Hopp direkte til innhold

Korona

Se vår temaside om koronavirus

Viktig melding

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Rettigheter

Hvorfor får jeg ikke feriepenger når jeg har uføretrygd?

Når uføretrygd blir rekna som arbeidsinntekt, så skulle man vel hatt utbetalt feriepenger også? Det blir jo ikke samme sum av 1,5 mnd trekkfri inntekt som det hadde blitt av feriepenger?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 26. oktober 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det er riktig at det ikke utbetales feriepenger av uføretrygd. Tanken er nok at uføretrygden utbetales 12 måneder i året. Ferie uten trekk i lønn forutsetter at det utbetales feriepenger og ikke lønn en måned i året. For de fleste i juni. Så er normalt feriepengene noe høyere enn en vanlig månedslønn. Sånn sett har du rett at uføretrygde kommer noe dårligere ut enn yrkesaktive med full feriepengeopptjening.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Lunge, Rettigheter

Avslag på grunnstønad

Hei. Jeg er en dame på 66 år. Fikk for snaut 2 år siden påvist kronisk lungefibrose. Den er forårsaket av medikamentet Furadantin. Har aldri røkt. Har søkt grunnstønad i folketrygden for ekstrautgifter pga. fibrosen. Jeg må jo ha hjelp til svært mye mer enn før, jeg er enslig og fysisk ufør grunnet andre sykdommer. Har fått avslag, med begrunnelse at det ikke gis grunnstønad ved lungefibrose. Kan dette være riktig?

Lungefibrosen gir meg også mye hjerteflimmer, og min radius for gjøremål er svært redusert. Likedan krefter. Greier gå 300 meter sakte. Hva kan jeg bruke av paragraf ved klage? Svært takknemlig for råd.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 26. oktober 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det er ingen diagnoser som er utelukket fra å få grunnstønad. Men vilkårene for å få grunnstønad må være oppfylt. Mer konkret at de utgiftene du søker grunnstønad for å dekke er omfattet av grunnstønadsordningen. Dette vil i hovedsak gjelde ekstrautgifter du har på grunn av lungefibrosen til transport, klesslitasje eller fordyret kosthold. Du må sannsynliggjøre at merutgiftene pr måned minst er på 653 kroner.

Du skriver at du trenger hjelp til mye. Utgifter til dette dekkes ikke av grunnstønad. Men du kan eventuelt søke om hjelpestønad. Dette kan gis om du har et stort pleie- og tilsynsbehov. Hjelpestønad gis ikke for å dekke hjelp til handling, matlaging eller rengjøring. For å få hjelp til dette må du søke kommunen om hjemmehjelp.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Egenandel på opptreningsinstitusjon

Hvor er størrelsen på egenbetaling for opphold på opptreningsinstitusjon regulert? Hvor finner man beløpet?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 26. oktober 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det rettslige grunnlaget for egenandelen er denne forskriften:

Egenandel på opptreningsinstitusjon

Som du ser av forskriften er det Helse- og omsorgsdepartementet som fastsetter størrelsen på egenandelen. I dag er er egenandelen 128 kroner døgnet. Denne er omfattet av frikort tak 2. Det betyr at maksimal egenandel ikke skal overstige 2670 kroner.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Lunge, Kols

Anbefalt kontroll hos fastlege?

Hei. Anbefaler dere at man går til kontroll til fastlegen når man har KOLS, selv om det ikke er noen forverring o.l. Jeg tenker bare på om det kan være lurt å ta blodprøver, måle BT eller andre undersøkelser, bare for å sjekke at alt er ok? I tilfelle hvor ofte?

Les svaret

Vår ekspert, Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut svarer

Besvart 26. oktober 2015
Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut

Hei!

Det finnes ingen generelle anbefalinger på hvor ofte du skal gå til fastelegen. Her vil indivduelle behov og hvilken grad av kols du har være av betydning. Ta gjerne spørsmålet opp med fastlegen din, og hør om han har noen mening. Du er hjertelig velkommen til å ringe kolslinjen på tlf 800 89 333 hvis du har behov for en mer utdypende samtale.

Mvh Hilde

Kosthold

Tørket aprikos og Marevan

Er tørket aprikoser ok i frokostblanding for en som bruker Marevan? Jeg hadde satt pris på å få mer konkrete kostholdsråd for en person som har diabetes 2 og bruker Marevan. Hva er bra og hva bør en unngå av matvarer?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 26. oktober 2015
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Tørket aprikos skal være trygt å spise hvis du går på Marevan. Når du bruker Marevan bør du ha et mest mulig stabilt inntak av matvarer som har mye K-vitamin. Tørket aprikos har veldig lite K-vitamin. 

Du finner informasjon om kosthold og Marevan og kosthold ved type 2-diabetes på våre nettsider: Spis riktig når du bruker Marevan og Kosthold ved diabetes type 2

Hjerte/kar

Sykehusinnleggelse, flere diagnoser, tungpust, hjertebank, vektøkning.

