Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Tilbakefall av arytmi etter ablasjon i Danmark

For ca 5 år siden var jeg ved Hjerteklinikken Varde i Danmark hvor jeg ble behandlet med ablasjon for arytmi. Søkte flere steder i Norge, men det var svært lange ventelister. Har nå merket at jeg har ubehag fra hjertet og ved kontroll hos lege viser det seg at jeg har fått tilbake mye feilslag. På døgnmåling var 12,5 % feilslag og i perioder var annenhvert slag et feilsalg. Begynner å bli bekymret for situasjonen. Hva kan eventuelt gjøres?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 23. september 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Du ble sannsynligvis behandlet for atrieflimmer/forkammerflimmer hos Varde (anerkjent Dansk klinikk). Dette er dessverre en tilstand som utvikler seg gradvis år for år, men i forskjellig tempo hos ulike pasienter. Mange får tilbakefall på et eller annet tidspunkt (oftest år) etter ablasjon. Ofte velger pasienten da ny ablasjon som gir muligheter for flere år uten plager. Ablasjon nummer to kan nyttigjøre seg det første inngrepet og er oftest mindre omfattende. Køen i Norge er nå vesentlig kortere enn for 5 år siden, så du vil ha gode muligheter til å få dette gjort lokalt, dersom det virkelig viser seg at det er atrieflimmer du har.

Ut i fra beskrivelsen din får jeg inntrykk av at mye av arytmien din nå handler om ekeltstående feilslag. Dette er en ganske forskjellig tilstand fra atrieflimmer med god prognose. Behandling av dette er lavt prioritert i Norge, men gjøres regelmessig ved Varde.

Som alternativ til ablasjon, eller i påvente av et slikt inngrep kan du forsøke rytmestabiliserende medikamenter, helst i samråd med hjertespesialist.

Tilstanden er i utgangspunktet ikke farlig (men dersom du har flimmer må du diskutere blodfortynning med legen din), men kan selvsagt være plagsom. Som du forstår finnes det gode behandlingsmuligheter.  Jeg ønsker deg lykke til!

Lunge

Lungeproblemer etter atypisk lungebetennelse.

Hei! For noen år siden var jeg på sykehus med dobbeltsidig atypisk lungebetennelse. Lungene mine var hardt rammet, men jeg ble frisk igjen. Men, det jeg sliter med fortsatt er "tett hals" og bronkittlignende/hes hosting etter anstrengelser samt "pustestopp" når jeg trekker pusten. "Pustestoppene" kommer når jeg er våken, trekker pusten -men det stopper opp. Jeg må da ta hardere i for å få trekt pusten ordentlig. Hosten er mest fremtredende når det er kjølig i luften, men kommer ellers og. Er det bare dårlig kondis eller kan det ha sammenheng med lungebetennelsen?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 23. september 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Symptomene du har kan tyde på at du har fått økt følsomhet i slimhinnene i bronkiene. Det har ikke noe å gjøre med dårlig kondis. Dette ser man enkelte ganger, ofte som et forbigående fenomen, men andre ganger som starten på en varig tilstand. Det er også vist at atypisk lungebetennelse eller mycoplasmalungebetennelse i noen tilfeller kan bidra til utvikling av astma. Dette skjer trolig særlig hos disponerte personer. Jeg vil anbefale deg å få en undersøkelse av lungefunksjonen hos legen din, og gjerne teste den når du merker symptomer med hoste, for eksempel etter anstrengelser eller etter eksponering for kald luft. Noen ganger kan man provsere frem symptomene og måle endringer i lungefunksjonen ved en såkalt metacholintest. Den vil du kunne få utført hos en lungespesialist.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar, Rettigheter

Familiær Hyperkolesterolemi og grunnstønad

Hei. Jeg har Familiær hyperkolestrolemi. Begynte med tabletter for ca. 15-17 år siden. I sommer ble jeg sendt til Landaasen rehab. for forebyggende. Veide for mye så jeg måtte snu på kostholdet og trening. Men maten som som kjøpes inn, det koster..Så fikk jeg høre om grunnstønad. Og at man kan melde seg inn i LHL i fylket.. Hvordan går jeg frem ang. grunnstønad?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 22. september 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Når du har Familiær Hyperkolesterolemi kan du ha rett til grunnstønad fra NAV for å dekke ekstrautgifter til kosthold.

Dette står i rundskrivet:

"Personer med FH  kan  i noen tilfeller få grunnstønad på grunn av fordyret kosthold, men hvert tilfelle må vurderes individuelt med hensyn til om dietten er så vidt kostbar at vilkårene for grunnstønad er oppfylt. I denne vurderingen kommer det inn helt individuelle forhold. Ved fremsettelse av krav om grunnstønad til diett første gang må det foreligge erklæring fra relevant spesialist som bekrefter diagnosen, og opplyser om bruk og virkning av kolesterolreduserende medikamenter. Det må av erklæringen fremgå at det er viktig at en  streng diett følges på grunn av tilstandens alvorlighetsgrad. Enkelte vil også måtte spise mer for å opprettholde energinntaket for å unngå uønsket vektreduksjon. Dette må i så fall dokumenteres.

Spesielt i følgende tilfeller må en anta at det er nødvendig med mer omfattende kostholdsomlegginger:

- Homozygot FH

- FH-personer som ikke kan bruke kolesterolreduserende medikamenter, for eksempel på grunn av bivirkninger

- FH-personer som oppnår ingen eller liten reduksjon i kolesterolnivået i blod ved hjelp av medikamenter

- FH-personer med særlig forhøyet sykdomsrisiko, ut fra familiær historie eller andre forhold

Det presiseres at ovennevnte tilfeller er ment som eksempler der det er mer sannsynlig at kostomleggelsen er særlig viktig. Hvert tilfelle, også øvrige tilfelle av FH, må imidlertid vurderes individuelt hvor det foretas en vurdering av om de nødvendige ekstrautgiftene kan anses å overstige sats 1."

Sats 1 er på 653 kroner i måneden. Det betyr at ekstrautgiftene til mat i måneden minst må utgjøre dette beløpet.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

 

 

Lunge, Kosthold

Sukker og kronisk betennelse

Hei! Jeg har en lungesykdom som gir kronisk betennelse. Det er en autoimmun sykdom. Er det slik at et kosthold med lite sukker kan være betennelsesdempende?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 21. september 2015
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Det er mulig at det kan hjelpe mot betennelser (inflammasjon), men inflammasjon/betennelse er et veldig vidt og komplekst begrep, så det er et utfordrende spørsmål.

Det er anerkjent at overvekt er knyttet til kronisk inflammasjon, og at vektreduksjon reduserer dette. Dermed kan et kosthold som bidrar til vektreduksjon, blant annet med et lavere sukkerinntak, også redusere inflammasjon indirekte. 

Det er veldig lite forskning på at sukker fremmer inflammasjon hos mennesker, men det har blitt vist at et høyt inntak av sukkerholdig brus og godteri øker blod-markører på inflammasjon over tid sammenliknet med sukkerfri produkter. 

Å begrense sukkerinntaket er uansett gunstig på mange måter, og vi anbefaler generelt at man holder inntaket så lavt som mulig i det daglige. Da menes det som kalles "tilsatt sukker", altså rent sukker og sukkervarer som brus og saft, godteri o.l. Les mer her: Mindre tilsatt sukker reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom og her: Sammenheng mellom brus og hjerte- og karsykdommer 

Den eksakte betydningen av kostholdet for autoimmune sykdommer er ikke klar, fordi det er utfordrende å studere. 

Når det gjelder lungesykdommer, har eksempelvis astma vært knyttet til alt fra et lavt inntak av fisk, frukt og grønt til et høyt inntak av salt og hurtigmat. Kosthold med mye sukker, fett og salt (kaker, desserter, salte snacks og brus osv.) kan også være knyttet til høyere sjanse for å ha astma. Man har også sett at forskjellen i forekomsten av astma mellom ulike land er knyttet til sukkerforbruket. Men dette er bare observasjoner, og ikke bevis på at sukker øker risikoen for astma.

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Rehabilitering og trening etter bypass-operasjon.

Jeg er 60, bor i Oslo og ble bypassoperert i begynnelsen av august. For en måned siden ble jeg henvist til Godthaab, men etter et besøk der skjønte jeg at klientellet var svært mye eldre enn meg, og at dette ikke er stedet for meg. Så jeg begynte å gå lange turer i stedet. Om en uke er det to måneder siden operasjonen, og da kan jeg bruke armene fullt ut. Kan jeg da gå tilbake til å trene på Sats Elixia med en PT, eller bør jeg følge et tilpasset opplegg? Hvor kan jeg evt. finne det i Oslo?

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 21. september 2015
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei, og takk for spørsmålet. Så bra at du er kommet godt i gang med aktivitet etter operasjonen. Og siden det nå snart har gått et par mnd, kan du fint begynne å trene med høyere intensitet. Du er fortsatt i en rehabiliteringsfase etter operasjonen, og jeg vil anbefale deg å benytte deg av retten til å få oppfølging av en fysioterapeut med erfaring inne hjerte/lungerehabilitering.

Mange syns at å trene under veiledning av fagfolk, samtidig som du får møtt andre som er i samme situasjon som deg selv både oppleves som trygt og givende. Siden du bor i Oslo, kan kanskje dagrehabiliteringstlbudet til Nimi Ullevål være tingen for deg?

Du kan lese mer om tilbudet til NIMI Ullevål her. Skulle du ønske et lengre rehabiliteringsopphold, kan du lese om tilbudet til LHL-klinikkene Feiring her

Må også legge til at etter endt rehabilitering har LHL Oslo flere trimgrupper rundt om i Oslo som driver trimgrupper ledet av frivillige.

Håper dette kan være til hjelp. Lykke til med videre opptrening!

Hjerte/kar

Medfødte hjertefeil

Hei. Jeg lurer på hva som kan avsløres av en vanlig lungerøntgen når det gjelder hjertet? Kan man se om det er medfødte feil i hjertet? Og ville en eventuell medfødt feil vises hvis man har tatt vanlig ekg, troponin blodprøve,lyttet på hjertet og tatt lungerøntgen? Har i perioder ekstraslag og mye slapp. Hilsen bekymret jente på 27 år.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 21. september 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det finnes mange typer medfødte hjertefeil, og måten de påvises på avhenger av hvilken type feil det er snakk om. Noen feil er svært alvorlige og fører til døden kort tid etter fødsel, hvis de ikke korrigeres med operasjon. Ved slike feil er det store anatomiske feil i utviklingen av hjertet i fosterlivet. Slike feil er såpass opplagte, at barnelegene straks skjønner at noe er galt rett etter fødsel. Hos disse vil røntgen av brystkassen gjerne vise en hjerteskygge som ser unormal ut.

Andre feil kan være mindre alvorlige, men likevel påvirke hjertefunksjonen såpass mye at det gir symptomer og tegn. Da kan operasjon bli nødvendig senere. Endel medfødte hjertefeil gir også bilyder på hjertet, og blir oppdaget på barnekontroller på helsestasjonen.

Noen medfødte hjertefeil gir ikke strukturelle feil på hjertet (altså er det ikke unormal anatomi), men kan gi problemer med hjertefunksjonen på andre måter. Det kan eksempelvis være snakk om ulike typer hjerterytmeforstyrrelser, eller svekkelse i pumpekraften.

Hvordan man påviser en feil avhenger av hvilke symptomer pasienten har, i hva slags situasjoner de oppstår, og hvilken type feil man mistenker.  

Mistenker man rytmefeil, er EKG og langtids-EKG (2-7 dager) viktig. Er det bilyd på hjertet, eller om pasienten har pusteproblemer, må det tas både røntgen og ultralyd av hjertet. Kommer plagene i forbindelse med anstrengelser, må det gjøres stresstest (arbeids-EKG). Blodprøver hører også med.

Ved å ta vanlig EKG, blodprøver, lytte på hjertet, og ta røntgen av brystet, kan man med stor sannsynlighet utelukke en god del tilstander. Men dersom det fortsatt er usikkerhet eller mistanke bør man gå videre med de overnevnte undersøkelsene. Ta opp dette med legen din.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Pacemaker med defibrillering. Soleksponering.

Kan jeg som har pacemaker med hjertestarter ligge i solseng uten problemer ?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 20. september 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Ja, nå kan du trygt ligge på solseng og kose deg i solen uten bekymring. Med ny pacemaker med defibrillator kan du også gjøre fysiske aktiviteter som du kanskje kvidde deg for tidligere.

Hjerte/kar

Kan høyt blodtrykk trigge epilepsi?

Kan hoyt blodtrykk 160/110 kobles til/vaere aarsak til epileptisk aktivitet/anfall ? Spent paa svaret.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 20. september 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Ja, høy blodtrykk over tid kan dessverre disponere for epilepsi. Man tror sammenhengen er at blodtrykket hos enkelte kan lage minimale skader i hjernen som etterhvert kan trigge anfall. Dersom du er utsatt for epilepsi er det ekstra viktig å sørge for god oppfølging og behandling for blodtrykket.

Hjerte/kar

Utenlandsreise etter by-pass operasjon

Hei! Er en kvinne på 49 år. Ble bypass operert 26.08.2015. Hadde allerede planlagt en tur til Miami i 10 dager. I tillegg skal vi på et minicruise fra Miami til Jamaica som varer i 4 døgn. Hotel og cruise billett ble bestilt og betalt i Januar. Vi har ennå ikke bestilt flybillett. Vi skal reise 24.10.2015. Føler at formen begynner å bli ganske bra og ennå er det jo fem uker igjen til avreise. Jeg har noen rundt meg som mener jeg burde avlyse denne turen. Hva mener spesialisten? Er det noen farer ifbm denne turen, i såfall hva? Er det spesielle ting jeg bør tenke på eller noen forhåndsregler jeg bør ta? Mvh Gry

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 20. september 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Vel overstått! Flott at du begynner å kjenne deg bra og har lyst til å reise på tur. Jeg synes ikke at du skal avbestille hvis du kjenner deg i fin form, men vil anbefale at du bruker tiden frem til avreise godt med trening og fornuftig livsstil. Målet er at du skal leve et helt normalt liv på alle måter og kanskje til og med bli sprekere enn før. Dersom du er henvist til rehabilitering så kan du kanskje kontakte rehabiliteringsenheten, forklare situasjonen og høre om de kan tilpasse i forhold til avreise. Du bør uansett få deg en kontroll hos lege før du drar avgårde.

Lykke til, og ha en flott reise!

Hjerte/kar

Vondt i leggen

Hei, Faren min er blitt stentet 4 ganger. For 2-3 dager siden har han veldig vondt i leggen. Legg smertene er som klemmede og strålende. Han klarer ikke bevege på leggen sin. Blodpropp er utelukket. Hva annet kan det være. Hva bør han sjekke videre? Ønsker en snarlig tilbakemeldingen. Bør ikke legevakt legen Henvise faren min til ultralyd for kartlegge hva problemet er. I går på legevakt hadde han lavt blodtrykk. 85/57, men til vanlig blir han å ha høyt blodtrykk (160/90). Hva bør jeg gjøre jeg er veldig urolig. Håper et rask tilbakemeldinge.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 17. september 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Faren din har hatt vondt i leggen i noen dager, og klarer ikke å bevege på den. Fra før har han hjertesykdom og høyt blodtrykk. Blodpropp i leggen er utelukket, og du lurer på evt. andre årsaker til plagene. 

Smerter i en legg kan skyldes mange ulike årsaker. Både banale, og mer alvorlige. I en legevaktssituasjon er det viktig å utelukke de farlige årsakene, slik at korrekt behandling kan gis så fort som mulig. 

Blodpropp i en av leggens dype vener er en alvorlig tilstand. Typiske symptomer og funn ved blodpropp i leggevene er smerter, hevelse, stivhet og rødhet i leggen. Mange legevakter har en blodprøve som heter "d-dimer". Ved blodpropp er denne prøven forhøyet. Men dersom den ikke er forhøyet, kan man så og si helt sikkert slå fast at det ikke er blodpropp. Det er mulig det er denne prøven de tok på legevakten. 

En av farene ved blodpropp i leggen er at den kan løsne, følge blodtrømmen tilbake til hjertets høyre del. Derifra kan den pumpes ut i lungene, og tette igjen en eller flere årer til lungene. Det kan være en svært alvorlig situasjon som gir stor belastning på hjertet. Symptomene på blodpropp til lungene er først og fremst pustevansker, og smerter i brystet. 

Akkurat som kransårene på hjertet kan bli trange, kan også arteriene som fører blod fra hjertet, og ned i leggene bli trange eller tette. Dette vil også gi smerter i leggene. Men disse smertene kommer gjerne i forbindelse med belastning som gange eller trappegang. 

En annen årsak til smerter i en legg kan være prolaps i ryggen som trykker på en nerve til leggen. Da kan pasienten oppleve både smerter, nummenhet og lammelse i leggen. 

Ellers kan leggsmerter også skyldes muskelplager, senebetennelser og skjellettplager. Alle disse tilstande bør vurderes. 

Du skriver at blodtrykket til faren din ble målt til 87/57, og at det normalt ligger på 160/90. Blodtrykk på 87/57 er derfor ganske lavt for faren din, og dette bør det gås nærmere i sømmene etter. Det må kontrolleres for å sjekke om det fortsatt er lavt. Hvis det er vedvarende lavt, bør faren din får undersøkt hjertet, og legen hans bør vurdere å sende ham til sykehus.

Imidlertid vil det enkelte ganger hende at blodtrykket faller som en følge av smertene. Dette kaller vi en vasovagal reaksjon, og det er en måte kroppens nervesystem iblant kan reagere på smerter. Det er ikke i seg selv farlig, men noen kan svime av og falle og slå seg. Et sånt trykkfall er forbigående, og normaliseres raskt.

Totalt sett, ut i fra det du forteller, virker det som om situasjonen til faren din er litt uavklart. Det kan derfor være lurt å dra tilbake til legevakten eller fastlegen.

Lykke til!

Mvh

Wasim Zahid