Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Kolesterolmedisin etter infarkt

Hei. Jeg hadde hjerteinfarkt for ca. 2 og et halvt år siden . Går på Albyl-E, Lipitor, Selozok og Ramipril. Har hatt en del muskel/leddplager etter det. Mistenker at det er Lipitor, som er årsaken til det. Spurte fastlegen min, om jeg kunne bytte de med et annet slag av kolestrolsenkende. Men han mente at Lipitor var de beste. Hva mener dere: kan jeg bytte til et annet slag, og kanskje slippe de muskel/leddsmertene?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Etter et hjerteinfarkt er det enkelte medisiner som er svært viktige. Funksjonen til disse er å redusere faren for nye infarkter. Medisingruppen som samlet kalles for statiner (også kalt kolesterolsenkende) en av de viktigste. Mye forskning viser at disse medisinene både gir færre infarkter, og reduserer faren for tidlig død. Det er derfor viktig at du bruker et statin. Lipitor er et statin, men det finnes også andre statiner. 

Fastlegen din har nok rett i at det er Lipitor som har best dokumentert effekt. Men forskjellen til de andre statinene er liten. Det viktigste er faktisk ikke at du bruker Lipitor, men at du bruker et eller annet statin. 

Det er ikke uvanlig at pasienter få bivirkninger i form av muskel- og leddsmerter når de går på statiner. Det vi pleier å gjøre da, er å bytte til et annet statin, og forsøke det en stund. Gir det også bivirkninger, kan vi prøve enda et annet. Slik kan vi holde på til vi finner et middel som passer deg. 

Jeg synes du skal snakke med legen din igjen, og be om et annet alternativ enn lipitor. 

Mvh

Wasim Zahid

Kosthold

Frukt og grønnsaker som øker forbrenningen

Hvilke frukter og grønnsaker øker forbrenningen mest?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 22. juni 2015
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, med "øker forbrenningen" antar jeg at du mener hva som får kroppen til å forbrenne flere kalorier. Maten vi spiser har relativt lite å si for kaloriforbruket sammenliknet med det kroppen forbruker i hvile (på å holde kroppsvarmen oppe og organene i live) og under fysisk aktivitet. 

Det finnes ingen frukt eller grønnsaker som har vist seg å øke forbrenningen - i alle fall ikke i noen meningsfull grad. Det finnes noe forskning som indikerer at nøtter (som teknisk sett er frukt) kan gi en noe høyere forbrenning.

På den annen side er frukt og grønnsaker relativt fattige på kalorier, noe som er en fordel når en skal kontrollere vekta. Dessuten er de gode kilder til fiber, som bidrar til metthetsfølelse og blodsukkerregulering.

Angst, svingende blodtrykk og puls.

Hei! Jeg har et spørsmål angående noen symptomer jeg har hatt i det siste. De siste 2 årene har jeg vært i en situasjon hvor jeg har hatt mange symptomer som ikke har vist seg å være knyttet til noen somatisk sykdom, deriblant svimmelhet, mageproblemer, muskelsmerter, hodepine osv. Det hele startet med angst for hjertet og angstanfall, men dette har nå roet seg ned de siste månedene. Tidligere hadde jeg angstanfall, men følte meg relativt bra ellers. Nå er situasjonen omvendt, jeg har nesten ikke angstanfall og jeg føler meg syk hele tiden. Som en konsekvens av dette har jeg endt opp med en relativt inaktiv livsstil i forhold til før, da jeg var en aktiv idrettsutøver. Jeg har lært meg å leve med disse symptomene, men i det siste har bekymringene rundt hjertet kommet tilbake på grunn av en opptrapping av enkelte symptomer. De siste årene har jeg hatt ortostatisk hypotensjon, noe som gir meg hjertebank og pulsøkning hver gang jeg reiser meg opp. I tillegg får jeg noen ganger hjertebank og puls på opp mot 160 av å bare gå rundt i huset. I det siste har jeg også fått serier med ekstraslag, og på det meste 50 ekstraslag på en time. Ting som dette gjør at jeg sliter med å leve normalt, jeg føler at jeg blir verre når jeg reiser meg opp og gjør noe, og dette fører til at jeg sitter/ligger mye stille. Jeg har en rekke symptomer som verken legene eller jeg finner noen forklaring på. Ut ifra dette har jeg følgende spørsmål: - Kan inaktivitet være årsaken til ortostatisk hypotensjon og et mer følsomt hjerte? - Er disse episodene jeg har hatt med hjertet et tegn på sykdom eller kan det være knyttet til underliggende stress/angst? - Er det normalt å få hjertebank og 160 i puls av å gå vanlig? Hva kan være årsaken til at dette noen ganger skjer? Kan det være knyttet til lavt blodtrykk/ortostatisk hypotensjon? - Har du noen tips til hva jeg kan gjøre eller hvor jeg kan få hjelp for å komme meg ut av denne situasjonen?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 21. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! (Beklager amerikansk keyboard i dag). Du har havnet i en krevende situasjon og har sikkert vaert igjennom mange legebesoek og tankeprosesser i loepet av disse 2 aarene.

Foerst av alt saa vil jeg si at prognosen din er god, og at du har alle muligheter til aa komme deg ut av dette og bli frisk. La oss ta dette litt punktvis:

- Angst-komponenten: Hos unge folk med motivasjon for aa bli bedre saa hjelper behandling godt. Hvis du ikke alt har hatt kontakt med en psykolog sa vil jeg anbefale dette for aa faa paa plass en behanldingsplan som passer for deg. Som du selv er inne paa, er det sannsynlig at noen av de fysiske plagene dine ogsaa blir bedre naa du kommer igang med dette.

- Svingende blodtrykk og puls: Det er mange faktorer som kan paavirke, viktig aa utelukke stoffskifteproblemer, mangeltilstander etc og jeg forstaar at du har vaert hos lege og gjort endel undersoekelser inklusive blodproever. Angst kan gi rask pulsendring, men det hoeres ikke ut som at disse symptoemen kommer i tilknytning til angsten din? Hvis du ikke alt har vaert til utredning hos en hjertedoktor, saa vil jeg anbefale at du faar gjort det (enten med henvisning gjennom fastlge eller dirkete til en privat kardiolog). Hos kardiologen boer du faa gjort en doegnregistrering av hjerterytmen din. Statistisk sett er sjansen meget liten for at du har noen alvorlig hjertetilstand, men etter to aar med symptomer kan det vaere greit aa faa en ordentlig avklaring.

- En mulig tilstand som vi maa ha i bakhodet er en variant av autonom dysfunksjon (dette handler om hvordan det automatiske nerveystemet ditt regulerer blodtrykk og puls). Du vil kanske ha nytte av aa lese et svar jeg har gitt om autonom dysfunksjon tidligere (sjekk LHL nettstedet). Dette kan vurderes bl.a. med aa se hvor raskt pulsen din stiger fra liggende til staaende stilling, og det finnes spesialutredning ved de store sykehusene (vippetest). Den tilstanden har god prognose og enkelte har nytte av aa drikke 2-3 liter/dag og spise noe mer salt. Noen rapporterer bedring ved sunnere livsstil og mer fysisk aktivitet, og tilstanden bedres gjerne ved oekende alder.

- Det er ikke vanlig aa faa 160 i puls ved normal gange. Hoey puls kan trigges som en kroppslig respons paa blodtrykksfall, og begge disse reaksjonene kan ha med funksjonen til det atuomatiske nervesystemet ditt aa gjoere, - andre tilstander maa utelukkes/vurderes.

Jeg oensker deg god bedring og en riktig god sommer!

 

 

Hjerte/kar

Slutte med blodfortynnende før operasjon

Må man slutte med xarelto 15 mg før en operasjon? I dette tilfellet er det snakk om en liten operasjon av øyelokkene. Hvis man må slutte med dem, hvor mange dager før operasjonen?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 20. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Mange hjertepasienter bruker blodfortynnende behandling. Grunnene til slik behandling kan være ulike. Behandlingen er viktig, og forebygger blodpropper. Dette fører selvfølgelig til at blodet blir "tynnere", dvs. du har lettere for blø, og det tar også lengre tid å stoppen en evt. blødning.

Slik blodfortynning er i utgangspunktet en ønsket effekt, men kan i visse situasjoner by på utfordringer. Operasjon er en slik situasjon. Når det skjæres i huden og kroppen under en operasjon, blør man. Og er man blodfortynnet, for eksempel med Xarelto, kan det oppstå en større blødning, og pasienten kan miste mye blod. Dette er selvsagt et problem ved større operasjoner inni kroppen, og der blødningsrisikoen er høy. Ved mindre inngrep i huden (feks på øyelokkene) er dette sjeldent noe praktisk problem.

Om du trenger å stoppe med Xarelto, og evt hvor lenge før og etter du skal pause, avhenger av hvorfor du bruker Xarelto. For noen pasienter er blodfortynningen svært viktig, og kan ikke pauses. Disse må heller opereres uten å stoppe blodfortynningen. Hos andre vil en pause være uten betydning, og pasienten kan trygt stoppe i de dagene det er nødvendig.

Generelt gjelder: Ved større operasjoner er det vanlig å stoppe Xarelto to dager før inngrepet, og starte igjen så snart som mulig etter at sårene er skikkelige lukket og tette. Dette er gjerne 1-2 dager etter operasjonen. Men som sagt, ved mindre inngrep i huden, kan pasienter ofte opereres uten å måtte stoppe Xarelto. 

Hva som er best i ditt tilfelle må bestemmes av de involverte legene. 

Lykke til!

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Flutter og flimmer

Hvis en har fibrioflutter eller kronisk flimmer og anfallsvis flutter, kan dette behandles? Jeg har hatt flimmer i 30 år de siste 10 årene har der vert kronisk, men jeg har en forholdsvis behagelig rytme, bortsett fra når jeg får flutter eller fibrioflutter. Dette siste plager meg en del, hva kan gjøres med dette og har jeg fritt sykehusvalg? som t.d. Feiring?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 20. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Både atrieflimmer (populært kalt hjerteflimmer) og atrieflutter rytmeforstyrrelser som har sitt opphav i forkamrene (atriene). Likevel har de nokså ulike mekanismer, og behandlingen på de to er noe ulik. 

Du forteller at din flimmer er velbehandlet og ikke gir deg noen spesielle plager. Detter er flott. Men innimellom får du flutter, og da får hjertet fort. Dette kan gi endel plager som hjertebank, slapp- og matthet, tungpusthet, og hos noen også brystsmerter. 

En flutter kan absolutt behandles selv om du har flimmer. Det gjøres med såkalt ablasjon, hvor man går inn i hjertet og "svir av" den elektriske banen som gir atrieflutter. Slik behandling utføres ved flere sykehus i Norge, og siden det ikke er akutt behandling, har du fritt sykehusvalg. Be fastlegen din henvise deg til et senter som utfører slik behandling for å få vurdering/behandling. 

Lykke til!

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjerteinfarkt og mitralplastikk. Hjertesvikt i endring?

Hei.Min mann 68 år har hjertesvikt 2,operert for miteralklaffe sydd med sink og plastikk 2004.Fikk hjerteinfarkt 2004,Går på Maravan og blodtrykksmedisin,hjertemedisin.Kan hjertesvikten utvikle seg,og varer klaffen slik at det ikke kan komme nye lekkasjer i klaffen? Mvh

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 20. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spoersmaal paa vegne av din mann. (Beklager PC med amerikansk alfabet i dag). Mitralplastikk betyr at den ene hjerteklaffen paa venstre side av hjertet (mitralklaffen) er reparert og ikke skiftet ut (som er et vanligere alternativ). Dessverre kan baade klaffelekkasjen og derved hjertesvikten forvaerres over tid. Hjetesviktsymptomene kan i din manns tilfelle skyldes baade oekende lekkasje i klaffen og ha sammenheng med skaden han fikk i hjertet i forbindelse med infarktet. Dette begynner jo aa bli noen aar siden, og jeg vil anbefale at han kommer til kontroll hos hjertespesialist med ultralyd og eventuelt en belastningstest av hjertet. I mange tilfeller kan vi bedre symptomene ved aa justere paa hjertemedisinene. Oensker dere en flott sommer!

Hjerte/kar

ADD ADHD og bruk av sentralstimulerende. Langtidseffekter?

Jeg er 28 år og diagnostisert med ADD, tar 20mg metamina (dexamfetamin) hver dag og føler meg ganske avhengig av preparatet i arbeidslivet. Jeg er imidlertid bekymret for langtidseffekten av å stå på sentralstimulerende gjennom livet med tanke på hjertet. Bør jeg være det?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 20. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei, og takk for sporsmaalet (beklager skrivemaaten, er paa en PC med amerikansk keyboard uten norske bokstaver).

Du har fatt metamina av en god grunn, og hvis medisinen virker etter hensikten synes jeg at vi skal legge mest vekt paa det.

Medisinen er et saakalt "sympatikomimetika" dvs den "hermer" etter den delen av kroppens automatiske nervesystem som blir aktivert naar man f.eks. skal trene eller slaass (sympatikusnervesystemet). Vi vet at aktivering av dette nervesystemet gjerne medfoerer hoeyere puls og litt oeket risiko for "hjertebank" av ulike typer. Mest sannsynlig vil du alikevel ikke merke noe slikt. Paa lengre sikt er det nok litt ekstra viktig for deg aa passe paa aa ha en sunn livsstil fordi medisinen oeker risikonen litt for aa faa hoeyt blodtrykk. Hvis du er bevisst paa livsstilen din og har regelmessige kontroller hos lege saa synes jeg at du skal legge bekymringen tilside. Ha en flott sommer!

Lunge

Blodtrykksbehandling og astma

Hei, jeg har hørt at kolesterol- og blodtrykksmedisiner kan forverre astma, er det sant og i så fall i hvor stor utstrekning? Og hvorfor?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 18. juni 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Blodtrykksmedisiner av typen betablokkere kan hos noen medføre en forverrelse av astma. Med dagens betablokkere har man mulighet for en mer selektiv effekt på blodtrykk og hjerte, uten så store sjanser for negativ effekt ved astma. Årsaken til en eventuell negativ effekt er trolig at betablokkere har motsatt effekt av betaagonister (betastimulatorer) som virker åpnende på luftveiene ved astma. Men det er ikke så hyppig forekommende som man kunne tro, og det er vanskelig å forutsi hvem som får disse problemene. Imidlertid fins det en rekke andre gode blodtrykksmedisiner som ikke har slike bivirkninger på lungene.

Kolesterolsenkende midler er ikke kjent for å gi spesielle problemer ved astma. I sjeldne tilfeller kan man imidlertid se bindevevsutvikling i lungene. Man må derfor følge med på om pasienten som bruker disse medisinene skulle få symptomer på dette (hoste og/eller kort pust).

Lunge

Mange symptomer, men henger de sammen med hverandre?

Hei Jeg har hele livet hatt dårlig immunforsvar. Da jeg var liten hadde jeg hyppige luftveisinfeksjoner og i den forbindelse gått mye på antibiotikakurer. Til og fra i oppveksten har jeg også følt at det har vært vanskelig å puste med magen, hvor jeg mer har hatt en overfladisk respirasjon, hvor jeg må gjespe for å føle at jeg får tilstrekkelig med oksygen. Det kan også nevnes at det ikke skal mye til før jeg blir sliten, selv om jeg trener regelmessig.

I fjor sommer hadde jeg svært vondt i øverst delen av magen på venstre side under ribbeina. Legen tok en undersøkelse og kunne kjenne forstørret milt. Samme tid ble jeg sendt hjem fra jobb med utslett i ansiktet og forstørret lymfeknuter bak i nakken. Fikk utslag på at jeg har hatt kyssesyke tidligere, men også at jeg hadde den aktive infeksjonen pågående. Jeg som alltid trodde man bare kunne ha kyssesyke en gang, fikk da altså påvist dette for andre gang. Nå et år etter har jeg fremdeles noe smerter i milten. Dette stikker til og fra, særlig om jeg skal løpe på tredmølle f.eks.

Da jeg nylig var på ferie begynte pusteproblemene å skje igjen, hvor jeg ikke fikk puste ordentlig ned i magen. Etter en ukes tid så ble dette verre; jeg fikk kjempevondt i halsen, frysninger, hodepine, ekstremt vondt i alle muskler og ledd, samt stikkinger på siden av lungene, foran og bak i skulderbladene (skarp stikking) . En av kveldene fikk jeg også feber. To uker etterpå tilbake igjen i Norge føler jeg meg bedre, men jeg har fremdeles mye stikking og tidvis brennende følelse i lungene (hoster ikke, kun på joggetur), vanskelig å puste ordentlig og higer hele tiden etter luft.

Min far har hatt sarkoidose, kan det være jeg har dette? Og har dette i så fall en sammenheng med redusert infeksjonsforsvar og forstørret milt?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 18. juni 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Sarkoidose er en tilstand som lett kan overses fordi den ikke alltid gir mye symptomer. Det er riktig at milten kan være forstørret ved sarkoidose. Imidlertid er dette ikke årsak til nedsatt immunforsvar. Og det er også mange andre årsaker til stor milt. Det er også mulig at mange av dine nåværende symptomer er mer koblet til lungene. Det er vanskelig å si om de generelle plagene med muskelsmerter og litt feber har noen sammen heng med dette eller om det har vært en virusinfeksjon. 

Det er ikke mulig å si sikkert hva som er årsaken til dine symptomer. Hvis du plages lenge med det må man eventuelt foreta en nærmere utredning med blodprøver, kanskje lungefunksjonstester, røntgenbilde/CT for å sikre en diagnose. Dette bør du eventuelt ta videre med din egen lege. 

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar

Angina pectoris og lengre flyreiser

Hei Jeg har hatt to infarkt, er stentet tre ganger. Er fortsatt plaget med angina. Jeg går med 120 mg Imdur fast, og sper på med vanlige nitroglyserintabletter ved behov. Min fastlege er, pga. min angina, skeptisk til at jeg planlegger reiser både til USA og Filippinene. Han begrunner sin skepsis med at flyselskapene senker trykket i kabinen ved slike lange reiser, og det vil medføre redusert oksygenopptak slik at jeg lettere kan få anginaanfall. Er dette en korrekt vurdering fra ham, eller har dere andre erfaringer slik at dere eventuelt kan si at det ikke medfører økt risiko for meg?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 18. juni 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Det er en korrekt vurdering fra din lege. Ved lengre flyreiser i stor høyde senkes lufttrykket til det man har på Galdhøpiggen. Det skjer i alle fly selv om de har trykkabin. Da vil det være større fare for å utvikle angina selv ved små anstrengelser. Det er ikke mulig å si om dette kan medføre fare eller bare ubehag. Hvis man skal teste dette skikkelig på forhånd kan man eventuelt få utført en simulasjonstest med pusting i luftblanding som har samme mengde oksygen som i flyet når det flyr i stor høyde. Dette kalles HAST, og testen utføres ved flere sykehus.