Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Mitralklaffinsuffisiens

Hei Wasim! Etter komplikasjoner under narkose med bla rytmeforstyrrelser på EKG, ble det funnet noe som i epikrisen omtales som "mitralklaffinsuffisiens" på ekko av hjertet. Kardiologen påpekte at dette var av en middels grad. Kan du forklare hva dette innebærer?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. november 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Mitralklaffinsuffisiens er en lekkasje i en hjerteklaff. Nærmere forklaring:

Hjertet inneholder flere klaffer som sitter i litt ulike posisjoner. Klaffer er akkurat som ventiler. De skal åpne seg for å slippe blodet forbi, og lukke seg for å hindre at lekker tilbake. Dette skjer for hvert eneste hjerteslag og sikrer at blodet flyter i korrekt retning.

Klaffer kan rammes av slitasje og sykdom. De kan bli stive og trange og de kan også lekke. Blir de trange, må hjertet bruke mer kraft på å pumpe blodet videre. Lekker de, blir det en ekstra belastning på den delen av hjertet som må ta i mot lekkasjen.

Mitralklaffen sitter mellom venstre forkammer og hovedkammer. Av ulike grunner kan den begynne å lekke. Dette kalles mitralklaffinsuffisiens, eller bare mitralinsuffisiens. Vi graderer lekkasjen som liten, middels og stor ut i fra bestemte kriterier på ultralyd av hjertet. Når mitralklaffen lekker kan det bli belastende for venstsre forkammer, som da kan blir utvidet og slapp. Blir lekkasjen stor kan blodet begynne å flyte bakover mot lungene igjen, og pasienten får pustevansker, spesielt i forbindelse med anstrengelser.

Behandling på mitralinsuffisiens er som regel operasjon. Men operasjonen gjøres kun hvis pasienten er plaget. De fleste tåler en middels lekkasje godt og får ingen plager. Da er det unødvendig med operasjon.

Siden du har en middels lekkasje bør denne kontrolleres med jevne mellomrom for å se om den blir større. Hvor ofte den skal sjekkes får hjertespesialisten din bestemme. Noen kontrolleres hvert år, andre sjeldnere. Hvis du utvikler plager må du også si ifra slik at lekkasjen kan kontrolleres.

Mvh

Wasim Zahid

Lunge

Kolsmedisiner virkninger og bivirkninger

Hei. Jeg er en 44 år gammel dame som har fått kols. Hva er den beste kols medisinen å regne? Jeg har fått grad 2(B). Jeg har startet med bruk av Serevent, Atrovent og Ventoline. Men fikk en plutselig forverring etter en Flagyl kur.,.kan det stemme,at den gjorde meg dårligere? Og hva er forskjellen på Serevent og Seretide? Hvilke har best resultat?Må også nenvne at 2 dager etter bruk av Serevent,følte jeg at jeg ble født på ny' pusten ble bedre.,Men nå ca.1 uke etter jeg startet er jeg sliten,slapp og litt sånn lokk hodepine.. Jeg har også fått utskrevet Spiriva, men den har jeg ikke turt å prøve ut enda, da jeg er så var på bivirkninger. Kan jeg bruke Spiriva sammen med Serevent? Har du noen anbefalinger på evt.en amoxilin kur, evt Prednisolon,da jeg har blitt så mye verre på en to tre. Det gjør meg redd og sliten. Skal på røntgen av lungene min også. Må nevne at jeg har vært stor røyker siden jeg var 11-åring, men har kuttet ut røyken nå.Vil jeg få det bedre etter hvert, og kan jeg leve lenge fordi om jeg har kols grad 2B?
Tusen takk for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 23. november 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Kols grad 2 er absolutt til å leve med hvis man innretter seg fornuftig. Det er for eksempel aller viktigst å kutte røyken helt. Da kan man gjerne leve mange gode år med tilstanden. Det er et godt tegn at du merket god bedring av Serevent. Den åpner luftveiene, men kan hos enkelte gi hodepine. Det samme gjelder Atrovent. Flagyl har ikke noen beskrevne bivirkninger på lungene, men det er vanskelig å si sikkert. Det vil nok forsvinne etter en stund etter kuren er avsluttet. Seretide innholder Serevent (salmeterol) og i tillegg et steroidpreparat (flutikason). Spiriva er en muskarinantagonist og likner i effekt mye på Atrovent, men virker et helt døgn etter hver dosering. Den kan fint brukes sammen med Serevent.

