Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Hvordan skille smerter fra hjertet fra andre smerter?

Hjerte/Kar Hei Jeg lurer på hvordan en kan skille at smertene stammer fra hjertet til smerter som kan være blandt annet stressrelatert eller feilstillinger, bare for å ta noen eksempler fra mange, når det gjelder NAKKEN .Disse er tilstede hele tiden.Det er smerter uansett hvilke vei hodet går og smertene kan øke ved mye aktivitet.Tar 100 mg Metoprolol sandoz grunnet høy puls. Er det noen symptomer som dras fra eller til å stamme fra hjertet ? Takk for svar .

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. april 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

En del hjertetilstander kan gi smerter i bryst, hals, kjeve, rygg, skuldre, armer: Trange kransårer, hjerteposebetennelse, hjertemuskelbetennelse, trang aortaklaff, rytmeforstyrrelser osv. Men smerter i disse områdene kan jo også komme fra muskler, skjellett, hud, slimhinner osv. Det er viktig å finne årsaken. 

For å diagnostisere hjertetilstander har vi flere verktøy: blodprøver, ekg, BT-måling, arbeids-ekg, ultralyd av hjertet, angiografi, CT av hjertet, MR av hjertet, samt andre mer spesialiserte undersøkelser. Hvilken metode man skal velge avhenger av hva man mistenker. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Retningslinjer for ulike hjertesykdommer

Hei Wasim. Kan du fortelle om retningslinjene i forhold til behandling, undersøkelser og oppfølging av diagnosene: Hypertrofisk KArdiomyopati og Uspesifisert Akutt Myokarditt? Terskelen for implantasjon av ICD? Samme for vevsprøve? Terskel for å tilby 24 timers ekg og arbeids ekg?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. april 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei 

Dette er egentlig et veldig omfattende spørsmål, og det er jo skrevet hele bøker om hver av tilstandene. Behandling, utredning, oppfølging kan ta mange ulike veier for hver av tilstandene (avhengig utvikling, forløp, individuelle forskjeller etc). 

Likevel er det visse undersøkelser ved disse diagnosene, som er grunnleggende. 

Hypertrofisk kardiomyopati: Mistanken om diagnose vekkes ved typiske symptomer og typiske funn på EKG. Diagnosen bekreftes med ultralyd av hjertet. Det kan være aktuelt med gentest (da noen former er genetiske). MR av hjertet kan også være aktuelt. Oppfølging av pasientene skjer gjerne hos kardiolog. Hvorvidt en pasient med hypertrofisk kardiomyopati skal ha ICD avgjøres av risiko for hjertestans. Denne risikoen kalkuleres med en egen risikokalkulator. Du kan lese mer om dette her: 

http://www.escardio.org/static_file/Escardio/Guidelines/publications/HCMEssential%20Messages_2014_Hypertrophy%20Cardiomyopathy.pdf

Også ved akutt myokarditt er det blodprøver, EKG, ultralyd og MR som er aktuelle undersøkelser. Vevsprøve fra hjertet kan være aktuelt. De fleste med myokarditt kommer seg igjen, og det blir ikke behov for noen oppfølging. Men enkelte pasienter får vedvarende skade på hjertet. De kan utvikle både hjertesvikt og stå i fare for å få hjertestans. Dette kan kreve spesiell medisinering, oppfølging hos kardiolog og evt. ICD. Også annen behandling kan være aktuelt (avhengig av tilstandens karakter og omfang), og dette vurderes av kardiologer. 

Terskelen for å tilby 24-timers EKG eller arbeids-EKG er stort sett lav ved typiske og atypiske hjertesymptomer. 

MVh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Lav puls og blodtrykk

Hei! Har spørmsål om lav puls, brystsmerter og mulige hjerteplager. Er en kvinne på 37 år. Tidligere frisk, 163 cm høy, 62 kg. Trener moderat 2-3 ganger i uken, går mye i hverdagen ellers. Sunt kosthold, lite alkohol.

Har pleid å ha normalt BT og puls, akkurat på snittet, ca 120/80 og 60 (Vet dette fra tiden jeg jobbet på sykehus, i 2008). Fra januar av i år: tiltakende brystemerter, svimmelhet, kvalme og kraftig hodepine. Kjenner av og til ekstraslag og kan samtidig føle små illebefinnende anfall. Må av og til støtte meg til gjenstander, etter f.eks. trening eller når jeg reiser meg pga svimmelhet. Flere og flere episoder med brystsmeter, både i hvile og i aktivitet. Noen ganger klemmende, andre ganger kniver som stikker inn, få sekunders varighet. Smertene er lokalisert omtrent midt i brystbeinet og nedover, litt inn mot venstre side. Ingen smerter på høyre side eller rygg, smertene sitter "dypt".

Puls ned i 38 (ny rekord i dag). Målte noe lavt BT i påsken, flere målinger (bror er lege), ca 100/60, diastolen ligger aldri over 60. Anfall i påsken med akutte brystsmeter igjen, kraftig hodepine og hoppende hvilepuls, mellom 40 og 120. Dro til fastlege, fikk en Sobril der (EKG viste takykardi). Pulsen roet seg, men det gjorde ikke brystemertene eller hodepinen. Fikk "mast" meg til 24 timers BT måling. Registrerte flere rare målinger (er sykepleier), noterte meg bla 155/55, 140/60, 90/50, mange trykk med normalt systole, men flere med lav diastole (går ikke over 60). Men også mange målinger med normalt trykk. (Dog mange feilmålinger med BT apparatet)

Hadde alvorlig eklampsi i 2011 med høyt blodtrykk i vel 6 uker etterpå. Hadde ellers en virusinfeksjon i fjor høst hvor jeg bla mistet stemmen, og en forkjølelse i januar, ellers ikke syk. Fastelegen er overbevist at nåværende situasjonen er angst og stress. Jeg er nå sykemeldt i fem dager til, men føler meg ELENDIG. Sobril hjelper ikke, tvert om føler jeg heller at jeg har angst når pulsen er ekstremt lav (40-42). Hodepinen kommer og går, det samme med brystsmertene. EKG har vist bradykardi hos fastlegen for vel 1,5 år siden i forbindelse med noe helt annet. (Da var puls 47)

Er det noe jeg selv kan gjøre for å lette situasjonen? Er på ingen måte redd for infarkt eller lignende, men brystsmerter og hodepine er helt nytt for meg. Jeg vet hva et angstanfall er, har hatt det før, dette ligner ikke i det hele tatt. Er veldig fortvilt, takknemlig for svar! Mvh mamma.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. april 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for detaljert spørsmål

Du er ung, normalvektig, og fysisk aktiv. Til tross for litt rare verdier innimellom, virker både puls og blodtrykk normalt hos deg. Dette i sum gjør at du i utgangspunktet har lav risiko for hjertesykdom. 

Men så beskriver du symptomer (svimmelhet, brystsmerter, uregelmessig puls, BT-svingninger) som gjør at man må sjekke hjertet nærmere. Du har allerede fått 24-timers BT-måling og tatt EKG. Jeg synes det er grunn til å undersøke videre og du kan be fastlegen din henvise til hjertespesialist. Det kan være aktuelt med langtids-EKG, belastnings-EKG (sykkeltest) og ekkokardiografi (ultralyd av hjertet). 

Jeg skjønner at du er bekymret, og da er det greit å få sjekket det ut. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Klaffelekkasje og graviditet

Hei. Er det en risiko ved graviditet hvis man har Liten - moderat lekkasje i hjerteklaffen? Hvor blir man fulgt opp best ved denne diagnosen og evnt hvis man ønsker å bli gravid? Veldig Takknemlig for svar

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. april 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvorvidt en klaffelekkasje kan være et problem i forbindelse med svangerskap avhenger av hvilken klaff som lekker, hvor alvorlig lekkasjen er, og om moren har andre hjertefeil i tillegg. 

Hvis lekkasjen er mild til moderat, og du ellers har et normalt hjerte vil svangerskapet gå greit uansett hvilken klaff som lekker. 

Mvh

Wasim Zahid

Savner rehabilitering i sykehjem etter hjerneslag

Hei, Jeg har en mor som har hatt hjerneslag. Hun er 77 år gammel, var et aktivt menneske og holdt seg i rimelig god form før slaget. Hun ble fraktet til Haukeland sykehus hvor hun først gikk gjennom en 7 timer lang operasjon og på grunn av en ny blødning der de hadde gått inn ble det ny 3 timers operasjon to dager senere. Operasjonene var ikke helt problemfrie på grunn av forkalkninger i årene.

Hun ble etter hvert fraktet til Haugesund sykehus, for så etter litt over en uke der, videre til Odda hvor hun bor. Hun ble etter en uke på Odda sykehus fraktet ned til Bokko Sjukeheim, her startet rehabilitering. Litt etter hvert begynte hun å snakke igjen, ca. 2 måneder etter slaget. Hun har lammelser på venstreside, og har nedsatt bevegelighet i arm og fot på denne siden. Etter ca. 2 måneder på Bokko ble hun flyttet til Odda Sjukeheim, her ble det lovet at hun skulle få den behandlingen hun hadde krav på og trengte.

Etter at hun ble flyttet til Odda Sjukeheim har hun ikke fått behandling i det hele tatt. Jeg kan se at dette etter hvert går hardt utover hennes psyke. (Som hun sier selv så er det bare en oppbevaringsboks.) Hun blir satt i rullestolen om morgenen og sitter der til kvelden, uten noen for for stimuli eller behandling. Min far som er året eldre og er hardt rammet av kols er oppe og besøker henne hver dag. Han snakker med pleiere og avdelingsledere og de lover at behandlingen snart skal begynne. Også jeg har spurt flere ganger og får de samme løftene men, det skjer ingenting. Odda er et lite samfunn og alle kjenner alle i det minste vet hvem de er. Og det er ikke til å stikke under en stol at de med de rette kontaktene får en helt annen behandling.

Så spørsmålet mitt er hvem går det an å ta opp problematikken med? Hvem er det som sitter med myndighet til å gjøre noe? Kommer hun ikke i gang med noe snart er jeg redd hun vil bare resignere helt. Det er også flere andre der som sitter i samme situasjon. Helt tragisk i dagens Norge.

Les svaret

Vår ekspert, Torgeir Solberg Mathisen, Slagsykepleier svarer

Besvart 26. april 2016
Torgeir Solberg Mathisen, Slagsykepleier

Hei, og takk for spørsmål. Det er en sterk historie du forteller og det er tydelig at dere er i en fortvilt situasjon.  

Det er litt vanskelig for meg å svare i forhold til akkurat deres situasjon da jeg har begrenset informasjon om denne. Men generelt er det er ofte mye å vinne på tidlig rehabilitering og som bør fortsette over lang tid dersom utfallene etter slaget er store.

Jeg vil anbefale at dere har en åpen og tett kontakt med de som behandler moren din. Om dere ikke har hatt det så bør dere be om et møte med dem hvor dere som pårørende og moren din deltar, om formen hennes tillater det. Her kan dere ta opp deres forventninger og behandlerne kan forklare hva slags tilbud de har.

Rehabilitering etter hjerneslag er sammensatt og bør bestå av trening i dagliglivets aktiviteter slik som morgenstell, påkledning og forflytning. I tillegg kommer mer spesifikk stryke og balansetrening. Alt tilpasset den enkelte slagrammets forutsetninger. Noe kan gjøres hos de fleste, selv de med store lammelser. Både pleieplersonell, fysioterapeut og ergoterapeut bør delta i rehabiliteringen.

Kommunen har etter samhandlingsreformen fått et større ansvar for rehabiliteringstilbudet også for slagrammede. Jeg forstår det slik at moren din først har hatt et opphold i rehabiliteringsavdelingen i kommunen for så å bli overflyttet til et sykehjem. Men selv om oppholdet i rehabiliteringsavdelingen er over så kan arbeidet fortsette videre på sykehjemmet. 

Dere har adgang til å klage på de tjenestene hun får. Det kan være nyttig å kontakte koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i komunen deres for å diskutere saken med dem. Nettadressen finner du her: https://www.odda.kommune.no/innsyn-sok-ansatt/nyhetsarkiv/koordinerende-enhet-for-habilitering-og-rehabilitering-i-odda-kommune.36544.aspx

I hvert fylke finnes det et pasientombud og du kan ta kontakt med dem for å få bistand om du ikke kommer videre med saken. Nettadressen dit finner du her: https://helsenorge.no/pasient-og-brukerombudet/hordaland

For mer utfyllende informasjon kan du ta kontakt med vår rådgivningstjeneste på telefon 67023023. Om du eller moren din er medlem i LHL / LHL Hjerneslag kan du få bistand av vårt pasientombud.

 

MVH Torgeir Solberg Mathisen

 

 

Lunge

Astma/mils kols

Hei, Jeg fikk diagnosen mild kols for 2,5,år siden. Tidligere har legene trodd jeg har astma og ble medisinert for dette uten ønsket effekt. Nylig fikk jeg en forverring av tilstand, og ble engstelig. Det er første gang på rundt 5 år spirometritesten har vist forverring. Legen virket ikke så bekymra da jeg fortsatt har mild kols, men jeg føler det ikke bra og er engstelig for fremtida. Jeg er midt i 40-årene, trener 4-5 ganger i uka (styrke, ski, løping). Spørsmålet er hvordan skal jeg trene best? Kan spirometritesten ha blitt påvirket av forkjølelse jeg hadde da? Takk for svar! Hilsen bekymret

Les svaret

Vår ekspert, Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut svarer

Besvart 26. april 2016
Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut

Hei!

Takk for ditt spørsmål, som jeg forstår kan skape engstelse. Spirometritesten kan påvirkes av at du hadde en infeksjon, så jeg vil anbefale deg og be om time til ny spirometritest når du er helt fri for infeksjon. Det er kjempefint at du trener så mye som du gjør. I forhold til astmaen din kan det være lurt å tenke på at du bør bruke litt tid på oppvarming. Det kan være at du kan ha nytte av et opphold på en rehabiliteringsinstusjon hvor du kan lære mer om trening og få en utredning i forhold til rett diagnose.

Ta gjerne kontakt på kolslinjens tlfnr 800 89 333 for en mer utdypende samtale, og eventuelle  muligheter for rehabilitering.

Mvh Hilde

Allergi

Bjørkepollenallergi og kryssreaksjoner

Hei! Har du noen oversikt over krysningsallergier til bjørkepollen?

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 25. april 2016
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen!
Det er ikke uvanlig at personer som har pollenallergi opplever å få ubehag når de spiser nøtter, rå frukt, grønnsaker og visse urter. Rundt 80 % av alle som har bjørkepollenallergi reagerer også på en eller flere matvarer. Det kalles kryssreaksjoner og oppstår fordi allergifremkallende stoffer(proteiner) i pollen ligner på proteiner i maten. Kroppen tar feil og reagerer med kløe og hevelse i munn, nese, på lepper og i halsen. Dette kalles "oralt allergisyndrom" fordi symptomene fra munnhulen er mest uttalt. Ved bjørkepollenallergi kan kryssreaksjoner spesielt oppstå når man spiser steinfrukter som fersken, aprikos, plomme, kirsebær, nektarin og mandel. Rå eple og rå pære og rotfrukter som rå gulrot og potetskall kan også gi plager i tillegg til hasselnøtter, valnøtter, paranøtter, peanøtter og kiwi. Det er viktig å huske på at det kan være store individuelle forskjeller på hvilke typer frukt og grønnsaker man reagerer på, derfor er det viktig å prøve seg fram. Du kan lese mer om kryssreaksjoner her.

Vennlig hilsen

Grethe Amdal

Rugspiredråper mot forverring av kols?

Hei Jeg er 60 år har KOLS og diabetes. Sluttet å røyke for 6 år siden. Har i den siste tiden hatt ofte forverringer hver 6-9 uke. Leste om RUGSPIREDRÅPER i Helsemagasinet (April 2016) som har hatt meget god effekt. Sitat fra overlege Finn Reiestad, Ullevål sykehus. "Rugspiredråper er enkle å bruke, har ingen kjente bivirkninger, og best av alt: De synes å ha oppsiktsvekkende god effekt" Hva mener dere om dette?

Les svaret

LHL svarer

Besvart 22. april 2016
LHL

Hei, vennligst se dr. Refvems tidligere svar om rugspiredråper: Rugspiredråper

Hjerte/kar

Tunge hjerteslag.

Hei! Jeg er en kvinne på 44 år som ofte kjenner tunge hjerteslag, ofte i halsgropa. Jeg går på blodtrykksmedisin og blodtrykket er normalt. Jeg er ikke overvektig, trener jevnlig og har ingen smerter når jeg får hjertebank. Det er bare ubehagelig. Hjertebanken kommer både når jeg trener og når jeg hviler.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 20. april 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Tunge hjerteslag er heldigvis oftest helt normalt, og kan ofte kjennes i halsgropa. Dersom pulsen derimot skulle skifte "takt" eller blir uregelmessig kan det være aktuelt å få gjort en hjerterytmeundersøkelse hos kardiolog.

Hjerte/kar

Lekkasje på mitralklaff og økende slitenhet og tungpust.

Hei, jeg er 63 år og har fått diagnostisert moderat lekkasje på mitralklaff. Antagelig har jeg hatt den en stund, men den har vel utviklet seg. Er mer tungpustet enn tidligere ved jogging, og blir hurtigere sliten generelt. Er klaffeplastikk noe for meg?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 20. april 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Ultralydfunnene av klaffen din og eventuelle endringer i størrelsen på hjertet ditt har stor betydning for en slik avgjørelse. Dersom vesentlige endringer foreligger så er det økende symptomer som avgjør om du kan ha nytte av operasjon. Jeg synes at du skal ta denne samtalen med hjertlegen som du går til kontroll hos, basert på både undersøkelsen hans og dine symptomer.