Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Kan jeg ta kolesterolsenkende medisin annenhver dag?

Hei. Fikk et hjerneinfarkt for ca 1.5 år siden. Fikk trombolysebehandling og full førlighet, var tilbake kort tid etterpå. Går nå på Asasantin Retard (200 mg/25 mg), Exforge (5 mg/80 mg) og Lipitor (20 mg). Startet med Simvastatin (40 mg), men gikk ned til 20 mg pga bivirkninger. Også denne dosen ga smerter i muskler og ledd, og har derfor nå gått ca 1 mnd på Lipitor (20 mg). Nå synes bivirkningene å tilta igjen, og muskelplagene oppleves nå å komme fra stadig nye muskelgrupper. Ser at det anbefales å ta kolesterolmedisiner hver annen dag hvis en har bivirkninger. Gir dette dokumentert bedre resultat enn å halvere dosen og ta medisinene hver dag?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 29. august 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Takk for spørsmålet. Jeg kjenner ikke til dokumentasjon på at effekten av kolesterolsenkende medisin (statin) er bedre ved å ta medisin hver annen dag sammenliknet med 1/2 dose hver dag, men bivirkningsplagene kan bli redusert når man tar medisinen hver andre dag. Det er viktig for deg å bruke denne medisin-typen for å beskytte blodårene. I tillegg til de to typene statin som du har forsøkt så finnes det også andre typer som kan være aktuelle dersom bivirkningene skulle vedvare (f.eks pravachol eller crestor).

Hjerte/kar

Lungevenestenose, astma og hjerteklaffefeil.

Hei Morten Schei, Du hadde så bra svar på lungevenestenose spørmålet her på siden deres at jeg fikk lyst å skrive til deg får å få hjelp og veiledning, føler det er så få som har gode kunnskaper om dette. Jeg har fått påvist lungevenestenose i voksen alder (45 år). Stenosen er i nedre venstre pulmonale vene og de målte fart ved rikshospitalet i 2012 og fant forskjell på venene og nedsatt arbeidskapasitet, men de ville ikke ta en stor operasjon da for jeg fungerte ganske greit og jobbet. Jeg har også klaffefeil som til da ikke har plaget meg, men jeg legger merke til at flere leger nå hører bilyd, tidligere var det aldri noen som reagerte. Mer enn dette vet jeg ikke om klaffefeilen. For 2 år siden fikk jeg diagnosen atypisk astma, fikk da relvar og ventoline, men mistet stemmen og måtte over på alvesco. Dette har jeg gjort i to år, samtidig som jeg prøver å trene opp kondis, men det er håpløst. Har aldri kunnet springe mer enn et lite minutt før jeg må stanse, maraton har for meg vært en vag drøm - umulig, og jeg er nå blitt betydelig verre. I helgen lå jeg strak ut og klarte knapt å trekke pusten, det var svært anstrengende. Jeg ville ikke ringe legevakten for jeg tenkte de kom til å sende meg til sykehuset, og jeg hadde time hos lungelege tirsdag og visste jeg kom til å få hjelp da. Jeg har ikke fått epikrisen ennå, men jeg var betydelig verre, lungelegen var noe forbauset. Ny behandling er Alvesco, Onbrez 300 og atrovent 20 mikrogram, kontroll om 2 mnd. Min mor på 70 år fikk i dag operet inn en kalveklaff. Jeg er svært tungpustet og klarer ikke gå mer enn en-to etg i trappen der jeg bor så står jeg og peser(flaut), har til tider brystsmerter og mye ekstraslag, noen ganger så kraftig at jeg blir svimmel og må sette meg ned. De to siste årene har jeg måtte melde pass med jobb, jeg må legge meg ned flere ganger daglig, det er slitsomt selv å snakke. Til tider har jeg problemer med å få med hva folk sier. Jeg må posjonerer ut energien for å klare meg i hverdagen, har i dag ingen hjelp.

