Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Eliquis

Hei, jeg kom til legen pga betennelse i beinet, dette kommer da av Bente åreknuter. Etter noen runder frem og tilbake med salve, og naproxen. Så bestemte legen seg for å kontakte sykehuset, fordiat han var usikker på og starte blodfortynnende behandling. Men etter og ha snakket med sykehuset, så fikk jeg beskjed om å starte på ELEQUIST 5 MG i en uke morgen å kveld, og så gå ned til 2,25 morgen å kveld. Ikke blitt tatt noe blod prøve av eller koe sånt. Vært noe svimmel. Er det lurt å ta dem da?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. mars 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Eliquis er en blodfortynnend medisin. Den brukes for å behandle blodpropp i legger og lunger, samt for å forebygge hjerneslag hos pasienter med hjerteflimmer. Det er viktig at du får en god forklaring på hvorfor du skal ta medisinene. Hvis du er usikker på dette må du kontakte legen din snarest og be om en forklaring.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

21 år gammel kvinne med litt høyt blodtrykk

Hei. Jeg er 21 år og har målt blodtrykk flere ganger hos lege, har ofte vært på rundt 140/90, for noen uker siden var det 160/90 og skal nå ta 24-t bt. Ligger på gjennomsnitt 140/90 når jeg målte hjemme også. Har en smartklokke som viser at igjennom en av dagene var pulsen alt fra 76-130, har også hatt puls oppe i 140. Har noen kg for mye men spiser igrunn sunt, og mat med mindre fett og salt. Kan det være noe jeg burde sjekke mtp hjerte? Skal også operere foten snart og redd det ikke er trygt.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. mars 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

 

Blodtrykket er trykket på innsiden av pulsårene dine. Det vil si de årene som fører blodet vekk fra hjertet, arteriene. Blodtrykket bestemmes av mengden blod som hjertet pumper ut og motstanden i pulsårene i kroppen. For å forstå dette bedre kan du se for deg en vannslange som er koblet til en kran i hagen din. Hvis kranen er skudd av eller kun står svakt på, vil slangen være myk; det er lavt trykk i den. Dersom du skrur kranen på fullt, en situasjon som er sammenliknbar med at hjertet pumper ut mer blod, blir slangen stram og hard. Trykket inni slangen – eller på innsiden av pulsårene – blir høyere. Trykket går også opp hvis du holder tommelen foran endestykket på hageslangen og blokkerer vannstrålen. Du øker motstanden. Tilsvarende skjer når kroppens pulsårer er syke og trange og øker motstanden; blodtrykket går opp.

 

Som regel måles blodtrykket i pulsåren i overarmen, og angis i form av to tall: ”Overtrykket” og ”undertrykket”. Overtrykket er trykket i åren idet hjertet er i pumpefasen. Dette trykket er alltid høyere enn undertrykket, som er trykket i den sammen åren mens hjertet er i avslapningsfasen. De faglige uttrykkene for "over- og undertrykket" er henholdsvis det systoliske og diastoliske trykket.

 

Trykk, det være seg i væsker eller gasser, kan angis med ulike målenheter; Bar, atmosfærer og pascal for å nevne noen. Når det kommer til blodtrykk har man blitt enig om målenheten "antall millimeter kvikksølv (mmHg)".

 

            Hva som er normalt blodtrykk, varierer litt med alderen. Hos unge og voksne regnes 120/80 mmHg som normalt. Opptil 140/90 regnes som lett forhøyet, og er det over dette nivået sier man at pasienten har høyt blodtrykk, eller hypertensjon. Ubehandlet høyt blodtrykk er en farlig tilstand. Blodårene tar skade av det høye trykket og blir stive, trange og sprø. Blodforsyningen til organene lider også. Pasienten kan utvikle nyresvikt, hjerteinfarkt og øyeskade, og risikoen for hjerneslag og død øker. Vi vet ikke helt hvorfor folk utvikler høyt blodtrykk. Hos noen få kan det skyldes en bakenforliggende sykdom eller hormonforstyrrelse, men hos de aller fleste finner vi ingen årsak. Sannsynligvis spiller arv og livsstil en viktig rolle.

