Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Videresendt til Wasim Zahid

Jeg er en dame på 30 år. Fikk diagnosen lavt stoffskifte i 2007, har gått på samme dose levaxin siden den gang og prøvene er alltid innenfor normalområdet får jeg beskjed om. Jeg er tilsynelatende frisk, og blodprøver viser ingen infeksjon eller mangel på noe (jeg er ikke fullstendig sikker på hva de har målt, men vitaminer og mineraler samt blodprosent vil jeg tro).

De siste 2 år har ting sakte utviklet seg, med ekstraslag eller krampelignende følelse i brystet. Dette skjer nå hver dag. Noen ganger jevnt gjennom hele dagen, noen ganger sjeldnere. Hjertespesialist og sykling for 2 år siden viste ingenting galt. Jeg føler meg nesten konstant svimmel og ustø, som å "vakle" bortover, og hatt noen perioder med veldig kvalme. får ofte følelsen av å besvime, men usikker på om det kanskje kan være at jeg i tillegg har utviklet angst for symptomene mine?

Dette hindrer meg nå, mer enn noen gang, i å leve livet mitt. jeg ligger/sitter for det meste i ro, og stress takler jeg ikke. føler noen ganger at jeg "bikker" fremover til venstre side når jeg er ustø. kjenner pulsen veldig noen ganger, den dunker hardt og fort. Blodtrykk var så høyt sist jeg var på legekontoret at det ikke kunne måles 2 første gangene. Etter det var pulsen på 125 og bt 130/90 tror jeg. Men jeg var også redd. EKG x2 har ikke påvist noe. har høy puls, 120-130 er ikke unormalt bare av å gå litt rundt i huset eller ut.

Fikk beskjed for et år siden at jeg måtte trene ned pulsen, det var hjelpen jeg fikk. dette har jeg ikke turt. redd for å belaste hjertet. krampene eller ekstraslagene kommer i både hvile og altivitet. hva er galt med meg? er det noe med hjertet mitt? skal sies at det ligger hypertrofisk kardiomyopati i familien, samt en rekke andre hjerteproblemer (infarkt, svikt, stans). Jeg er liveredd.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. august 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du beskriver flere symptomer som helt klart er plagsomme. Det kan være flere ulike årsaker til slike plager og man må tenke bredt. Nevrologiske, endokrine (hormoner), kardielle (hjerte) årsaker må alle vurderes. Du nevner selv også en mulig psykisk komponent og det må også tas med i betraktningen.

Jeg kan kun kommentere det som har med hjertet å gjøre. Du forteller om hjertebank, høy puls, svimmelhet og krampe i brystet. Dessuten har du hypertrofisk kardiomyopati i slekten. Dette er symptomer og tilstander som må avklares med tilhørende undersøkelser. Du har allerede tatt vanlig EKG, og jeg synes du skal henvises til en hjertespesialist på nytt for å gjøre ytterligere undersøkelser. Det bør gjøres langtids-EKG. Dette registrerer din hjerterytme over flere dager og eventuelle hjerterytmefeil kan fanges opp. Det bør også gjøres et arbeids-EKG. Da vil man se hvordan hjertet ditt jobber under belastning. En slik test vil også gi deg svar på  om det er trygt for deg å trene eller ikke. Hypertrofisk kardiomyopati avklares best med en ultralyd av hjertet (ekkokardiografi). Hvis du har svingende blodtykk, bør du også få utført 24 timers blodtrykksregistrering.

Jeg synes du bør oppsøke fastlegen din og be hen henvise deg til ulike spesialister for å få avklart de ulike tingene i tur og orden.

Ønsker deg lykke til

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Locked in-syndrom etter hjerneslag

Hei, En i min omgangskrets har fått diagnosen "locked in syndrom" etter et hjerneslag i hjernestammeområdet (pons). Vedkommende har derav fått høyresidig lammelse i hele kroppen, totalafasi, nedsatt lungefunksjon, svelgproblemer og andre somatiske problemer som følge av sykdommen (lammelser i blæra, innlagt PEG-sonde m.m.). Hun har fysioterapi x 2 pr uke (hjemme) og får hjelp av kommunen hele døgnet.

