Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Allergi

Allergisk reaksjon?

Vil symptomer på støvallergi forsvinne av seg selv? Hei! Jeg har fått i meg for mye husstøv og tror jeg kan ha fått en allergisk reaksjon som følge av dette. Symptomer minner om influensa med verk i hele kroppen og hodepine. Synes å kjenne støvsmak i munnen og det klør i halsen. Vil dette gå over av seg selv så snart jeg kommer i et støvfritt miljø? Var ute og syklet i dag og da virket det som at låret ikke fikk nok oksygen fordi det kriblet i det. Slik har jeg ikke hatt før på en 40 minutters tur. Syntes det hele er skremmende og har gått til innkjøp av luftrenser med kullos - og HEPA-filter.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 02. september 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,og takk for spørsmålet!

Støvallergi skyldes støvmidd og må avklares nærmere med en allergitest. Symptomene du angir er ikke typiske for støvallergi, så jeg antar at dette eventuelt kan skyldes en reaksjon på noe annet, eventuelt være noe helt annet, for eksempel virusinfeksjon.  Dette bør nok legen din kikke nærmere på hvis det ikke gir seg eller blir verre.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

Lunge

Hva er en diagnose?

Hei Olav, Jeg interesserer meg stort for det medisinske språket, og lefler med det for tiden. Akkurat nå er jeg opptatt av betydningsforholdet mellom 'diagnose' og 'sykdom'. I Store Medisinske Leksikon skriver Bruusgaard at en diagnose er "navn på sykdommer (tilstander) med felles kjennetegn", og videre at "Noen diagnoser viser til tilstander med samme årsak, f.eks. er tuberkulose navnet på alle sykdommer forårsaket av tuberkelbakterien".

Spørsmålet mitt er todelt, og lyder:

1) Er det generelt slik at enhver diagnose viser til flere og ulike sykdommer, og

2) er det (da) slik at tuberkulose-diagnosen viser til flere tuberkulosesykdommer (flere "tuberkuloser")? Jeg spør fordi at de mer avgrensede formene for tuberkulose jeg har sett omtalt (på LHL sine sider, i tillegg til SML sine), som f.eks. 'lungetuberkulose' og 'halstuberkulose', nettopp IKKE omtales som ulike former for tuberkulose, men som tuberkulose i ulike organ. I hvilken mening er det da snakk om ulike sykdommer? Beklager om dette var rotete eller vagt, men jeg er oppriktig nysgjerrig og håper på svar.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 02. september 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for et interessant spørsmål! Jeg skal prøve å gi en avklaring:

  1. Ved å stille en diagnose betyr det at man setter navnet på en bestemt sykdom. Hvis det snakkes om samlediagnoser kan det imidlertid være et samlenavn for tilstander som likner på hverandre, men som kan spesifiseres nærmere hver for seg hvis man går i dybden. For eksempel gjelder det siste for revmatiske sykdommer som blant annet kan bety klassisk leddgikt, men også annen type immunologisk sykdom som angriper muskler og sener. Et annet eksempel er obstruktiv lungesykdom som kan være både astma og kols. Men til vanlig ønsker man å stille en så presis diagnose at det går tydelig frem at man snakker om en distinkt tilstand.
  2. Tuberkulose er den infeksjonen som er forårsaket av tuberkelbakterier, men som kjent fins det blant annet lungetuberkulose, knokkeltuberkulose og tarmtuberkulose. Som du selv påpeker handler det her om samme sykdom, men med forskjellig lokalisasjon. I virkeligheten vil de fleste tilfeller av tuberkulose starte som følge av inhalasjon av tuberkelbakterier til lungene. I enkelte tilfeller kan så infeksjonen spre seg med blodet til andre organer i etterkant. I praksis vil for eksempel diagnosen ved tuberkulose i lungene i dag benevnes "Lungetuberkulose", og med tillegg av en bokstav/tallkode som er entydig for denne tilstanden.

Håper dette ble forståelig!

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

 

 

Hjerte/kar

Takotsubo syndrom

Har nylig fått diagnosen uspesisifkk kardiomyopati, Takotsubo syndrom. 3 dager siden jeg ble utskrevet, når kan jeg begynne å trene igjen? Hilsen en utålmodig sjel.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. august 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei!

Takotsubo syndrom er en tilstand som vi stadig får mer kunnskap om. Noen mennesker, som utsettes for sterk psykisk eller fysisk stress (sterk sorg, dødsfall i nær omgangskrets, skade eller kirurgi), kan få dette syndromet. Da blir hjertet forbigående svekket og "lammet", og pumper dårlig. Pasienten opplever brystsmerter som ligner de ved et hjerteinfarkt, pusten blir dårlig. Men når pasientens kransårer undersøkes, er de gjerne helt normalt.

