Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Klaffefeil og redusert lungefunksjon.

Jeg er en kvinne på 44 år. For seks år siden fikk jeg påvist en klaffefeil og følges nå opp med noen års mellomrom mht utviklingen av denne. Legen sier at denne må opereres på sikt – kanskje når jeg er i 50 eller 60 årene. Samtidig ble det målt redusert lungekapasitet på under 80 %. Legen (det var en annen, men på samme sted, som gjorde denne testen) mente dette skyldtes astma og jeg ble testet på nytt etter bruk av inhalator, men uten at dette hadde en virkning. Det ble ikke fulgt opp videre. Det siste året har jeg følt meg mer sliten uten at noe i livet mitt skulle tilsi det. Jeg opplever også at jeg stadig får sykdomsperioder preget av hoste og utmattelse, men med liten grad av øvrige forkjølelsessymptomer. Periodene strekker seg over lang tid og det tar tid før jeg kommer meg igjen. Jeg blir dermed gående å hangle mye av tiden. Jeg blir også tungpustet og føler innimellom at jeg ikke får tilstrekkelig luft. Ofte er det mer utpreget når jeg ligger enn sitter. Jeg lurer på om klaffefeilen og den reduserte lungekapasiteten kan ha noen sammenheng? Ellers er jeg usikker på hva den reduserte lungekapasiteten skyldes? Det er ca et halvt år til jeg skal på ny kontroll for hjertet – bør jeg gå til legen før dette? Eller bør jeg ta tak i dette med luftveisproblemene som en adskilt sak?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 23. oktober 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Det kan teoretiskvære en sammenheng mellom lungefunksjon og klaffefeil, men dette er oftest kun ved langtkommet klaffesykdom og hjertesvikt. Mest sannsynlig har du en annen årsak til lungeplagene, og jeg vil klart anbefale at du får en ny vurdering av lungelege. Fastlegen din kan forøvrig ta en blodprøve som kan være nyttig for å vurdere hjertet i en slik situasjon som du beskriver, for å utelukke hjertesvikt. Prøven heter pro-BNP. Bra at du tar initiativ til å avklare symptomene.

Hjerte/kar

Anfall med hurtig puls fra barnealder.

Hei. Er en kvinne på 49 år, som siden barndommen med jevne og ujevne mellomrom får anfall med hurtig hjerterytme. Startet da jeg var 8-10 år, da jeg plutselig opplevde at det svartnet for øynene mine, etterfulgt av at hjertet "løp løpsk". Det ble tatt ekg og eeg uten funn, med konklusjon nervøst hjerte. Jeg har forsåvidt godtatt det, har aldri vært redd, men jeg blir allikevel såpass dårlig når dette skjer at jeg stiller spørsmålstegn ved om dette er riktig. Jeg kaldsvetter, får melkesyre i hele kroppen, bare det å løfte armen er tungt, det blir tyngre å puste. Opp gjennom årene har jeg taklet anfall ved å ta et par dype innpust og holde pusten, det har som oftest fungert hvis jeg får gjort det med en gang anfall starter. Ikke alltid like lett, hvis man er blant folk gjelder det å snike seg unna først, vil ikke ha noen oppmerksomhet rundt dette. Ingen regelmessighet eller utløsende faktorer, anfall kan starte i ro eller i aktivitet, når jeg sover, om jeg har hikke, bøyer meg for å ta opp noe mm. Problemet nå er at anfallene har blitt vanskelige å stoppe, metoden min fungerer ikke like godt lenger. Anfall kan da vare opp mot to timer, jeg blir enda dårligere, og det kjennes som jeg har en stram reim rundt brystkassen som hindrer meg i å puste. Anfall har aldri blitt registrert, det er jo ikke så lett å få til, og jeg vil ikke kontakte sykehus når det skjer, vil ikke være til bry pga en filleting som sikkert har gått over innen de får registrert noe. Med blodtrykksmåler har jeg hjemme fått registrert et anfall selv: med regelmessig rytme på 199 under anfall og uregelmessig rytme på 116 etter anfall. Føler meg slapp, har moderate brystsmerter etter anfall. Har ellers følt meg ute av form siste året, prøver å trene regelmessig, men har mye mindre å gå på nå, blir tom og kommer raskt opp i puls på 180-187. Men den pulsen er jo ikke anfall, stiger og synker gradvis. Hadde ekg-ukesregistrering for to år siden uten funn. Skal nå ha 72-timers registrering, men "frykter" at det også blir uten funn, og at det da blir oppfattet som jeg overreagerer. Jeg er litt oppgitt. Mener jeg ikke overreagerer, har i alle år taklet dette uten å involvere andre, siden det jo bare er "nervøst hjerte". Men - etter som årene går blir jeg litt urolig med tanke på risiko for hjerneslag og hva denne belastningen gjør med hjertet mitt over tid. Håper dere kan gi meg noen råd om veien videre for å få dette skikkelig utredet, føler jeg ikke blir tatt helt på alvor og er nå både rådvill, fortvilet, og bittelitt redd :) Takknemlig for svar. Mvh JB