Mitt spørsmål er: Kan lungevenestenosen ha forverret seg? Dette er nedre venstre og jeg har lest at den er den eneste venen som fører oksygenrikt blod utenom navleestrengen ved fødselen, den er vel da særdeles viktig?

Kan det være en salgs bindevevssykdom som forverrer seg? (Har smerter i muskler og ledd, men negativt på leddgikt blodprøve).

Kan pusteproblemene mine forårsake smerter? Burde jeg få en ny utredning på hjertet evt operere lungevenen? Vil det hjelpe meg? Jeg er vel for ung til å få ny klaff når de har bare levetid på 10 år +, kan de byttes ut en gang til?

Jeg vil gjerne at du anbefaler en mulig løsning eller dersom du ser noe som jeg burde ta tak i. Ikke kjekk tilstand å være i dette, og jeg ser ikke for meg noen laaang pensjonstilværelse. mvh kvinne på 49 år

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 29. august 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Du skal ha mange supre år forran deg, og vi må gjøre det vi kan. Jeg vil anbefale at du får henvisning til en ny vurdering hos hjertespesialist i forhold til klaffefeilen og brystsmertene. Når dette (og nå lungene) er kartlagt så kan spesialisten vurdere å gå i dialog med Rikshospitalet igjen dersom det fortsatt er mistanke om at lungevenestenosen har betydning for dine plager. Ikke fortvil!

Hjerte/kar

Betablokker og tramipril etter hjerteinfarkt. Trappe ned?

Hei. I 2015 fikk jeg påvist mye forkalkning i årene og ble anbefalt en bypass. Operasjonen var teknisk vanskelig, og jeg fikk komplikasjoner før jeg våknet av narkosen (infarkt). Da jeg dro fra sykehuset hadde jeg en EF på ca 45-47. Nå 1,5 år etterpå ble EF målt til over 50, og jeg har pr definisjon ikke lengre diagnosen hjertesvikt. :)

I tillegg til kosthold og målrettet trening, har jeg vært medisinert med bl.a.metroprolol og ramipril. Kardiologen sa at jeg nå kunne trappe ned og slutte helt med disse, mens en annen lege mener at jeg vil ha godt av å beholde en lav dose av metroprolol og ramipril. Jeg er tidligere blitt forespeilet å ta disse medisinene resten av livet, men det var mens jeg fremdeles hadde EF under 50. Jeg er begynt å trappe ned på betablokkere, (i samarbeid med fastlege). I løpet av 1,5 mnd har jeg gått fra 75mg til 25mg pr dag. Ramipril har jeg 5 mg pr dag, og den dosen har jeg hatt siste året. Har ikke begynt å trappe ned på den enda.

Mine spørsmål er da: 1. Er det greit å kutte disse helt ut eller er det noen fordeler med å gå på en lav dose? 2. Kan EF bli lavere ved å slutte med disse medisinene? (Jeg tar selvfølgelig også albyl e og statiner ) Kvinne 53 år

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 29. august 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Så flott at det går bra med deg etter infarktet. Svaret på spørsmålene dine kommer litt an på hvor stort infarkt du hadde og om det er tydelige "arr" i hjertet ved ultralyd. I forhold til EF så er det også en "gråsone" for hva som er normalt rundt 50%. Ut ifra det du forteller høres det ut som at kontrollen hos hjertespesialisten viste så fine forhold at du trygt kan trappe ned. Fordeler og ulemper med å bruke medisiner må alltid veies mot hverandre. Noen forskningsstudier viser gevinst ved å bruke betablokker fast etter infarkt, men dette gjelder særlig etter større infarkt-skade. Dersom pumpekraften din ikke er helt normal, kan den i teorien bli litt dårligere når du trapper ned ramipril. Alt i alt vil jeg anbefale at du følger rådene til hjertespesialisten som sist undersøkte deg og trapper ned medisinene. Du kan be om å få en kontroll om en tid eller dersom du mot formodning skulle oppleve symptomer fra hjertet. Lykke til! 

Lunge

Lungefibrose, tung pust og stivhet i kroppen.

