blodtrykket reduserer faren for hjertesykdom og hjerneslag.

For en som er 164 cm høy og veier 70 kg blir BMI 26. Dette betyr at du er normalvektig, noe som er bra med tanke på hjertehelse. Imidlertid har du en tendens til å lagre fett rundt midjen. Dessverre er en slik fettfordeling forbundet med høyere fare for å utvikle hjertesykdom. Ved å redusere fettet fra dette området bedrer man sine sjanser for å unngå hjertesykdom. Igjen er riktig kosthold og fysisk aktivitet viktige tiltak.

Blodsukkerverdiene dine viser at du neppehar diabetes, men igjen kan du nok ligge i faresonen for å utvikle diabetes. Les under "Tallenes tale" her for å se de ulike definisjonene: http://diabetes.no/leksikon/n/nedsatt-glukosetoleranse/

Diabetes øker faren for å utivkle hjertesykdom. Men ved å gjøre viktige grep innen kosthold og fysisk aktivitet kan du forhindre at du utvikler diabetes. Her finner du mer informasjon om forebygging: http://diabetes.no/kosthold/mat-og-individ/forebygging-og-levevaner/

Har man først utvikelt diabetes er det vitkig med god medisinsk behandling. Ikke bare av blodsukkeret, men også av kolesterol og blodtrykk. Fysisk aktivitet og sunt kosthold er fortsatt sentrale.

Du har flere i familien med hjertesykdom. Dette betyr at du er arvelig belastet. Genene dine kan du selvsagt ikke endre. Derfor er det spesielt viktig at du fokuserer på det du har kontroll over, nemlig livsstilen.

Høye triglycerider (en type fettstoff i blodet) øker også risikoen for hjertesykdom. De bør helst være under 2. Vektreduksjon, mer fysisk aktivitet, bedre blodsukkerkontroll og økt inntak av omega-3 kan redusere triglycerider.

Det kan også hende at du allerede nå bør ha forebyggende medisinsk behandling, feks av kolesterolet og blodtrykket. Dette må du ta opp med legen din.

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Allergi

Fiskeallergi

Hei! Jeg har vært allergisk mot fisk så og si hele livet, og reagerer en del på å være rundt det. Får blant annet kløe i munn, utslett på hals og bryst, samt prikking og lett hevelse på tungen og leppene. Hører støtt og stadig folk si at de er allergiske mot forskjellige ting, men de spiser det likevel, da de fint kan leve med litt kløe. Lurer på hvordan korreksjonen mellom reaksjonen på å være rundt allergenet og å spise allergenet er? Kan jeg forvente å få omtrent samme reaksjon hvis jeg spiser fisk, eller vil den sannsynligvis være verre?

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 29. november 2016
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei

Det er et godt spørsmål. Noen utvikler toleranse overfor det de er allergiske overfor mens andre ikke gjør det.

Om du hører til den ene eler andre gruppen må avgjøres i samråd med behandlende lege. Du kan utsettes for fiskedamp eller spise fisk under tilsyn av spesialist/poliklinikk. Reaksjonene obeserveres og du får adrenalin om du får symptomer. Dette kalles kostprovokasjon eller kostforsøk. Ta det opp med lege neste gang du er der og hør om det kan være aktuelt å prøve for deg.

Lykke til, hilsen Helle

 

Hjerte/kar, Rettigheter

Rett til arbeid etter hjertestans

Hei, er 80 % ufør , pga. artrose i ryggen. Fikk hjertestans mars 2016, mistet retten til å kjøre buss og persontransport, som har vært mitt levebrød siste 20-årene. Jeg blir 61 år i januar. Er innkalt til arbeidsavklaring. Hva kan jeg lovlig utdanne meg til? Er utdannet innen murerfaget ,men får heller ikke lov til å praktisere dette nå.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 29. november 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Har du 80 % uføretrygd fra tidligere, vil jeg anta at det ikke blir noen omfattende arbeidsavklaring. Du kan nok heller ikke regne med at Nav vil innvilge arbeidsrettede tiltak av særlig omfang. Er du ikke uføretrygdet og uførheten på 80 % kan være midlertidig, vil nok Nav foreta en grundigere arbeidsavklaring. Men på grunn av din alder er det lite trolig at de innvilger langvarige arbeidsrettede tiltak.

Når det gjelder hva du kan utdanne deg til lovlig, er det kun noen få yrker som krever helseattest. For din del handler det om hva du selv mener du klarer, hvilke type arbeid som er forenlig med din helsetilstand. For eksempel kan det se ut som tyngre fysisk arbeid ikke er noe for deg.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Lunge

Kols utvikling

Hei. Hvis en har kols grad 1 er riktig medisinert og trener jevnlig. Hvor lang tid er normalt før en får grad 2.

Les svaret

Vår ekspert, Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut svarer

Besvart 29. november 2016
Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut

Hei!