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 23. oktober 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for viktig spørsmål. Det du forteller kan passe godt med såkalt "ekstra ledningsbane" i hjertet. Dette er ikke farlig, men gir typisk anfall med rask puls slik du så godt forklarer, og noen ganger kan "knep" få anfallet til å gå over. Selv om du bare har fått registrert anfallet med blodtrykksmåler vil jeg anbefale at du forklarer dette for legen din og får en henvisning til såkalt "elektrofysiologisk undersøkelse ved hjerteavdeling". Da kan de kartlegge den ekstra ledningsbanen nøyaktig og evt. behandle (ablasjon) i samme seanse. Hvis man velger å behanlde er det oftest vellykket med > 90% suksess. Et evt. inngrep skjer uten narkose via en blodåre. Skulle du få et anfall i ventetiden vil jeg sterkt anbefale at du tar kontakt med fastlege/legevakt umiddelbart for å få anfallet på EKG, det vil lette arbeidet for de legene som evt. skal gjøre inngrepet på sykehuset. Enkelte velger å  ikke operere/abladere for denne tilstanden pga milde/sjeldne anfall, mens andre har god hjelp av medisiner (betablokkere).

Hjerte/kar

Barn med ekstraslag og grenseverdier ved ultralyd.

Hei Har en gutt på 10 år som ved en tilfeldighet har fått påvist ekstraslag (ventrikulære),klaffelekkasje, lett forstørret forkammer og en hjertefunksjon i nedre normalområde. Han har ingen symptomer, annet en at han i perioder blir blek og kvalm (uten at vi vet om det har noe sammenheng). Det har aldri vært noe bilyd der tidligere. Mitt sprøsmål er; hvor stor er sannsynligheten for at dette er noe medfødt? Vil det forværre seg? Vi fikk beskjed om at det holder om det kontrolleres om ett år, evt at vi skulle ta kontakt før om det oppstår symptomer. Er ikke 1 år lenge?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 23. oktober 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei!

Forstår godt din bekymring. Ut i fra det du forteller høres dette heldigvis ikke veldig alvorlig ut. Ekstraslag er vanlig i alle aldre, forkammerstørrelse har stor normalvariasjon og mange idrettsfolk/sprekinger kan få målt hjertefunksjon i nedre normalområde ( i hvile), men har ekstra god funksjon ved anstrengelse. Mest sannsynlig vil ikke dette forverre seg. Kontroll om 1 år høres greit ut, men ta selvsagt kontakt før dersom det skulle oppstå symptomer. Ellers er det viktig å ikke formidle bekymring til barnet, selv om saken selvsagt må følges opp og kontrolleres. Han kan leve som normalt.

Pårørende bidrag

Hei,min samboer har kom Kols3/4 lungekapasitet på 34.han har også ødelagt rygg, bruker spiriva ,seretide og ventoline pluss andre medisiner for magesår,,har nå hatt lungebetennelse flere ganger,vi har 2 hunder,er det noe jeg kan gjøre for å bedre hverdagen hans.?

Les svaret

Vår ekspert, Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut svarer

Besvart 22. oktober 2015
Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut

Hei!

Tusen takk for ditt spørsmål til kolslinjen, og så fint at du ønsker å bidra til at din samboer skal ha en så bra hverdag som mulig. Det er et ganske stort tema som det er vanskelig å svare generelt på i en slik generell svartjeneste. Hvis du ønsker det kan du delta på Glittreklinikken sine pårørendedager hver fjerde mandag i mnd, der vil du få mye informasjon i forhold til hvordan du kan forholde deg. Hvis du bor for langt bort til å kunne benytte dette tilbudet, kan du få tilsendt informasjonsmateriell i posten. Ønsker at du tar kontakt på kolslinjens tlfnr 800 89 333 for en mer utdypende samtale.

Mvh Hilde

Kosttilskudd og bivirkninger

Er det noen helserisiko å bruke kosttilskuddet BRIZO (middel mot hyppig vannlating) sammen med; amlodopin, lipitor og metformin ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 21. oktober 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Såvidt jeg kan se består dette produktet av soyaekstrakt. Hvorvidt det har helseskadelige effekter eller forstyrrer andre medisiner er vanskelig å si da det ikke er sjekket i kontrollerte forskningsstudier. 

