Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Alternativer til marevan ved mekanisk aortaklaff

Hei! Hvilke alternativer til blodfortynnende medisin har en person med mekanisk aortaventil, og som i tillegg tidligere har hatt mange blodpropper i lunge og ben? Hilsen en som ikke vil bruke Marevan pga de hyppige blodprøvene ...

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 24. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Jeg har full forstaaelse for at du ikke liker alle blodproevene forbundet med marevan. Nyere mekaniske hjerteklaffer vil antagelig faa mindre strenge krav til blodtynning, men for de vanlige typen er dessverre kun marevan fullgodt. Her er baade amerikanske og europeiske "guidelines" entydige. Hos gravide kvinner blir sproeyter med haparin brukt i deler av svangerskapet, men beskyttelsen er ikke like god som for marvan. Det er gjort en forskningsstudie paa en av de nyere blodfortynnende midlene (dabigatran), som viste at dette produktet ikke var like godt som marevan for mekaniske klaffer. De andre nye blodfortynnende midlene har valgt aa avstaa fra videre forskning fordi de forventer at resultatene ikke vil vaere opploeftende. 

For aa forenkle marevanbehandlingen kan du soeke om aa faa apparat til hjemmemaaling av INR. Som du helt sikkert vet, kan man ogsaa ofte spare seg for endel blodproever ved aa holde livsstilen stabil slik at blodtynningsverdiene svinger mindre. 

Beklager, men akkurat i ditt tilfelle har vi lite aa stille opp med utover marevan.

Oensker deg en god sommer!

 

Hjerte/kar

Lav hvilepuls, litt matt og svimmel.

Har hvilepuls fra 42. Er ei ellers frisk dame på 52 år. Har lavt blodtrykk og litt matt og svimmel avogtil. Trenger jeg jern eller pacemaker kanskje?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 24. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Hvilepuls paa 42 kan vaere normalt for friske, sporty damer. Jernmangel gir neppe lav puls men kan gjoere at man blir slapp og svimmel. Lurt aa ta en tur til fastlegen og faa tatt noen blodproever hvis man mistenker slikt. 

Svimmmelhet kan ha med hjerterytmen aa gjoere, men oftere med balanseorganet eller blodtrykksreguleringen. Hvis dette oeker paa og blir plagsomt, eller du holder paa aa svime av saa synes jeg at du skal ta det opp med fastlegen din. Han kan evt. henvise videre til hjertelege for doegnregistrering av pulsen din ved behov.

God sommer!

 

Hjerte/kar

Blod i urinen, høyt blodtrykk.

Jeg var hos legen tok blod prøve. blodplaten var forhøyet til 514.- å i tilegg har jeg blod i urinen tror det var 4 + å har hatt en del smerter i venstre side. de trodde først det var nyresten, men fant ikke det på ct. å nå er jeg veldig redd at det kan være kreft. Å plages med alt for høyt blod trykk. Over trykk på ca 165 til 200 og under trykk på 95 til 115 å det er jo også alt for høyt.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du stiller ingen konkrete spørsmål, men uttrykker bekymring rundt noen symptomer og testresultater. Jeg skal prøve å kommentere disse. 

BLODPLATER: Blodplater, eller trombocytter, som de heter på fagspråket, er små celler hvis funksjon er å få blodet til å levre seg. Feks hvis du får et lite kutt eller sår i huden, er det blant annet blodplatene som gjør at det danner seg en skorpe og stopper blodet. Ulike sykdommer kan enten gi for lavt antall plater, eller for høyt antall plater. Hvis du har for lite blodplater, øker risikoen for blødninger. For høyt antall blodplater er sjeldent farlig i seg selv. Du må opp i svært høye verdier før det blir farlig. En verdi på 514 er ikke bekymrende. Blodplatene kan nemlig også øke hvis du har en betennelse i kroppen, feks en virusinfeksjon. Hvis legen måler at du har for mye blodplater må hun eller han utrede deg og prøve å finne ut hvorfor. 

BLOD I URINEN: Dette er også et symptom som må utredes. Det er ikke normalt å ha blod i urinen, og legen må finne årsaken. Årsakene kan være nyresten, nyresykdommer, infeksjoner i urinveiene, en rift eller sår i urinveiene, blod fra underlivet, og også ondartet sykdom. Dette må avklares, og er en jobb for fastlegen din. 