Det er ingen automatikk i kolsutviklingen. Det vi vet er at røykestopp er det eneste som kan bremse helt opp utviklingen av kols. Vi vet også at trening, dvs både styrketrening og utholdenhetstrening kan kompensere for noe av det lungetapet en har lidd. Medisiner  vil ikke gjøre deg frisk, men kan lindre symptomene. Gjentatte infeksjoner i lungene kan også være med å forverre kolsen, så viktig å prøve å holde seg infeksjonsfri. Det virker som du gjør det du kan for å hindre videre utvikling, og ønsker deg lykke til med å bevare den pustekapasiteten du har i dag. Ta gjerne kontakt med kolslinjen på tlf 800 89 333 for en mer utdypende samtale.

Lykke til!

Mvh Hilde

 

Hjerte/kar

Smerter etter hjerneslag

Hadde hjerneslag i 1997 og var lammet i venstre side, mistet ikke bevisstheten. Har hele tiden etter hatt smerter i venstre hånd, som stikking, verre når det er kaldt om vinteren. Har tatt undersøkelse hos nevrolog og også "nevropati"(?). Lite utslag. Har konsentrasjonsproblemer og glemt mye av min fortid. Har nå problemer med betennelse i venstre hofte, har tatt trykkbølgebehandling og fysioterapi har jeg hatt i alle år ( dårlig balanse fremdeles ). Selve hoften har blitt bedre, men smertene går nå fra venstre side i korsryggen og nedover låret.

Fysioterapeuten lurte på om det kunne være nerverotsmerte , en senvirkning av slaget. Hva mener ekspertene her om det?

Les svaret

Vår ekspert, Torgeir Solberg Mathisen, Slagsykepleier svarer

Besvart 28. november 2016
Torgeir Solberg Mathisen, Slagsykepleier

Hei og takk for spørsmål. Smerter i arm er ikke uvanlig etter hjerneslag. Da særlig i den siden hvor det har vært eller er lammelser. Disse kan ha ulik årsak. Selve tolkningen av nervesignalene til hjernen kan endre seg etter et hjerneslag og mange får smerter som er vanskelig å forklare årsaken til. Dersom det er store lammelser eller sterkt nedsatt funksjon i armen er det ofte slik at armen kommer i en feilstilling (subluksasjon), noe som kan utløse smerter.

En viktig faktor er om smertene oppstod i forbindelse med at du fikk et hjerneslag eller om de var der før slaget eller kom lenge etterpå. Jeg tror desverre ikke jeg kan ta noen stilling til hva som kan være årsaken til smertene i ditt tilfelle. Det er ofte sammensatte årsaker og krever undersøkelser. Et råd må være å få en ny vurdering av dette problemet hos en nevrolog slik at du får en utredning av årsaken til smerteplagene dine.Kanskje kan det være nødvendig med et MR- bilde for å få hjelp til å finne en mulig årsak.  

Allergi

Problemer med matallergi

Hei. Jeg har i voksen alder utviklet mer og mer matallergi. Kan blant annet ikke spise fisk, skalldyr, nøtter og en del flere matvarer. Jeg hatt et par tøffe opplevelser med akutt tur til sykehus. Hadde ikke anafylaktisk sjokk- men anafylaktiske reaksjoner. Dette påvirker meg mye med tanke på mitt sosiale liv. Jeg sliter med å spise borte, f.eks på restaurant. Jeg tør ikke reise til utlandet fordi jeg er redd for å få kraftige allergireaksjoner. Dette preger livet mitt mer en jeg liker. Jeg har akuttmedisin, men kjenner at jeg blir fryktelig stressa når jeg må spise borte. Noe som skjer relativt ofte pga jobben min. Noen ganger blir jeg veldig rødflammet på bryst/ansikt uten at jeg vet helt hva jeg har fått i meg.

Har dere noen råd til meg? Hva kan jeg gjøre for å få det bedre/ slippe å bruke så mye energi på dette?

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 28. november 2016
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei

Takk for ditt spørsmål. Du tar opp en utfordring du nok deler med flere.

Du vet hva du ikke tåler, det er et godt utgangspunkt. I samråd med behandlende lege bør du finne ditt toleransenivå. Dvs hvor lite som skal til for å utløse reaksjon, og hvor kraftig reaksjon forventes. Er det slik at du reagerer på rester og spor eller går det greit?

Ha med en lapp på aktuellt språk med teksten: "Jeg er svært alelrgisk mot fisk, skalldyr og nøtter og blir syk om jeg får i meg det. Kan dere tilberede et måltid uten dette?"

Velg spisested med omhu. I ditt tilfelle vil det nok være lurt å unngå fiskerestauranter. Kontakt spisestedet på forhånd så de har mulighet for å forberede seg. Foreslå gjerne noe du tåler og liker. Velg gjeren steder med faglært kokk. Der er det færre retter på menyen og maten lages fra bunnen av. De har derfor mer kontroll på hva de har i maten.Unngå "mellommenn", snakk direkte med kokken som skal lage maten, da kan dere bli enige om hva du skal ha. Velg retter med rene råvarer. Salater, sauser, gryteretter og supper er vanskeligere å deklarere fullt ut.