Hypotetiske sett kan soyaekstrakt ha en negativ effekt på tilstander som brystkreft, cystisk fibrose, nyrestein, livmorkreft, melkeallergi, urinblærekreft, lavt stoffeskifte og astma og diabetes. 

Det er også tenkelig at soyaekstrakt kan forstyrre virkningen av medisiner som antidepressiva, antibiotika, marevan og enkelte hormonmedisiner. 

MVh

Wasim Zahid

 

Kilde:

http://www.webmd.com/vitamins-supplements/ingredientmono-975-soy.aspx?activeingredientid=975&activeingredientname=soy

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk av statiner?

Hei Kan kolesterol senkende piller føre til for høyt blodtrykk?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 21. oktober 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Nei, høyt blodtrykk er ikke en bivirkning av kolesterolsenkende medisiner (statiner). Hvis blodtrykket ditt har økt etter at du begynte med slike medisiner, kan det ha andre årsaker, eller være en tilfeldighet. Ta en ekstra kontroll hos legen din. 

Mvh

Wasim Zahid. 

Bilyd over hjertet

Jeg fikk et hjerteinfarkt for 2 år siden. Legene kunne ikke med klarhet si årsaken til infarktet, blodtrykket mitt var lavt og kolesterolet var også innenfor normalverdiene. 1 år etterpå ble jeg henvist til sykehuset på nytt fordi legen fant en bilyd som hun ville ha undersøkt. Jeg hadde kommet til legen fordi jeg ofte opplevde at hjertet slo ekstra hardt og at dette var ubehagelig. På sykehuset ble det tatt ultralyd og de fant ikke noe galt. De mente bilyden ikke var der da, og kalte det for noe som jeg ikke husker, men ble forklart med at lyden kom og gikk. Nå har jeg igjen vært hos legen, primært fordi jeg hele tiden føler at jeg "brygger" på noe, og blir fort sliten. Nå lyttet legen og fant at at jeg har en bilyd hele tiden. Legen tror det er en klaffeil og henviste meg til sykehuset. Nå leser jeg jo her på siden at det kan utvikle seg raskt og føre til hjertesvikt. Hvordan bør jeg forholde meg mens jeg venter på innkalling til sykehuset? Bør jeg ta det med ro, trene, hvile osv? Glad for litt veiledning her da jeg er litt engstelig akkurat nå! (Jeg er litt overvektig, men har trent jevnt i mange år, gått, jogget og syklet)

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 21. oktober 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Bilyd over hjertet kan ha ulike årsaker: trange klaffer, lekkaskje i klaffer, og hull i hjerteveggene. Det finnes også noe som heter fysiologisk bilyd, og dette betyr at hjertet ditt bare lager en bilyd uten at det er noe feil. Mange av oss har slike lyder. 

Hvis ultralyden av hjertet ditt var normalt for 1 år siden, er det god grunn til å være beroliget. Det er en svært presis og god undersøkelsesmetode, som lett avslører eventuelle feil. 

Klaffefeiler utvikler seg som regel over lang tid, og blir gradviss verre og verre. Det vanligste er at det kan ta flere år før det eventuelt utvikler seg til hjertesvikt. Hvis du ikek hadde noen klaffefeil på ultralyd for 1 år siden, er det lite sannsynlig at du har en alvorlig klaffefeil nå. Noen få ganger kan klaffefeil komme raskt. Men da merker pasienten gjerne en akutt og rask forverring. Som regel av pusten. Slike forløp kan ofte være dramatiske. Det du beskriver, passer ikke med slike tilstander. 

Jeg synes det er fint at du har blitt henvist til en ny ultralyd, men det er også viktig at du ikke bekymrer og engster deg for mye. Jeg synes du skal prøve å leve så normalt som mulig med en aktiv livsstil. Hvis du merker ytterligere symptomer eller forverring, må du ta kontakt med legen din som kan purre på timen på sykehuset og få den fremskyndet hvis det er nødvendig. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Behandling av atrieflimmer

Hei. Jeg har fått atrieflimmer, og "noen" anbefaler akupunktur. Finnes det holdepunkter for at dette har noen effekt?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 21. oktober 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Akupunktur har ingen effekt mot atrieflimmer. Jeg anbefaler deg å følge rådene til legene dine, da det er viktig med presis medisinsk behandling ved atrieflimmer. 

Atrieflimmer behandles ulikt fra pasient til pasient, avhengig av alder, alvorlighetsgrad, og om du har andre sykdommer eller ikke. Noen trenger blodfortynnende behandling, andre trenger hjertemedisiner. For noen kan ablasjon ("brenning" inni hjertet) være nødvendig. Snakk med legen din for å finne hva som er korrekt for deg. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Operere aortastenose?