Jeg tør ikke gi konkrete råd om hva du skal bruke videre, men hvis du fortsatt har mye bivirkninger i form av hodepine, vil det ofte være lurt å høre med legen om det kan være lurt å prøve uten enkelte medisiner for å finne ut hva som er årsaken og hva du tåler best, enten alene eller i kombinasjon.

Håper dette er litt svar på dine spørsmål.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Forebygging etter luftveisinfeksjon

Hei. Jeg har et barn som hadde kraftig luftveisinfeksjon (ikke lungebetennelse eller bronkitt) for en mnd siden. Han har aldri blitt helt bra og har hanglet siden.

Etter forrige helg sammen min søster som i etterkant fikk påvist klamydia (?) lungebetennelse, har han blitt tettere og er slapp, men har ikke feber. Er det slik at man er mer mottakelig for nye infeksjoner etter en kraftig sykdom? Og er det noen man kan gjøre i etterkant av slik sykdom for å prøve å forhindre nye infeksjoner? F.eks unngå trening i kald luft, unngå å bli skikkelig sliten generelt.. ?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 23. november 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Det hender at det kan ta lang tid (flere uker) å komme seg etter en infeksjon i nedre luftveier, mye avhengig av hva som var årsaken til infeksjonen.  Ellers er det en viss fare for tilbakefall hvis infeksjonen ikke har gått helt tilbake og man eksponeres for kraftig trening eller irriterer slimhinnene med mye kald luft. Derfor er det som regel lurt å ta det roligere, dvs ikke presse seg, når man fortsatt har symptomer på at sykdommen ikke har gitt seg.

Hos noen kan det også dukke opp astmasymptomer i forbindelse med slik infeksjon.  Det kan være lurt å undersøke dette nærmere hos legen.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Er det astma?

Kan langvarig kraftig hoste være astma? Merker spesielt godt hosten ved fysisk aktivitet og ved sengeleie. Da er det også slimdannelse. Hosten kommer også ved fuktig Vær og når jeg har vært I nærheten av røykere. Merker også jeg blir raskere andpusten. Sluttet å røyke for 30 år siden. Har tatt røntgen av lungene som var fine. Hilsen ei på 50 år

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 23. november 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Langvarig hoste og de symptomene du angir kan være uttrykk for astma eller annen obstruktiv lungesykdom. For å sikre seg en diagnose bør du få tatt en pusteprøve (spirometri) i en fase når du har symptomer. Noen ganger kan det være nødvendig med andre tilleggsundersøkelser, men da må du i tilfelle til en lungespesialist.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Symptomer ved lungebetennelse

Hvilke symptomer merkes ved lungebetennelse?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 23. november 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Lungebetennelse vil som regel gi høy feber, sterk sykdomsfølelse og hoste. Noen ganger vil det også kunne være smerter i brystveggen ved pusting, på den siden som betennelsen sitter. Noen vil få pustebesvær, særlig ved kjent lunge- og eller hjertesykdom. Men ikke alle typer lungebetennelse gir høy feber. Noen ganger kan man ha et mer langvarig forløp med litt feber og mye tørrhoste. Dette kan skje for eksempel ved mykoplasmalungebetennelse. Enkelte, særlig eldre mennesker, trenger ikke ha så mye feber, og da kan det gå tid før man oppdager det.

vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Bivirkninger ved behandling av lungefibrose

Jeg er 77 år og er diagnostisert med lungefibrose og blir behandlet med Esbriet 9 kapsler pr dag. Problemet er bivirkninger knyttet til mage/gulping/kvalme og manglende matlyst som har ført til vekttap. Vil en reduksjon av dosen til 6 kapsler pr. dag kunne redusere problemet eller vil virkningen av Esbriet på lungefibrosen bli for mye redusert?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 23. november 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Det er nok ikke helt ualminnelig med slike bivirkninger. I omtalen av medikamentet i Felleskatalogen er 9 kapsler den anbefalte doseringen. Ved plagsomme bivirkninger anbefaler man eventuelt en forbigående reduksjon av dosen, eventuelt noen dagers pause, for å se om kroppen tolererer medisinen bedre igjen etterpå. I praksis virker det som om det må brukes i doseringen du angir for å ha best mulig effekt. Jeg synes du bør ta dette opp med legen som er ansvarlig for behandlingen for å diskutere dette nærmere.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Kan man donere en lunge til transplantasjon?