HØYT BLODTRYKK: Høyt blodtrykk kan skade kroppen, og ha negative effekter på hjertet, blodårer, nyrer, øyne, og dessuten øke risikoen for å få hjerneslag. Høye blodtrykksverdier må derfor behandles. Verdier opp mot 200/115 er altfor høyt, og må bringes under kontroll. Det finnes mange ulike medisiner som kan være effektive. Snakk med legen din snarlig.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

For mye Tambocor

ved en feiltagelse tok jegen tablett Tambocor retard 200mg for mye. går det bra??

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Generelt vil jeg si at for en pasienten som allerede står på dette medikamentet, er en ekstra dose med  Tambocor retard 200 mg ikke er farlig. Man må nok opp i betydelig høyere doser før det kan være farlig. Hvis du opplever hjertebank eller svimmelhet må du kontakte lege. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Kolesterolmedisin etter infarkt

Hei. Jeg hadde hjerteinfarkt for ca. 2 og et halvt år siden . Går på Albyl-E, Lipitor, Selozok og Ramipril. Har hatt en del muskel/leddplager etter det. Mistenker at det er Lipitor, som er årsaken til det. Spurte fastlegen min, om jeg kunne bytte de med et annet slag av kolestrolsenkende. Men han mente at Lipitor var de beste. Hva mener dere: kan jeg bytte til et annet slag, og kanskje slippe de muskel/leddsmertene?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Etter et hjerteinfarkt er det enkelte medisiner som er svært viktige. Funksjonen til disse er å redusere faren for nye infarkter. Medisingruppen som samlet kalles for statiner (også kalt kolesterolsenkende) en av de viktigste. Mye forskning viser at disse medisinene både gir færre infarkter, og reduserer faren for tidlig død. Det er derfor viktig at du bruker et statin. Lipitor er et statin, men det finnes også andre statiner. 

Fastlegen din har nok rett i at det er Lipitor som har best dokumentert effekt. Men forskjellen til de andre statinene er liten. Det viktigste er faktisk ikke at du bruker Lipitor, men at du bruker et eller annet statin. 

Det er ikke uvanlig at pasienter få bivirkninger i form av muskel- og leddsmerter når de går på statiner. Det vi pleier å gjøre da, er å bytte til et annet statin, og forsøke det en stund. Gir det også bivirkninger, kan vi prøve enda et annet. Slik kan vi holde på til vi finner et middel som passer deg. 

Jeg synes du skal snakke med legen din igjen, og be om et annet alternativ enn lipitor. 

Mvh

Wasim Zahid

Kosthold

Frukt og grønnsaker som øker forbrenningen

Hvilke frukter og grønnsaker øker forbrenningen mest?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 22. juni 2015
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, med "øker forbrenningen" antar jeg at du mener hva som får kroppen til å forbrenne flere kalorier. Maten vi spiser har relativt lite å si for kaloriforbruket sammenliknet med det kroppen forbruker i hvile (på å holde kroppsvarmen oppe og organene i live) og under fysisk aktivitet. 

Det finnes ingen frukt eller grønnsaker som har vist seg å øke forbrenningen - i alle fall ikke i noen meningsfull grad. Det finnes noe forskning som indikerer at nøtter (som teknisk sett er frukt) kan gi en noe høyere forbrenning.

På den annen side er frukt og grønnsaker relativt fattige på kalorier, noe som er en fordel når en skal kontrollere vekta. Dessuten er de gode kilder til fiber, som bidrar til metthetsfølelse og blodsukkerregulering.

Angst, svingende blodtrykk og puls.

Hei! Jeg har et spørsmål angående noen symptomer jeg har hatt i det siste. De siste 2 årene har jeg vært i en situasjon hvor jeg har hatt mange symptomer som ikke har vist seg å være knyttet til noen somatisk sykdom, deriblant svimmelhet, mageproblemer, muskelsmerter, hodepine osv. Det hele startet med angst for hjertet og angstanfall, men dette har nå roet seg ned de siste månedene. Tidligere hadde jeg angstanfall, men følte meg relativt bra ellers. Nå er situasjonen omvendt, jeg har nesten ikke angstanfall og jeg føler meg syk hele tiden. Som en konsekvens av dette har jeg endt opp med en relativt inaktiv livsstil i forhold til før, da jeg var en aktiv idrettsutøver. Jeg har lært meg å leve med disse symptomene, men i det siste har bekymringene rundt hjertet kommet tilbake på grunn av en opptrapping av enkelte symptomer. De siste årene har jeg hatt ortostatisk hypotensjon, noe som gir meg hjertebank og pulsøkning hver gang jeg reiser meg opp. I tillegg får jeg noen ganger hjertebank og puls på opp mot 160 av å bare gå rundt i huset. I det siste har jeg også fått serier med ekstraslag, og på det meste 50 ekstraslag på en time. Ting som dette gjør at jeg sliter med å leve normalt, jeg føler at jeg blir verre når jeg reiser meg opp og gjør noe, og dette fører til at jeg sitter/ligger mye stille. Jeg har en rekke symptomer som verken legene eller jeg finner noen forklaring på. Ut ifra dette har jeg følgende spørsmål: - Kan inaktivitet være årsaken til ortostatisk hypotensjon og et mer følsomt hjerte? - Er disse episodene jeg har hatt med hjertet et tegn på sykdom eller kan det være knyttet til underliggende stress/angst? - Er det normalt å få hjertebank og 160 i puls av å gå vanlig? Hva kan være årsaken til at dette noen ganger skjer? Kan det være knyttet til lavt blodtrykk/ortostatisk hypotensjon? - Har du noen tips til hva jeg kan gjøre eller hvor jeg kan få hjelp for å komme meg ut av denne situasjonen?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 21. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! (Beklager amerikansk keyboard i dag). Du har havnet i en krevende situasjon og har sikkert vaert igjennom mange legebesoek og tankeprosesser i loepet av disse 2 aarene.

Foerst av alt saa vil jeg si at prognosen din er god, og at du har alle muligheter til aa komme deg ut av dette og bli frisk. La oss ta dette litt punktvis:

- Angst-komponenten: Hos unge folk med motivasjon for aa bli bedre saa hjelper behandling godt. Hvis du ikke alt har hatt kontakt med en psykolog sa vil jeg anbefale dette for aa faa paa plass en behanldingsplan som passer for deg. Som du selv er inne paa, er det sannsynlig at noen av de fysiske plagene dine ogsaa blir bedre naa du kommer igang med dette.

- Svingende blodtrykk og puls: Det er mange faktorer som kan paavirke, viktig aa utelukke stoffskifteproblemer, mangeltilstander etc og jeg forstaar at du har vaert hos lege og gjort endel undersoekelser inklusive blodproever. Angst kan gi rask pulsendring, men det hoeres ikke ut som at disse symptoemen kommer i tilknytning til angsten din? Hvis du ikke alt har vaert til utredning hos en hjertedoktor, saa vil jeg anbefale at du faar gjort det (enten med henvisning gjennom fastlge eller dirkete til en privat kardiolog). Hos kardiologen boer du faa gjort en doegnregistrering av hjerterytmen din. Statistisk sett er sjansen meget liten for at du har noen alvorlig hjertetilstand, men etter to aar med symptomer kan det vaere greit aa faa en ordentlig avklaring.

- En mulig tilstand som vi maa ha i bakhodet er en variant av autonom dysfunksjon (dette handler om hvordan det automatiske nerveystemet ditt regulerer blodtrykk og puls). Du vil kanske ha nytte av aa lese et svar jeg har gitt om autonom dysfunksjon tidligere (sjekk LHL nettstedet). Dette kan vurderes bl.a. med aa se hvor raskt pulsen din stiger fra liggende til staaende stilling, og det finnes spesialutredning ved de store sykehusene (vippetest). Den tilstanden har god prognose og enkelte har nytte av aa drikke 2-3 liter/dag og spise noe mer salt. Noen rapporterer bedring ved sunnere livsstil og mer fysisk aktivitet, og tilstanden bedres gjerne ved oekende alder.

- Det er ikke vanlig aa faa 160 i puls ved normal gange. Hoey puls kan trigges som en kroppslig respons paa blodtrykksfall, og begge disse reaksjonene kan ha med funksjonen til det atuomatiske nervesystemet ditt aa gjoere, - andre tilstander maa utelukkes/vurderes.

Jeg oensker deg god bedring og en riktig god sommer!

 

 

Hjerte/kar

Slutte med blodfortynnende før operasjon

Må man slutte med xarelto 15 mg før en operasjon? I dette tilfellet er det snakk om en liten operasjon av øyelokkene. Hvis man må slutte med dem, hvor mange dager før operasjonen?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 20. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Mange hjertepasienter bruker blodfortynnende behandling. Grunnene til slik behandling kan være ulike. Behandlingen er viktig, og forebygger blodpropper. Dette fører selvfølgelig til at blodet blir "tynnere", dvs. du har lettere for blø, og det tar også lengre tid å stoppen en evt. blødning.

Slik blodfortynning er i utgangspunktet en ønsket effekt, men kan i visse situasjoner by på utfordringer. Operasjon er en slik situasjon. Når det skjæres i huden og kroppen under en operasjon, blør man. Og er man blodfortynnet, for eksempel med Xarelto, kan det oppstå en større blødning, og pasienten kan miste mye blod. Dette er selvsagt et problem ved større operasjoner inni kroppen, og der blødningsrisikoen er høy. Ved mindre inngrep i huden (feks på øyelokkene) er dette sjeldent noe praktisk problem.

Om du trenger å stoppe med Xarelto, og evt hvor lenge før og etter du skal pause, avhenger av hvorfor du bruker Xarelto. For noen pasienter er blodfortynningen svært viktig, og kan ikke pauses. Disse må heller opereres uten å stoppe blodfortynningen. Hos andre vil en pause være uten betydning, og pasienten kan trygt stoppe i de dagene det er nødvendig.

Generelt gjelder: Ved større operasjoner er det vanlig å stoppe Xarelto to dager før inngrepet, og starte igjen så snart som mulig etter at sårene er skikkelige lukket og tette. Dette er gjerne 1-2 dager etter operasjonen. Men som sagt, ved mindre inngrep i huden, kan pasienter ofte opereres uten å måtte stoppe Xarelto. 

Hva som er best i ditt tilfelle må bestemmes av de involverte legene. 

Lykke til!

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Flutter og flimmer

Hvis en har fibrioflutter eller kronisk flimmer og anfallsvis flutter, kan dette behandles? Jeg har hatt flimmer i 30 år de siste 10 årene har der vert kronisk, men jeg har en forholdsvis behagelig rytme, bortsett fra når jeg får flutter eller fibrioflutter. Dette siste plager meg en del, hva kan gjøres med dette og har jeg fritt sykehusvalg? som t.d. Feiring?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 20. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Både atrieflimmer (populært kalt hjerteflimmer) og atrieflutter rytmeforstyrrelser som har sitt opphav i forkamrene (atriene). Likevel har de nokså ulike mekanismer, og behandlingen på de to er noe ulik. 

Du forteller at din flimmer er velbehandlet og ikke gir deg noen spesielle plager. Detter er flott. Men innimellom får du flutter, og da får hjertet fort. Dette kan gi endel plager som hjertebank, slapp- og matthet, tungpusthet, og hos noen også brystsmerter. 

En flutter kan absolutt behandles selv om du har flimmer. Det gjøres med såkalt ablasjon, hvor man går inn i hjertet og "svir av" den elektriske banen som gir atrieflutter. Slik behandling utføres ved flere sykehus i Norge, og siden det ikke er akutt behandling, har du fritt sykehusvalg. Be fastlegen din henvise deg til et senter som utfører slik behandling for å få vurdering/behandling. 

Lykke til!

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjerteinfarkt og mitralplastikk. Hjertesvikt i endring?

Hei.Min mann 68 år har hjertesvikt 2,operert for miteralklaffe sydd med sink og plastikk 2004.Fikk hjerteinfarkt 2004,Går på Maravan og blodtrykksmedisin,hjertemedisin.Kan hjertesvikten utvikle seg,og varer klaffen slik at det ikke kan komme nye lekkasjer i klaffen? Mvh

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 20. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spoersmaal paa vegne av din mann. (Beklager PC med amerikansk alfabet i dag). Mitralplastikk betyr at den ene hjerteklaffen paa venstre side av hjertet (mitralklaffen) er reparert og ikke skiftet ut (som er et vanligere alternativ). Dessverre kan baade klaffelekkasjen og derved hjertesvikten forvaerres over tid. Hjetesviktsymptomene kan i din manns tilfelle skyldes baade oekende lekkasje i klaffen og ha sammenheng med skaden han fikk i hjertet i forbindelse med infarktet. Dette begynner jo aa bli noen aar siden, og jeg vil anbefale at han kommer til kontroll hos hjertespesialist med ultralyd og eventuelt en belastningstest av hjertet. I mange tilfeller kan vi bedre symptomene ved aa justere paa hjertemedisinene. Oensker dere en flott sommer!