 

 

 

Det skumle med høyt blodtrykk er at du ofte ikke opplever noen symptomer. Du kan kan derfor gå rundt med det i flere tiår uten å merke noe, men organene dine vil ta skade. Unntaket er hvis du plutselig får et kraftig forhøyet blodtrykk med verdier over 200. Årsaker til dette kan blant annet være nyresykdommer, sprekk i hovedpulsåren, komplikasjoner i et svangerskap, eller at du har glemt å ta medisinene dine. Ved en slik akutt og kraftig stigning av blodtrykket kan hjertet ditt ta skade og du kan få brystsmerter og pustevansker. Kraftig hodepine, forvirring og synsforstyrrelser kan også oppstå. Noen pasienter kan miste bevisstheten og få krampeanfall. Dette er en nødsituasjon og noe ganske annet enn det vanlige høye blodtrykket som veldig mange går rundt med. En hypertensiv krise – som er det faglige uttrykket – krever akutt sykehusinnleggelse og rask behandling, mens vanlig høyt blodtrykk behandles av fastlegen.

 

            Tilbake til vanlig høyt blodtrykk. Når jeg måler et høyt blodtrykk hos deg, må jeg først forsikre meg om at du virkelig har et høyt blodtrykk ellers også, og at den høye målingen på legekontoret ikke bare er en tilfeldighet. Blodtrykket svinger og varierer nemlig hele tiden. Når du er i aktivitet eller trener, går trykket forbigående opp. Engstelse, frykt, nervøsitet og opprømthet vil også gi økning. Denne formen for trykkøkning er ikke farlig. Farlig blir det først hvis trykket ditt ligger høyt mesteparten av tiden, også når du ikke er i stressende situasjoner. Mange blir nervøse av å besøke legen og konsultasjonen kan i seg selv gi en kunstig høy trykkmåling. Jeg vil derfor aldri stole på en enkel høy verdi. Det kan derfor hende du blir bedt om å legge deg ned på benken og slappe av i 10-15 minutter før jeg gjør en ny måling. Hvis trykket forblir høyt, kan jeg be deg komme tilbake igjen om noen dager for nye målinger. Jo flere høye målinger jeg gjør ved ulike anledninger, desto høyere er sjansen for at du virkelig har høyt blodtrykk.

 

            Den beste måten å få et mest mulig virkelighetsnært bilde av blodtrykket ditt er å gjøre en 24-timersmåling. Dette foregår med spesielle blodtrykksapparater som mange fastleger har på kontoret. Du møter hos fastlegen på morgenen og får festet en cuff på overarmen som er festet til en automatisk blodtrykksmåler. Så går du rundt med dette utstyret og oppfører deg som du ville gjort på en hvilken som helst normal dag. Verken mer eller mindre. Du går på jobb, trening, spiser, ser på TV, leser en bok og legger deg når du skal. Apparatet vil automatisk måle blodtrykket ditt hver halvtime eller time gjennom hele døgnet, og alle verdiene vil bli lagret i maskinen. Neste dag leverer du apparatet tilbake til legen som vil skrive ut all dataene og evaluere testverdiene. En slik 24-timersmåling gir et svært presist bilde av hvordan trykket ditt ligger gjennom en vanlig dag. Hvor mye det svinger, hva som øker det og om det går ordentlig ned på natten.

 

            Hvis denne testen konstaterer at du virkelig har høyt blodtrykk, må jeg avgjøre om du er blant de få som har en bakenforliggende sykdom som årsak til høyt blodtrykk eller ikke.

