Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Q10 og hjerteflimmer

Er det noe grunn til å tro at q 10 har noe positiv effekt ved hjerteflimmer ? Jeg går på statiner og hjerteflimmer har kommet etter jeg begynte med det. Jeg prøve en periode med q10, men følte da at frekvensen på hjerteflimmer økte. Min bror som også har hjerteflimmer, men ikke sliter med kolesterol fikk veldig mye mere hjerteuro da han prøvde Q 10 en uke. Hilsen mann 54

Les svaret

LHL svarer

Besvart 04. mai 2015
LHL

Hei

Det foregår endel forskning på Q10, og det er mulig mer kunnskap vil foreligge etter hvert. Nylig kom det en studie som viste gunstig effekt på pasienter med hjertesvikt. På motsatt side har det blitt fremsatt hypoteser om at Q10 kan øke forekomsten av hjerteflimmeren, men vitenskapen er foreløpig uklar. Hvis du opplever at du blir verre av Q10, bør du kutte det ut inntil videre. 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Videresendt til Wasim Zahid

Er det ok med et blodtrykk på 117/55 når man er 46?

Les svaret

LHL svarer

Besvart 04. mai 2015
LHL

Hei

Ja, det høres helt normalt ut. 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Timing for ablasjon

Hei Jeg stilte deg et spørsmål knyttet til Pradaxa under tittelen 'Blodfortynning ved Atrieflimmer', og takker for svaret. I og med jeg antar en økning av flimmer anfall (etterhvert), så lurer jeg på om du mener at en Ablasjon vil være smart å få en utredning på. En på jobben min hadde gått i lengre periode med konstant hjerteflimmer uten å 'reagere', og fikk i sin utredning tilbakemelding om at man ikke ønsket å operere når flimmeret var konstant. Etter 3 Elektrobehandlinger så er tilstanden hans den samme, og ablasjon vil muligens bli vurdert, men de er usikre. Det får meg til å tenke at en vurdering knyttet til Ablasjon bør gjøres før en flimmer blir permanent. Er det noe hold i det ?

Les svaret

LHL svarer

Besvart 04. mai 2015
LHL

Hei

Ja, det er det hold i. Ablasjon egner seg best hos de som kun har anfall med flimmer. Hvis flimmeren blir permanent, blir sjansen for vellykket ablasjon betydelig dårligere. 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Ekstraslag ved vekttap

Hei! Har kjent helseangst og SVES. Plagene startet i 2009 (var en gang hos deg på legevakten husker jeg til og med). Begynte med lav dose Pranolol i 2010, som ble byttet ut med Selozok (25 mg) fordi jeg fikk høyere blodtrykk når jeg var engstelig av Pranolol enn uten. Begynte på en del medisiner mot angsten min (Zoloft og Remeron) - ble ganske symptomfri av ekstraslagene men fikk dessverre en ikke ubetydelig vektøkning som jeg den senere tid har jobbet med å bli kvitt. Så foreslo legen min for et år siden å seponere betablokker. Det skulle jeg aldri ha gjort, for tre dager etter kom ekstraslagene for fullt tilbake. Begynte med Selozok igjen, men denne gangen responderte ikke ekstraslagene på 25 mg. Fikk beskjed om å trappe opp til 50 mg, uten nevneverdig effekt. På 100 mg begynte ekstraslagene å avta igjen. Jeg gjorde deretter et forsøk med lavkarbokost for å gå ned i vekt. Det gikk fint i 4 dager, før jeg fikk så mye ekstraslag at jeg nesten ble gal (flere tusen i døgnet). Avsluttet dette kostholdet og spiste mye frukt og grønnsaker (antok at jeg kunne mangle kalium og magnesium som følge av kostholdet) og to dager senere normaliserte ekstraslagene seg igjen. Tok også en Holter-test over 48 timer som viste nærmest null ektopisk aktivitet, kun et fåtall SVES. Forsøkte igjen med lavkarbokost for en måneds tid siden, men fokuserte da på å spise mye grønnsaker. Det gikk tre uker, hvor jeg gikk ned 6 kg, før det samme rabalderet av tusenvis av ekstraslag begynte igjen. Jeg sluttet med lavkarbokost og gikk over til et normalt sunt kosthold uten sukker og hvitt mel. Dette er en uke siden, og ekstraslagene har roet seg ned (har bare ett og annet). Men da jeg var hos legen for en uke siden, i etterkant av lavkarbokostholdet, så tok jeg kolesterolprøver, og disse var helt forferdelige. Jeg har arvelig litt høyt kolesterol (midten av 5-tallet med litt ugunstig sammensetning) - men nå var totalkolesterol på 7 og LDL på nesten 6 (HDL på 1). Legen antok at dette skyldtes kostholdet og skrev ikke ut statiner. Det skal nevnes at jeg hadde normalt kalium og kalsium på disse blodprøvene, men da hadde jeg spist mye frukt og grønt i to dager først. Jeg skal på ferie til et annet kontinent om en ukes tid, og er bekymret for å få et sånt "anfall" av tusenvis av ekstraslag når jeg sitter på flyet eller for den saks skyld er i et annet land hvor helsetjenester er enormt dyre. Jeg skulle gjerne ønsket meg litt feedback på om du tror dette skyldtes lavkarbokostholdet og at jeg slik sett ikke risikerer å få dette igjen så lenge jeg spiser normalt, og hvilke mekanismer som eventuelt skulle føre til at jeg får så mye ekstraslag. Er det ufarlig med så mye ekstraslag? Er litt urolig for at jeg skal få atrieflimmer av det. Hjertet mitt er strukturelt helt normalt (normal klaffefunksjon, kammerdimensjoner og veggtykkelser og EF >60%), har et normalt EKG både i hvile og under belastning. Har også for to år siden tatt ultralyd av halspulsårene som viser normal IMT. På forhånd takk :-)

Les svaret

LHL svarer

Besvart 04. mai 2015
LHL

Hei og takk for detaljert historie. 

Såvidt meg bekjent er det ingen direkte sammenheng mellom lavkarbodiett og økte ekstraslag. Du har rett i at elektrolyttfortyrrelser kan forårsake rytmeproblemer, men slike elektrolyttforstyrrelser oppstår ikke etter kun noen uker med endret diett. Kroppen har enorm kapasitet hva angår kompensasjon, og klarer i lang tid å holde verdiene i sjakk. 

Jeg vet ikke eksakt hvorfor du får økt antall VES, men har noen tanker som kan være verdt å vurdere. Personer som plages mye med VES er ofte sensitive for forandringer og stress. Ting som folk flest ikke opplever noe ubehag av, kan utløse storm av ekstraslag hos de som er disponert. Det kan tenkes at det ikke er lavkarbodietten, men selve vekttapet som er årsaken. Slik du beskriver, går du ganske raskt ned i vekt. Et slikt vekttap er jo egentlig noe kroppen ikke liker. Tross alt "mister den seg selv". Det gir stress i kroppen, som igjen kan utløse mer VES. 

For å svare på dine spørsmål: Jeg synes du trygt kan reise på ferie. Sørg for å ha med medisinene dine. 

Jeg synes det er flott at du forsøker å få ned vekten. Men for din del er det nok best at du går for en forsiktig og langsiktig strategi med sakte og gradvis vekttap. Da innebærer det ikke så mye stress for kroppen din heller. 

Håper du lykkes!

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Doser på betablokkere

Er Emconcor 2,5 mg det samme som selo zok 2,5 mg. Har nettopp byttet da jeg fikk for lav puls av Selo zok. Kvinne 61 år

Les svaret

LHL svarer

Besvart 04. mai 2015
LHL

Hei

Både Emconcor og Selozok tilhører klassen som heter betablokkere, og brukes ved ulike hjertesykdommer. Medikamentene er likevel ikke like og kan IKKE sammenlignes milligram for milligram. 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hetetokter etter trening

Hei! Jeg er en kvinne på 65 år som ble bypassoperert for 10 år siden. Formen er fin. Hvis jeg trener ekstra hardt (puls opp til 170), så får jeg av og til hetetokter om natten og morgenen etter. Bør jeg ta det litt roligere?

Les svaret

LHL svarer

Besvart 04. mai 2015
LHL

Hei

Hetetokter flere timer etter trening er normalt ikke et tegn på hjertesykdom. Men siden du allerede har vært gjennom en bypass-operasjon, er det grunn til å ta uvanlige symptomer på alvor. Jeg synes du bør kontakte legen din for å sjekke om alt er i orden. 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Lunge

Forskjellen på kols og astma

Hva er forskjellig mellom kols og astma?

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 04. mai 2015
Grethe Amdal, Sykepleier

 

Hei!

Det kan i noen tilfeller være vanskelig å skille mellom kols og astma. Derfor er det viktig å oppsøke lege for å ta en lungefunksjonstest.

Personer med astma har økt risiko for å utvikle kols, men en ren astma regnes ikke som kols. Dersom astma-medisiner ikke lenger har den effekten som er forventet, kan det skyldes at astma-sykdommen har blitt kronisk eller utviklet seg til kols.

Vennlig hilsen

Grethe Amdal

Hjerte/kar, Rettigheter

Kan jeg få 30 % uføretrygd?

Hei Atle. Jeg har gått på AAP i litt over 4 år. Er tilbake i arbeidslivet nå (har fått et engasjement i en statlig bedrift frem til høsten 2016), Siden jeg startet har jeg gradvis har økt fra 50% til 70%. Jeg har fått dispensasjon i AAP til å jobbe opp til 80% uten å miste stønad. Mitt AAP-vedtak går ut i juni. Etter mitt siste møte med NAV forsto jeg det slik at om det var 70% jeg fant ut at jeg kunne jobbe, så var det sånn, men at jeg da ikke hadde krav på noen videre støtte. Betyr det at jeg da ikke kan søke om noen form for støtte for de siste 30% som jeg ikke kan jobbe? jeg ser at 70% er på grensen, men kan kanskje klare 80% på sikt. Fastlege er enig i at jeg ikke bør/skal jobbe 100% da jeg trenger tiden til å hente meg inn. Jeg er hjerteoperert og kjenner fort på kroppen om det blir mye og spesielt stress.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 30. april 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Vilkåret for å få uføretrygd i folketrygden er at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 50 %. Har du 40 % AAP på søknadstidspunktet, kan du innvilges 40 % uføretrygd. Det betyr at er inntektsbortfallet ditt 30 % sammenlignet med hva du ville hatt i 100 % stilling, oppfyller du ikke kravene til å få uføretrygd fra Nav.

Noen tjenestepensjonsordninger gir rett til uførepensjon ned til 20 %. Har du en slik tjenestepensjonsordning kan du søke der.

Nav har en ordning som heter tidsubestemt lønnstilskudd (tult). Er du for eksempel ansatt i 100 % stilling, men klarer bare å jobbe effektivt 70 %, kan Nav innvilge 30 % tult, som da vil dekke 30 % av din lønn. Men være oppmerksom på at mange får avslag på tult. Blant annet fordi det ikke er bevilget nok penger til ordningen.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Lunge, Allergi

Astma og overgangsalder

Hei. Jeg lurer på om dere kan si litt om hvordan allergisk astma påvirkes av overgangsalderen? Blir astmaen vanligvis bedre eller verre når man kommer i overgangsalderen?

Les svaret

Vår ekspert, Rose Lyngra, Helsesøster svarer

Besvart 30. april 2015
Rose Lyngra, Helsesøster

 

Hei.

 

Noen kvinner kan oppleve at de blir verre av sin astma i overgangsalderen, andre ikke, så dette er individuelt. Det er flere ulike faktorer som spiller inn, blant annet hormonstatus og vekt. Det har vært gjort noen studier på tema, men vi trenger fler studier for å konkludere med noe sikkert.

 

Lunge, Fysisk aktivitet

Trening ved emfysem

Hei .. Når en har fått påvist lungeemfysem - hjelper det med trening ? - er det lurt å presse seg ?

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 29. april 2015
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei, og takk for spørsmål.

Du spør om trening hjelper ved lungeemfysem. Svaret er både ja og nei. Trening kan ikke gjøre noe med selve lungefunksjonen din. Men i hvilken grad du trener og er i aktivitet vil være avgjørende for din generelle funksjon, og hvordan du har det i hverdagen - ofte omtalt som livskvalitet.

Din subjektive opplevelse av lungesykdommen vil også bero på om du er i god form eller ikke. Et av de vanligste symptomene ved emfysem er tungpustenhet/ åndenød. Hvis du er i dårlig fysisk form, merker du det først og fremst ved å bli andpusten ved fysisk anstrengelse. Og jo dårligere form du er i, jo fortere blir du andpusten under aktivitet. Når vi trener og er aktive "øver" vi opp kroppen til å nyttegjøre seg det oksygenet vi faktisk får i oss bedre og mer effektivt, og vi kan gjøre mer før vi blir andpustne. Dette gjelder både ved lungesykdom og hos friske.

Lungesyke er også mer utsatt for infeksjoner i lungene, slik som bronkitt og lungebetennelse. Mange studier viser at lungesyke som er fysisk aktive har færre forverrelser av sykdommen, og færre sykehusinnleggelser.

Det er ingenting i veien for å presse seg litt og bli sliten når du trener, tvert om. Men det en skal være obs på i forbindelse emfysem er at noen har vansker med å få ut all luften fra lungene mellom hvert inn- og utpust- og at dette kan være en utfordring under trening siden pustefrekvensen da går opp. Mange lungesyke foretrekker derfor å trene etter intervallprinsippet. I intervallene trener en med relativt høy intensitet, og så bruker en pausene til å "puste seg ned". Intervalltreningnen kan enten være styrketrening eller utholdenhetstrening - eller begge deler.

Hvis du har trent lite fra før, kan det være nyttig å få litt veiledning - iallefall i starten. Ved kronisk lungesykdom slik som emfysem kan du få fri behadling hos fysioterapeut som har avtale med kommunen, dersom du skaffer deg henvisning hos fastlegen din.

Lykke til med treninga! Vennlig hilsen Margrethe