Har nå vært innlagt pga tung pust, hoste, hjertebank og vektlkning på 4 kg på to uker. Har crohns og psoriasisartritt og begynte nylig på imurel og remsima, gikk først på kortison. Har tidligere gått på ulike tnf hemmere. På sykehuset kunne de ikke forklare vektlkningen, fine prøver, likeså røntgen av lunge/hjerte, forhøyet bukspyttkjertebetennelseprøve pga imurel. Men så var d- dimer litt forhøyet og de trodde jeg hadde blodpropp på lungene og var snakk om CT. Hørte litt væske på lungene, ekg fin, og det kokte ut i at det mest sannsynlig var forhøyet d-dimer pga all betennelse i kropp. Så alt i alt, er det lute hjelp å få, jeg like tung i pust, hjertebank og vektøkningen er jo der. Kan det likevel være hjertesvikt eller noe lignende?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 23. oktober 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Tøff situasjon!! Sykehistorien din er såpass sammensatt og kompleks at det blir vanskelig for meg å gi noe brukbart svar på denne måten. Alvorlighetsgraden av de andre diagnosene dine og nye medisiner kan nok forklare mye av plagene dine. Jeg vil tro at legene på sykehuset har vurdert helheten og tatt EKG og aktuelle blodprøver. Det ville være uvanlig om du skulle få hjerteproblemer på toppen av alle de andre plagene som du har hatt. Hvis vi gir de nye medisinene litt tid så kan det være godt håp om bedring. Lykke til!

Hjerte/kar

Blodtrykk 170/80, 83 år og sprek.

Jeg er en dame, frisk, sprek, trener jevnlig og har et blodtrykk på 170/80. Er det normalt? Jeg er 83 år. Hilsen Synnøve

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 23. oktober 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet! Noe av det viktigste for helsen din er treningen som du gjør jevnlig.

Dersom det blodtrykket som du beskriver virkelig er reellt, og ikke skyldes f.eks. såkalt "kontortrykk" som mange får hos legen så er det for høyt og du bør ha medisin. I din alder kan det være fornuftig å bruke litt tid på å teste ut en liten styrke først og ha regelmessige kontroller for å unngå bivirkninger. Jeg vil anbefale at du får trykket kontrollert noen ganger og evt. snakker med legen din om en såkalt "døgnmåling" av blodtrykket ditt før du begynner med medisin.

Lykke til!

 

Hjerte/kar

Klaffefeil og redusert lungefunksjon.

Jeg er en kvinne på 44 år. For seks år siden fikk jeg påvist en klaffefeil og følges nå opp med noen års mellomrom mht utviklingen av denne. Legen sier at denne må opereres på sikt – kanskje når jeg er i 50 eller 60 årene. Samtidig ble det målt redusert lungekapasitet på under 80 %. Legen (det var en annen, men på samme sted, som gjorde denne testen) mente dette skyldtes astma og jeg ble testet på nytt etter bruk av inhalator, men uten at dette hadde en virkning. Det ble ikke fulgt opp videre. Det siste året har jeg følt meg mer sliten uten at noe i livet mitt skulle tilsi det. Jeg opplever også at jeg stadig får sykdomsperioder preget av hoste og utmattelse, men med liten grad av øvrige forkjølelsessymptomer. Periodene strekker seg over lang tid og det tar tid før jeg kommer meg igjen. Jeg blir dermed gående å hangle mye av tiden. Jeg blir også tungpustet og føler innimellom at jeg ikke får tilstrekkelig luft. Ofte er det mer utpreget når jeg ligger enn sitter. Jeg lurer på om klaffefeilen og den reduserte lungekapasiteten kan ha noen sammenheng? Ellers er jeg usikker på hva den reduserte lungekapasiteten skyldes? Det er ca et halvt år til jeg skal på ny kontroll for hjertet – bør jeg gå til legen før dette? Eller bør jeg ta tak i dette med luftveisproblemene som en adskilt sak?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 23. oktober 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Det kan teoretiskvære en sammenheng mellom lungefunksjon og klaffefeil, men dette er oftest kun ved langtkommet klaffesykdom og hjertesvikt. Mest sannsynlig har du en annen årsak til lungeplagene, og jeg vil klart anbefale at du får en ny vurdering av lungelege. Fastlegen din kan forøvrig ta en blodprøve som kan være nyttig for å vurdere hjertet i en slik situasjon som du beskriver, for å utelukke hjertesvikt. Prøven heter pro-BNP. Bra at du tar initiativ til å avklare symptomene.

Hjerte/kar

Anfall med hurtig puls fra barnealder.