Informer de du er sammen med. Ikke vær redd for å ta adrenalin, heller en gang for mye enn å risikere at reaksjonen utvikler seg.

Håper du finner en grei måte å leve med matallergiene dine på. Mange har matallergi og spisestedene blir mer og mer vant med å forholde seg til det.

Du er velkommen til å ringe meg på rådgivningstelefonen 67 023 023 om du har flere spørsmål

Lykke til, hilsen Helle

 

Hjerte/kar, Kosthold

Stoffer i ufiltrert kaffe

Hei, har lest at ufiltrert kaffe har noen dårlige stoffer i seg. Spørsmålet er egentlig kort og greit hvor mye er det snakk om i la oss si 2-3 kopper ufiltrert kaffe? Hvor farlige er disse for en 21-åring?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 28. november 2016
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, ufiltrert kaffe inneholder ganske riktig stoffer vi ser på som skadelige da de fører til store økninger i blodets LDL-kolesterolnivå, noe som er spesielt viktig for deg som ung å være oppmerksom på. Stoffene er fettstoffer som finnes naturlig i kaffebønner og er i "skummet" eller boblene på toppen av kaffen. Du kan lese litt om dette i denne artikkelen: Kaffe - godt for hjertehelsen. Der står det bl.a.

"Ifølge nederlandske forskere vil fem kopper kokekaffe eller presskannekaffe per dag øke kolesterolnivåene med 0,2 mmol/l. Andre har beregnet at seks eller flere kopper kokekaffe økte totalkolesterolet med over 0,5 mmol/l og LDL-kolesterolet med 0,3 mmol/l. Effekten er enda større hos personer som allerede har høyt kolesterol."

Det er derfor lurt å bytte ut ufiltrert kaffe (f.eks. kokekaffe og presskannekaffe) med filterkaffe eller pulverkaffe.

Espresso kan ha ganske høye konsentrasjoner av disse stoffene, men mengden blir likevel ikke så stor ettersom det serveres i små kopper. Lysbrent kaffe, som det drikkes mest av i Norge, inneholder for øvrig mer enn mørkbrent kaffe og inneholdet er høyere i Arabica-bønner enn i robusta-bønner.

Rettigheter

Rett til AFP

Man kan ikke være sykemeldt 100% når man søker AFP? Hvor mange prosent sykemeldt kan man være for å få full AFP?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 28. november 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

I privat sektor gjelder dette: De siste tre årene før uttak kan du ikke ha mer enn 52 uker til sammen med 100 prosent sykepenger. Så lenge du har jobbet minst 20 prosent, telles ikke ukene med gradert sykmelding. Har du det må du gjennoppta arbeidet minst 20 % og jobbe så lenge at du oppfyller kravet om ikke mer enn 52 uker med 100 prosent ytelse siste tre år.

I offentlig sektor gjelder dette: Du må være i lønnet arbeid dagen før du mottar AFP. Det kan ikke være noe opphold mellom siste arbeidsdag og første dag med AFP.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Dekning av utgifter til kremer og salver

Hva er egenandelen for kremer og salver ?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 28. november 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Hvis krem/salve ikke dekkes på blå resept, er det en ordning i folketrygdloven § 5-22 som gjør at det kan gis bidrag til dekning av utgifter til krem/salve. Dette står i rundskrivet:

Det kan ytes bidrag til dekning av utgifter til reseptfrie salver, kremer og oljer, til bruk i behandling av betydelige (utbredte) og kroniske hudlidelser med uttørring av huden (herunder brannskader og pustulosis palma-plantaris). Det er et vilkår at behov for tilførsel av salver, kremer og oljer er / forventes å bli, varig (to år eller mer).

Ved oppstart av behandling og deretter hvert tredje år, skal behandlingsbehovet og aktuelle produkter (spesifisert med produktnavn/type) godtgjøres ved erklæring fra spesialist i dermatologi eller pediatri.

Det er ikke krav om at kremene er solgt på apotek. Det som dekkes er 90 % av årlige utgifter som overstiger 1775 kroner.

Salve eller krem som er godkjent som legemiddel og som er reseptbelagt, kan også være omfattes av bidragsbestemmelsen når de gis på hvit resept.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Puls/rymte problemer og hjerteklaff.

Skal til hjertespesialist. Og fikk vite nå at min biologiske far har hjerteproblemer. En av diagnosene er hjerteklaff feil. Jeg sliter med veldig høy puls, uregelmessig puls og ekstra slag. Som sies og være ufarlig. Skal til videre utredning nå. Er dette symptomer som sier noe om hjerteklaff feil?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 27. november 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Mest sannsynlig er symptomene du beskriver ikke farlige, og de er ikke typiske for eventuelle feil i en hjerteklaff. Hjertelegen kommer forøvrig til å undersøke hjertet ditt grundig slik at eventuelle klaffefeil kan utelukkes.