Jeg lurer på om det finnes noe litteratur eller informasjonshefter å få tak i i forhold til denne spesielt komplekse problematikken? Jeg lurer også på om det finnes tilsvarende informasjon å få tak i, i forhold til ADL-trening? Har vært i kontakt med Sunnaas sykehus og fått noe derfra men ikke tilstrekkelig. ADL trening er noe vi gjerne vil lære mer om. Hun har allerede vært syk i 5 år, men det er vel aldri for sent? På forhånd takk for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Torgeir Solberg Mathisen, Slagsykepleier svarer

Besvart 11. august 2016
Torgeir Solberg Mathisen, Slagsykepleier

Hei, og takk for spørsmål. Først av alt så er det som du skriver aldri for sent å drive rehabilitering og vedlikehold av funksjon. Selv om fremgangen etter hjerneslag oftest går raskest den første tiden etter hjerneslaget opplever mange fremgang også flere år etter skaden.

ADL trening (activity of daily living) er en betegnelse på trening i dagliglivets aktiviteter. Det innebærer aktiviteter vi alle gjør hver dag som for ekesempel stelle seg, kle seg og bevege seg. Trening i ADL kan de fleste gjøre i en eller annen form, da tilpasset den enkeltes utgangspunkt. Selv om det er mye man ikke får til kan en trene på enkle gjøremål, kanskje med bistand av andre. Hvilken nivå dene treningen kan gjøres på i dette konkretet tilfelle bør du diskutere med helsepersonellet som arbeider med den slagrammede, det er vanskelig å gi noen generelle råd i dette tilfelle. På våre nettsider kan du lese mer om rehabilitering etter hjerneslag. Rehabilitering etter hjerneslag. 

Locked in syndrom er en sjelden tilstand som rammer noen få med hjerneslag og noen andre nevrologiske sykdommer. Jeg kjenner desverre ikke til noen spesiell litteratur eller brosjyrer om dette utover det Sunnaas har å tilby. Sunnaas er nasjonalt behandlingsted for disse pasientene og innehar også den fremste ekspertisen. Kanskje kan du ta ny kontakt med dem igjen? Se deres nettsider:

Det er skrevet noen bøker av personer som har fått Locked in syndrom som du kasnkje kan ha glede av å lese.

Bokanmeldelse i Tidsskriftet for den norske legeforening.http://tidsskriftet.no/article/1798642/

Film og bok: Dykkerklokke og sommerfugl. Filmen gir en sterk skildring om hvordan en som har blitt rammet opplevde det.

For mer utfyllende informasjon om ulike tilstander og problemstillinger kan du ringe vår rådgivningstelefon som er åpen fra 15.8 på telefon 67023023

MVH Torgeir Mathisen

Slagsykepleier

 

Allergi

Muggsoppallergi og graviditet

Hei! Jeg er gravid og har nettopp byttet jobb. På den nye jobben er det mye muggsopp i bygget, og jeg er allergisk mot muggsopp. Jeg klør i hals øyne og nese, samt har fått en kraftig forverring av eksem. Jeg har også svak astma, men har ikke merket noe til dette. Det er en IA bedrift jeg jobber i, har jeg rett til å få jobbe i et annet bygg? Er det noen fare for barnet ved at jeg opplever mye allergiske symptomer?

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 11. august 2016
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei og takk for spørsmålet.

Det er dokumentert at muggsopp er helsesadelig og Folkehelseinstituttet har hatt mye fokus på det de siste årene. Du er allergisk overfor muggsopp. Ved allergi er det et råd å unngå det man ikke tåler. Du kan, selv om du er gravid ta allergimedisiner, det er ingen fare for barnet ved det. Her er en oversikt over allergimedisiener og svangerskap: Allergimedisin og graviditet

I tillegg bør du be om tilrettelegging på arbeidsplassen. Ta kontakt med verneombudet om du har behov for bistand. LHL har et pasientombud med god kunnskap om rettigheter. Om du ikke får den tilrettelegging du mener er nødvendig kan du kontakte ham;Pasientombud

Lykke til, hilsen Helle

Hjerte/kar

Blodtrykksvingninger

Jeg (kvinne, 62 år) har (for 6 år siden) gått med døgnregistrering av blodtrykket der det i hovedsak var normalt, men 3-4 ganger i døgnet, bl.a. en gang mens jeg sov, var trykket oppe i 185/135. Hva kan være årsaken til dette? Jeg ble medisinert (Amlodipin 5mg og Diovan 40mg) og har nå lenge hatt bt ca 120/75 .

Kan det være klokt å prøve å redusere/avslutte medisineringen siden jeg har endret livsstil?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. august 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg vet ikke hva som var årsaken til plutselige høye verdier på natten. Kan det ha vært feilmålinger? Kan det ha vært forårsaket av en drøm?

Blodtrykket ditt nå er meget fint. Det kan jo hende at det holder så fint nettopp pga av medisinene du bruker. I så fall vil reduksjon/avslutting kunne være uheldig og øke trykket igjen.

Uansett bør du konsultere legen din før du slutter med medisiner.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Kirurgi for hjerteflimmer (atrieflimmer)

Hei, har fått diagnosert hjerteflimmer og legene har mistanke om at tilstanden er kronifisert. Jeg fikk avslag på henvisning til kateterablasjon etter to e-konverteringer hvor jeg ikke beholdt sinusrytme mer en ca. 30 min. på den siste etter oppladning med Cordarone. Leste en artikkel om Cox MazeIV kirurgi og at denne behandlingsmetoden har gode prognoser for pasienter med forstørret venstre atrium og permanent flimmer. Såvidt jeg vet er ikke denne behandlingsmetoden tilgjengelig i Norge,er det mulig å få dekt utgifter til behandlingen i utlandet?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. august 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det finnes flere typer atrieflimmer (hjerteflimmer):

Paroxysmal atrieflimmer: Dette er anfallsvis hjerteflimmer hvor anfallene med rask og uregelmessig rytme kan starte og slutte på egenhånd. Anfallene går over innen 1 uke, og som regel innen 24 timer.

Persisterende atrieflimmer: Ved denne typen varer anfallene over 1 uke. De kan stoppe av seg selv, eller bli stoppet med behandling (medisinering eller elektrokonvertering).

Langvarig persisterende atrieflimmer: Varighet av anfall over 1 år.

Permanent atrieflimmer: Ved denne typen kan ikke pasienten få normal hjerterytme lenger, uansett type behandling.

Atrieflimmer kan behandles enten med medisiner, eller med ablasjon.

Ablasjon ("brenning i hjertet") gjøres enten ved å gå gjennom blodårene og inn til hjertet, eller med åpen operasjon (Cox-Maze).

Cox-Maze IV er en teknikk hvor kirurgen gjør kun et lite snitt på siden av brystkassa og går inn til hjertet derifra. Denne teknikken er ny og gjøres kun på noen få sentre i verden, spesielt i USA.

Ablasjonsbehandling (uansett type) egner seg helst til pasienter som ikke har permanent atrieflimmer. Såvidt jeg kan se av den publiserte forskningen tilbys heller ikke Cox Maze IV til pasienter med permanent atrieflimmer.

Det spørs hva du mener med at din flimmer er kronisk. Er den permanent, eller er den bare persisterende (evt. langvarig persisterende)? Hvis den ikke er permanent kan du få tilbud om ablasjon her i Norge. Spør kardiologen din igjen.

Mvh

Wasim Zahid

Ofte vil det være en progresjon av paroxysmal og persisterende type, slik at de kan ende opp som permanent type.

 

Risiko for smitte etter latent tuberkulose

Hei! Jeg fikk påvist latent tuberkulose etter opphold i utlandet for ca. 6 år siden og var til siste rutinekontroll for ca. 1 år siden. Jeg har fått en klient på jobb som har vært syk av tuberkulose og fått behandling for dette, han går nå til årlig kontroll. Mitt spørsmål er om jevnlig samtaler med denne mannen medfører noen risiko i forhold til min latente tuberkulose?

Les svaret

Vår ekspert, Thomas Jürgens, Lege svarer

Besvart 10. august 2016
Thomas Jürgens, Lege

Hei!

Det enkle svaret er nei. Faktisk finnes det indikasjoner på at det å ha latent tuberkulose kan beskytte mot en ny infeksjon.

Det er også slik at positivt svar på IGRA (test for latent tb) ikke kan si noe om hvorvidt den er positiv på grunn av den 'gamle' latente tuberkulosen, eller på grunn av nysmitte.  Dette vil uansett ikke endre beslutningen om eventuell behandling da dette vurderes ut fra andre risikofaktorer.

Det er også viktig å huske at tuberkulose ikke smitter så lett som for eksempel influensa eller meslinger. Vanligvis må man være sammen  i et dårlig ventilert område over lengre tid for å det skal innebære en risiko for å bli smittet.

 

 

 

Lunge

Tuberkulose-relatert sykdom

Hei, Som barn ble jeg i 1939 innlagt på Haukeland, Bergen, med en sykdom som er "tbc-relatert". Den førte til at jeg ble tbc-positiv og slapp de grusomme 40 stikkene mine klassevenninner måtte gjennom. Jeg vet hva den heter, men har fått totalt jernteppe. Hva heter den sykdommen? Mener ordet fonetisk minner om "infarkt", men har ingenting med det å gjøre. Har behov for å vite det nå. Er ikke syk, skal bare fylle ut et skjema med sykdommer jeg har hatt.

Les svaret

Vår ekspert, Thomas Jürgens, Lege svarer

Besvart 10. august 2016
Thomas Jürgens, Lege

 

Hei !

Jeg kan nok ikke sikkert si hvilken diagnose du fikk i 1939, men også på den tiden skilte man mellom to former for tuberkulose:

 

  1. Latent (sovende/inaktiv)  tuberkulose . Dette betyr at man er smittet av tuberkulose, men ikke syk.  Dette ble diagnostisert gjennom pirquet prøve (eller mendel-mantoux prøve). Muligens  ble man kalt TBC positiv hvis man hadde positiv pirquet prøve på den tiden.

  2. Aktiv tuberkulose. Hvis man har aktiv tuberkulose så er man syk, og har symptomer som hoste, feber og vekttap.  Pasienter med aktiv tuberkulose får langvarig behandling med antibiotika.

For meg høres det ut som om du hadde en positiv pirquet  prøve i 1939.  I dette tilfelle kan du eventuelt skrive i skjemaet at du ble diagnostisert med latent tuberkulose.

 

 

 

Håper dette er til hjelp!

 

Kolesterol og kokos

Øker kolesterolet ved bruk av kokos i frokostblanding med chiafrø og tranebær ?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 10. august 2016
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Kokosfett har en viss kolesteroløkende virkning, men ikke mer enn lik mengde av f.eks. meierismør. Hvorvidt det har noen betydning for ditt kolesterolnivå kommer an på hvor mye du bruker.

Kosthold, Allergi

Allergi overfor nøtter, mandler og skalldyr

Eg er jo allergisk mot nøtter,mandlar og skalldyr. Kva skal eg gjera då?

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 10. august 2016
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei

Takk for henvendelsen. Allergi mot nøtter, mandler og skalldyr er blant de vanligste matallergier i Norge. Eneste behandling er å unngå produkter med og av det du ikke tåler. Det er nøtter og mandler i mange sjokolader, kaker, brødvarer og frokostbandlinger mm. Skalldyr som reker, krabbe, hummer ol finnes i en rekke fiskeprodukter som fiskesuppe og kraft, farsemat av fisk, salater av sjømat ol. Du må lese varedeklarasjonen nøye. Det skal stå i deklarasjonen om nøtter, mandler eller skalldyr er tilsatt et produkt. Er du svært følsom og reagerer med alvorlig reaksjon på bitte små mengder må du ta opp med legen om du også skal unngå produkter merket med "kan inneholde spor av nøtter, mandler og/eller skalldyr". Du kan lese mer om matallergi og få flere råd på våre nettsider; https://www.lhl.no/lhl-astma-og-allergi/allergi/matallergi/ eller ringe vår rådgivningstelefon 67 023 023

Lykke til, Helle