Hei. 55 år gammel dame med lungefibrose på 6 året. Sykdommen har ikke utviklet seg, men føler meg mere og mere tungpusten og stiv. Er det ett resultat av for lite oksyken i blodet? Har bra opptak i hvile. Finnes det medisiner som kan tas for stivheten så jeg kan puste lettere? Mvh Heidi

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 29. august 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Lungefibrosen i seg selv kan gi stivere lunger og dårligere pust. Hvis du er stiv i kroppen kan det skyldes at du ikke får beveget deg så mye. Alternativt kan det ha sammenheng med årsaken til fibrosen. Det har neppe sammenheng med lavt oksygeninnhold i blodet direkte. Hvis du er stiv i kroppen bør du spørre legen om det fins medisiner som du kan bruke for å løse opp noe. Men det vil nok ikke påvirke pusten nevneverdig. Behandling av pusten vil være betinget i at det finnes medisiner som kan påvirke lungefibrosen positivt, men det antar jeg at du har fått utredet tidligere?

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Fibrose i lungene og sinobronkialt syndrom

Hei. Sammenheng mellom fibrose og sinobronkielt syndrom var egentlig riktig spørsmål Bruker Nasonex. Men har kronisk sinusitt. Saltvannsskylling og trening hjelper mest. Degenererte makrofager i BAL skyllevæske. Rtg CT 2013 viste mattglass fortetninger med "tree in bud pattern " begge lunger. Nå i sommer milde til moderate fibrose- forandringer og honeycomb mønste mest i høyre lunge apikalt". Tenker kanskje dette kan være interatiell lungesykdom men radiologi skrev ikke mer enn dette. FEV1 3.10, FEV6 0.71 (78%), FVC 4.15. Forstod dette var akkurat innenfor forventet? Men er det vanlig med bikube mønster ? Samt disse andre funn tidligere på CT ulike. Revma faktor positiv. Leucosytose og CRP lett forhøyet siste 5 år. Etter utallige utredninger er svaret diagnose sannsynlig sinobronkialt syndrom. CRP aldri vært 5. Mellom 8-17 i 14 målinger. Ingen kjente agens / utløsende allergier (Røyket kun i ung alder 17-32 år og problemene kom 10 år senere. Ulogisk for meg ). Takknemlige for et svar om honey comb mønster bør utredes.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 29. august 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Jeg kan nok ikke besvare alle detaljer i spørsmålet, men generelt er såkalt "honey-combing" en forandring på CT som uttrykk for utviklet lungefibrose som er en interstitiell lungesykdom. Den kan igjen ha sammenheng med annen sykdom i andre organer, for eksempel revmatisk sykdom. Andre ganger opptrer den uten annen sykdom. "Tree in bud pattern" er en beskrivelse av røntgenforandringer som kan skyldes en hel rekke forhold, blant annet være en følge av en langvarig infeksjon eller betennelsestilstand i små bronkier.

Om dette skal utredes videre vil ofte være avhengig av det inntrer forandringer over tid eller om det forblir uforandret. Forandringene som du beskriver vil ikke være mulig å reversere. Det er dessverre ikke mulig for meg å si om disse forandrngene har sammenheng med et sinobronkialt syndrom eller ikke. Her fins det et stort antall muligheter.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge, Fysisk aktivitet, Kols

Trening på tredemølle med lungesykdom

Hei, Jeg har KOLS grad 3, samt er operert for lungekreft for 1 år siden. Jeg har en tredemølle hjemme. Jeg går i ca 45 min. 4 - 5 dager i uken, jeg øker hastigheten gradvis. Jeg lurer på hvordan skal jeg trene (gå) får å få det beste resultatet? Jeg kan nevne at jeg er blitt mye mer tungpustet etter operasjon, noe legene på lungeavdelingen ikke skjønner noe av.

Les svaret

Vår ekspert, Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut svarer

Besvart 26. august 2016
Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

Hei og takk for spørsmål angående KOLS og trening.