 

            Hvis du ikke er blant de som har en slik underliggende årsak til høyt blodtrykk, tilhører du det store flertallet av pasienter som sies å ha primær eller essensiell hypertensjon. Vi vet som sagt ikke hvorfor noen personer får dette, men sannsynligvis skyldes det en kombinasjon av gener, overvekt og manglende fysisk aktivitet. Uansett årsak, så vet vi at det er farlig å gå rundt med høyt blodtrykk, og som lege må jeg iverksette tiltak for å senke det. Hos de med underliggende årsak vil korrigering av denne kunne senke trykket. Hos alle andre må jeg gjøre direkte tiltak mot selve trykket. Hvor aggressiv og intens behandlingen skal være avhenger av din totale helsetilstand og risiko for å utvikle komplikasjoner av det høye trykket. Jeg vil derfor også gjøre andre undersøkelser som å måle kolesterolet, kartlegge blodsukkeret og vurdere nyrefunksjonen. Alder, høyde og vekt blir notert, og om du røyker eller ikke har også mye å si.

 

            Mosjon og vektreduksjon vil ha en positiv effekt på blodtrykket og dette bør alltid etterstrebes hvis mulig. Høyt saltinntak øker blodtrykket, og her i Vesten spiser vi langt mer salt enn vi trenger. Vi spiser rundt ti gram daglig (tilsvarer en toppet teskje), men trenger egentlig godt under halvparten. For noen pasienter vil lettere endringer i livsstilen som å redusere saltinntaket, spise mindre kjøtt og mer grønt, samt å øke aktivitetsnivået være nok til å normalisere blodtrykket. For andre vil det være helt nødvendig å bruke medisiner, ofte to eller flere ulike typer samtidig. Dagens blodtrykksmedisiner er både effektive og har lite bivirkninger, og med litt prøving og feiling vil man som regel finne frem til en kombinasjon som både virker og ikke gir bivirkninger.

 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Bilyd hos lite barn

Barnet mitt på 6 år har vært mye syk, så vi har vært og tatt blodprøver og hatt mange legebesøk. Legene fant en bilyd over hjertet, grad 3 sist undersøkelse og ville henvise videre. Har en veldig tynn gutt som spiser dårlig i perioder. Syns han er mer sliten om dagen. I alle år siden han har vært liten har flere leger undersøkt med stetoskop og ikke oppdaget bilyden. Han var ikke syk når han ble undersøkt sist (da bilyden ble oppdaget.) kun oppfølgingskontroll med magen.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. mars 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er bra at barnet ditt er henvist videre til spesialist. En bilyd på hjertet skal man ta på alvor. Det betyr ikke at det nødvendigvis må være noe farlig. Mange bilyder er helt uskyldige og normale. Men dette bør avklares. Bilyder kan skyldes feil i hjerteklaffene eller et hull i en hjerteskillevegg. Det er fint at barnet ditt undersøkes videre nå. I hvert fall siden du sier at han har vært mye syk. Jeg håper dere finner frem til hva som er problemet.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Vedvarende høy puls etter operasjon.

hei, har hatt aorta-disseksjon for 1-2 år siden, og strever med pulsen. hvor lenge vil pulsen være uregelmessig etter en slik operasjon. med uregelmessig mener jeg at den har vært høy en lang tid, men har roet seg meget, og er nå bedre. men hvorfor tar pulsen så lang tid på å bli noenlunde normal igjen? på forhånd takk for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. mars 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

En operasjon er alltid en betydelig "skade" på kroppen. Dvs., kroppen oppfatter det som en skade. Det er ikke så rart. Det skjæres og klippes. Alt dette skaper en betennelse og irritasjon i kroppen. Noe som igjen får hjertet til å pumpe raskere. Derfor er det helt normalt med høy puls etter en operasjon.

Men hvis du fortsatt har høy puls hele 2 år etter opersjonen, kan man ikke uten videre legge forklaringen på operasjon. Da må man finne ut at om det kan være en annen underliggende årsak. Kanskje infeksjon, hormonforstyrrelser eller medisinbivirkninger. Dette detektivarbeidet starter hos fastlegen din. Man må vurdere en og en årsak og legge vekk det som ikke er relevant. Jeg vil derfor be deg kontakte legen din for å komme i gang med en utredning av hvorfor du har høy puls.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk hos ung kvinne

Hei , jeg er 33 år gammel, har to barn . Sliter veldig med at jeg får blørete syn og går på medesiner for høyt blodtrykk. Ligger aldri under 160/100 å når jeg blir svimmel er jeg ofte oppe i 180/120. Men finner ikke ut hva det kommer av. Går på regelmessige kontroller . Er det noe jeg selv kan gjøre eller noen jeg kan kontakte for å finne ut av dette ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. mars 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

 

Blodtrykket er trykket på innsiden av pulsårene dine. Det vil si de årene som fører blodet vekk fra hjertet, arteriene. Blodtrykket bestemmes av mengden blod som hjertet pumper ut og motstanden i pulsårene i kroppen. For å forstå dette bedre kan du se for deg en vannslange som er koblet til en kran i hagen din. Hvis kranen er skudd av eller kun står svakt på, vil slangen være myk; det er lavt trykk i den. Dersom du skrur kranen på fullt, en situasjon som er sammenliknbar med at hjertet pumper ut mer blod, blir slangen stram og hard. Trykket inni slangen – eller på innsiden av pulsårene – blir høyere. Trykket går også opp hvis du holder tommelen foran endestykket på hageslangen og blokkerer vannstrålen. Du øker motstanden. Tilsvarende skjer når kroppens pulsårer er syke og trange og øker motstanden; blodtrykket går opp.

 

Som regel måles blodtrykket i pulsåren i overarmen, og angis i form av to tall: ”Overtrykket” og ”undertrykket”. Overtrykket er trykket i åren idet hjertet er i pumpefasen. Dette trykket er alltid høyere enn undertrykket, som er trykket i den sammen åren mens hjertet er i avslapningsfasen. De faglige uttrykkene for "over- og undertrykket" er henholdsvis det systoliske og diastoliske trykket.

 

Trykk, det være seg i væsker eller gasser, kan angis med ulike målenheter; Bar, atmosfærer og pascal for å nevne noen. Når det kommer til blodtrykk har man blitt enig om målenheten "antall millimeter kvikksølv (mmHg)".

 

            Hva som er normalt blodtrykk, varierer litt med alderen. Hos unge og voksne regnes 120/80 mmHg som normalt. Opptil 140/90 regnes som lett forhøyet, og er det over dette nivået sier man at pasienten har høyt blodtrykk, eller hypertensjon. Ubehandlet høyt blodtrykk er en farlig tilstand. Blodårene tar skade av det høye trykket og blir stive, trange og sprø. Blodforsyningen til organene lider også. Pasienten kan utvikle nyresvikt, hjerteinfarkt og øyeskade, og risikoen for hjerneslag og død øker. Vi vet ikke helt hvorfor folk utvikler høyt blodtrykk. Hos noen få kan det skyldes en bakenforliggende sykdom eller hormonforstyrrelse, men hos de aller fleste finner vi ingen årsak. Sannsynligvis spiller arv og livsstil en viktig rolle.

 

 

 

Det skumle med høyt blodtrykk er at du ofte ikke opplever noen symptomer. Du kan kan derfor gå rundt med det i flere tiår uten å merke noe, men organene dine vil ta skade. Unntaket er hvis du plutselig får et kraftig forhøyet blodtrykk med verdier over 200. Årsaker til dette kan blant annet være nyresykdommer, sprekk i hovedpulsåren, komplikasjoner i et svangerskap, eller at du har glemt å ta medisinene dine. Ved en slik akutt og kraftig stigning av blodtrykket kan hjertet ditt ta skade og du kan få brystsmerter og pustevansker. Kraftig hodepine, forvirring og synsforstyrrelser kan også oppstå. Noen pasienter kan miste bevisstheten og få krampeanfall. Dette er en nødsituasjon og noe ganske annet enn det vanlige høye blodtrykket som veldig mange går rundt med. En hypertensiv krise – som er det faglige uttrykket – krever akutt sykehusinnleggelse og rask behandling, mens vanlig høyt blodtrykk behandles av fastlegen.

 

            Tilbake til vanlig høyt blodtrykk. Når jeg måler et høyt blodtrykk hos deg, må jeg først forsikre meg om at du virkelig har et høyt blodtrykk ellers også, og at den høye målingen på legekontoret ikke bare er en tilfeldighet. Blodtrykket svinger og varierer nemlig hele tiden. Når du er i aktivitet eller trener, går trykket forbigående opp. Engstelse, frykt, nervøsitet og opprømthet vil også gi økning. Denne formen for trykkøkning er ikke farlig. Farlig blir det først hvis trykket ditt ligger høyt mesteparten av tiden, også når du ikke er i stressende situasjoner. Mange blir nervøse av å besøke legen og konsultasjonen kan i seg selv gi en kunstig høy trykkmåling. Jeg vil derfor aldri stole på en enkel høy verdi. Det kan derfor hende du blir bedt om å legge deg ned på benken og slappe av i 10-15 minutter før jeg gjør en ny måling. Hvis trykket forblir høyt, kan jeg be deg komme tilbake igjen om noen dager for nye målinger. Jo flere høye målinger jeg gjør ved ulike anledninger, desto høyere er sjansen for at du virkelig har høyt blodtrykk.

 

            Den beste måten å få et mest mulig virkelighetsnært bilde av blodtrykket ditt er å gjøre en 24-timersmåling. Dette foregår med spesielle blodtrykksapparater som mange fastleger har på kontoret. Du møter hos fastlegen på morgenen og får festet en cuff på overarmen som er festet til en automatisk blodtrykksmåler. Så går du rundt med dette utstyret og oppfører deg som du ville gjort på en hvilken som helst normal dag. Verken mer eller mindre. Du går på jobb, trening, spiser, ser på TV, leser en bok og legger deg når du skal. Apparatet vil automatisk måle blodtrykket ditt hver halvtime eller time gjennom hele døgnet, og alle verdiene vil bli lagret i maskinen. Neste dag leverer du apparatet tilbake til legen som vil skrive ut all dataene og evaluere testverdiene. En slik 24-timersmåling gir et svært presist bilde av hvordan trykket ditt ligger gjennom en vanlig dag. Hvor mye det svinger, hva som øker det og om det går ordentlig ned på natten.

 

            Hvis denne testen konstaterer at du virkelig har høyt blodtrykk, må jeg avgjøre om du er blant de få som har en bakenforliggende sykdom som årsak til høyt blodtrykk eller ikke.

 

            Hvis du ikke er blant de som har en slik underliggende årsak til høyt blodtrykk, tilhører du det store flertallet av pasienter som sies å ha primær eller essensiell hypertensjon. Vi vet som sagt ikke hvorfor noen personer får dette, men sannsynligvis skyldes det en kombinasjon av gener, overvekt og manglende fysisk aktivitet. Uansett årsak, så vet vi at det er farlig å gå rundt med høyt blodtrykk, og som lege må jeg iverksette tiltak for å senke det. Hos de med underliggende årsak vil korrigering av denne kunne senke trykket. Hos alle andre må jeg gjøre direkte tiltak mot selve trykket. Hvor aggressiv og intens behandlingen skal være avhenger av din totale helsetilstand og risiko for å utvikle komplikasjoner av det høye trykket. Jeg vil derfor også gjøre andre undersøkelser som å måle kolesterolet, kartlegge blodsukkeret og vurdere nyrefunksjonen. Alder, høyde og vekt blir notert, og om du røyker eller ikke har også mye å si.

 

            Mosjon og vektreduksjon vil ha en positiv effekt på blodtrykket og dette bør alltid etterstrebes hvis mulig. Høyt saltinntak øker blodtrykket, og her i Vesten spiser vi langt mer salt enn vi trenger. Vi spiser rundt ti gram daglig (tilsvarer en toppet teskje), men trenger egentlig godt under halvparten. For noen pasienter vil lettere endringer i livsstilen som å redusere saltinntaket, spise mindre kjøtt og mer grønt, samt å øke aktivitetsnivået være nok til å normalisere blodtrykket. For andre vil det være helt nødvendig å bruke medisiner, ofte to eller flere ulike typer samtidig. Dagens blodtrykksmedisiner er både effektive og har lite bivirkninger, og med litt prøving og feiling vil man som regel finne frem til en kombinasjon som både virker og ikke gir bivirkninger.

 

Mvh

Wasim Zahid

 

Hjerte/kar

Hjerneslag eller TIA?

Hei. Jeg er en kvinne på 41 år som i dag våknet med en fornemmelse av at jeg følte at venstre armen ikke var helt med,- følte nesten som jeg hadde ligget på den nesten. Mens jeg sto på badet følte jeg meg kvalm, høy puls og rar i ansiktet. Målte blodsukker siden jeg har dia 2- 8,4. Drakk vann og det gikk litt over etterhvert. Har bt på 137/92 gjennomsnitt. Tenkte på hjerneblødning eller noe? Hva tror du eller er det ingenting å være redd for? Hilsen Mona

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 22. mars 2019
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Heisann!

Problemer med å bevege en arm og det å være "rar" i ansiktet kan være symptomer på hjerneslag. Når du samtidig nevner at du har diabetes og kanskje også høyt blodtrykk etter som du har blodtrykksapparat disponibelt, så er det absolutt på sin plass å varsle legen da begge deler er risikofaktorer for hjerneslag.

Les mer på våre nettsider.

mvh
Marita, LHL

Hjerte/kar

Sammenheng mellom kreftbehandling og hjerneslag?

Hei!
Har no gått 1 år siden eg mistet far min då han fekk et slag etter 10 år der han fekk kreft først og så slag etterpå. Då dei hadde strålt hovudpulsåren opp til tinning som går videre inn i hjernen. Veit ikkje alt men har forstått ein god del av omfanget. Det eg lurer på er dette noko som kan skje etter stråle behandling der hovedpulsåren gjekk? Samtidig som han blei sjuk begynte han og røyke kraftig igjen etter han vart frisk. Kreften satt på venstre side i mandel då fjerna dei nesten alt.

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 22. mars 2019
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Hesiann, og takk for spørsmålet!

Jeg forstår at du prøver å lete etter svar og årsak til at din far fikk hjerneslag. Vi vet at noen kreftformer kan gjøre at kroppen lettere danner blodpropp som så vandrer opp til hjernen. Stråling i forbindelse med kreftbehandling kan skape forandringer i blodkarene, men om dette har vært årsaken hos din far, er umulig å vite.

Det er viktig å tenke at din far tross alt fikk ti år ekstra ut av livet sitt etter å ha gjennomgått en alvorlig krefttype. Det gjør det kanskje enklere å akseptere om du klarer å tenke på denne måten. Om hjerneslaget ville kommet på et annen tidspunkt, eller vært unngått om han ikke hadde fått kreft kan ingen vite.

Vennlig hilsen
Marita, LHL

Hjerte/kar, Rettigheter

Sykepenger/AAP etter fylte 67 år

Hei. Jeg er 66 år og ble arbeidsledig i Februar 2018 p.g.a konkurs. Har gått på dagpenger intill jeg fikk påvist coronarsykdom med trekarsykdom og ble ACB operert, samt operert for stor aortaaneurisme , begge operasjonene i November 2018. Nå får jeg sykepenger. Hvor lenge får jeg sykepenger og hvilke ytelser kan jeg få av NAV etter det. Kan jeg få AAP etter sykepengeperioden ? Ser vel ikke for meg at jeg kommer tilbake i normalt arbeid. Har bl.a varig redusert hjerte pumpekapasitet med EF 37%

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 20. mars 2019
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Frem til fylte 67 år ytes det sykepenger i inntil 12 mnd fr folketrygden. Fra fylte 67 år ytes det sykepenger i inntil 60 dager fra folketrygden. I begge tilfeller må du være helt arbeidsfør i 26 uker før du på nytt har rett til sykepenger fra folketrygden.

