Hopp direkte til innhold

Korona

Se vår temaside om koronavirus

Viktig melding

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Sprengte blodkar

Jeg har fått sprengte blodkar på begge øynene. Men blødningene blir gradvis større og kommer lengre opp på øyet. Kan man få behandling for dette? Spersadex?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. august 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dette er nok litt utenfor mitt felt, men hvis blødningen er på øyehvitet høres dette ut som en såkalt subkonjuntival blødning. Slike blødning skyldes at et lite blodkar sprenger. Dette er helt ufarlig og går over uten behandling.

Er det derimot snakk om andre typer blødninger, må du kontake lege så fort som mulig for videre undersøkelse.

Mvh

Wasim Zahid

Rettigheter

Redusert uføretrygd om vi gifter oss eller blir samboere?

Vi er et par som fikk uføretrygd før 1.1 2016..vil vi da falle utenfor den nye regelen om vi gifter oss/blir samboere? Vi har begge mer enn minste satsen

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 15. august 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Har dere uføretrygd som er høyere enn minsteytelsen, skal uføretrygden ikke reduseres om dere gifter dere eller blir samboere.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Opparbeide hjertekapasitet?

Når hjertekapasiteten er 43 prosent, kan den opparbeides?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 13. august 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

I mange tilfeller kan hjertekapasiteten (såkalt ejeksjonsfraksjon eller EF) forbedres. Flere ulike medikamenttyper kan ha en direkte positiv effekt. Flere ulike tilstander kan gi en forbigående redusert pumpekraft, f.eks ved omfattende, ubehandlet kransåresykdom, ved visse typer infeksjoner, større hjerteklaffefeil og i etterkant av visse operasjoner. Ved redusert pumpekraft vil belastningen ved f.eks. fedme også kunne forverre situasjonen ytterligere. Fysisk aktivitet er i de aller fleste tilfeller positivt og vil gi effekt på kroppen også utenom selve hjertet. Med EF på 43% så har du muligheten til å opparbeide riktig god fysisk totalkapasitet. Lykke

Hjerte/kar

Grapefrukt og blodtrykkssenkende

Heisann! Jeg går på blodtrykksenkende medisin, Enalapril. Kan jeg spise grapefrukt når jeg går på denne medisinen?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 13. august 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Dette er et godt spørsmål. Teknisk sett hemmer grapefrukt aktiviteten til cytokrom P450-enzymet CYP3A4, det viktigste enzymet i metabolismen av mange legemidler.

Når nedbrytingen blir redusert vil mer av medikamentet sirkulere i blodbanen, slik at effekt  og evt. bivirkninger av preparatet vil kunne øke.

Ved bruk av enelapril for blodtrykket, trenger du ikke å bekymre deg for inntak av grapefruktjuice, men bl.a. andre typer blodtrykksmedisin (såkalte kalsiumantagonister) og flere kolesterolmedisiner (simvastatin, lipitor mm) kan få minst en dobling av blodnivået etter inntak av 1- glass grapefrukt juice.

Se evt. link for mer info:  http://tidsskriftet.no/article/1628072

Hjerte/kar

Høy puls med pacemaker

Har nettopp satt inn pacemaker og hjertestarter, den flyr ofte opp i 147 i puls. Er det farlig?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 13. august 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei!

Takk for viktig spørsmål. Litt bakgrunnsinfo før jeg svarer konkret på spørsmålet ditt:

Pacemakeren (ICD) din er satt inn for å sikre at du ikke får for lange pauser i pulsen din, eventuelt også for å styrke hjertet. Hjertestarter-funksjonen er der for å gi et støt ved visse typer rytmeforstyrrelse. Den nye ICDen din kan altså ikke hjelpe til med alle typer rask puls, og man må ofte gi medisiner for slik rask puls som et tillegg.

For å komplisere det hele, så har ICD en også en funksjon med ekstra rask, kortvarig pacing forsøksvis for den gir et eventuelt støt.

Den raske pulsen som du kjenner på kan altså skyldes rask, kortvarig pacing fra den nye ICDen eller det kan skylles en annen type kortvarig rytmeforstyrrelse (ikke spesielt farlig) som egentlig ikke har så mye med ICD en å gjøre. ICDen gir meget god beskyttelse mot evt. farlige situasjoner.

Ut fra det du forteller vil jeg uansett anbefale at du kontakter legen din (enten direkte via avdelingen der du fikk ICDen, eller via fastlege eller legevakt) så snart du kan for kontroll/avlesning av ICD en for å se hva slags rytme-episoder du opplever og for å diskutere medisiner evt. justeringer på innstillingene til ICD. 