Det er et litt vansklig spørsmål å svare generelt på, men man kan jo anta at når du har KOLS grad 3 + er operert - så vil mengde friskt alveolevev være redusert, noe som kan føre til mindre ventilasjonsvolum. Det kommer ann på når operasjonen er utført, er den nylig - kan du fremdeles oppleve bedring ettersom atelektaserne fortsatt kan ha hevelse.

Når det gjelder trening - anbefales det å ta en test - slik at du kan få et spesifikkt treningsprogram tilpasset ditt funksjonsnivå.

Intervalltrening: Så lenge du ikke desaturerer, anbefales 4 minutters intervall trening med aktiv pause, dette gjentas 4 ganger. Men hvilket nivå de intervallene skal ligge på er vansklig å si noe om uten at funksjonsnivået er testet.

Det jeg kan anbefale deg er et opphold på LHL-klinikkene Glittre, som har noe av de fremste lungespesialistene i landet. Foreksempel en ukes utredningsopphold - hvor en funksjonstest samt tverrdaglig utredning er en del av oppholdet. Hvordan du søker via fastlege finner du her.

 

Utover det har LHL også sin egen KOLS-linje på telefon.

Når du ringer Kolslinjen får du snakke med kvalifiserte sykepleiere som har lang erfaring i å jobbe med lungesyke og gi veiledning på telefon. Samtalen er taushetsbelagt

Kolslinjen bidrar med informasjon, råd og veiledning om hvordan leve best mulig med kroniske lungesykdommer i hverdagen. Mennesker med kols, andre lungesykdommer og deres pårørende trenger et lavterskeltilbud for å få informasjon om sykdommen og hvordan man best mestrer hverdagen. Det er behov for å spre informasjon og øke kunnskapen om lungesykdommer i samfunnet.

Lykke til med treningen.

Med vennlig hilsen

Iselin Løvhøiden

Hjerte/kar

Hjertebank etter flutteroperasjon.

Hei. Jeg er har nettopp opperert for flutter,3 dager siden. Hjerte slår veldig uregelmessig og jeg bir fort andpusten. Jeg er godt trent med vilepuls på 40. Hvor lang tid vil det ta før jeg kan si at operasjonen var vellykket? Er mer bekymret nå en før operasjonen.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. august 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg antar at du fikk utført ablasjon ("brenning") mot flutter. I dagene etter en slik behandling er det gjerne en liten "branntomt" i hjertet og pasienten kan kjenne endel hjertebank. Imidlertid skal dette alltid sjekkes hos lege. Jeg vil anbefale deg å oppsøke lege eller legevakt og få tatt et EKG, slik at man får vurdert hva slags urytme eller hjertebank du har nå, og om det skal gjøres noen tiltak mot dette.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Trening etter myokarditt (hjertemuskelbetennelse)

Hvor lenge skal vi ikke trene etter myokarditt?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. august 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det finnes ikke noe enkelt fasitsvar på dette. Hvor raskt du kan begynne å trene igjen avhenger av hvor alvorlig sykdommen var, hvor svekket hjertet ble, om du fikk noen farlige hjerterytmer underveis osv. Sålenge du har en pågående myokarditt skal du i alle fall ikke trene. Mange eksperter tilråder 6 måneders ventetid før man kan begynne å trene igjen. Men uansett må dette vurderes i hvert enkelt tilfelle, og du bør rådføre deg med kardiologen din før begynner å trene igjen.

Mvh

Wasim Zahid

 

Hjerte/kar

Samtalegrupper for pårørende

Min kone (75) fikk en stor hjerneblødning 5/6-16 og blir nå rehabilitert. Hun har liten utholdenhet, sover mye og har vrangforstillinger, noe som går utover rehabiliteringen. Dessuten blir jeg mer og mer frustrert av hennes skiftende humør. Finnes det samtalegrupper i nærheten av Lørenskog som jeg kunne delta i? Hva kan jeg gjøre eller hva bør la være? Jeg er hos henne hver dag, ofte 2 - 3 timer. Takknemlig for noen gode råd. Hilsen medlem.