Jeg er 54 år og har fått påvist en liten til moderat aortastenose med V-maks 3,1 m/sek, middelgradient 20 og maksgradient 39 mmHg. Klaffearealet er beregnet til 1 cm2. Ved angiografi finner de EF på 75 % og uttrekksgradient på 25 mmHg. I en sykkeltest fant de at blodtrykket ikke stiger nok under anstrengelse. Det er ikke operasjonsindikasjon og jeg skal kontrolleres om et år. Min bekymring er om det kan bli varige skader før de opererer. Jeg har lest at det er best resultat når de opererer før det er for store symptomer. Lurer derfor på hva som er operasjonsindikasjon.

Jeg er i forholdsvis god form, trener blant annet spinning og har puls opp til 170. Men merker at jeg må starte forsiktig og varme opp godt før jeg belaster meg så hardt. Opplever en gang i blant å bli matt og kraftløs og må roe helt ned. Tar ca 15 min før det går over. Er også en del svimmel. Er opptatt av å bevare helsa så godt jeg kan på tross av sykdommen. Lurer på hvordan det er lurt å trene og hvor hardt jeg skal belaste meg? Er intervall en god ide?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 21. oktober 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Takk for detaljert informasjon og gode spørsmål. 

Når det gjelder operasjon for aorta stenose (trang klaff) må man finne det gylne tidvinduet. Det er dumt å operere både for tidlig, og for sent. Timingen må våre riktig.

Når vi vurderer operasjon, ser vi på:

- Graden av plager og symptomer

- Stenosens alvorlighetsgrad (bedømt med ultralyd)

- Venstre hjertekammers pumpefunksjon

- Hvorvidt det er behov for annen hjertekirurgi også (feks by-pass)

Det vanligste symptomene er tungpusthet, brystsmerter og svimmelhet. Jo lavere anstrengelse som utløser symptomene, jo sterkere indikasjon for operasjon. Hvis plagene hindrer deg i dagligdagse gjøremål, er det grunn til å operere. Besvimelse eller nesten-besvimelse i forbindelse med anstrengelse er et svært alvorlig symptom, og da må man operere raskt.

Stenosens alvorlighetsgrad bedømmes med ultralyd (ekkokardiografi). Med denne undersøkelsen kan man måle blodets hastighet over klaffen, trykkforskjellene, og beregne arealet på åpningen. Middels gradient over 40 mmHg, hastighet over 4 m/s og areal under 1 cm2 regnes som alvorlig, og er operasjonsindikasjon.  

Når utløpet blir for trangt, kan det etterhvert bli en altfor stor belastning for hjertet, og venstre hovedkammer kan begynne å svikte. Pumpeevnen måles blant annet etter noe som heter ejeksjonsfraksjon, forkortet til EF. Normal EF er over 65%. Faller EF under 50%, er det tegn på svikt, og det styrker indikasjon for operasjon. 

Hvis pasienten samtidig har andre hjertelidelser som krever kirurgi (feks kransåresykdom eller andre klaffefeil), vil det være naturlig å operere også en litt til moderat aortastenose (i samme slengen) for å slippe flere operasjoner. 

Du trener og virker å være i god fysisk form. Det er vanskelig å gi gode generelle råd rundt dette, da hvert tilfelle og hver pasient er unik. I følge amerikanske helsemyndigheter bør man unngå hard trening som vektløfting og høyintensitets kondisjonstrening hvis stenosen erverre enn mild (altså moderat og alvorlig). 

Det virker som du er godt ivaretatt av legene dine, og jeg er helt enig i kontrollopplegget. Hvis du får forverring av symptomene dine, må du melde deg hos legen din for å fremskynde kontrollen. Lykke til videre!

Mvh

Wasim Zahid. 

Hjerte/kar

Antibiotika hos tannelgen etter hjerteoperasjon

Hei! Jeg ble operert i april hvor det ble utført en annuloplastik med ring ved mitralinsuffisiens. Spørsmål fra min tannlege er om jeg bør ta antibiotika før tannlegesjekk/ behandling. På forhånd takk

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 21. oktober 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Enkelte hjertepasienter må ta forebyggende antibiotika når de skal få utført et inngrep hos tannlegen. Formålet er å hindre infeksjon inni hjertet (endokarditt). Slik infeksjon kan sett seg på hjerteklaffer, på innsiden av hjerteveggene, eller på klaffeproteser (ventiler). 

Pasienter som har kunstig materiale i hjertet har økt risiko for infeksjon, og skal derfor bruke antibiotika når du får utført inngrep hos tannlegen. Siden du har fått operert inn en ring i hjertet, skal du ha forebyggende antibiotika ved tannlegebesøk.

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid.