Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Henvisning til LHL- klinikkene Feiring

Kan fastlegen sende henvisning til Feiringklinikken?

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 16. februar 2016
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen. Når det gjelder henvisning til utredning og behandling ved klinikken er det hjertespesialist som må sende henvisning.Gjelder det søknad om rehabiliteringsopphold, kan fastlegen henvise.

Med vennlig hilsen

Inger Elling

Kosthold

Kosthold blant ungdom

Hvorfor spiser ungdommer mye usunt? og spiser de mer usunt nå enn før?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 16. februar 2016
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei. Den siste landsdekkende kostholdsundersøkelsen blant unge (8- og 13-åringer) ble gjort i år 2000, og det er ikke sikkert at funnene fra den gang er representative for dagens unge. 

Du kan lese om noen nyere undersøkelser her: Hvordan få ungdom til å spise sunt? 

Mye tyder på at utviklingen i unges kosthold har vært positiv. 

Hjerte/kar

Thaimassasje etter hjerneslag

Er de farlig med thaimassasje når eg har hatt hjerneslag

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 15. februar 2016
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei, og takk for spørsmålet.

Nei, jeg vil ikke tro at det er farlig å få thaimassasje etter et hjerneslag. Det kan tvert imot virke positiv, særlig dersom du har spastisk eller spent muskulatur som er smertefull.

Jeg vil i så fall anbefale deg å oppsøke seriøse aktører som har utdanning i faget. Og jeg vil også anbefale deg å opplyse om at du har hatt hjerneslag, og be om at det ikke utføres for kraftig behandling, både med tanke på massasje og tøyninger av muskulaturen - iallefall ikke før du vet hvordan du reagerer på behandlingen.

Vennlig hilsen Margrethe

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Tidlig trening etter hjerneslag

Hvilke øvelser kan en gjøre i starten etter et slag utenom å prøve å sitte og å stå med hjelp?

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 15. februar 2016
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei, og takk for spørsmålet.

Noe av det første som blir vurdert etter et slag er hvor fort en kan komme i gang med trening og øvelser for å øve opp funksjoner som er blitt forringet eller helt borte.

Behandlingen og treningen må ta utgangspunkt i hvordan funksjonen(e) er, og må avpasses i forhold til hvor mye pasienten tåler og orker. Hvis pasienten enda har lite krefter å gå på, blir gjerne den viktigste treningen prioritert. Den treningen mange pasienter gjennomfører i tidligfasen etter et slag kan på mange måter sammenlignes med den treningen toppidrettsutøvere gjennomfører. Det å komme opp og sitte på sengekanten eller kanskje opp å stå (med hjelp) kan være så slitsomt at det krever en lang stund med hvile før det kan gjøres om igjen- musklene og kroppen trenger rett og slett restitusjon for å få effekt av treningen.

Etter hvert som pasienten er klar for det, og har krefter til det, kan og bør treningen selvfølgelig inneholde flere elementer. Fysioterapeut Iselin Løvhøiden har skrevet en artikkel om det på hjemmesiden til LHL Hjerneslag, og jeg vil anbefale deg å lese den. Lenke til artikkelen finner du her.

Vennlig hilsen Margrethe

Fysisk aktivitet

Aktiviteter og skritt- jobbkonkurranse

Vi skal starte en konkurranse på jobben, hvor vi skal lage en tabell ut fra hvor mange skritt vi tar pr dag. Målet er minimum 1000 skritt per dag. Vi utstyrer oss med skrittellere, men det er jo mange andre typer aktiviteter vi driver med som også skal registreres. Vet dere om det finnes en tabell (kun veiledende) som sier noe om hvor mange skritt ulike aktiviteter tilsvarer? (Svømming, aerobic, step, styrke, skitur, etc). Håper dere kan hjelpe meg med det, for nå er hele staben motivert for et bedre og mer aktivt liv! Takk!

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 15. februar 2016
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei. Så kjempemorsomt og bra tiltak på jobben!

Verdens helseorganisasjon, WHO, anbefaler at vi går minst 10 000 skritt hver dag, og jeg antar at det er det som er målet for hver enkelt hos dere. 10 000 skritt oppnår du hvis du går i ca en time, eller ca 5 kilometer.

Det er litt vanskelig å regne ut hvor mange skritt andre aktiviteter gir, og det blir mye jobb å sette opp et slikt poengsystem.Derfor vil jeg nesten anbefale dere å lage et slags poengsystem som vekter ut fra tid brukt og intensitet. Her er noen eksempler:

10000 skritt (en times gange, 5 kilometer): 1 poeng

Halv times jogg (5 kilometer) : 1 poeng

Halv times aerobic eller step: 1 poeng

Dette krever jo at folk er ærlige når de rapporterer på egen aktivitet (forskning antyder at vi ofte tror at vi er mer aktive enn vi egentlig er).

Jeg heier på dere fra sidelinjen, og tipper dere får en morsom og engasjerende konkurranse med høy deltakelse. Og i tillegg til at hver enkelt får god helseeffekt av tiltaket håper jeg dere stiller med flotte premier (...og at vinneren(e) trekkes ut blant deltakerne- dette er jo breddeidrett :-)) 

Vennlig hilsen Margrethe

 

 

 

Lunge

Senskader ved astma

Hei! Jeg finner ikke ut noe om senskader ved astma. Kun ved langtidsbruk av kortison. Er det andre typer senskader og hva er så viktigheten ved behandlingen?

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 15. februar 2016
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen!

Målet med astmabehandlingen er å ha færrest mulig symptomer så man har minst mulig begrensninger i hverdagen. Det kan oppnås gjennom en god individuell grunnmedisinering og at man endrer medisineringen når astmaen endrer seg. Den største utfordringen er å ta medisinene reglemessig og på riktig måte. En underbehandlet eller ubehandlet astma vil gi mye plager og belastning på luftveiene som vil gi skader som tap av elastisk vev i lungene og kronisk trange luftveier. Da vil lungefunksjonen bli dårligere og sykdomsbildet vil bli som ved kols, kronisk obstruktiv lungesykdom.

Vennlig hilsen

Grethe Amdal

Rettigheter

Hjelp til bolig

Hei, jeg lurte på om bolighjelp gjelder for VGs studenter under 18 år. Jeg er syk, virkelig syk. Mine lidelser er psykologiske. Jeg har vert deprimert siden jeg var 7 år og ble diagnosert i 2012-13 med alvorlig depresjon. Jeg ble lagt inn på sykehus for selvmordsprøvelse i november 2013. Ble diagnosert med angst i 2014. Klarte ikke å gå på skolen av mesteparten 9.klasse. Ble stabil i 2015 ved hjelp av BUP. I dag har jeg diagnosene (Kronisk) Deprimert, Generelle Angst og Intens OCD. Jeg klarer ikke å bo hjemme. Det gjør meg sykere pga kontakt med mor som jeg ikke klarer å tolerere. Hva kan jeg gjøre? Hvilke rettigheter har jeg? Hvordan kan jeg rasket komme meg ut herfra?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 15. februar 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det finnes ingen egen boligordning for elever i videregående skole. I den situasjonen du er, er det mulig du kan få hjelp av barnevernet til å skaffe deg egen bolig. Kanskje kan også fastlegen din ta kontakt med helse- og omsorgstjenestene i kommunen for å høre om de kan hjelpe deg med bolig.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

"Gullenkepensjon"

Hvem har rett på gullenkepensjon?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 12. februar 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Dette er "gullenkeordningen".

Avdøde ektemann (gjelder altså kun for enker) ble medlem av pensjonsordningen før 1.10.76, kona er født før 1955, ekteskapet ble inngått før 1.1.2010 og kona selv har rett på egenopptjent alderspensjon i en offentlig tjenestepensjon. Da skal pensjonen ikke reduseres på grunn av inntekt. For de som tilhører denne gruppen skal etterlattepensjonen heller ikke reduseres på grunn av egen tjenestepensjon. Er gjenlevende kone alderspensjonist vil ektefellepensjonen bli samordnet med egen offentlige tjenestepensjon, men slik at man vil få minst 66 % av egen + 60 % av  avdøde mann sin + ¼ G.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

 

 

Hjerte/kar

Hjertearytmi og krampe i hjertet.

Hei! Jeg har i over 1 år nå slitt med hjertearytmi. Har vært til kardiolog. Ultralyd og arbeidsekg viste normale funn. 7 dagers ekg viste en del VES, SVES og Wenchebach. Går nå på Metoprolol 50mg.

De symptomene jeg merker er at hjertet plutselig får en del raske slag etter hverandre, ekstraslag med påfølgende pause, og noen ganger får jeg noe som kjennes ut som en krampe i hjertet. Det føles som hele hjertet bare knyter seg sammen og det er en intens smerte, men det er alltid over på 2-3 sekunder. Brystet (hjertet?) føles numment og ømt en god stund etterpå. Denne krampen har aldri blitt registrert på ekg.

Det siste året har jeg levd supersunt for å prøve å få tilbake mitt normale hjerte. Dvs kuttet ut alt av koffein og alkohol, redusert sukker og krydder, begynt å trene litt, holder på med mindfulness osv. Men jeg blir ikke bra. Noen ganger skjønner jeg hva som trigger hjertet, mens andre ganger kan jeg ikke finne noen spesiell grunn. Hjertet lever virkelig sitt eget liv. Jeg har symptomer fra hjertet daglig.

Jeg har følgende spørsmål:
1. Hva kan den krampen være?

2. Jeg merker at visse ting gjør hjertet mer urolig (koffein, alkohol, sukker, stress osv.)
Er det farlig å trigge hjertet med dette?

3. Hvorfor kom disse sympomene bokstavelig talt over natten? Det startet med en sånn krampe, og noen timer senere kom ekstraslagene. Jeg har alltid vært frisk, og levd ganske sunt. Dette kom også i en periode hvor jeg ikke stresset noe og generelt hadde det veldig bra i livet. Brukte ingen medisiner og hadde ikke gjort noen spesielle endringer i livet mitt.

4. Er det noe håp om å bli kvitt dette? Legen min sier jeg bare må lære meg å leve med dette, noe jeg finner vanskelig når ingen kan gi meg svar på hvorfor dette plutselig oppstod.

5. Hva er faren for at dette kan utvikle seg til noe farlig? Frykten er selvfølgelig hjertestans. Det virker jo ikke som om hjertet mitt har det helt optimalt når det oppfører seg sånn! Beklager så mange spørsmål på en gang.

Hilsen kvinne på 43 år.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 12. februar 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Prøver å svare fortløpende under. Godt at du har fått gjennomført spesialundersøkelsene. Ut i fra det du forteller så er det ikke påvist farlige tilstander, og det er heldigvis ingen grunn til å frykte hjertestans.

 

Jeg har følgende spørsmål:
1. Hva kan den krampen være?

Dette høres mest ut som en muskelkrampe i muskulaturen i selve bryskassen, særlig siden du også er øm i området etterpå. Dersom det hadde vært selve hjertet ville du ikke ha kjent slik ømhet ved berøring.

2. Jeg merker at visse ting gjør hjertet mer urolig (koffein, alkohol, sukker, stress osv.)
Er det farlig å trigge hjertet med dette? Nei, ikke farlig (!) men kanskje greit å moderere seg hvis det gir økende symptomer.

3. Hvorfor kom disse sympomene bokstavelig talt over natten? Det startet med en sånn krampe, og noen timer senere kom ekstraslagene. Jeg har alltid vært frisk, og levd ganske sunt. Dette kom også i en periode hvor jeg ikke stresset noe og generelt hadde det veldig bra i livet. Brukte ingen medisiner og hadde ikke gjort noen spesielle endringer i livet mitt.

Vanskelig å vite sikkert, mulig forklaring: Muskelkrampen i området nær hjertet kan ha forårsaket bevisst eller ubevisst stress som igjen påvirker stresshormoner og det automatiske nervesystemet. dette kan igjen ha forårsaket ekstraslag.

4. Er det noe håp om å bli kvitt dette? Legen min sier jeg bare må lære meg å leve med dette, noe jeg finner vanskelig når ingen kan gi meg svar på hvorfor dette plutselig oppstod.

Ja, det er absolutt håp om bedring. Vi ser ofte at mengden ekstraslag varierer i ulike perioder/faser i livet.

5. Hva er faren for at dette kan utvikle seg til noe farlig? Frykten er selvfølgelig hjertestans. Det virker jo ikke som om hjertet mitt har det helt optimalt når det oppfører seg sånn! Beklager så mange spørsmål på.

Faren for dette er heldigvis liten.

 

Lunge

Kan man være bærer av tuberkelbasiller hvis man er BCG-vaksinert?

Kan en være smittebærer av tuberkulose selv om en er vaksinert med BCG?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 11. februar 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Takk for spørsmålet!

BCG-vaksinasjon gir som andre vaksiner ingen absolutt sikkerhet mot tuberkulosesmitte hos den enkelte, men i større grupper som er vaksinert ses en klar reduksjon i smitte- og sykdomsforekomst.

Jeg går ut fra at du mener om man kan være bærer av tuberkelbakterier når man er vaksinert. Til det er å svare at det er en teoretisk mulighet, men den er nok liten. De fleste smittetilfeller vil imidlertid aldri utvikle seg videre til aktiv sykdom, men kapsles inn hvis kroppens immunsystem fungerer adekvat. Man smitter ikke andre hvis man ikke har en aktiv lungetuberkulose med hoste.

Det er sjelden at noen i Norge utvikler tuberkulose i dag. Da er det vanligvis eldre mennesker med tidligere gjennomgått tuberkulose som tidligere ikke ble medisinbehandlet, men ble kuret eller operert etter datidens opplegg. Eller det er mennesker som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose i befolkningen.