Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Allergi

Allergi for hund / kronisk utmattelse

Jeg er en dame på 44 som utviklet allergi da jeg var 10 år. I tenårene var jeg veldig plaget med eksem, og hadde typiske plager som rennende øyne, tett nese ved pollen, endel mat og ved dyrekontakt (pelsdyr). I voksen alder ble jeg bedre av eksemet, men har måttet passe meg for dyr og pollen. Jeg fikk i 2011 en samboer som hadde hund. Fikk litt reaksjoner i starten med elveblest og kløe, men etterhvert ble dette bedre. Jeg utviklet i midlertid en kronisk utmattelse fom. 2011 og utover. Jeg trodde dette var pga. store belastninger og stress, men har begynt å tenke på om dette kan ha sin årsak i hunden. Vi var fom. august 2015 til juli 2016 uten hund. Jeg har vært bedre med utmattelsen, men ikke helt bra. Men pilen har gått oppover. Så fikk vi nå i sommer en ny hund. Jeg kjente på nytt litt elveblest, tungpusthet, følelse av å få influensa i perioder, spes når hunden er inne. Går litt i bølgedaler, men noe reaksjon har jeg. Jeg kan ikke ta i hunden. Da begynner det å klø rundt øynene. Det jeg lurer mest på, er: Min utmattelse er blitt værre etter at hunden kom i hus igjen. Tror du at min allergi påvirker kronisk utmattelse?

Les svaret

Vår ekspert, Rose Lyngra, Helsesøster svarer

Besvart 05. september 2016
Rose Lyngra, Helsesøster

 

Hei

 

Takk for henvendelsen. 

Ved diagnosen kronisk utmattelsessyndrom utreder gjerne legene ulike årsaker til symptomene og da bør allergien og hundeholdet være berørt. Din behandlende lege er derfor  den som best kan svare på spørsmålet om din allergi påvirker din kroniske utmattelse.

Siden du har tydelige og plagsomme reaksjoner på den hunden dere har,og du i tillegg er blitt verre av din utmattelse, så bør du og din samboer vurdere om hunden skal bo hos dere.

Du kan lese mer om dyrehårsallergi og tiltak www.lhl.no/lhl-astma-og-allergi/allergi/pelsdyrallergi/ 

 

Vennlig hilsen Rose

 

 

 

 

 

 

Hjerte/kar

Krampe i hjertet, uten angina pectoris?

Hei! Kan man få krampe i selve hjertet uten at det er angina pectoris?Jeg opplever iblant krampe midt i brystet både i hvile og under trening. Det kjennes ut som hjertet knyter seg hardt sammen og stopper opp litt. (Dette er ikke samme pause som hjertet tar etter en ekstrasystole)

Det er litt smertefullt under krampen, men den er alltid over etter noen få sekunder. Jeg har to ganger gått med ekg-måling men har selvfølgelig ikke hatt denne krampen da. Målingen har bare vist vanlige ekstrasystoler, som jeg er litt plaget med daglig.

Jeg er frisk og rask og har ellers ingen tegn til hjertesykdom. Så jeg lurer veldig på hva denne krampen kan være. Jeg er redd for å presse meg på trening, da den ofte kommer da og det er veldig ubehagelig. Men jeg har som sagt også opplevd å få den når jeg ikke presser kroppen. Noen ide om hva dette kan være? Hilsen kvinne, 43 år.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. september 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du sier at du opplever krampe midt i brystet både i hvile og under trening. For både pasienten og legen er det viktig å avklare hva krampen/smerten skyldes.

Trange kransårer på hjertet er selvfølgelig noe man tenker på. Legen din bør igangsette en utredning for å utelukke dette. En god start kan være å henvise deg til arbeids-EKG. Under en slik undersøkelse tråkker du på en ergometersykkel samtidig som hjertet følges med EKG. Hvis du får smerter under testen, eller det sees avvik på EKG'et under belastningen, kan det være tegn på trange årer. I så fall må du henvises videre til angiografi (filming av kransårene) for å se om de virkelig er trange. Denne tilstanden kalles angina pectoris.