I tillegg til å bli svekket, inntar venstre hjertekammer en spesiell form som ligner på en felle/krukke (takotsubo) som brukes i Japan til å fange blekksprut. Tilstanden er oppkalt etter denne krukken. 

Det er fortsatt ikke fullstendig klarlagt hva som forårsaker Takotsubo, men sannsynligvis spiller stresshormoner en viktig rolle. 

 

Takotsubo syndrom krever behandling, men prognosen er som regel veldig god. Det er varierende hvor lang tid det går før man igjen er friskmeldt.  95% av pasientene blir helt bra innen 4-8 uker, og svært få får det igjen. 

Jeg antar at du skal tilbake til en kontroll på sykehuset om noen uker for å se om hjertet har normalisert seg igjen. Du bør vente med trening til du får klarsignal fra hjertespesialisten på sykehuset. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Prednisolon og mulige bivirkninger.

Jeg har en gammel far på 83 år med pacemaker. For en tid tilbake fikk han lungebetennelse og vann i lungene. Han fikk derfor vanndrivende og antibiotika. Han hadde i ettertid fremdeles åndenød og det ble konstatert fortetning i lungene av ukjent årsak og en kapasitet på 70%. Han fikk derfor Prednisolon (30 mg) og dette har medført hevelser i ansiktet, men også bena som dessuten har fått en blå misfarging. Han er i svært dårlig form og har en hvilepuls på 112, og et blodtrykk på 105/74. Kan dette være bivirkninger av kortisonen?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 30. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Fortvilende situasjon for dere og for din far! Noen ganger blir prednisolon brukt som betennelsesdempende medisin, særlig hvis man ikke har tilstrekkelig effekt av annen behandling. Dersom han fikk 30 mg predniolon over lang tid så er det mulig at han har fått bivirkninger i form av hevelser i ansiktet og endringer i huden. At han er i svært dårlig form med høy puls og lavt blodtrykk vil jeg anta har mer med grunnlidelsen/grunnsykdommen hans å gjøre. Jeg synes at du skal be om en grundig prat med en av legene som har ansvar for din far, og at du gjerne skriver opp alle spørsmål før samtalen.

Hjerte/kar

alkohol, marevan diabetes II

Hei Min mor hadde et hjerteinfarkt for fem år siden og har siden gått på blodfortynnende medisin, som jeg tror er Marevan. Det viser seg at hun etter dette har hatt et omfattende alkoholinntak i perioder, som tyder mye på alkoholisme. Jeg er bekymret for denne kombinasjonen av medisin og alkohol som hun utsetter seg for. Likevel har jeg ikke klart å få henne til å endre på dette. Er dette så farlig som jeg tror? Jeg har vurdert å snakke med hennes lege om dette, siden jeg mener det er vesentlig for medisineringen legen gir min mor. I tillegg har hun også utviklet diabetes to, men tar ikke medisin for dette. Kan dere gi meg noe fakta om dette?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 30. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for viktig spørsmål. Marevan og alkoholoverforruk er ingen god kombinasjon, og jeg synes du skal snakke med din mor om dette og evt. ta det opp med legen. Høyt og svingende alkoholinntak vil gjøre at den blodtynnende effekten av marevan blir mindre stabil, gjennom alkoholens påvirknng på leveren. Det beste vil selvsagt være å hjelpe din mor til å komme ut av problemene, men avhengig av hvor alvorlig alkoholmisbruket er, så kan man vurdere å skifte til en av de nyere blodfortynnende medisinene (plavix, eliquis eller xeralto) som er noe mer robuste i forhold til alhohol. Dersom misbruket er så alvorlig at hun glemmer å ta tabletter, evt. tar flere på en gang, er det kan hende bedre å kutte ut all blodfortynning.

Diabetes blir også forverret av alkoholmisbruk. Tidlige faser med relativt lavt gjennomsnittsblodsukker skal ikke nødvendigvis  behandles med medisiner. For slike pasienter er livsstilstiltak, inklusive reduksjon i alkoholinntak og mosjon første linje i behandlingen. Jeg ønsker deg lykke til med din mor og håper at dere evt. i samarbeid med legen finner brukbare løsninger.

Hjerte/kar

AVNRT og VES, mislykket ablasjon

Hei! Jeg har AVNRT og når et anfall kommer føler jeg først noen svært harde og raske hjerteslag (varer i kanskje 10 sekunder), deretter blir pulsen mye raskere men svakere og det føles mer ut som hjertet "rister". Pulsen er da på ca 280 slag i minuttet. Jeg har kun fått fanget på ekg når pulsen er svak og veldig rask men ikke de veldig harde og litt saktere hjerteslagene som kommer i begynnelsen av et anfall. Disse harde hjerteslagene føles veldig likt ventrikulære ekstraslag som kommer på rad, og jeg er derfor bekymret for at jeg har VT i tillegg til AVNRT og at anfallene begynner med VT og konverterer til AVNRT etterpå. Er dette mulig/vanlig? Eller kan AVNRT føles slik ut i begynnelsen? Jeg har vært til elektrofysiologisk undersøkelse og ablasjon (misslykket) og der avdekket de kun AVNRT og VES. Mvh kvinne i slutten av 20-årene

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 30. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Jeg forstår din bekymring. Det var synd at ablasjonsbehandlingen ikke var vellykket. Kanskje sitter den såkalte "ekstra ledningsbanen" hos deg forkjært plassert i forhold til "hovedledningsbanen" mellom forkamre og hovedkamre, slik at legene måtte være ekstra forsiktige under inngrepet.

Det er ikke vanlig å få VT (ventrikkel takykardi) i forkant av AVNRT (AV-nodal reentry tachykardi). VT har et helt annet utgangspunkt og kommer fra oftest syke hjertemuskelceller i hjertets hovedkamre (ventrikler), mens AVNRT har sammenheng  med en medfødt variant i hjertets "ledningssystem". Ut i fra det du forteller er det nok en variant av "begynnelsesfase" som oppleves annerledes enn seinere i anfallet. Dersom du har mye plager kan du diskutere med legen din å forsøke en rytmestabiliserende medisin.

Hjerte/kar

Hjertevikt og levealder (fortsettelse på tidligere spørsmål)

Sendte nettopp inn ett spørsmål ang min far med hjertesvikt og om hans levetid ettersom jeg nå fikk høre at etter du får sykdommen har du maks 10 år igjen å leve. Ønsker bare å legge til at han er rett over 50 år, og han sluttet å røyke samme dag han fikk hjerteinfarkt. Han har ikke hatt noe infarkt etter det første for 4 år siden. Håper du ser dette før du besvarer mitt første spørsmål.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 30. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei igjen! Har gitt et svar allerede, men de nye opplysningene du gir tilsier at han har økte muligheter til å leve et vesentlig lenger liv enn de max 10 årene som du fikk høre, - igjen avhengig av hvor alvolig hjertesvikten er. Livsstilen hans (bl.a. det at han har sluttet å røyke), alder og behandling/oppfølging vil ha betydning i forhold til hans forventede levealder.

Hjerte/kar

Hjertesvikt og levealder

Hei lhl, for fire år siden fikk min far hjerteinfarkt og lider nå av hjertesvikt. Han tar selvfølgelig medisiner for dette. Først nå får jeg høre at de som har alvorlig hjertesvikt dør 5-10 år etter de fikk det. Føler meg helt hjelpeløs og knust. Betyr virkelig dette at jeg bare har faren min maksimum 6 år til? Finner ingenting om dette på nettet. Men moren min kommenterte det plutselig i dag.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 30. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Skjønner at dette er fortvilende å tenke på, men fatt mot! Det finnes mange varianter av hjertesvikt og med riktige medisiner, fornuftig trening og livsstil vil man kunne leve godt lenger. Det er riktig at hjertesviktpasienter i gjennomsnitt lever kortere enn mennesker uten hjertesvikt, men for den enkelte pasient er det ingen som kan forutse akkurat hvor mange år man skal leve. Ingen av oss har jo noen garantier, så vi får prøve å leve fornuftig men godt, og sette pris på de dagene vi har sammen.

 

Hjerte/kar

Implanterbar rytmeovervåker

Hei! Er det mulig å operere inn en implanterbar rytmeovervåker et annet sted enn på ene brystet nesten midt i utringningen? Går det heller an å operere den inn et annet sted, fks på undersiden av brystet eller nedenfor den ene skulderen (nesten samme sted som man setter inn pacaker)? Jeg har sett at sistnevnte gjøres i utlandet, men kan dette gjøres i Norge? Jeg må mest sansynlig operere inn en slik, men vil helst unngå arr som vises i utringede klær. Mvh kvinne i 20-årene

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 29. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Forstår meget godt at du ikke ønske synlige arr i dette området. Opptakeren må plaseres så nært hjertet at gode signaler blir fanget opp, men normalt bør det være mulig med en plassering lenger mot venstre/på siden av brystkassen eller under brystet mot venstre. Lykke til.

Hjerte/kar

Anfall med høy puls og nærbesvimelser (POTS, IST?)

Hei! Jeg har fått diagnosen inappropriate sinus tackycardi. Før jeg fikk denne diagnosen gikk jeg lenge med plutselige svimmelhetsanfall/nærbesvimelser som kom plutselig flere ganger i uken. Nærbesvimelsesanfallene ga meg tåkesyn, høyspendt lyd i hodet, nummenhet i armer og bein og en følelse av at beina mine var som «gele» og at jeg kunne kolapse når som helst. Det eneste som kunne lindre det var å ligge med beina høyt og få noen til å åpne vinduet og drikke mye vann. Samtidig hadde jeg veldig høy hvilepuls (mellom 100-115 liggende) som økte raskt med den minste form for fysisk aktivitet. Fks kunne jeg få 170 i puls bare av å gå fra stuen til kjøkkenet, eller av kun å sitte i sofaen og snakke med venner. Men da jeg fikk atenolol 25 mg pr dag (for AVNRT som plutselig også dukket opp) forsvant nærbesvimelsene nærmest på dagen. Og da jeg sluttet på atenolol (for å ta en ablasjon mot AVNRT) kom symptomene tilbake to dager etter at jeg sluttet, og forvsvant igjen med en gang jeg startet opp med atenololen igjen. Jeg har spurt hjertesepesialisten om hvorfor jeg har disse anfallene med nærbesvimelser, men han har ikke gitt med noe svar bortsett fra at det ikke har sammenheng med IST. Og jeg har lest i ettertid i journalen min at han mener det kan være psykisk. Men svimmelhetsanfallene har ikke kommet i sammenheng med redsel eller sterke følelser, og jeg er ikke plaget med angst. Så jeg er overbevist om at dette er fysisk. Har du noen tanker om hva dette kan være? Hvordan mener du at jeg bør gå frem for å komme til bunns i dette? Jeg tenker selv at jeg kan ha pots siden det er vanlig å ha både pots og ist. Jeg tenker også at svimmelhetsanfallene kan komme av at jeg gikk med så høy puls over tid pga IST og at det kan ha ført til svingninger i blodtrykket som igjen fører til nærbesvimelsene, men hjertespesialisten mener jo at IST ikke fører til nærbesvimelser. Jeg tenker også at jeg kan ha en uoppdaget rytmeforstyrrelse. Hva tenker du om disse teoriene mine? Mvh kvinne 28 år

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 29. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! IST(inapropriate sinus tachykardia) og POTS (postural ortostathic tachykardia syndrome) er en relativt "nye tilstander" som nok ikke er godt kjent blant leger i Norge, og hvor man fortsatt vet lite om årsaksforhold og har begrensede behandlingsmuligheter. Forskning pågår, bl.a. ved enkelte amerikanske universiteter (f.eks. "The Autonomic Dysfunction Center "/ "Vanderbilt University Medical Center"),

Tilstandene regnes som en form for "dysautonomi" eller svekket regulering av det autonome (automatiske) nervesystemet i kroppen som blant annet kan medføre at mange små blodårer i kroppen ikke trekker seg sammen på riktig måte og til riktig tid for å holde blodtrykk og puls passelig regulert. Kan i krevende tilfeller utredes ved såkalt "vippetest" som tilbys ved enkelte større sykehus i Norge. Undersøkelsen er omdiskutert. Det er selvsagt også viktig å få vurdert andre mulige tilstander som kan forklare de mange forskjellige symptomene som kan være assosiert med POTS. Mange pasienter med mulig POTS har nok historisk fått angstdiagnoser eller ME/kronisk trøtthetsdiagnose.

Tilstanden er vanskelig å behandle, men prognosen er ofte god med gradvis bedring i symptomer over tid. Det anbefales å drikke minst 2-2,5 liter væske per dag og gjerne øke saltinntaket (10-20gram/dag). Av medikamenter så finnes det kun såkalt eksperimentell behandling (lite uttestet) som enkelte spesialister velger å teste ut hos enkelte pasienter.  Som du forståer er jeg altså enig med deg i at både POTS og IST kan påvirke blodtrykket og at tilstandene i seg selv ofte går sammen med svakere regulering av blodtrykket. Når det gjelder dine tanker om en uoppdaget rytmeforstyrrelse, så er det nok heldigvis ikke veldig sannsynlig, gitt de undersøkelsene som du alt har vært igjennom.

Ønsker deg lykke til og god bedring, du har et godt håp om at plagene skal bli bedre etterhvert.