Hei. Er en kvinne på 49 år, som siden barndommen med jevne og ujevne mellomrom får anfall med hurtig hjerterytme. Startet da jeg var 8-10 år, da jeg plutselig opplevde at det svartnet for øynene mine, etterfulgt av at hjertet "løp løpsk". Det ble tatt ekg og eeg uten funn, med konklusjon nervøst hjerte. Jeg har forsåvidt godtatt det, har aldri vært redd, men jeg blir allikevel såpass dårlig når dette skjer at jeg stiller spørsmålstegn ved om dette er riktig. Jeg kaldsvetter, får melkesyre i hele kroppen, bare det å løfte armen er tungt, det blir tyngre å puste. Opp gjennom årene har jeg taklet anfall ved å ta et par dype innpust og holde pusten, det har som oftest fungert hvis jeg får gjort det med en gang anfall starter. Ikke alltid like lett, hvis man er blant folk gjelder det å snike seg unna først, vil ikke ha noen oppmerksomhet rundt dette. Ingen regelmessighet eller utløsende faktorer, anfall kan starte i ro eller i aktivitet, når jeg sover, om jeg har hikke, bøyer meg for å ta opp noe mm. Problemet nå er at anfallene har blitt vanskelige å stoppe, metoden min fungerer ikke like godt lenger. Anfall kan da vare opp mot to timer, jeg blir enda dårligere, og det kjennes som jeg har en stram reim rundt brystkassen som hindrer meg i å puste. Anfall har aldri blitt registrert, det er jo ikke så lett å få til, og jeg vil ikke kontakte sykehus når det skjer, vil ikke være til bry pga en filleting som sikkert har gått over innen de får registrert noe. Med blodtrykksmåler har jeg hjemme fått registrert et anfall selv: med regelmessig rytme på 199 under anfall og uregelmessig rytme på 116 etter anfall. Føler meg slapp, har moderate brystsmerter etter anfall. Har ellers følt meg ute av form siste året, prøver å trene regelmessig, men har mye mindre å gå på nå, blir tom og kommer raskt opp i puls på 180-187. Men den pulsen er jo ikke anfall, stiger og synker gradvis. Hadde ekg-ukesregistrering for to år siden uten funn. Skal nå ha 72-timers registrering, men "frykter" at det også blir uten funn, og at det da blir oppfattet som jeg overreagerer. Jeg er litt oppgitt. Mener jeg ikke overreagerer, har i alle år taklet dette uten å involvere andre, siden det jo bare er "nervøst hjerte". Men - etter som årene går blir jeg litt urolig med tanke på risiko for hjerneslag og hva denne belastningen gjør med hjertet mitt over tid. Håper dere kan gi meg noen råd om veien videre for å få dette skikkelig utredet, føler jeg ikke blir tatt helt på alvor og er nå både rådvill, fortvilet, og bittelitt redd :) Takknemlig for svar. Mvh JB

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 23. oktober 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for viktig spørsmål. Det du forteller kan passe godt med såkalt "ekstra ledningsbane" i hjertet. Dette er ikke farlig, men gir typisk anfall med rask puls slik du så godt forklarer, og noen ganger kan "knep" få anfallet til å gå over. Selv om du bare har fått registrert anfallet med blodtrykksmåler vil jeg anbefale at du forklarer dette for legen din og får en henvisning til såkalt "elektrofysiologisk undersøkelse ved hjerteavdeling". Da kan de kartlegge den ekstra ledningsbanen nøyaktig og evt. behandle (ablasjon) i samme seanse. Hvis man velger å behanlde er det oftest vellykket med > 90% suksess. Et evt. inngrep skjer uten narkose via en blodåre. Skulle du få et anfall i ventetiden vil jeg sterkt anbefale at du tar kontakt med fastlege/legevakt umiddelbart for å få anfallet på EKG, det vil lette arbeidet for de legene som evt. skal gjøre inngrepet på sykehuset. Enkelte velger å  ikke operere/abladere for denne tilstanden pga milde/sjeldne anfall, mens andre har god hjelp av medisiner (betablokkere).

Hjerte/kar

Barn med ekstraslag og grenseverdier ved ultralyd.

Hei Har en gutt på 10 år som ved en tilfeldighet har fått påvist ekstraslag (ventrikulære),klaffelekkasje, lett forstørret forkammer og en hjertefunksjon i nedre normalområde. Han har ingen symptomer, annet en at han i perioder blir blek og kvalm (uten at vi vet om det har noe sammenheng). Det har aldri vært noe bilyd der tidligere. Mitt sprøsmål er; hvor stor er sannsynligheten for at dette er noe medfødt? Vil det forværre seg? Vi fikk beskjed om at det holder om det kontrolleres om ett år, evt at vi skulle ta kontakt før om det oppstår symptomer. Er ikke 1 år lenge?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 23. oktober 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei!

Forstår godt din bekymring. Ut i fra det du forteller høres dette heldigvis ikke veldig alvorlig ut. Ekstraslag er vanlig i alle aldre, forkammerstørrelse har stor normalvariasjon og mange idrettsfolk/sprekinger kan få målt hjertefunksjon i nedre normalområde ( i hvile), men har ekstra god funksjon ved anstrengelse. Mest sannsynlig vil ikke dette forverre seg. Kontroll om 1 år høres greit ut, men ta selvsagt kontakt før dersom det skulle oppstå symptomer. Ellers er det viktig å ikke formidle bekymring til barnet, selv om saken selvsagt må følges opp og kontrolleres. Han kan leve som normalt.