Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar, Rettigheter

Hjertesykdom og reiseforsikring

Hei! Ble bypassoperert i August 2015. Var på rehab samme sted i November samme år. Hørte da et foredrag fra deg før vi dro hjem. Må si jeg ble litt skeptisk ifht reiseforsikring. Jeg dro til USA 8 uker etter operasjonen. Legene fra Feiring gav klarsignal og fastlegen skrev dokumentasjon på at jeg var frisk nok til å reise. Ville det ha holdt om jeg f.eks hadde fått et hjerteinfarkt der nede? Jeg hadde to tette årer som ble byttet, Angina. Hjertet mitt var i følge kardiologen helt friskt. Har tenkt meg til USA igjen til høsten, men er veldig skeptisk ifht reiseforsikringen. Har snakket med dem, Sparebank1, som mener at en bekreftelse fra fastlege om at evt. sykdom ikke kan relateres til operasjonen vil bli dekket. Er alikevel usikker. Hvordan kan jeg forsikre meg om at forsikringen dekker evt sykdom og hvilke forsikringsselskaper er å anbefale? Kan legge til at jeg er 49 år og ellers frisk.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 11. februar 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

De fleste reiseforsikringer har begrensninger knyttet til eksisterende sykdom. Jeg anar Sparebank1 mener din hjertesykdom ikke er dekket av forsikringen. Men det kan også forstås som at det er eventuelle komplikasjoner som følge av operasjonen som ikke er dekket. Du bør derfor få avklart om det er hjertesykdom generelt som er unntatt. Du bør også sjekke om du kan få reiseforsikring i andre selskap som dekker hjertesykdommen. Jeg har ingen spesielle selskaper jeg kan anbefale.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar, Rettigheter

Familiær hyperkolesterolemi

Hei. Jeg er en ung mann som akkurat har fått påvist at jeg har FH (familiær hyperkolesterolemi) og lurer på om jeg har krav på grunnstødnad. Jeg er en stundent som fortiden lever på et meget stramt budsjett, og det kommer til å være slik noen år fremover.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 11. februar 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Dette står i Nav`s rundskriv:

Personer med FH  kan  i noen tilfeller få grunnstønad på grunn av fordyret kosthold, men hvert tilfelle må vurderes individuelt med hensyn til om dietten er så vidt kostbar at vilkårene for grunnstønad er oppfylt.

Spesielt i følgende tilfeller må en anta at det er nødvendig med mer omfattende kostholdsomlegginger:

- Homozygot FH

- FH-personer som ikke kan bruke kolesterolreduserende medikamenter, for eksempel på grunn av bivirkninger

- FH-personer som oppnår ingen eller liten reduksjon i kolesterolnivået i blod ved hjelp av medikamenter

- FH-personer med særlig forhøyet sykdomsrisiko, ut fra familiær historie eller andre forhold

Det presiseres at ovennevnte tilfeller er ment som eksempler der det er mer sannsynlig at kostomleggelsen er særlig viktig. Hvert tilfelle, også øvrige tilfelle av FH, må imidlertid vurderes individuelt hvor det foretas en vurdering av om de nødvendige ekstrautgiftene kan anses å overstige sats 1.

Laveste sats er 653 kroner pr mnd. Det betyr at du må sannsynliggjøre ekstrautgifter pr. mnd tilsvarende laveste sats.

Her har du rundskrivet: Grunnstønad

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Lekkasje over trikuspidalklaffen

Hei, Jeg er gravid og på ultralyd ble det påvist en liten regurgiasjon over tricuspidalklaffen. Forholdene forøvrig var tilfredsstillende. Det var normal flow over pulmonal og aortaklaffer uten tegn til restriksjon. Hvordan vil dette påvirke barnet når det blir født og hva kan evt. gjøres? Mvh

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. februar 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

En liten regurgitasjon (lekkasje) over tricuspidalklaffen er helt normalt og noe alle har. Det krever ingen behandling. Det påvirker verken helsen din, svangerskapet eller fosteret på noe måte. Lykke til videre!

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Smerter etter klaffeoperasjon

Ble operert for lekkasje i hjerteklaffen den 29.9 2015, klaffen ble ikke byttet men reparert og ser ut til å fungere bra .... Når jeg hoster får jeg vondt i ribbena, altså der de ble delt, dette gjelder nedre del, er dette normalt etter 4 mnd og event. hvor lang tid kan det ta før dette er bra, eller må man leve med det?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. februar 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Så flott at operasjonen var vellykket!

Smerter etter en slik operasjon er ikke uvanlig. Og de kan være en god stund også. Grunnen er at kirurgene har skjært og delt vevet. Dette gror gradvis sammen igjen, men blir jo ikke helt som før. Nerver som blir kuttet under operasjonen tar lang tid med å gro, og det danner seg også innvendig arrvev. Dette kan gjøre vondt en stund, og det kan ta flere mnd før ting "setter seg skikkelig" og plagene blir helt borte. Men som regel så blir de helt borte med tiden. 

Det er viktig at du fortsetter med rehabiliteringen og treningen, og prøver å leve et så normalt liv som mulig. Lykke til videre!

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Brystsmerter og hodepine ved høyt blodtrykk

Har i mange år hatt høyt stressrelater høyt blodtrykk og 50% ufør . Bruker blodtrykkmedisin daglig og dette har fungert bra og hatt normalt blodtrykk. Har den senere tid vært plaget med hodepine og smerter i brystet. Oppsøkte lege og blodtrykket var 165/104. Hadde store smerter i hodet i går og sov sammenhengende nitten timer og kun oppe for å ta smertestillende Paracet pga kraftige hodesmerter. Mitt spørsmål er om jeg kan ha hatt et lite drypp? Er sykemeldt og føler at jeg ikke har noe overskudd for tiden. Min alder er 62, men slank og ellers en aktiv person.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. februar 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for godt spørsmål

Grunnen til at vi leger er så opptatt av å behandle høyt blodtrykk er at det kan føre til hjerte- og karsykdom. Hjerteinfarkt og hjerneslag er de store farene. 

Du forteller at blodtrykket har vært godt regulert. Det er godt, og betyr at du har minket farene for å infarkt og slag. 

Samtidig forteller du at har hatt brystsmerter og sterk hodepine. Brystsmerter kan være et symptom på syke hjertekransårer, og sterk hodepine kan være et symptom på syke årer i hjernen. Du beskriver ikke andre typiske symptomer som lammelse, følelsestap, talevansker og det virker lite sannsynlig at du har hatt et drypp. 

Likevel synes jeg det er lurt at du holder kontakt med legen din og får sjekket deg grundig for hjerte- og karsykdom. Håper plagene blir mindre. 

Mvh

Wasim Zahid

Lunge

Nok en gang om "kolsalarm"

Gjentar dette spørsmålet, da det var ang. en artikkel i Dagbladet 24.januar 2016 (ikke 23.1. som det sto i svaret fra Olav K. Refvem) Spørsmålet lød; Hva handler dette om: "Kolsalarm. Knyttes til uoppdaget sykdom" i Dagbladet. 24.1.2016? Er det noe vi ikke vet vi som har kols?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 10. februar 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, vi har dessverre ikke klart å finne frem til den artikkelen som du viser til (på nettet). Det nærmeste vi kom var den nettartikkelen som jeg viste til. Jeg kan derfor ikke besvare dette uten å få noen stikkord til hva du ønsker svar på. Imøteser gjerne dette, eventuelt om du ringer til LHL's rådgivningstjeneste.

Generelt kan imidlertid sies at opp mot 75% av kolstilfellene ikke er påvist. Det vil i praksis si at opp mot 300 000 mennesker i Norge har kols, som regel i lett grad, uten å vite om det. Det er et meget høyt tall og er i seg selv alarmerende, fordi man da heller ikke får noen sjanse til å gripe inn før sykdommen har utviklet seg mer.

Vennlig hilsen Olav Kåre Refvem

 

Hjerte/kar, Lunge, Fysisk aktivitet

Ergospirometri, hva måler vi?

Hatt en cpet eller ergospirometriundersøkelse nå. Legen svarte ikke mye på spørsmål, men fikk et kondisjonstall på 32, som var litt nedsatt. Noe han stusset på var fall i oksygenmetningen. Før testen var oksygenmetningen 97% men falt til 90%. Ellers var vel verdiene innenfor normalen. Faller vanligvis oksygenmetningen under trening? Er fall til 90% mye? Hvordan vil dette oppleves for meg. Det viktigste er jo selvsagt om denne verdien er trenbar og mulig å trene denne opp til normal verdi?

Ellers andre verdier fra testen som jeg ikke vet hva er: Pustereserve 36% spo2 90% Blodgass rett etter belastning ph 7,22 pco2 5,36 p02 9,12

Ellers er jeg en mann på 37 år. 192 høy og veier 100kg

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 10. februar 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Du forteller ikke om bakgrunnen for undersøkelsen, og om du har kjent redusert lunge- eller hjertekapasitet. Svarene blir derfor generelle.

Kondisjonstallet eller oksygenopptaket er definert som antall milliliter oksygen som kroppen maksimalt greier å ta opp per minutt og per kilo kroppsvekt. (VO2 ml/min/kg). Normalt vil det ligge på godt over 40-45 for en mann med normalvekt. Normalverdien avtar med 7% for hver 10 år man blir eldre.

Oksygenmetningen skal normalt ikke synke merkbart under normal belastning. Et fall til 90% er ikke forventet hvis det ikke foreligger begrensninger i fysisk kapasitet, vanligvis pga hjerte- eller lungefunksjonsnedsettelse. Det forutsetter imidlertid at målingen er til å stole på. Noen ganger kan et vanlig oksymeter som måler på huden gi falske verdier under test. Det aller sikreste er måling av blodgasser i arterielt blod, men det forutsetter et avansert utstyr med blodgassapparat tilgjengelig.

Oksygenopptaket i kroppen kan trenes ganske mye hos ellers friske personer og derved økes betraktelig. Vektreduksjon vil også ha en effekt på målt oksygenopptak hvis vekten er høy. Redusert hjerte- og/eller lungefunksjon kan imidlertid være en begrensende faktor.

Pustereserve betyr at mengden luft som pustes kan økes under fysisk belastning. SpO2 er uttrykk for oksygenmetning, vanligvis målt med pulsoksymeter gjennom huden. Normalt vil SpO2 ligge rundt 96-98%. Blodgass etter belastning med pH 7,22 er en ganske lav verdi, mens pCO2 5,36 er normalt (dvs. lungene greier å puste ut kullsyren fra blodet). pO2 9,12 er noe lav verdi for målt oksygen i blodet.

Jeg håper dette var svar på dine spørsmål.

 

 

Lunge

Hypoksi og lungesykdom.

Hei. Har fått påvist hypoksi ved belastning. Oksygenmetning falt fra 97% til 90%. Papirer fra testen viste at den var nede i 88%, men 90% står i papirer. Er dette noe som kan forberedes med medisin? Eller er trening nok? Eller får man ikke forhøyet denne verdien uansett? Disse syklistene bruker epo og dette er vel for å øke oksygenmetningen i blodet? Noe lignende som lege vil kunne skrive ut?

Har endelig fått påvist at det er noe galt, gått i flere år hvor legene har sagt jeg har normale lungefunksjoner, men det spørs om det er så mye å få gjort. Trener i perioder, men synes jeg får ingen eller liten effekt.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 10. februar 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Årsaken til hypoksi (lavt oksygeninnhold i blod) ved anstrengelser kan skyldes redusert lungefunksjon, oftest kols med emfysem eller lungefibrose. Noen ganger kan også hjertesykdom med hjertesvikt eller alvorlig rytmeforstyrrelse gi tilsvarende utslag.

Effekten av medisiner vil avhenge av årsaken. Ved kols/emfysem vil medisiner kunne bidra noe, men trening vil kunne bidra ytterligere til at oksygenet tas opp og brukes mest mulig effektivt av kroppen. Det er ikke sikkert at oksygenmetningen vil bedres vesentlig, men man vil over tid kunne bli mindre andpusten og greie anstrengelser bedre.

Epo er et stoff som stimulerer til økt bloddannelse og kan brukes medisinsk ved alvorlig blodmangel. Det bidrar til tykkere blod pga flere røde blodlegemer. Dette gir økt evne til transport av oksygen i blodet, men ved unormalt høy blodprosent påføres samtidig hjertet et merarbeid og det er økt fare for blodpropp, særlig ved væsketap, for eksempel i forbindelse med trening og idrett.

Utgangspunktet ditt med 97% oksygenmetning i hvile er imidlertid bra, og forbigående lavere oksygenmetning ved kraftigere anstrengelser er ikke farlig, selv om det er slitsomt å puste i forbindelse med dette.

Regelmessig trening er å anbefale, helst etter instruksjon av fysioterapeut med kunnskap om trening ved lungesykdom.

 

Lunge

Behandling av akutt astmaanfall.

Krisemedisin ved akutt alvorlig astmaanfall. Min mann hadde et akutt alvorlig astmaanfall der han nesten ikke fikk luft. Det var umulig å innhalere medisiner når han nesten ikke fikk puste, og det kom så brått at han heller ikke fikk innhalert medisiner på forhånd. Tiden det tok før hjelpen kom var de verste i mitt liv. Finnes det medisiner som kan brukes i slike tilfeller og som også vil kunne gjøre oss litt tryggere?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 10. februar 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Akutte alvorlige astmaanfall behandles vanligvis mest effektivt med inhalasjon av hurtigvirkende medisin som åpner luftveiene. Hvis man starter raskt med dette kan man noen ganger unngå at det videreutvikles og blir alvorlig. Men noen ganger kommer forverringen så raskt at man ikke får gjort noe før det er i full gang.

Spray (aerosol) med hurtigvirkende betaagonist, for eksempel Ventoline, inhalert via et inhalasjonskammer er vanligvis å foretrekke i en akutt situasjon. Pulver eller spray direkte inhalert kan virke irriterende på bronkiene og kan noen ganger forverre tilstanden og er vanskelig å koordinere i en akutt situasjon. Hvis man har slike anfall relativt ofte, tross godt behandlingsopplegg med medisiner, kan det være nyttig å ha en portabel elektrisk, batteridrevet forstøver tilgjengelig. Men det enkleste er nok å bruke for eksempel Ventoline spray via inhalasjonskammer. 

I ambulansen og på sykehuset kan man igangsette mer omfattende behandling, for eksempel intravenøs behandling og oksygenbehandling som kan lindre tilstanden mer effektivt.  

Lunge

Kols og lungekreft

Jeg har diagnosen KOLS. Lungene mine lider under ettervirkningen av røyking, selv om det nå er 25 år siden jeg sluttet. Etter det jeg her oppfattet, er en del av lungene min "stivnet", dvs. de har mistet sin elastisitet. Mitt spørsmål er: Er det større sjanse for at jeg får lungekreft enn om jeg ikke hadde hatt kols?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 10. februar 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Ved kols blir lungene ofte mindre elastiske, akkurat som huden når den eksponeres for mye for sol og når den eldes. Da blir den gjerne litt "slappere" og ikke så spenstig som før.

Faren for å få lungekreft avtar raskt når man slutter å røyke. Det er ikke kols i seg selv som disponerer for kreft, men røykingen. Man regner at etter 10 år med røykestopp er risikoen for at du skal få lungekreft halvert sammenlignet med om du hadde fortsatt å røyke. Når det er så lenge siden som 25 år at du sluttet å røyke, er sannsynligheten for å utvikle lungekreft svært liten.