Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Rettigheter

Vurdering av uføretrygd

Jeg vurderer om jeg skal søke 50 eller 100 % uføretrygd. Legen min mener at jeg vil få innvilget 100 % uføretrygd om jeg ønsker det. Jeg har imidlertid forsøkt å holde på jobben lengst mulig da denne betyr svært mye for meg. Jeg har en enestående arbeidsgiver som lar meg få tilpasse arbeidssituasjonen til helsa. Men jeg vet at jeg også gjør en bra jobb og det er svært tilfredsstillende. Men jeg blir sliten og legen min mener at å fortsette i jobben ikke er bra for helsa og utviklingen av min alvorlige lungesykdom.

Mitt spørsmål nå er hvilken økonomisk betydning det vil ha for meg om jeg velger å først ta 50% uføretrygd og deretter om litt gå over til 100 %? Når jeg da etter 1-2 år går fra 50-100% uføretrygd, vil den siste halvparten av uføretrygden da bli beregnet fra en inntekt på 50%lønn og 50% trygd?

Vil det økonomisk sett lønne seg for meg å gå til 100% uføretrygd rett fra 100% arbeidsinntekt?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 14. november 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Økonomisk vil det nesten alltid lønne seg å jobbe fremfor å ha uføretrygd. Det betyr at du vil tjene på å starte med 50 % og eventuelt få 100 % uføretrygd senere.

Når uføregraden økes, beregnes uføretrygden slik:

For år da en person har mottatt uføretrygd, skal pensjonsgivende inntekt, og en inntekt som svarer til beregningsgrunnlaget for uføretrygden justert for fastsatt uføregrad, inngå i grunnlaget. Samlet inntekt kan likevel ikke overstige det som er høyest av beregningsgrunnlaget og den pensjonsgivende inntekten.

Nav har dette eksempelet:

En person mottar 60 prosent uføretrygd. Det oppregulerte beregningsgrunnlaget  for denne uføretrygden er 350 000 kroner. Pensjonsgivende inntekt er 250 000 kroner. Beregningen blir slik: 

250 000 + (350 000 x 0,6) = 460 000 kr 

Den samlede inntekten er høyere enn både beregningsgrunnlaget og pensjonsgivende inntekt. Inntekten for kalenderåret begrenses og settes her lik det tidligere fastsatte beregningsgrunnlaget på 350 000 kroner fordi dette var høyere enn den pensjonsgivende inntekten.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Tolkning av hjerteultralyd.

Er følgende parametre på mitt hjerte normale ? Aorta ascendes: 3,2 cm Venstre atrium: 3,8 cm i tverrdiameter. Venstre ventrikkel: Endediastole: 5,9 cm og endesystole: 3,3cm. EF: 60 % ad modum simpson. E A ratio: 0,8 og EDT 169 millisekund. E/e: 6,2. Høyre ventrikkel: TAPSE 31 mm. Systolisk trykk i artaria pulmonalis målt med ekko/ultralyd: 30mmHg. Aorta abdominalis: 1,7 cm og antydet aterosklerotiske forandringer. Jeg er en 70 år gammel mann. Har jeg pulmonal hypertensjon siden trykk i arteria pulmonalis er over 25 mmHg? Og er de andre paramtre innenfor det normale? Og er aterosklerotiske forandringer i aortaabdominalis farlige/noe å bekymre seg for? Håper på svar, og takker for det.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 14. november 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Forstår godt at det ikke er så enkelt å forstå "stammespråket" ved en beskrivelse av ultralyd av hjertet.

Det eneste som ikke er helt normalt for en 70 år gammel mann er lett forhøyet pulmonaltrykk (som du er inne på) og aterosklerose i hovedpulsåren i magen. Aterosklerose i hovedpulsåren er vanlig, men kan styrke grunnlaget for å gi deg en kolesterolsenker (statin) for å hindre at prosesse utvikler seg videre og for å gi øket beskyttelse mot hjerneslag og hjerteinfarkt.

Pulmonaltrykket er ikke mye forhøyet og er ikke farlig i seg selv. Jeg ville bedt om en kontroll ultralyd for å få dette vurdert på nytt om et års tid dersom du ikke har symptomer med tungpust el. Jeg synes ikke at du skal bekymre deg noe særlig for dette.

Hjerte/kar

"Tung ryggsekk" av emconcor.

Gått på betablokkere (Emconcor) etter implantering av ICD. Fikk "tung ryggsekk"- og gruet meg til hver gang jeg skulle reise meg fra en stol. Blodtrykksfall og svimmelhet. Forferdelig år det svartner.Nok en bivirkning var hissig magekatarr. Har kuttet ut medisinen og har fått et bedre liv. Kan faktisk trene igjen.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 13. november 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei. Takk for at du forteller dette. Slike bivirkninger skal du ikke ha. Regner med at du også har hatt en prat med legen din om at du tåler emconcor dårlig, slik at han kan vurdere om du bør ha noe annet i stedet. Siden du har ICD er det sannsynlig at du trenger noe for å stabilisere hjerterytmen din.

Hjerte/kar

Pulsøkninger

Hei! jeg er en kvinne på 37. Jeg opplever litt rar følelse i brystet ikke vondt, bare som sommerfugler. Også plutselig raser pulsen opp og jeg får prikkinger i kroppen. Dette varer bare et par sekunder og skjer når jeg slapper av. Særlig når jeg skal sovne,akkurat i det jeg prøver å sovne. Kan dette være en adrenalinbølge?

For eksempel, jeg ligger og skal sovne, og har puls i 59 og plutselig går den til 80-90. Da blir jeg vekket. Men pulsen er regelmessig da. Har før tatt holter to ganger som ikke viste noe arytmier. Hva kan dette komme av?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 13. november 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei. Flott at begge holterne var normale, men så spørs det jo om du hadde noen av de symptomene som du beskriver mens du gikk med hjerterytmeregistreringen? Hvis du hadde slike symptomer og registreringen var normal så betyr det at pulsstigningen som du opplever er en variant av såkalt normal sinusrytme. Slik rask stigning i puls er normalt for mange, og kan skyldes ytre faktorer (f.eks kulde/varme), at du tenker på noe engasjerende eller skremmende, at du får en rykning i kroppen like før du sover, et dypt innpust e.l. Det skyldes nok i første rekke en impuls som aktiverer det automatiske nervesystemet (sympatikus), som igjen trigger hjertet til å slå fort. Adrenalinresponsen (hormon fra binyrene), som du nevner, får også hjertet til å slå raskt, men henger lengre igjen i kroppen. Dette høres heldigvis ikke farlig ut, og det tyder på at det automatiske nervesystemet ditt virker riktig godt. Dersom plagene tiltar kan man vurdere å gjøre enda en holter registrering, kanskje over flere døgn.

Hjerte/kar

Behandling etter stenting

Hei, Jeg er 58 år og er behandlet med NSTEMI regime og coronar angiografi i 2014. Det ble funnet stenose på distal CX, PCI behandlet med 2 overlappende DES stenter. Også funnet stenose på distale høyre arterie som ble behandlet med DES stent. Godt resultat.

Spørsmål: er det noen prøver eller tester som kan avdekke om det er andre årer som er i ferd med å tette seg?

Jeg går på de vanlige hjertemedisinene i lav dose. Dvs. kolestrolsenkende (Atorvastatin), betablokker; Metoprolol Sandoz (25mg) og blodplatehemmende Actavis (75mg). Bør jeg fortsette medisineringen i all fremtid? Er generelt i god form uten særlig plager. Trener jevnlig og spiser sunt. Min far og farfar hadde begge infarkt i tidlig alder.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 13. november 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Du må bruke en såkalt blodplatehemmer (ofte albyl-E 75mg x1) og et såkalt statin (beskytter blodårer og senker kolesterol, f.eks atorvastatin) i all fremtid. Metoprolol kan det godt være at du kan trappe ned og evt. slutte helt med, avhengig av størrelse på infarktet ditt og ultralydfunn.

En belastningstest hos hjertelege kan ofte avdekke om en ny eller en tidligere behandlet blodåre i hjertet begynner å gå tett. Dette vil jeg særlig anbefale dersom du skulle kjenne symptomer som du er usikker på, eller dersom risikofaktorene dine ikke er under kontroll (kolesterol, blodtrykk, røyk, blodsukker, stress, overvekt). I ditt tilfelle så kan det være fornuftig med en regelmessig sjekk fordi du var uvanlig ung da du fikk infarktet og har nære slektninger som også var unge. Du kan evt. be legen din om å henvise deg til en sjekk, eller oppsøke en privat hjertespesialist.

Hjerte/kar

Angst? Bør jeg undersøkes videre?

Hei. Jeg er en ung kvinne på 39 år som den siste uken har vært mye plaget med ekstralag, tung pust, trykk i hals og skulder samt utmattelse. Og dette blir verre fra dag til dag. Jeg drikker lite kaffe, sluttet å røyke, drikker ikke alkohol og trener. Jeg har hatt angstplager før men ingen symptomer da. Nå varer slike anfall i alt fra 1 til 3 timer, opptil 4 ganger daglig. Og i alt fra hvile til trening. Da jeg var gravid med eldstejenta ble jeg utredet for bilyd og en tydelig stenoselyd hlyre carrotis. Men ingen funn og alt forsvant av seg selv. Videre har vi mye hjerte og karsykdommer i familien. Legen mente etter ekg og rask undersøkelse at dette nok skyldes angst, selv om jeg ikke opplever angst. Bør jeg undersøkes videre?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 13. november 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Forvilende å gå med slike plager. Ja, symptomene som du beskriver kan faktisk være fysiske manifestasjoner av angst og legen din gjorde nok en totalvurdering da du var hos ham. Dersom dette skulle blir værre og værre så trenger du profesjonell medisinsk oppfølging, og en utredning hos en hjertelege med registrering av hjerterytmen din bør vurderes som en del av opplegget. Dersom noe av plagene dine skulle vise seg å skyldes angst så finnes det ofte god hjelp å få for dette. 

Hjerte/kar

Muskulatur etter bruk av simvastatin.

kan musklatur opparbeides etter bruk av simvastatin

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 13. november 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei. Ja, muskulaturen kan absolutt opparbeides etter bruk av simvastatin, og også mens du står på simastatin. Enkelte får bivirkninger med muskelsmerter mens de bruker denne medisinene, og da bør de snakke med legen sin og vurdere bytte til annen type medisin.

Hjerte/kar

Betennelse i hjertepose og hjertemuskel

Hei. Jeg lurer på om hva hjerte muskel og pose betennelse er? an man få betennelse i hjertemuskelen av forkjølelse? Kan man dø av begge sykdommene?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. november 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hjertet er en muskel og ligger i en hjertepose i brystkassa. Det kan oppstå betennelse i både posen og i selve hjertemuskelen.

Hjerteposebetennelse kalles perikarditt.
Hjertemuskelbetennelse kalles myokarditt.

Perikarditt:
Forårsakes som regel av virus og noen ganger som en autoimmun reaksjon. Altså at kroppen angriper sitt eget vet. Eksempelvis ved revmatiske sykdommmer. Symptomene er smerter i brystet og feber. Prognosen er som regel god, og ofte går tilstanden over uten behandling. Noen pasienter trenger smertestillende mens plagene står på. Noen pasienter kan også få væske rundt hjertet og ha behov for tapping på sykehus.

Myokarditt:
Forårsakes som regel av virus og kan også være autoimmunt. Også her er symptomene feber og brystsmerter. Noen pasienter utvikler hjertesvikt og kan fårpustevansker i tillegg. Myokarditt er oftere en mer langdrygd sykdom, og kan også være mer alvorlig enn perikarditt. De fleste blir helt friske, men endel utvikler også kronisk hjertesvikt. Noen få kan dø av tilstanden.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Rugspiredråper

Hjelper rugspiredråper for pusteproblemer

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. november 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Om rugspiredråper kan ha en eller annen effekt på pustefunksjon vet jeg ikke, men det er i hvert ikke noen etablert behandling på lungesykdommer.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Atrieflimmer eller ekstraslag?

Atrieflimmer Hei, Jeg er en kvinne, 44 år. Jeg har nylig fått diagnosen atrieflimmer. For 10 år siden ble det registrert enkelte ekstraslag på EKG. Etterhvert endret symptomene seg. Jeg fikk anfall med uregelmessig puls, hjertet "jaget". Det startet med anfall som varte 15-30 min, men anfallene har vart lengre og blitt kraftigere over flere år nå. For 4 årsiden hadde anfallene økt med en varighet på flere timer, startet stort på kvelden . Det siste halve året har jeg hatt enkelte anfall som har vart i 12-18 timer. Jeg har regelmessig tatt dette opp men fastlegen, men han har hele tiden hevdet at det var ekstraslag, siden det var det de fant i 2006. Først i juni da jeg kom til han på morgenen og hadde hvilepuls på 120, og hadde hatt anfall hele natta, fikk jeg beskjed om å ta et EKG, bare for å være helt sikker på at det ikke var flimmer.

Etter nå å ha satt meg inn i hva atrieflimmer er og symtomer, finner jeg det veldig underlig at legen ikke mistenkte atrieflimmer på et tidligere tidspunkt. Mitt spørsmål er derfor om det er vanskelig å skille mellom diagnosen ekstraslag og atrieflimmer med tanke på min historikk. Jeg er nå bekymret for at jeg har gått så lenge med ubehandlet atrieflimmer, at forkamret er blitt utvidet. Jeg er henvist til ablasjon. Stemmer det at jeg ikke blir abladert hvis forkammeret et utvidet?

Mvh nytt medlem i LHL

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. november 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for detaljert beskrivelse.

Jeg synes det er litt vanskelig å svare på dette. På en side kan man si at det burde ha vært lett å ta diagnosen tidligere. Spesielt slik du beskriver symptomene dine nå. Men det er kanskje lett for meg å si i tilbakeblikkets lys og fordel. Det kan hende at legen din ikke oppfattet symptomene som typiske flimmeranfall da du først hadde plagene. Noen ganger kan det være vanskelig å skille mellom symptomene på flimmer og ekstraslag.

Du tar opp et viktig spørsmål. Kan den sene oppdagelsen ha ført til varige skader på hjertet? Altså at forkamrene har utvidet seg?

Det stemmer at det er en en sammenheng mellom store forkamre og atrieflimmer. Men årsaksforholdet går som regel motsatt vei. Nemlig at store forkamre forårsaker atrieflimmer. De vanligste årsakene til store forkamre er klaffesykdom, hjertesvikt, høyt blodtrykk og fedme. Atrieflimmer i seg selv kan også føre til store atrier, men da må flimmeren ha vedvart over lang tid. Vi snakker måneder til år. Anfallsvis flimmer i seg selv (selv om anfalle varer flere dager) føre sjeldent til utvidede forkamre.

Jeg synes det er bra at du er henvist til ablasjon. Ut i fra beskrivelsen din er det korrekt behandling. I beste fall kan du bli helt kvitt flimmeren med slik behandling.

Hvis du er bekymret for om du har fått store forkamre, kan du enkelt få sjekket dette hos en hjertespesialist. Vedkommende vil gjøre ultralydundersøkelse av hjertet ditt og måle størrelsen.

Det er ikke nødvendigvis sånn at du ikke blir abladert hvis du har utvidede forkamre. Det gjøres alltid en individuell vurdering.

Mvh

Wasim Zahid