Vet du om man kan donere bort den ene lungen i utlandet? Og hvor henvender jeg meg da for info? Har en venninne som trenger nye lunger, ellers dør hun. Kan hun da overleve med den ene fra meg?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 23. november 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Det er neppe aktuelt å fjerne en lunge fra et levende menneske til transplantasjon, men det gjøres noen ganger med nyrer. Det er en ikke ubetydelig risiko både i forbindelse med selve operasjonen og for eventuell senere sykdom som kan redusere funksjonen i gjenværende lunge. I tillegg skal det også være en riktig størrelse på lungen slik at den passer inn hos mottakeren. Dessuten skal det være størst mulig likhet på cellenivå (blodtypeforlikelighet) for å unngå at lungen avstøtes fordi mottakeren danner antistoffer mot den nye lungen. Ofte velger man å transplantere begge lunger samtidig, og noen ganger i tillegg også hjertet. Tidligere brukte man ofte bare den ene lungen.

Ellers kan man leve bra med bare en frisk lunge. Men lungefunksjonen vil da naturlig nok være bare halvparten av full kapasitet. Når det gjelder nyrene er disse ofte i stand til å øke sin funksjon hvis den andre nyren tas bort.

Hvis du vil vite mer er det eventuelt mulig å kontakte Oslo Universitetssykehus for ytterligere informasjon.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Slim i luftveiene i noen tilfeller

Hei. For noen år siden fikk jeg bronkiektasi etter langvarig bronkitt/lungebetennelse. Er blitt anbefalt å trene for å holde slimdannelsen i lungene under kontroll. Det gir god effekt ved løpetrening, som jeg utfører regelmessig. Ved spesielle tilfeller, ved spilling på blåseinstrument er det stor utvikling av slim, som blokkerer stemmen min i flere timer. Er dette noe LHL kan gi meg råd om, eller anbefaler dere meg om å oppsøke lungespesialist for om mulig få foreskrevet et medikament for å unngå ubehagelig utskillelse av slim i luftveiene?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 23. november 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Ved spilling på et blåseinstrument etterlikner man litt av det man gjør for å mobilisere slimet for eksempel med leppeblåsing og blåsing inn i munnstykke med motstand. Da åpnes luftveiene mer, og slimet har lettere for å komme opp. Hvis det blir for mye, kan man i noen tilfeller begrense det litt ved å inhalere for eksempel ipratropin eller thiotropium fra en spray eller pulver. Du må eventuelt kontakte egen lege eller lungespesialist for å få skrevet ut resept.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Mål for lungekapasitet

Når jeg har fått oppgitt en lungekapasitet på 25%. Hva er det % av? Det sies at jeg likevel har et høyt oksygenopptak. Hvordan er dette mulig? Og hvordan skal jeg forstå det?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 23. november 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Vanligvis angis lungekapasiteten som prosentandel av forventet verdi for FEV1. Det betyr den maksimale luftmengden som man kan puste ut i løpet av første sekund, etter å ha pustet helt inn. Når man snakker om høyt oksygenopptak er det mulig at man mener at lungenes evne til å ta opp surstoff gjennom lungeblærene er intakt. Dette måles eventuelt ved diffusjonskapasitet (TLCO) som kan korrigeres for lungevolumet. Det gir uttrykk for lungevevets evne til å ta opp oksygen. Alternativt betyr oksygenopptak vanligvis musklenes evne til å nyttiggjøre seg oksygenet i blodet.

Jeg antar at du har en luftveisobstruksjon, men at alveolene fungerer normalt. I praksis kan det bety det at det ikke foreligger betydelig grad av emfysem (henfall av lungeblærer) eller arrdannelse (lungefibrose).

Håper svaret var litt oppklarende.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

Hjerte/kar, Lunge

Problem med hjerte eller lunger?

Jeg lurer på hva som feiler meg. Er det hjerte- eller lungeproblemer? Jeg tror at det er noe i veien med lungene siden de ikke fant noen tydelige tegn på hjerteproblemer på sykehuset.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 23. november 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Du forteller ikke hvilke symptomer du har, men jeg antar at det kan være nedsatt kapasitet, eventuelt ubehag i brystet, ved anstrengelser. Det er ikke sjelden at det påvises lungesykdom i tilfeller der man gikk ut fra at det dreide seg om hjrtesykdom. Og omvendt. Hvis man ikke finner noe galt med hjertet vil man nok vanligvis teste lungefunksjonen. Men det er ikke alltid man finner ut av det uten å gjøre en kombinert hjerte- og lungefunksjontesting under belastning. Da kan det lettere avgjøres hva som slår tidligst og mest ut, hjertet eller lungene. Alternativt kan man belaste i kald luft, eller på annen måte teste under forhold som likner mest mulig på det som utløser problemene. Helt grunnleggende er ofte en grundig sykehistorie, fordi denne ofte gir svært verdifulle opplysninger som kan lede raskere til en avklaring.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem