Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Arvelig disponert for hjerte-kar sykdommer

Legen min sier jeg er arvelig disponert for hjerte-og karsykdommer. Hvordan bør jeg forholde meg til det?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 29. november 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog
Hei! Arvelighet er bare en av flere risikofaktorer for hjerte-kar sykdom. Dersom du unngår røyking, holder blodtrykk og kolesterol under kontroll og er bevisst på livsstilen din (trening, "match-vekt" og kosthold) så reduserer du risikoen din for hjerte-kar sykdom vesentlig. Såkalt "Middelhavs-kost" med mye frukt, grønnsaker, oljer, nøtter, fisk og fugl og mindre meierifett og rødt kjøtt anbefales. Du bør være fysisk aktiv slik at du blir varm minst 30 min/dag, men all fysisk aktivitet hjelper. Vi anbefaler at du sjekker kolesterolet og blodtrykket regelmessig hos fastlegen din.

Hjerte/kar

Alkohol, koffein, rødvinssaus og atrieflimmer

Hvorfor får jeg hjerteflimmer av bare en kopp kaffe? Kan heller ikke ta ett glass rødvin som og slår rett ut i atrieflimmer. Er blitt opperert 3 ganger, og tør ikke prøve hverken kaffe, rødvin og rødvinssaus.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 29. november 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog
Hei! Fortvilende. Dessverre virker både alkohol og koffein på hjertet via det automatiske nervesystemet. Det er imidlertid veldig varierende fra person til person hvilke faktorer som slår sterkest ut i forhold til å utløse anfall. Rødvinssausen synes jeg imidlertid ikke at du skal "ofre", - den inneholder nesten ikke alkohol. Jeg antar at du bruker medisiner for å stabilisere hjerterytmen din? Hvis ikke så finnes det ulike muligheter som du kan diskutere med legen din. Lykke til!

Hjerte/kar

Systolisk blodtrykk, hva er normalt?

Er det for høyt blodtrykk når det sysoliske trykket er 150?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 29. november 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog
Hei! Det systoliske trykket skal være under 140 hvis du måler det på legekontoret, eller under 135 hvis du måler det hjemme i en avslappet situasjon. Trykket blir naturlig høyere hvis du er anspent, og i en stresset situasjon er ikke 150 for høyt. Hvis du er i tvil vil jeg anbefale en kontroll hos fastlege evt. med en døgnmåling av blodtrykket med et lite apparat som du får med deg hjem.

Hjerte/kar

Angina, småkarsykdom, høyt blodtrykk

Hei. Har gjentatte anginasmerter. Stents på Feiring for 3 år siden. Nå i tilegg høyt blodtrykk, 110/170 mmHg på 24 timers måling, med ankelødem. Gått noe ned nå. Ny innleggelse, ble hentet på jobb med brystsmerter 3 uker siden. Negative prøver, alltid hatt lavt troponin, selv ved infarktet. Skal nå til hjertescintigrafi med ioner, de tror det er de små blodårene til hjertet.

Spørsmålet er: kan det hjelpe med bypassoperasjon ? Du har nevnt at kalsiumblokkere kan hjelpe. Føler vi virrer rundt med plager uten få god nok hjelp, alle gjør litt men forstår det ikke er lett.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 29. november 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog
Hei, og takk for spørsmålet! Fint at du blir fulgt opp og skal ha videre undersøkelser av kransårene dine. Bypass hjelper dessverre ikke ved små-kar sykdom, fordi nye årer kun kan sys på relativt store "mottakerårer" i hjertet. Du nevner blodtrykket, og det er et viktig poeng. Ved høyt blodtrykk bruker hjertet med surstoff, og anginasmerter kan forverre seg. Hevelse i ankler kan også ha med vedvarende høyt blodtrykk å gjøre, fordi hjertet ikke lenger klarer å fungere optimalt som "pumpe". Etter mitt skjønn er det meget viktig for deg å få blodtrykket under kontroll, og jeg vil anbefale at du justerer opp medisinene etter en god plan sammen med interessert fastlege eller hjertespesialist. Kalsiumblokkere kan virke både på blodtrykk og mot angina, men kan hos enkelte gi bivirkninger med hevelse rundt ankler. Det finnes god behandling mot høyt blodtrykk og mot angina, så det er all grunn til å holde motet oppe! Lykke til!

Hjerte/kar

Pacemaker og manglende pulsøkning.

hei, jeg har pacemaker men jeg får ikke opp pulsen. Selv om jeg trener og er i god form. Blir bremset av pacemakeren. Kan jeg få en kontroll av den på Feiring? Går det når sykehuset jeg egentlig går til på kontroll ikke klarer å stille den inn? Eller hva skal jeg gjøre? Veldig frustrerende, hilsen kvinne

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 29. november 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog
Hei! Det varierer litt hvilke muligheter for innstillinger pacemakerne har. Moderne pacemakere kan ofte hjelpe med å få opp pulsen ved å ta hensyn til bl.a. pustemønster og akselerasjon, men pulsrespons helt som før du fikk pacemakeren er det nok ikke mulig å få. Viktig at du får snakket godt med pacemakerlegen din om hvilke innstillingsmuligheter som finnes i ditt tilfelle, og at dere tester ut om effekten er tilfredsstillende. Jeg vil anbefale at du kontakter poliklinikken på sykehuset direkte for å fremskyndet time, evt. ber fastlegen din henvise på nytt. Dessverre har vi ikke muligheten til å kontrollere pacemakere på Feiring.

Hjerte/kar, Kosthold

Feil råd om fett?

Fant denne på Espen Rostrup sin hjemmeside, gis det helt gale råd i dag? http://espenrostrup.com/2014/06/25/kostholdsanbefalinger-utfordres-av-ny-stor-metaanalyse/

"Studier som ble inkludert i analysen:
• 32 observasjonsstudier (530 525 deltakere) om fettinntak fra mat
• 17 observasjonsstudier (25 721 deltakere) om nivå av fettsyrer i blodet
• 27 randomiserte, kontrollerte studier (103 052 deltakere) med intervensjon av forskjellige typer fett

Ved analysen av fett fra mat, fant forskerne ingen sammenheng mellom forskjellige typer fettsyrer og forekomst av koronar hjertesykdom med unntak av transfett. Som i flere tidligere studier, var det en klar sammenheng mellom inntaket av transfett og forekomst av hjertesykdom."

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 29. november 2015
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring
Hei, studien det vises til kan ikke si at dagens kostholdsråd er feil med tanke på forebygging av hjerte- og karsykdom. Vi legger vekt på balansen mellom ulike typer fett, og at umettet fett er gunstig sammenliknet med mettet fett. Se mer her: Nye kostråd om fett - https://www.lhl.no/om-lhl/aktuelt/nyhetsarkiv-2014/2014/nye-kostrad-om-fett/. Studien antyder derimot at mettet fett trolig er like uheldig som raffinerte karbohydrater (slik som loff og sukker) for hjertehelsen. Når det er sagt har studien som Rostrup skriver om mange store svakheter. Den var en analyse av tidligere studier som ofte var av lav kvalitet og som egentlig ikke var beregnet for å undersøke sammenhengen mellom fett og hjerte- og karsykdom. Når man kombinerer mange studier som ikke egentlig er egnet til å besvare det man lurer på, havner man i en hengemyr, og vil ikke klare å få gode svar. Å forstå denne typen forskning krever en dyp kunnskap om ernæringsvitenskap og dens metodiske bakgrunn. Om mettet fett er sunt eller usunt kommer helt an på hva man sammenlikner det med. Det er ikke tvil om at dersom man bytter ut noe av det mettede fettet i kosten med umettet fett, f.eks. bytter ut meierismør med rapsolje, faller det skadelige kolesterolet i blodet og risikoen for å få hjerteinfarkt går ned. Det finnes ikke et næringsstoff eller en enkeltmatvare som alene fører til hjerte- og karsykdom. Det avhenger av helheten i kostholdet og kombinasjonen av livsstilsfaktorer. Et kosthold med lite mettet fett i - konteksten av et helhetlig sunt kosthold (eksempelvis middelhavskosthold) - er forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdom og tidlig død. Men det er klart at dersom man bare spiser mindre mettet fett finnes det fortsatt mange måter å spise usunt på.

Hjerte/kar

Alkohol og medisiner

Tar med.zelosok ,kolesterol 80mg ,attacand 8mg,albye+ omacor tbl.spørsmålet mitt er hvor mye alkohol kan jg unne meg på årets julebord ..? Kan legge til at jg har hatt en bypass oprsj for 2 år siden . På fhånd takk for svar .

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. november 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist
Hei Hjertepasienter bruker endel medisiner. Dette er viktig for å forebygge videre sykdom. Effekten av medisinene kommer etter jevn bruk over flere år. Det er viktig å ta medisinene sine regelmessig, men om man glemmer en gang i blant gjøre det ikke noe. Det viktigste er at du tar dem i det lange løpet. Detter fører oss over til alkohol. Når du drikker alkohol, kan effekten av enkelte medisiner forstyrres. Noen medisiner får for sterk effekt, mens andre medisiner får svakere effekt. Men om du drikker på noen julebord i løpet av et år, gjør det ingen ting for helheten. Så lenge du ellers er påpasselig med medisiner og livsstil, er det helt greit å kose seg litt på fest. Jeg kan ikke fortelle deg nøyaktig hvor mye alkohol du kan drikke. For å svare på sånt må en lege ha mye nærmere informasjon om kroppen og helsen til pasienten. Kanskje fastlegen kan gi et mer presist svar? Generelt vil jeg si at en vanlig fest eller et vanlig julebord med noen øl eller vinglass går som regel greit. MVh WASIM ZAHID

Lunge

Heshet ved kolsbehandling.

Hei Hilde. Jeg er en mann på 65 år som i sommer fikk konstatert Kols. Jeg begynte da med medisinering med Seretide Diskus og Spiriva. Etter få dager begynte jeg å bli veldig hes og periodevis mistet jeg nesten stemmen. Dette plager meg veldig, særlig i jobben. Jeg tok dette opp med min fastlege, men han fant ingen god forklaring. Etter besøk hos lungelege i høst ble det foreslått at jeg skulle kutte Diskus og heller bruke Seretide Inhalasjonsaerosol ved hjelp av maske ( AeroChamber Plus™) da dette kunne bedre mine plager. Dessverre har dette ikke hjulpet meg. Har du et råd i min situasjon.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 25. november 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege
Hei, og takk for spørsmålet! Det er ikke uvanlig at inhalasjonsmedisiner kan gi heshet. Vanligvis er det kortisoninnholdet i medisinen som påvirker stemmebåndene slik. Da kan det hjelpe å redusere dosen, eventuelt redusere antall doseringer per dag. Forsøket med aerosol inhalert via kolbe er også et godt forsøk fra din lege. For å sjekke ut at det virkelig er Seretide som virker slik på deg, kan det være lurt å slutte med denne medisinen noen dager, men forsetta med Spiriva. Hvis hesheten da gir seg vet du hva som er årsaken. Mindre hyppig kan også Spiriva gi heshet, men det vanligste er altså kortisonholdige medisiner. Det er ikke alltid at kortisonbehandling er nødvendig ved kols, og det fins flere medisiner med langtidsvirkende beta-agonister (medisin som åpner bronkiene) som kan benyttes hvis ikke Spiriva er effektivt som eneste medisin. I andre tilfeller kan man velge et medikament med en gang dosering per døgn, eventuelt skifte til et kortisonpreparat som ikke gir samme tendens til heshet, for eksempel ciklesonid. Så her finnes flere muligheter! Lykke til!

Lunge

Hoste og lungefibrose

Hei, Jeg har diagnose lungefibrose, har siste halvår vært oksygenbruker 24 t i døgnet. i den siste tiden er jeg plaget med slim ( blankt skum ) som kommer når jeg legger meg, får da hosteanfall som kan vare opptil 30 minutter. Det samme skjer når jeg står opp om morgenen. Tidligere brukte jeg cosylan, men har ikke brukt det nå, for jeg tenker det er viktig at slimet kommer opp. Er det andre ting som kan brukes? På forhånd takk for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 25. november 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege
Hei, og takk for spørsmålet! Lungefibrose pleier ikke gi særlige slimplager, men oftere tørrhoste. Hosting av slim kan skyldes irritasjon av bronkienes slimhinne. Noen ganger kan inhalasjonsbehandling med enkelte medisiner som brukes for astma eller kols virke gunstig, enten ved å bedre transporten av slim i bronkiene slik at det kommer opp og ikke blir liggende til du inntar liggende stilling. Eller eventuelt en medisin som demper reaksjonen i slimhinnen, alternativt påvirker dannelsen av slim. Det dreier seg her om flere alternative typer medisin som eventuelt må prøves ut hos den enkelte for å se om det virker. Ellers er jeg helt enig med deg i at slim bør komme opp, og at det i utgangspunktet er særlig tørrhoste som bør behandles med sterke hostedempende midler. Men hvis andre ting ikke virker, kan det være indisert med et hostestillende middel når man plages av langvarige hoste uten å få opp så mye.

Lunge

Yrkesrelatert lungefibrose. Behandlingsmuligheter?

Hei. Jeg er 78 år og har fått diagnosen lungefibrose. Diagnosen ble stilt for ca. 12 år siden ved HUS (Haukeland Universitetssykehus). Siden den gang har sykdommen forverret seg (tyngre pust og mer slim), år for år og den er blitt bekreftet som yrkesrelatert (lungeavd.) for ca. 8 år siden. Mitt yrke var sveising. Ble mye sveising i legeringer og dermed utvikling av farlige gasser. Arbeidet også mye med asbest.

Tross mange år med hyppige kontroller på HUS/Lungeavd. så føler jeg at jeg har fått lite hjelp og behandling av sjukdommen. Vet at det per i dag finnes nye og bedre medisiner som kan bremse opp/stagnere videre forverring av sykdommen. Har ikke blitt tilbudt noen av disse nyere og "bedre" medisinene. På forhånd takk for all mulig informasjon og gode råd.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 25. november 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege
Hei, og takk for spørsmålet! Det er mange typer og flere årsaker til lungefibrose. Dessverre er det ikke alltid mulig å gi en målrettet behandling. De siste årene har det kommet enkelte medisiner som kan påvirke en spesiell type, nemlig lett til moderat idiopatisk lungefibrose (ILF) hos voksne. Men de fleste typer lungefibrose har man ikke funnet spesifikk behandling for, kanskje med unntak av de tilfellene hvor annen kjent sykdom ligger bak. Da kan i noen tilfeller bremse sykdomsutviklingen ved å behandle grunnsykdommen. I noen tilfeller forsøker man kortisonbehandling, men effekten er ofte usikker over tid. Det er altså nye medisiner som kan påvirke ILF, men de øvrige typene er nok ikke påvirkelig av denne medisintypen. Haukeland Universitetssykehus er helt sikkert godt orientert om disse medisinene og behandlingsmulighetene.