Les svaret

Vår ekspert, Torgeir Solberg Mathisen, Slagsykepleier svarer

Besvart 22. august 2016
Torgeir Solberg Mathisen, Slagsykepleier

Hei, og takk for spørsmål.

Store hjerneblødninger kan i mange tilfeller gi nedsatt utholdenhet og generell kapasitet i lengre tid etter den akutte fasen. Mange opplever å måtte hvile mye selv om en gjerne skulle trent mer enn en får til.

Du nevner at konen din har vrangforestillinger, det er ikke uvanlig etter større hjerneslag at det oppstår en såkalt akutt forvirringstilstand. Denne kan vedvare i dager, uker og også noen ganger i lengre tid. Denne tilstanden kan være en av årsakene til at du opplever at hun har et skiftende humør og kan være krevende for pårørende å stå i.Med forbehold om at det er det din kone feiler er det viktig å finne en god balanse mellom aktivitet og hvile i form av fysisk aktivitet og andre stimuli. Dettte bør du diskutere med de som behandler henne.

Det er vanskelig å rådgi deg i forhold til hva du kan og ikke kan gjøre da jeg har begrenset kunnskap om situasjonen. Men det er mange måter å være tilstede på. Det kan være aktivt ved at du bidrar i treningen, måltider eller samtaler. Eller man kan "bare være" der uten å si noe eller gjøre noe. Men kanskje har hun likevel glede av nærværet ditt. Igjen diskuter med personalet om hvordan dagen hennes har vært og hva de anbefaler at du gjør.

Jeg kjenner ikke idag til et samtalgruppetilbud i Lørenskog, men ring oss gjerne så kan vi sette deg i kontakt med en av våre likemenn. Det kan være nyttig. Vår rådgivningstjeneste har telefonnummer 67023023 eller du når meg på 90673529. Ta gjerne kontakt.

 

MVH Torgeir Mathisen

Lunge

Lindrende behandling i sen fase av lungekreft

Min mann har lungekreft hvor alle behandling er stoppet. Han er veldig tungpustet,og er blitt veldig tynn. Matlysten er fraværende nesten. Jeg har min mann hjemme. Har ikke hørt at han er i terminalfasen. Han er veldig pleietrengende. Jeg er yngre enn han og klarer alt, men ikke 24 t i døgnet. Hva tror du kan bedre hans kortpusthet? Om han er i siste fase, hva er forventet levetid?

Fortvilet dame som er glad i min mann, men vet liksom ikke i hvilken fase han er i.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 22. august 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Takk for spørsmålet!

I denne fasen av sykdommen er mangel på matlyst, lite krefter og nedsatt pustekapasitet ofte de symptomer som trenger mest oppmerksomhet. Jeg tør ikke begi meg inn på å besvare noe om hvor langt denne tilstanden er kommet. Noen ganger er det utviklingen av symptomene som viser dette best, altså hvor raskt tilstanden forverrer seg. Uansett kan det være viktig å hjelpe ham med ernæring, for eksempel ved å gi konsentrerte kaloririke miksturer som man kan få på resept. For pusten er det noen ganger slik at oksygentilskudd kan gi lindring, ikke minst i forbindelse med enkle fysiske gjøremål. Enkelte ganger kan det være indisert å gi små doser av medisin som reduserer pustebehovet, gjerne i form av morfinliknende medisin. Enkelte ganger kan behandling med kolsmedisin gi litt effekt, samt prednisolonbehandling. Men alt dette er noe som må tilpasses individuelt.

I denne situasjonen er det nok best å forholde seg til teamet på sykhuset som har behandlet ham, samt ha kontakt med fastlegen. Det dreier seg jo om lindrende behandling i en sen fase av sykdommen hvor hovedmålet er å sikre at han har minst mulig plager.

For nærmeste pårørende er en slik situasjon ofte svært belastende, og det blir ofte behov for å be om profesjonell hjelp og avlastning for ikke å bli helt utslitt. En slik tilstand kan noen ganger vare over flere uker og noen ganger måneder.

Håper dette gir svar på noe av det du lurer på.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem