Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Angina, kolesterol, bivirkninger av crestor.

Har angina , forhøyet blodtrykk. høyt kolestrol. Graves sykdom. Bruker albyi e , emconcor og kolestrol senkende medisin. tåler ikke kolestol medisin lipitor , crestor gir meg mye smerter ,. Forsøkt med 10 m crestor som gikk bedre , men da økte ldl og måtte gå over til 20 m , og tilsvarende bivirkninger. Har hørt at det er kommet atter et nytt kolestol senkende medikament. Er dette anbefalt og prøve

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 28. september 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Dersom bivirkniningene på crestor 20mg er store, kan det være en bedre løsning å gå tilbake til 10 mg og legge til et medikament som kalles ezetrol. Det finnes også andre typer kolesterolsenkende medikamenter som kan kombineres med en lavere dose crestor for å komme nærmere behandlingsmålet, f.eks såkalte resiner. Selv om du ikke skulle oppnå ideellt kolesterolnivå så er det viktig at du tar iallefall noe statin/kolesterolsenkende og kanskje har du noe å gå på i forhold til livsstilen? Vil anbefale at du tar en god prat med fastlegen eller din hjertelege for videre behandling.

Hjerte/kar

Urolig hjerte og tunge hjerteslag, normal døgnregistrering av rytmen.

Hei, har vært til lege grunnet "urolig hjerte" ble satt på 24 timers EKG ingen funn. Er 36 år kvinne med noe stressende hverdag, normalvektig og noe trent. Føler ofte, nesten daglig, at hjertet er uroligt ved at d banker ujevnt og tungt.. drar pusten dypt inn innimellom for å "lette" litt. Føles som at hjertet er litt "slitent". Vanskelig å forklare, men føler d er noe som ikke stemmer.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 28. september 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Det er et godt tegn at legen ikke fant noe på døgnregistreringen mens du faktisk hadde symptomer. Det kan f.eks. tenkes at du har en godartet variasjon i pulsen din som kalles sinusarytmi. Dette betyr at tiden mellom pulsslagene dine varierer endel på grunn av et velfungerende automatisk nervesystem som tilpasser pulsen til f.eks. innpust/utpust. Dette er et normalfenomen som ses oftest hos relativt unge mennesker. Fornemmelse av tunge hjerteslag er normalt, særlig hos yngre, veltrente mennesker som har relativt lav hvilepuls. Hjertet må slå "tyngre"/hardere når det slår langsomt, for å levere nok surstoff/blod til kroppen. Dette er også et godt tegn og ingenting å bekymre seg for. Dersom du ikke hadde de vanlige symptomene mens du gjorde døgnregistreringen kan det av og til være greit å gjøre en ny registrering, gjerne over 48 t. Du forteller om en stressende hverdag,- og kanskje kan dine tanker rundt helsen være en anledning til å gjøre justeringer her? Det du forteller høres ikke farlig ut, men ved nye plager/symptomer bør du ta kontakt med lege igjen.

Hjerte/kar

wpw-syndrom

Hei Jeg lurer litt på Wolff Parkinson White syndrom (behandlet/operert ) og hvordan man skal forholde seg til "anfall" og er anfall farlig, hva er med på å utløse anfall, hvor ca høy er pulsen når man har anfall, og hvordan forebygge anfall - hva må man ta hensyn til i hverdagen? Takknemlig for svar :)

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 27. september 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! WPW-syndrom er en betegnelse paa en tilstand med en saakalt ekstra ledningsbane i hjertet, mellom forkamre og hovedkamre. Dette er medfoedt og kan aktivere en elektrisk "sirkel" i hjertet som medfoerer anfall med hoey puls, gjerne 200/min og mer. Hos en person med ellers friskt hjerte er ikke dette farlig, - husk at unge personer faar over 200 i puls ved trening. Mange som har en slik medfoedt ledningsbane har meget sjeldne og kortvarige anfall og velger aa ikke behandle. Andre opplever perioder i livet med hyppige anfall og velger medisinsk behandling (betablokker) eller et inngrep som kalles ablasjon. I de tilfeller hvor den ekstra "ledningsbanen" ikke sitter for naer inntil "hovedledningssystemet" er ablasjon meget effektiv behandling med ca 95% suksessrate. De som velger aa ikke behandle tilstanden rapporterer at anfall kan utloeses av braa fysiske hendelser som f.eks. hopping eller spurt. Anfall kan ogsaa utloeses av stress, koffein, alkohol etc. Mange opplever ogsaa at de kan laere seg "knep" for aa faa anfallene til aa gaa over (f.eks aa svelge gjentatte ganger, boeye seg fremover eller drikke kald vaeske). Slike "knep" har sammenheng med aktivering av det automatiske nervesystemet, som kan paavirke det elektriske systemet i hjertet. 

Hjerte/kar

Atrieflimmer, angst, tambocor.

Jeg har fått påvist parosytisk atriflimmer og går på gardiner og tambocor. Nå får jeg mange anfall pr dag og jeg er livredd. Jeg er 58 år og det har gått greit med medisiner frem til nå. Ettersom jeg sliter med angst også så er ikke dette en heldig situasjon. Hadde 3 anfall I morges og gikk til legen. Innen jeg kom ditt var anfallet borte. Men dette er et mareritt. Fra 1 anfall I uka har jeg nå flere pr dag. Jeg gråter og er helt fra meg når dette holder på. Har vært fast gjest på ahus hver mnd med ambulanse. Dette tapper meg...

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 27. september 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Jeg forstaar at du er fortvilet. Dersom du har hyppige, plagsomme anfall med flimmer kan operasjon/ablasjon vaere et alternativ for deg, men husk at selv om flimmeret blir borte, saa er ikke noedvendigvis angsten kurert. Jeg synes at du skal ta en god prat med fastlegen om dette og evt. faa en henvisning til hjertespesialist og behandling for angsten din. 

Lunge

Forverring av astma etter luftveisinfeksjon.

Hei. Jeg er en voksen dame med allergisk astma. Jeg ble tett i pusten i starten av august. Pådro med også en infeksjon. Jeg er kvitt infeksjonen, men sliter fortsatt med tetthetsfølelse i brystet nesten daglig. Nå har det vært sånn i snart 7 uker. Hvor lenge kan astmaen være kranglete etter en slik periode? Nå begynner jeg å bli lei og redd for å ikke bli helt bra igjen.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 24. september 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

En luftveisinfeksjon ved astma kan nedsette pusten i flere uker etterpå. Det er vanlig med 4-6 uker, og noen ganger enda lenger. Det kan være typen infeksjon som fører til et såpass langt etterslep. Som regel oppstår det en periode med økt irritabilitet i luftveiene etter en luftveisinfeksjon. Det er denne som må få tid til å komme til ro igjen. Noen ganger kan det være fordelaktig å øke doseringen på inhalasjonssteroidene en periode når dette skjer, men det må du eventuelt ta opp med legen din. God bedring!

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

BOOP

Spørsmålet mitt er ordet " Boop " vedr lungene mine?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 24. september 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

"Bronchiolitis obliterans organizing pneumonia" er det fulle navnet for denne tilstanden. Det er en betennelsestilstand (ikke bakterier eller virus) i de små luftveiene, bronkiolene, samt tilgrensende lungvev. Den kan oppstå på bakgrunn av revmatologisk sykdom, for eksempel leddgikt. Andre ganger kan den oppstå ved bruk av visse medikamenter, for eksempel amiodarone. Men det kan også være andre årsaker, ofte ukjente.

Lungefunksjonen blir redusert ved at lungevolumet blir mindre, og at lungevevet ikke tar opp tilstrekkelig mengde oksygen til lungene.

Diagnosen vil ofte kunne skje ved CT-undersøkelse og ved undersøkelse av skyllevæske fra lungene.

Behandlingen vil ofte være Prednisolone.

Hjerte/kar, Lunge

Svimmelhet og nedsatt syn.

Hei. Jeg er meget bekymret for min mor, som i lengre tid har slitt med at hun er svimmel og at synet blir dårligere og dårligere - uten at noen lege vi har vært hos har noen forklaring på dette. Hun har i følge en epikrise jeg leste pulmonal hypertensjon, men får ingen medisiner for dette. Hun har også Parkinsons, diabetes 2 og hjerteflimmer, som hun tar medisiner for. Det største problemet hennes er at hun er så svimmel og at hun ser dårligere og dårligere. Hun forklarer at det er som å se gjennom frostet glass, svært slørete og utydelig. Videre er det merkelig nok slik at dette bare er på ett øye om gangen, og at det bytter fra øye til øye. Kan dette ha noe med den pulmonale hypertensjonen å gjøre? Min mor har også vært hos et par øyeleger, som sier at det ikke er noe galt med øynene. Når hun har vært på kontroller i forbindelse med Parkinsons, diabetes og hjerteflimmer sier de videre at disse diagnosene ikke forklarer problemet med svimmelheten og synet. Jeg har spurt dem om den pulmonale hypertensjonen kan være problemet, og svaret på dette har vært nei. Det er ingen planer om videre undersøkelser. Jeg synes det er vondt å se min mor som har så tunge dager på grunn av dette. Hun er i praksis nå synshemmet og vi må begynne å få tak i hjelpemidler deretter for henne. Jeg lurer derfor på om det kanskje er mulighet for å utrede om den pulmonale hypertensjonen kan ha noe å si, og om medisiner for dette kanskje kunne hjelpe. Takknemlig for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 24. september 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Svimmelhet er ofte det enkleste å forklare. Det angis i ltteraturen at dette kan oppstå i forbindelse med pulmonal hypertensjon. I tillegg er det også mulighet for at det kan være være bivirkninger av medisiner, eventuelt et varierende blodtrykk i forbindelse med en atrieflimmer. Den variable synsnedsettelsen er vanskeligere å forklare. Jeg tror heller ikke at dette har noe med pulmonal hypertensjon å gjøre. Og jeg er i tvil om noen ytterligere undersøkelse her vil føre til noen avklaring. Muligens ville det være lurt å konsultere en nevrolog for å sjekke dette nærmere.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Hva skyldes lungene og hva er nerver?

Hei Jeg er en kvinne på 37 år, og sliter med stadig tilbakevendende tungpust. Jeg har opplevd dette i noen grad siden jeg var 20, men det har blitt mye verre de siste 5 årene. Jeg har muligens infeksjonsutløst astma, men legen er ikke sikker (grenseland). Har allergi, og reagerer tidvis med pustevansker ved sterk parfyme, osv. Har ofte litt tett nese, og følelsen av slim i lungene, som det er vanskelig å hoste opp. Kan ha episoder med nysing. Reagerer mer enn før på mye støv og dyrehår. Opplever selv nå å ha pusteproblemer hver eneste dag. Det er som om jeg ikke får pusten ned. Usikker på utpusten. Puster raskt, og må ta noen skikkelige magadrag iblant, noe som fører til skikkelig lyder av tarmaktivitet (flaut på jobb..). Legen min sier nå at dette er angst. Diagnosen er bl.a på grunnlag av at jeg har kommet inn til ham veldig tungpustet, og at det da ikke har sett ut som astmapust. Jeg har slitt med tarm/mage de siste 4 årene, får bl.a svært oppblåst mage, og ifølge legen er samsvarer dette med angst. Det siste halvåret har jeg også stadig perioder med akutt kvalme, og våkner ofte opp med vondt/press i brystet, og tungpust.

Jeg føler meg pga dette tiltagende deprimert og urolig... Jeg kan godt akseptere at det er angst, men jg føler ganske sterkt at dette ikke kun kan være angst. Jeg er så plaget av dette, at jeg vurderer sykmelde meg. Jeg jobber med mennesker, og sliter med å ikke føle jeg har nok pust til å gjennomføre et møte for eks. Kan bli så andpusten som om jeg har løpt.

Er slank og egentlig ellers ved god helse. Endel krevende personlige hendelser de siste årene, eneansvar for barn. Hva tror du?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 24. september 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Det er ikke mulig å gi deg helt sikre og eksakte svar på det du spør om. Men jeg skal forsøke. Ut fra din historie kan det virke som det er en blanding av fysiske og psykiske reaksjoner. Ved lungesykdom er dette ikke uvanlig, og symptomene kan gå over i hverandre og tildels også forverre hverandre. Jeg tenker ofte at det vil være lurt å få stadfestet hvor mye som kan skyldes forstyrrelser i lungefunksjonen, for eksempel i form av en astma som varierer ganske mye og som kan være vanskelig å "fange". Det kan kreve gjentatte undersøkelser i dårlige perioder eller i forbindelse med kulde eller etter anstrengelser. Eventuelt forsøke en periode med astmabehandling. Det kan virke som du har en hyperreaktivitet (overfølsomhet) i slimhinnen i luftveiene slik at blant annet du reagerer på sterke lukter. Det går an å provosere frem en luftveisobstruksjon ved en såkalt metacholintest, og dermed få støtte for en astmadiagnose. Dette er bare et eksempel på hvordan man kan starte litt enkelt for å komme nærmere en avklaring.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Hvordan stiller man diagnosen kols?

Hvilke undersøkelser er nødvendige for å stille diagnosen KOLS?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 24. september 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Diagnosen kols er enkel å stille. I tillegg til at personen forteller om utviklingen av tilstanden, må det foretas en lungefunksjonstest (spirometri). Personen blåser da inn i et måleapparat med maksimal innsats. Da måler maskinen hastigheten på luftstrømmen på forskjellige tidspunkter i pustefasen, og dette regner maskinen ut i prosent av forventet verdi. Forventet verdi eller "normalverdien" må også forholde seg til alder, høyde og kjønn for å bli riktig. Det viser seg at spirometri gir et godt bilde av hvordan lungene fungerer ved å måle hvor trangt det er i bronkiene. I tillegg av andre tester kan man skaffe seg enda mer detaljert viten ved å måle hvor effektivt lungene tar opp surstoff fra luften som inhaleres og hvor store lungene er . Vanligvis vil man etterhvert også ta et røntgenbilde av lungene og måle mengden surstoff i blodet.

Men den aller viktigste undersøkelsen er spirometri. Det er en enkel og billig undersøkelse som er avgjørende for å stille diagnosen.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

Hjerte/kar

Ung mann med anfallsvis atrieflimmer. Betabloker.

Hei. Jeg er en ung slank mann på 33år. Jeg har i ca 4 år slitt med enkeltstående ekstraslag og det som jeg har trodd har vært ekstraslag i serier. Jeg har flere ganger vært hos legevakten for å ta ekg når jeg har fått anfall, men det har alltid typisk nok gitt seg før jeg har kommet ned til legevakten. Har gått med holter 2 ganger uten at jeg hadde symptomene. Tatt sykkeltest og ultralyd for 2 år siden, og ultralyd igjen for 1år siden. Konklusjon: hjertefrisk. For et par dager siden fikk jeg plutselig et anfall igjen med det som føltes ut som konstant urytme og veldig kraftige ekstraslag i serier. Bare at denne gangen varte det lenger en vanlig. Når dette ikke ga seg med en gang ble jeg kjørt ned til legevakten av min samboer. Det varte såpass lenge at de fikk målt urytmen på ekg`en. Sykepleieren sa at det så ut som hjerteflimmer. Det ga seg rett etterpå, total varighet ca 10min. Jeg fikk beskjed om å dra til akutten på sykehuset. Etter et par timer fikk jeg tatt en blodprøve og ny ekg, men da var anfallet over for lengst. Etter noen timer venting etterpå fikk jeg snakke med en lege. Han sa jeg hadde noe som heter atrieflimmer, men at dette ikke er noe farlig, men ikke så veldig vanlig for en på min alder. Fikk så beskjed om at jeg bare kunne reise hjem. Han var nesten klar til å gå etterpå, men jeg hadde selvfølge flere spørsmål. Jeg sa at dette såkalte atrieflimmeret (hadde ikke hørt om dette før) var veldig plagsomt og ubehagelig for meg når dette skjedde. Han sa da at han kunne skrive ut betablokkere til meg som kunne gjøre at jeg kanskje ikke fikk det flere ganger. Denne sykdommen hørtes egentlig veldig uskyldig ut syntes jeg og jeg var glad for å endelig få vite hva min urytme var for noe. Men når jeg kommer hjem og leser på nettet så virker dette mye mer alvorlig. Virker nesten uhørt at noen på min alder skal få det. Ser ut som om dette er noe jeg aldri vil bli kvitt og at det vil bare bli verre og verre? Jeg begynte på selo-zok i dag, er det sant at dette ikke motvirker flimmeret? Har jeg en alvorlig hjertesykdom? Utenom for det store anfallet for et par dager siden, så har episodene vært kortvarige. Fra et par sekunder til kanskje et halvt minutt. Det kan gå dager eller flere uker mellom hvert anfall av flimmer. Føler det kan bli utløst oftere under perioder med stress.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 23. september 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for viktige spørsmål.

Først av alt: 1) Du har ikke noen alvorlig/farlig hjertesykdom! Du kan leve normalt med dette, og kan leve like lenge som alle andre.

2) Atrieflimmer er vår vanligste hjerterytmeforstyrrelse, rammer oftere blant eldre, blant idrettsutøvere på høyt nivå og hos pasienter med overvekt og/eller høyt blodtrykk. Mange av pasienten får atrieflimmer uten å høre til noen av risikogruppene.

3) Dette kan behandles hvis nødvendig/ønskelig. Forsøk med betablokker er vanlig, og vil dempe hastigheten på pulsen din ved anfall og på den måten gjøre anfallene mildere. Kanskje vil du også få sjeldnere anfall. Det finnes også sterkere rytmemedisin som evt. bør diskuteres/tests ut i samråd med hjertelege. Hos personer med mye plager/hyppige anfall/redusert livskvalitet pga. anfall, kan det gjøres et inngrep som kalles ablasjon. Detter foregår uten narkose, men du vil evt. bli innlagt på sykehus i forbindelse med inngrepet. Mange velger å forsøke medisiner først, slik som du nå gjør.

4) Den største risikoen med atrieflimmer er knyttet til risiko for hjerneslag, men dette angår de eldre pasientene, og de med andre risikofaktorer (som høyt blodtrykk eller gjennomgått hjerneslag/hjerteinfarkt). Dersom du er ung og frisk forøvrig er sjansen for hjerneslag minimal og du trenger ikke forebyggende behandling for dette (blodfortynnende).

Det må være meget ubehagelig å få en slik diagnose i ung alder, men du skal ikke fortvile. Denne tilstanden går det godt an å leve med, og den kan behandles ved behov. Lykke til!