Det ytes ikke AAP etter fylte 67 år.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

høyere blodtrykk liggende

Heisann. Jeg er en mann med pacemaker - ca 70 år og har i senere tid fått fokus på blodtrykket mitt. Målinger er utført også ved 24timers test som legen forkastet. Jeg har en egenmåler. Den gir meg variable men normale verdier, men det som skiller seg ut er at når jeg ligger så stiger verdiene fra 133/82 (sittende) til 163/92(liggende). Når jeg våkner har jeg alltid høyere blodtrykk enn ellers i døgnet. Hva kan årsaken til dette være?? Det skulle jo være omvendt.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 19. mars 2019
Helge Istad, Overlege

Blodtrykket har en normal variasjon gjennom døgnet, slik at det er lavest gjennom natten, men begynner å stige allerede de siste timene mens vi sover(fra 05-tiden). Denne variasjonen kan i midlertid avta eller blir borte når man blir eldre, særlig ser man dette hos eldre diabetikere. Man tror det skyldes at de små nervene i veggen av blodårene som regulerer blodtrykket blir svekket ved for eksempel langvarig diabetes(diabetisk nerveskade).

Når du måler blodtrykket på deg selv bør du ta minst tre målinger, med to minutters mellomrom. De to siste målingene bør være relativt like, for hvis ikke kan man mistenke unøyaktighet/feil i blodtrykksapparatet.

I ditt tilfelle tenker jeg at ytterligere målinger hos legen er nødvendig for å avgjøre om du trenger blodtrykksmedisin. En sjelden gang kan det og være nødvendig å ta blod- og urinprøver for å lete etter om der foreligger noe unormalt ved nyrer/binyrer som forklaring på blodtrykksvariasjonene.

Hjerte/kar

Fysisk aktivitet etter hjeneslag

Hvilken innvirkning har fysisk aktivitet på mennesker som har gjennomgått et hjerneslag? I etterkant, med tanke på fysisk funksjon og livskvalitet?

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 18. mars 2019
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Heisann!
Vi vet mye om hva fysisk aktivitet betyr for helsen til alle, også for slagrammede. Etter et hjerneslag er det viktig å komme raskt igang med gjennopptrening, da potensialet for bedring er stort, særlig den første tiden etter en skade. De siste årene har mye forskning på hjernens plastisitet vist at muligheten for tilheling og reparasjon og dermed bedret funksjon er betydelig - dette bekreftes også av slagrammede. Bedret funksjon betyr mye for livskvalitet, selvstendighet, mestring og egenomsorg.

Mange slagrammede opplever at de usynlige vanskene dominerer hverdagen, og særlig fatigue kan påvirke mulighetene til trening. Ekstrem utmattethet kan gjøre det vanskelig å trene, men treningen kan være med å bygge opp den fysiske styrken og dermed også gi bedret utholdenhet om den tilpasses på riktig måte. Treningen må derfor tilrettelegges i samarbeid med fysioterapeut eller idrettspedagog med kompetanse på området. Noen viktige punkter er:

- Regelmessig, lystbetont aktivtet viktigere enn hvilken type aktivitet
- Start med lav intensistet og ikke øk opp før det har gått minst tre uker
- Er du helt utmattet etter treningen, har du startet ut for hardt
- Lett til moderat styrketrening viser seg å være viktig for mange slagrammede, det gjør hverdagen mindre krevende og kan redusere følelsen av utmattethet
- Tren gjerne sammen med andre

Lykke til!

mvh
Marita, LHL