Hopp direkte til innhold

Korona

Se vår temaside om koronavirus

Viktig melding

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Smerter etter klaffeoperasjon

Ble operert for lekkasje i hjerteklaffen den 29.9 2015, klaffen ble ikke byttet men reparert og ser ut til å fungere bra .... Når jeg hoster får jeg vondt i ribbena, altså der de ble delt, dette gjelder nedre del, er dette normalt etter 4 mnd og event. hvor lang tid kan det ta før dette er bra, eller må man leve med det?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. februar 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Så flott at operasjonen var vellykket!

Smerter etter en slik operasjon er ikke uvanlig. Og de kan være en god stund også. Grunnen er at kirurgene har skjært og delt vevet. Dette gror gradvis sammen igjen, men blir jo ikke helt som før. Nerver som blir kuttet under operasjonen tar lang tid med å gro, og det danner seg også innvendig arrvev. Dette kan gjøre vondt en stund, og det kan ta flere mnd før ting "setter seg skikkelig" og plagene blir helt borte. Men som regel så blir de helt borte med tiden. 

Det er viktig at du fortsetter med rehabiliteringen og treningen, og prøver å leve et så normalt liv som mulig. Lykke til videre!

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Brystsmerter og hodepine ved høyt blodtrykk

Har i mange år hatt høyt stressrelater høyt blodtrykk og 50% ufør . Bruker blodtrykkmedisin daglig og dette har fungert bra og hatt normalt blodtrykk. Har den senere tid vært plaget med hodepine og smerter i brystet. Oppsøkte lege og blodtrykket var 165/104. Hadde store smerter i hodet i går og sov sammenhengende nitten timer og kun oppe for å ta smertestillende Paracet pga kraftige hodesmerter. Mitt spørsmål er om jeg kan ha hatt et lite drypp? Er sykemeldt og føler at jeg ikke har noe overskudd for tiden. Min alder er 62, men slank og ellers en aktiv person.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. februar 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for godt spørsmål

Grunnen til at vi leger er så opptatt av å behandle høyt blodtrykk er at det kan føre til hjerte- og karsykdom. Hjerteinfarkt og hjerneslag er de store farene. 

Du forteller at blodtrykket har vært godt regulert. Det er godt, og betyr at du har minket farene for å infarkt og slag. 

Samtidig forteller du at har hatt brystsmerter og sterk hodepine. Brystsmerter kan være et symptom på syke hjertekransårer, og sterk hodepine kan være et symptom på syke årer i hjernen. Du beskriver ikke andre typiske symptomer som lammelse, følelsestap, talevansker og det virker lite sannsynlig at du har hatt et drypp. 

Likevel synes jeg det er lurt at du holder kontakt med legen din og får sjekket deg grundig for hjerte- og karsykdom. Håper plagene blir mindre. 

Mvh

Wasim Zahid

Lunge

Nok en gang om "kolsalarm"

Gjentar dette spørsmålet, da det var ang. en artikkel i Dagbladet 24.januar 2016 (ikke 23.1. som det sto i svaret fra Olav K. Refvem) Spørsmålet lød; Hva handler dette om: "Kolsalarm. Knyttes til uoppdaget sykdom" i Dagbladet. 24.1.2016? Er det noe vi ikke vet vi som har kols?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 10. februar 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, vi har dessverre ikke klart å finne frem til den artikkelen som du viser til (på nettet). Det nærmeste vi kom var den nettartikkelen som jeg viste til. Jeg kan derfor ikke besvare dette uten å få noen stikkord til hva du ønsker svar på. Imøteser gjerne dette, eventuelt om du ringer til LHL's rådgivningstjeneste.

Generelt kan imidlertid sies at opp mot 75% av kolstilfellene ikke er påvist. Det vil i praksis si at opp mot 300 000 mennesker i Norge har kols, som regel i lett grad, uten å vite om det. Det er et meget høyt tall og er i seg selv alarmerende, fordi man da heller ikke får noen sjanse til å gripe inn før sykdommen har utviklet seg mer.

Vennlig hilsen Olav Kåre Refvem

 

Hjerte/kar, Lunge, Fysisk aktivitet

Ergospirometri, hva måler vi?

Hatt en cpet eller ergospirometriundersøkelse nå. Legen svarte ikke mye på spørsmål, men fikk et kondisjonstall på 32, som var litt nedsatt. Noe han stusset på var fall i oksygenmetningen. Før testen var oksygenmetningen 97% men falt til 90%. Ellers var vel verdiene innenfor normalen. Faller vanligvis oksygenmetningen under trening? Er fall til 90% mye? Hvordan vil dette oppleves for meg. Det viktigste er jo selvsagt om denne verdien er trenbar og mulig å trene denne opp til normal verdi?

Ellers andre verdier fra testen som jeg ikke vet hva er: Pustereserve 36% spo2 90% Blodgass rett etter belastning ph 7,22 pco2 5,36 p02 9,12

Ellers er jeg en mann på 37 år. 192 høy og veier 100kg

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 10. februar 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Du forteller ikke om bakgrunnen for undersøkelsen, og om du har kjent redusert lunge- eller hjertekapasitet. Svarene blir derfor generelle.

Kondisjonstallet eller oksygenopptaket er definert som antall milliliter oksygen som kroppen maksimalt greier å ta opp per minutt og per kilo kroppsvekt. (VO2 ml/min/kg). Normalt vil det ligge på godt over 40-45 for en mann med normalvekt. Normalverdien avtar med 7% for hver 10 år man blir eldre.

Oksygenmetningen skal normalt ikke synke merkbart under normal belastning. Et fall til 90% er ikke forventet hvis det ikke foreligger begrensninger i fysisk kapasitet, vanligvis pga hjerte- eller lungefunksjonsnedsettelse. Det forutsetter imidlertid at målingen er til å stole på. Noen ganger kan et vanlig oksymeter som måler på huden gi falske verdier under test. Det aller sikreste er måling av blodgasser i arterielt blod, men det forutsetter et avansert utstyr med blodgassapparat tilgjengelig.

Oksygenopptaket i kroppen kan trenes ganske mye hos ellers friske personer og derved økes betraktelig. Vektreduksjon vil også ha en effekt på målt oksygenopptak hvis vekten er høy. Redusert hjerte- og/eller lungefunksjon kan imidlertid være en begrensende faktor.

Pustereserve betyr at mengden luft som pustes kan økes under fysisk belastning. SpO2 er uttrykk for oksygenmetning, vanligvis målt med pulsoksymeter gjennom huden. Normalt vil SpO2 ligge rundt 96-98%. Blodgass etter belastning med pH 7,22 er en ganske lav verdi, mens pCO2 5,36 er normalt (dvs. lungene greier å puste ut kullsyren fra blodet). pO2 9,12 er noe lav verdi for målt oksygen i blodet.

Jeg håper dette var svar på dine spørsmål.

 

 

Lunge

Hypoksi og lungesykdom.

Hei. Har fått påvist hypoksi ved belastning. Oksygenmetning falt fra 97% til 90%. Papirer fra testen viste at den var nede i 88%, men 90% står i papirer. Er dette noe som kan forberedes med medisin? Eller er trening nok? Eller får man ikke forhøyet denne verdien uansett? Disse syklistene bruker epo og dette er vel for å øke oksygenmetningen i blodet? Noe lignende som lege vil kunne skrive ut?

Har endelig fått påvist at det er noe galt, gått i flere år hvor legene har sagt jeg har normale lungefunksjoner, men det spørs om det er så mye å få gjort. Trener i perioder, men synes jeg får ingen eller liten effekt.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 10. februar 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Årsaken til hypoksi (lavt oksygeninnhold i blod) ved anstrengelser kan skyldes redusert lungefunksjon, oftest kols med emfysem eller lungefibrose. Noen ganger kan også hjertesykdom med hjertesvikt eller alvorlig rytmeforstyrrelse gi tilsvarende utslag.

Effekten av medisiner vil avhenge av årsaken. Ved kols/emfysem vil medisiner kunne bidra noe, men trening vil kunne bidra ytterligere til at oksygenet tas opp og brukes mest mulig effektivt av kroppen. Det er ikke sikkert at oksygenmetningen vil bedres vesentlig, men man vil over tid kunne bli mindre andpusten og greie anstrengelser bedre.

Epo er et stoff som stimulerer til økt bloddannelse og kan brukes medisinsk ved alvorlig blodmangel. Det bidrar til tykkere blod pga flere røde blodlegemer. Dette gir økt evne til transport av oksygen i blodet, men ved unormalt høy blodprosent påføres samtidig hjertet et merarbeid og det er økt fare for blodpropp, særlig ved væsketap, for eksempel i forbindelse med trening og idrett.

Utgangspunktet ditt med 97% oksygenmetning i hvile er imidlertid bra, og forbigående lavere oksygenmetning ved kraftigere anstrengelser er ikke farlig, selv om det er slitsomt å puste i forbindelse med dette.

Regelmessig trening er å anbefale, helst etter instruksjon av fysioterapeut med kunnskap om trening ved lungesykdom.

 

Lunge

Behandling av akutt astmaanfall.

Krisemedisin ved akutt alvorlig astmaanfall. Min mann hadde et akutt alvorlig astmaanfall der han nesten ikke fikk luft. Det var umulig å innhalere medisiner når han nesten ikke fikk puste, og det kom så brått at han heller ikke fikk innhalert medisiner på forhånd. Tiden det tok før hjelpen kom var de verste i mitt liv. Finnes det medisiner som kan brukes i slike tilfeller og som også vil kunne gjøre oss litt tryggere?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 10. februar 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Akutte alvorlige astmaanfall behandles vanligvis mest effektivt med inhalasjon av hurtigvirkende medisin som åpner luftveiene. Hvis man starter raskt med dette kan man noen ganger unngå at det videreutvikles og blir alvorlig. Men noen ganger kommer forverringen så raskt at man ikke får gjort noe før det er i full gang.

Spray (aerosol) med hurtigvirkende betaagonist, for eksempel Ventoline, inhalert via et inhalasjonskammer er vanligvis å foretrekke i en akutt situasjon. Pulver eller spray direkte inhalert kan virke irriterende på bronkiene og kan noen ganger forverre tilstanden og er vanskelig å koordinere i en akutt situasjon. Hvis man har slike anfall relativt ofte, tross godt behandlingsopplegg med medisiner, kan det være nyttig å ha en portabel elektrisk, batteridrevet forstøver tilgjengelig. Men det enkleste er nok å bruke for eksempel Ventoline spray via inhalasjonskammer. 

I ambulansen og på sykehuset kan man igangsette mer omfattende behandling, for eksempel intravenøs behandling og oksygenbehandling som kan lindre tilstanden mer effektivt.  

Lunge

Kols og lungekreft

Jeg har diagnosen KOLS. Lungene mine lider under ettervirkningen av røyking, selv om det nå er 25 år siden jeg sluttet. Etter det jeg her oppfattet, er en del av lungene min "stivnet", dvs. de har mistet sin elastisitet. Mitt spørsmål er: Er det større sjanse for at jeg får lungekreft enn om jeg ikke hadde hatt kols?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 10. februar 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Ved kols blir lungene ofte mindre elastiske, akkurat som huden når den eksponeres for mye for sol og når den eldes. Da blir den gjerne litt "slappere" og ikke så spenstig som før.

Faren for å få lungekreft avtar raskt når man slutter å røyke. Det er ikke kols i seg selv som disponerer for kreft, men røykingen. Man regner at etter 10 år med røykestopp er risikoen for at du skal få lungekreft halvert sammenlignet med om du hadde fortsatt å røyke. Når det er så lenge siden som 25 år at du sluttet å røyke, er sannsynligheten for å utvikle lungekreft svært liten.

Lunge

Kols og Kilimanjaro

Hei. Jeg har kols uten pusteproblemer. Fikk diagnosen etter en sjekk for et år siden. Har tenkt meg opp på Kilimajaro. Vil jeg få mer problemer enn andre?

Les svaret

Vår ekspert, Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut svarer

Besvart 08. februar 2016
Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut

Hei!

Hei!

Takk for ditt spørsmål til kolslinjen. Det er jo fint at du ikke opplever noen pusteproblemer med kols diagnosen din. Høyt oppe på Kilimanjaro er det tynnere luft med minstre surstoff, så en lungefrisk vil også oppleve å puste tyngre der. Jeg vet ikke om du har reagert når du har gått i høye fjell i Norge, det kan du event. teste litt ut. Du kan også ta kontakt med fastlegen og spørre om det er noen tester du kan ta for å finne ut hvordan du event. vil reager i høyden. Tenker det er en fordel at du ikke har noen pusteproblemer til daglig.

Lykke til, og event.god tur!

Mvh Hilde

Allergi, Hud

Atopisk eksem og matallergi hos barn

Hallo! Jeg har et barnebarn på snart 1 1/2 år. Hun har fått påvist melke-, eggehvite- og hasselnøttallergi. Hun har lenge hatt sårlignende utslett rundt munnen, på hendene og på bena. Det smøres og smøres med Mildnison og pattesalve fra felleskjøpet. Nå har tilstanden forverret seg. I og rundt utslettet har det kommet elveblestlignende utslett. Har dere noen gode råd å komme med til fortvilte foreldre? På forhånd...takk for hjelpen:-). Med hilsen mangeårig medlem av LHL

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 08. februar 2016
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei. Det er fortvilende for barn, foreldre og besteforeldre når barnet ikke har det godt. Ditt barnebarn har påvist allergi overfor melk, egg og hasselnøtter. selv om dietten overholdes påvirkes atopisk eksem av ytre og indre faktorer. Det er viktig å tenke på påkledningen, at tøyet er luftig og mykt og ikke sitter for stramt, tilfør huden rikelig med fuktighetskrem, også i gode perioder. Bruk sterk nok salve. Mildison er en mild kortisonkrem, så om dere ikke ser bedring bør foreldrene ta opp med legen om de skal bruke sterkere krem i en periode for å få "slå ned" utbruddet. Er hun sår rundt munnen kan de blande Mildison og sinksalve og smøre med det om kvelden. Sprekker og sår kan pensles med krystallfiolett. Det kan de gjøre selv om hun bruker smokk. Eksemet vil svinge i gode og dårlige perioder nesten uansett hvor flink man er til å behandle og tenke på utløsende faktorer.Som bestemor er det viktig å støtte foreldrene på dette området og gi barnet positive tilbakemeldinger alt som er flott og fint ved henne. På LHL Astma og allergis hjemmesider finner du rår om eksembehandling; https://www.lhl.no/lhl-astma-og-allergi/eksem/atopisk-eksem/#Behandling. Dere er også velkommen til å ringe LHLs rådgivningtelefon på 67 023 023 for å få flere råd. Lykke til, Hilsen Helle Stordrange Grøttum

Hjerte/kar

Narkose ved ablasjon

Dr.Schei. Takk for ett godt og oversiktlig svar jeg fikk. Kopi av svaret er kopiert inn nederst.

Etter å ha lest journalen min fra sykehuset står det st jeg har bahim ventrikkeltakykardi og at medikamentell behandling med selo zok og andre medisiner hadde liten effekt. Som du anbefalte sist så tok jeg direkte kontakt med sykehuset og la frem problemet og at det var behov for narkose ved ablasjon. Da fikk jeg brev fra hjertelegen at jeg måtte legge frem legeattest fra psykiater viss jeg måtte ha det. Lettere sagt enn gjort når en aldri har vært til verken psykolog eller psykiater. På preop dagen nå så mente legen at det var en stor indikasjon for å gjøre ablasjon,men det skulle aå definitivt ikke gjøres i anestesi. Til slutt gav jeg opp og satte hardt mot hardt,det blir ingen ablasjon uten narkose. Det er opp til deg sa legen. Å nå er jeg frustrert. Må jeg virkelig starte å gå til psykiater for å få anestesi til en behandling på ett universiteys sykehus?! Jeg skulle mer enn gjerne gjort det iten anestesi,men det vet jeg ikke går,av erfaring. Hva er bahim arytmi? Hva er veien videre? M 29. //Frustert.

"Hei! 1) Ventrikkeltachykardi er en tilstand hvor noen muskelceller i hjertets hovedkammer "overtar styringen" av det elektriske systemet i hjertet. Det elektriske systemet skal normalt styres av en naturlig "pacemaker" i forkammeret til hjertet. Tilstanden kan være alvorlig, og nye anfall må forebygges slik det er planlagt i ditt tilfelle. 2) I forhold til inngrepet synes jeg at du skal forklare problemet ditt direkte til legene på sykehuset slik du har gjort det her til meg. Narkose er absolutt en mulighet i et tilfelle som ditt. Det er ingen grunn til å være flau! Lykke til, det er all grunn til å tenke at dette skal gå bra!"

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 07. februar 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei igjen. Vanskelig situasjon.

Slik jeg se det har du tre hovedmuligheter:

1) Snakke med psykiater/psykolog om attest slik sykehuset krevde. Forstår at dette virker frustrerende, men behøver ikke å være så tungvint hvis du f.eks. kontakter en privat psykiater som ikke krever henvisning fra fastlege og som oftest har kortere ventetid.

2) Be fastlegen søke deg til såkalt "second opinion" ved et annet sykehus som kan gjøre ablasjon.

3) Tenke på å gjøre inngrepet uten narkose alikevel,- du kan be om beroligende medisin.

Bahim arytmi kjenner jeg ikke til, dette har muligens utgangspunkt i et latinsk ord som har blitt litt misforstått/forvridd på veien.

Ikke gi opp! Lykke til!