 

 

Rettigheter

Inntekt ved siden av etterlattepensjon

Kan jeg ta imot leieinntekt når jeg mottar etterlattepensjon?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 11. august 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Mottar du etterlattepensjon etter reglene i folketrygdloven (NAV) er det kun arbeidsinntekt som vil redusere etterlattepensjonen. Leieinntekt knyttet til egen bolig vil enten være skattefri eller bli beskattet som kapitalinntekt. Da anses ikke leieinntekten som arbeidsinntekt. Har du etterlattepensjon fra en offentlig tjenestepensjon vil det samme gjelde der. Generelt gjelder at all type leieinntekt som beskattes som kapitalinntekt ikke reduserer etterlattepensjon.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Albyl-E og Plavix

jeg hadde stenting i 2004 , fikk albyl e og plavix. skall man fortsetter med begge to etter ett år?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. august 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

I utgangspunktet skal man bruke Plavix og Albyl-E i kombinasjon i kun 12 måneder etter stenting, hvorpå man fortsetter med kun èn av dem (vanligvis Albyl-E). I enkelte tilfeller kan det hende at hjertespesialistene anbefaler denne kombinasjonen også etter 12 måneder.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Videresendt til Wasim Zahid

Jeg er en dame på 30 år. Fikk diagnosen lavt stoffskifte i 2007, har gått på samme dose levaxin siden den gang og prøvene er alltid innenfor normalområdet får jeg beskjed om. Jeg er tilsynelatende frisk, og blodprøver viser ingen infeksjon eller mangel på noe (jeg er ikke fullstendig sikker på hva de har målt, men vitaminer og mineraler samt blodprosent vil jeg tro).

De siste 2 år har ting sakte utviklet seg, med ekstraslag eller krampelignende følelse i brystet. Dette skjer nå hver dag. Noen ganger jevnt gjennom hele dagen, noen ganger sjeldnere. Hjertespesialist og sykling for 2 år siden viste ingenting galt. Jeg føler meg nesten konstant svimmel og ustø, som å "vakle" bortover, og hatt noen perioder med veldig kvalme. får ofte følelsen av å besvime, men usikker på om det kanskje kan være at jeg i tillegg har utviklet angst for symptomene mine?

Dette hindrer meg nå, mer enn noen gang, i å leve livet mitt. jeg ligger/sitter for det meste i ro, og stress takler jeg ikke. føler noen ganger at jeg "bikker" fremover til venstre side når jeg er ustø. kjenner pulsen veldig noen ganger, den dunker hardt og fort. Blodtrykk var så høyt sist jeg var på legekontoret at det ikke kunne måles 2 første gangene. Etter det var pulsen på 125 og bt 130/90 tror jeg. Men jeg var også redd. EKG x2 har ikke påvist noe. har høy puls, 120-130 er ikke unormalt bare av å gå litt rundt i huset eller ut.

Fikk beskjed for et år siden at jeg måtte trene ned pulsen, det var hjelpen jeg fikk. dette har jeg ikke turt. redd for å belaste hjertet. krampene eller ekstraslagene kommer i både hvile og altivitet. hva er galt med meg? er det noe med hjertet mitt? skal sies at det ligger hypertrofisk kardiomyopati i familien, samt en rekke andre hjerteproblemer (infarkt, svikt, stans). Jeg er liveredd.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. august 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du beskriver flere symptomer som helt klart er plagsomme. Det kan være flere ulike årsaker til slike plager og man må tenke bredt. Nevrologiske, endokrine (hormoner), kardielle (hjerte) årsaker må alle vurderes. Du nevner selv også en mulig psykisk komponent og det må også tas med i betraktningen.

Jeg kan kun kommentere det som har med hjertet å gjøre. Du forteller om hjertebank, høy puls, svimmelhet og krampe i brystet. Dessuten har du hypertrofisk kardiomyopati i slekten. Dette er symptomer og tilstander som må avklares med tilhørende undersøkelser. Du har allerede tatt vanlig EKG, og jeg synes du skal henvises til en hjertespesialist på nytt for å gjøre ytterligere undersøkelser. Det bør gjøres langtids-EKG. Dette registrerer din hjerterytme over flere dager og eventuelle hjerterytmefeil kan fanges opp. Det bør også gjøres et arbeids-EKG. Da vil man se hvordan hjertet ditt jobber under belastning. En slik test vil også gi deg svar på  om det er trygt for deg å trene eller ikke. Hypertrofisk kardiomyopati avklares best med en ultralyd av hjertet (ekkokardiografi). Hvis du har svingende blodtykk, bør du også få utført 24 timers blodtrykksregistrering.

Jeg synes du bør oppsøke fastlegen din og be hen henvise deg til ulike spesialister for å få avklart de ulike tingene i tur og orden.