Men det finnes også mange andre årsaker til krampe/smerter i brystet. Det kan være alt fra noe galt i hud/underhud, brystmuskler, skjellett/brusk/ribben, og spiserører, til lungehinnene, lungene og hjertehinnen. Alle disse årsakene er selvfølgelig ikke like alvorlige, og legen må undersøke de ulike mulighetene gradvis. 

Hos en person i din alder og form, er det sjeldent hjertet som er årsaken til slike plager. Som regel er det noe muskel/skjellett-systemet. Snakk med legen din om videre utredning.

Mvh

Wasim Zahid 

Hjerte/kar

Greit å bli gravid?

Hei. Vi ønsker oss et barn till, men jeg har høyt blodtrykk og diabetes. Diabetesen er gpdt regulert med insulin og gjennomsnittsbt mott er 144/80 og 97 i puls sa legen da jeg sist var der. Han godkjente drt pga undertrykket var 80 pg med mer medisin kan det bli lavere. Tidligere brukte jeg 100mg trandate i siste uke da jeg var gravid sist og ble innlagt på sykehuset pga fare for svangerskapsforgiftning. Etter det har jeg fått 10 mg bt senkende og står fast på det med vanndrivende medisin. Burde vi bli gravide? Jeg er redd for at hvis vi blir gravide om barnet kan ha skade av sykdommene mine? Evnt av medisner jeg tar.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 01. september 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for interessant spørsmål.

Mitt umiddelbare svar er "ja, du må gjerne bli gravid". Jeg kan utdype og nyansere:

Kan barnet ta skade av sykdommene? Hvis du følges tett under svangerskapet av leger som har kompetanse på behandling av blodtrykk og diabetes hos gravide, skal det ikke være fare for barnet. Flere sykehus har egne poliklinikker for slike svangerskap og det er lurt av deg å planlegge i god tid, og be legen din henvise til en slik poliklinikk.

Jeg vet ikke om du faktisk fikk svangerskapsforgiftning under forrige graviditet eller om det bare var fare for det. Hvis du har hatt svangerskapsforgiftning under ett svangerskap, har du høyere sjanse for å få det igjen i et senere svangerskap. Men igjen, med god oppfølging, overvåking og behandling, kan de fleste svangerskap gjennomføres trygt.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Rettigheter

Pasientskadeerstatning

Hei. Fikk i Juni 2016 påvist Hypertrofisk Kardiomyopati av Feiring klinikken. Har idag fått bekreftet at jeg ikke har diagnose. Feilen ligger i at fortykket hjertevegg er forvekslet med en muskel som ligger over samme ommeråde. Har side Juni gått på flere typer hjertemedisiner som igjen har ført til flere timer hos psykolog pga bivirkninger. Hvordan kan slikt skje? Jeg har fått ødelagt deler av livet , sykmeldt fra jobb medisiner er tatt til trosd for at jeg ikke har hjertesykdom. Har man her krav på erstatning? Er flere enn Feiring innvolvert her

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 01. september 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Feiring er omfattet av ordningen med pasientskadeerstatning. Du finner informasjon om ordningen og skademeldingskjema her: NPE

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar, Kosthold

Ereksjonssvikt, hjerte- og karsykdom

Jeg ser at det er mange som mener at de fleste tilfeller av problemer med ereksjon er knyttet til hjerte- og kar sykdommer. Dette skal visst være fordi det er samme sykdommen som tetter blodårene til hjertet som tetter blodårene til penis. Har dere mer informasjon om dette? Eventuelt, hvilken type behandling anbefaler dere for folk med problemer med ereksjon? Er et plantebasert kosthold anbefalt for erektil dysfunksjon på lik linje med folk som har fått eller prøver å forhindre hjerteinfarkt?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 30. august 2016
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Her kan våre brosjyrer om seksualitet og hjertesykdom gi nyttig informasjon: For pasienter og pårørende og for helsepersonell

Et utdrag fra brosjyren til helsepersonell:

"Fordi evnen til ereksjon forutsetter normale blodårer, er det ikke rart at menn med hjertesykdom pga trange kransårer rammes spesielt. Det er den samme sykdommen som gir trange blodårer til hjertet, hjerne, føtter og til penis, nemlig atherosklerose (åreforkalkning)! Det rådende synet i dag er derfor at ereksjonssvikt kan være et tidlig symptom på den generaliserte åresykdommen atherosklerose. Og siden blodårene til penis bare har en diameter på 1-2 mm så skal det ikke store forsnevringen til før det går ut over blodforsyningen og dermed ereksjonen. Uten en tilstrekkelig blodfylde av penis, blir heller ikke ereksjonen tilstrekkelig. Og det er - ikke overraskende - de samme risikofaktorene for ereksjonssvikt som for koronar hjertesykdom: Høyt kolesterol, høyt blodtrykk, røyking, inaktivitet, overvekt og diabetes. Reduserer vi disse risikofaktorene, øker vi også sjansen for bedre ereksjon."

Disse risikofaktorene kan til en viss grad reduseres av kosthold. Et middelhavsaktig kosthold med bl.a. mye frukt og grønt, nøtter, lite mettet fett og mer olivenolje, har for eksempel vist seg å forbedre ereksjonssvikt hos menn i 40-årene med metabolsk syndrom. 

Røykeslutt, vektreduksjon og mer fysisk aktivitet kan også hjelpe. 

Hjerte/kar

Trening og atrieflimmer

Trening og atrieflimmer. Hei, er en 50 år gammel mann og oppsøkte fastlegen pga. mistanke om hjerterytmeforstyrrelser i mai 2016,fikk diagnosen perstisterende artrieflimmer med takykardi og bradykardi .Fikk satt inn pacemaker innstilt på minimum 60 slag pr. minutt og pulsen ligger på 60-65 i hvile.Har hatt to e-konverteringer hvor jeg ikke beholdt sinusrytme mer enn ca. 30 min på den siste etter oppladning med Cordarone som nylig er seponert. Legen mener hjerteflimmeret er der hele tiden og sannsynligvis er kronisk bla. pga. lav amplitude flimmerbølger på EKG.Har fortørret venstre atrium 5cm. og moderat mitralinsuffisiens. Har trent 30-40 km løping i uken de siste 5-6 årene og har merket at kondisjonen har gått en del ned det siste året. Løper forsatt turer på 4-10km. hvor jeg kjører tett opp mot max. tempo av det jeg klarer ca.3 ganger i uken. Har max puls 180-220 og snitt puls 160-175 under treningen. Medisiner: 2x5 mg Eliquis og 1x120mg. Isoptin. Føler meg groggy i flere timer etter løpeturene,noen ganger med "ilinger" gjennom hodet som varer noen sekunder.Lurer på hva som kan være årsaken til det? Og kan harde fysiske anstrengelser være farlig for meg?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 29. august 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Det er flott for hjertet ditt og for "hele deg" at du trener. Det høres imidlertid ut som om pulsen din blir i overkant høy når du belaster opp mot max, slik at hjertet ikke jobber effektivt. En 50-åring har i gjennomsnitt noe stivere og mindre elastisk hjerte enn en ungdom og trenger derfor noe mer tid "mellom hjerteslagene" for at hjertet skal fylles optimalt med blod. jeg vil anbefale at du tar en prat med legen din om å øke isoptin dosen, eventuelt skifte til et annet preparat som senker max-pulsen.

Hjerte/kar

Kan jeg ta kolesterolsenkende medisin annenhver dag?

Hei. Fikk et hjerneinfarkt for ca 1.5 år siden. Fikk trombolysebehandling og full førlighet, var tilbake kort tid etterpå. Går nå på Asasantin Retard (200 mg/25 mg), Exforge (5 mg/80 mg) og Lipitor (20 mg). Startet med Simvastatin (40 mg), men gikk ned til 20 mg pga bivirkninger. Også denne dosen ga smerter i muskler og ledd, og har derfor nå gått ca 1 mnd på Lipitor (20 mg). Nå synes bivirkningene å tilta igjen, og muskelplagene oppleves nå å komme fra stadig nye muskelgrupper. Ser at det anbefales å ta kolesterolmedisiner hver annen dag hvis en har bivirkninger. Gir dette dokumentert bedre resultat enn å halvere dosen og ta medisinene hver dag?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 29. august 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Takk for spørsmålet. Jeg kjenner ikke til dokumentasjon på at effekten av kolesterolsenkende medisin (statin) er bedre ved å ta medisin hver annen dag sammenliknet med 1/2 dose hver dag, men bivirkningsplagene kan bli redusert når man tar medisinen hver andre dag. Det er viktig for deg å bruke denne medisin-typen for å beskytte blodårene. I tillegg til de to typene statin som du har forsøkt så finnes det også andre typer som kan være aktuelle dersom bivirkningene skulle vedvare (f.eks pravachol eller crestor).

Hjerte/kar

Lungevenestenose, astma og hjerteklaffefeil.

Hei Morten Schei, Du hadde så bra svar på lungevenestenose spørmålet her på siden deres at jeg fikk lyst å skrive til deg får å få hjelp og veiledning, føler det er så få som har gode kunnskaper om dette. Jeg har fått påvist lungevenestenose i voksen alder (45 år). Stenosen er i nedre venstre pulmonale vene og de målte fart ved rikshospitalet i 2012 og fant forskjell på venene og nedsatt arbeidskapasitet, men de ville ikke ta en stor operasjon da for jeg fungerte ganske greit og jobbet. Jeg har også klaffefeil som til da ikke har plaget meg, men jeg legger merke til at flere leger nå hører bilyd, tidligere var det aldri noen som reagerte. Mer enn dette vet jeg ikke om klaffefeilen. For 2 år siden fikk jeg diagnosen atypisk astma, fikk da relvar og ventoline, men mistet stemmen og måtte over på alvesco. Dette har jeg gjort i to år, samtidig som jeg prøver å trene opp kondis, men det er håpløst. Har aldri kunnet springe mer enn et lite minutt før jeg må stanse, maraton har for meg vært en vag drøm - umulig, og jeg er nå blitt betydelig verre. I helgen lå jeg strak ut og klarte knapt å trekke pusten, det var svært anstrengende. Jeg ville ikke ringe legevakten for jeg tenkte de kom til å sende meg til sykehuset, og jeg hadde time hos lungelege tirsdag og visste jeg kom til å få hjelp da. Jeg har ikke fått epikrisen ennå, men jeg var betydelig verre, lungelegen var noe forbauset. Ny behandling er Alvesco, Onbrez 300 og atrovent 20 mikrogram, kontroll om 2 mnd. Min mor på 70 år fikk i dag operet inn en kalveklaff. Jeg er svært tungpustet og klarer ikke gå mer enn en-to etg i trappen der jeg bor så står jeg og peser(flaut), har til tider brystsmerter og mye ekstraslag, noen ganger så kraftig at jeg blir svimmel og må sette meg ned. De to siste årene har jeg måtte melde pass med jobb, jeg må legge meg ned flere ganger daglig, det er slitsomt selv å snakke. Til tider har jeg problemer med å få med hva folk sier. Jeg må posjonerer ut energien for å klare meg i hverdagen, har i dag ingen hjelp.

Mitt spørsmål er: Kan lungevenestenosen ha forverret seg? Dette er nedre venstre og jeg har lest at den er den eneste venen som fører oksygenrikt blod utenom navleestrengen ved fødselen, den er vel da særdeles viktig?

Kan det være en salgs bindevevssykdom som forverrer seg? (Har smerter i muskler og ledd, men negativt på leddgikt blodprøve).

Kan pusteproblemene mine forårsake smerter? Burde jeg få en ny utredning på hjertet evt operere lungevenen? Vil det hjelpe meg? Jeg er vel for ung til å få ny klaff når de har bare levetid på 10 år +, kan de byttes ut en gang til?

Jeg vil gjerne at du anbefaler en mulig løsning eller dersom du ser noe som jeg burde ta tak i. Ikke kjekk tilstand å være i dette, og jeg ser ikke for meg noen laaang pensjonstilværelse. mvh kvinne på 49 år

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 29. august 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Du skal ha mange supre år forran deg, og vi må gjøre det vi kan. Jeg vil anbefale at du får henvisning til en ny vurdering hos hjertespesialist i forhold til klaffefeilen og brystsmertene. Når dette (og nå lungene) er kartlagt så kan spesialisten vurdere å gå i dialog med Rikshospitalet igjen dersom det fortsatt er mistanke om at lungevenestenosen har betydning for dine plager. Ikke fortvil!

Hjerte/kar

Betablokker og tramipril etter hjerteinfarkt. Trappe ned?

Hei. I 2015 fikk jeg påvist mye forkalkning i årene og ble anbefalt en bypass. Operasjonen var teknisk vanskelig, og jeg fikk komplikasjoner før jeg våknet av narkosen (infarkt). Da jeg dro fra sykehuset hadde jeg en EF på ca 45-47. Nå 1,5 år etterpå ble EF målt til over 50, og jeg har pr definisjon ikke lengre diagnosen hjertesvikt. :)

I tillegg til kosthold og målrettet trening, har jeg vært medisinert med bl.a.metroprolol og ramipril. Kardiologen sa at jeg nå kunne trappe ned og slutte helt med disse, mens en annen lege mener at jeg vil ha godt av å beholde en lav dose av metroprolol og ramipril. Jeg er tidligere blitt forespeilet å ta disse medisinene resten av livet, men det var mens jeg fremdeles hadde EF under 50. Jeg er begynt å trappe ned på betablokkere, (i samarbeid med fastlege). I løpet av 1,5 mnd har jeg gått fra 75mg til 25mg pr dag. Ramipril har jeg 5 mg pr dag, og den dosen har jeg hatt siste året. Har ikke begynt å trappe ned på den enda.

Mine spørsmål er da: 1. Er det greit å kutte disse helt ut eller er det noen fordeler med å gå på en lav dose? 2. Kan EF bli lavere ved å slutte med disse medisinene? (Jeg tar selvfølgelig også albyl e og statiner ) Kvinne 53 år

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 29. august 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Så flott at det går bra med deg etter infarktet. Svaret på spørsmålene dine kommer litt an på hvor stort infarkt du hadde og om det er tydelige "arr" i hjertet ved ultralyd. I forhold til EF så er det også en "gråsone" for hva som er normalt rundt 50%. Ut ifra det du forteller høres det ut som at kontrollen hos hjertespesialisten viste så fine forhold at du trygt kan trappe ned. Fordeler og ulemper med å bruke medisiner må alltid veies mot hverandre. Noen forskningsstudier viser gevinst ved å bruke betablokker fast etter infarkt, men dette gjelder særlig etter større infarkt-skade. Dersom pumpekraften din ikke er helt normal, kan den i teorien bli litt dårligere når du trapper ned ramipril. Alt i alt vil jeg anbefale at du følger rådene til hjertespesialisten som sist undersøkte deg og trapper ned medisinene. Du kan be om å få en kontroll om en tid eller dersom du mot formodning skulle oppleve symptomer fra hjertet. Lykke til!