Ønsker deg lykke til

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Locked in-syndrom etter hjerneslag

Hei, En i min omgangskrets har fått diagnosen "locked in syndrom" etter et hjerneslag i hjernestammeområdet (pons). Vedkommende har derav fått høyresidig lammelse i hele kroppen, totalafasi, nedsatt lungefunksjon, svelgproblemer og andre somatiske problemer som følge av sykdommen (lammelser i blæra, innlagt PEG-sonde m.m.). Hun har fysioterapi x 2 pr uke (hjemme) og får hjelp av kommunen hele døgnet.

Jeg lurer på om det finnes noe litteratur eller informasjonshefter å få tak i i forhold til denne spesielt komplekse problematikken? Jeg lurer også på om det finnes tilsvarende informasjon å få tak i, i forhold til ADL-trening? Har vært i kontakt med Sunnaas sykehus og fått noe derfra men ikke tilstrekkelig. ADL trening er noe vi gjerne vil lære mer om. Hun har allerede vært syk i 5 år, men det er vel aldri for sent? På forhånd takk for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Torgeir Solberg Mathisen, Slagsykepleier svarer

Besvart 11. august 2016
Torgeir Solberg Mathisen, Slagsykepleier

Hei, og takk for spørsmål. Først av alt så er det som du skriver aldri for sent å drive rehabilitering og vedlikehold av funksjon. Selv om fremgangen etter hjerneslag oftest går raskest den første tiden etter hjerneslaget opplever mange fremgang også flere år etter skaden.

ADL trening (activity of daily living) er en betegnelse på trening i dagliglivets aktiviteter. Det innebærer aktiviteter vi alle gjør hver dag som for ekesempel stelle seg, kle seg og bevege seg. Trening i ADL kan de fleste gjøre i en eller annen form, da tilpasset den enkeltes utgangspunkt. Selv om det er mye man ikke får til kan en trene på enkle gjøremål, kanskje med bistand av andre. Hvilken nivå dene treningen kan gjøres på i dette konkretet tilfelle bør du diskutere med helsepersonellet som arbeider med den slagrammede, det er vanskelig å gi noen generelle råd i dette tilfelle. På våre nettsider kan du lese mer om rehabilitering etter hjerneslag. Rehabilitering etter hjerneslag. 

Locked in syndrom er en sjelden tilstand som rammer noen få med hjerneslag og noen andre nevrologiske sykdommer. Jeg kjenner desverre ikke til noen spesiell litteratur eller brosjyrer om dette utover det Sunnaas har å tilby. Sunnaas er nasjonalt behandlingsted for disse pasientene og innehar også den fremste ekspertisen. Kanskje kan du ta ny kontakt med dem igjen? Se deres nettsider:

Det er skrevet noen bøker av personer som har fått Locked in syndrom som du kasnkje kan ha glede av å lese.

Bokanmeldelse i Tidsskriftet for den norske legeforening.http://tidsskriftet.no/article/1798642/

Film og bok: Dykkerklokke og sommerfugl. Filmen gir en sterk skildring om hvordan en som har blitt rammet opplevde det.

For mer utfyllende informasjon om ulike tilstander og problemstillinger kan du ringe vår rådgivningstelefon som er åpen fra 15.8 på telefon 67023023

MVH Torgeir Mathisen

Slagsykepleier

 

Allergi

Muggsoppallergi og graviditet

Hei! Jeg er gravid og har nettopp byttet jobb. På den nye jobben er det mye muggsopp i bygget, og jeg er allergisk mot muggsopp. Jeg klør i hals øyne og nese, samt har fått en kraftig forverring av eksem. Jeg har også svak astma, men har ikke merket noe til dette. Det er en IA bedrift jeg jobber i, har jeg rett til å få jobbe i et annet bygg? Er det noen fare for barnet ved at jeg opplever mye allergiske symptomer?

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 11. august 2016
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei og takk for spørsmålet.

Det er dokumentert at muggsopp er helsesadelig og Folkehelseinstituttet har hatt mye fokus på det de siste årene. Du er allergisk overfor muggsopp. Ved allergi er det et råd å unngå det man ikke tåler. Du kan, selv om du er gravid ta allergimedisiner, det er ingen fare for barnet ved det. Her er en oversikt over allergimedisiener og svangerskap: Allergimedisin og graviditet

I tillegg bør du be om tilrettelegging på arbeidsplassen. Ta kontakt med verneombudet om du har behov for bistand. LHL har et pasientombud med god kunnskap om rettigheter. Om du ikke får den tilrettelegging du mener er nødvendig kan du kontakte ham;Pasientombud

Lykke til, hilsen Helle