Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

ADD ADHD og bruk av sentralstimulerende. Langtidseffekter?

Jeg er 28 år og diagnostisert med ADD, tar 20mg metamina (dexamfetamin) hver dag og føler meg ganske avhengig av preparatet i arbeidslivet. Jeg er imidlertid bekymret for langtidseffekten av å stå på sentralstimulerende gjennom livet med tanke på hjertet. Bør jeg være det?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 20. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei, og takk for sporsmaalet (beklager skrivemaaten, er paa en PC med amerikansk keyboard uten norske bokstaver).

Du har fatt metamina av en god grunn, og hvis medisinen virker etter hensikten synes jeg at vi skal legge mest vekt paa det.

Medisinen er et saakalt "sympatikomimetika" dvs den "hermer" etter den delen av kroppens automatiske nervesystem som blir aktivert naar man f.eks. skal trene eller slaass (sympatikusnervesystemet). Vi vet at aktivering av dette nervesystemet gjerne medfoerer hoeyere puls og litt oeket risiko for "hjertebank" av ulike typer. Mest sannsynlig vil du alikevel ikke merke noe slikt. Paa lengre sikt er det nok litt ekstra viktig for deg aa passe paa aa ha en sunn livsstil fordi medisinen oeker risikonen litt for aa faa hoeyt blodtrykk. Hvis du er bevisst paa livsstilen din og har regelmessige kontroller hos lege saa synes jeg at du skal legge bekymringen tilside. Ha en flott sommer!

Lunge

Blodtrykksbehandling og astma

Hei, jeg har hørt at kolesterol- og blodtrykksmedisiner kan forverre astma, er det sant og i så fall i hvor stor utstrekning? Og hvorfor?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 18. juni 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Blodtrykksmedisiner av typen betablokkere kan hos noen medføre en forverrelse av astma. Med dagens betablokkere har man mulighet for en mer selektiv effekt på blodtrykk og hjerte, uten så store sjanser for negativ effekt ved astma. Årsaken til en eventuell negativ effekt er trolig at betablokkere har motsatt effekt av betaagonister (betastimulatorer) som virker åpnende på luftveiene ved astma. Men det er ikke så hyppig forekommende som man kunne tro, og det er vanskelig å forutsi hvem som får disse problemene. Imidlertid fins det en rekke andre gode blodtrykksmedisiner som ikke har slike bivirkninger på lungene.

Kolesterolsenkende midler er ikke kjent for å gi spesielle problemer ved astma. I sjeldne tilfeller kan man imidlertid se bindevevsutvikling i lungene. Man må derfor følge med på om pasienten som bruker disse medisinene skulle få symptomer på dette (hoste og/eller kort pust).

Lunge

Mange symptomer, men henger de sammen med hverandre?

Hei Jeg har hele livet hatt dårlig immunforsvar. Da jeg var liten hadde jeg hyppige luftveisinfeksjoner og i den forbindelse gått mye på antibiotikakurer. Til og fra i oppveksten har jeg også følt at det har vært vanskelig å puste med magen, hvor jeg mer har hatt en overfladisk respirasjon, hvor jeg må gjespe for å føle at jeg får tilstrekkelig med oksygen. Det kan også nevnes at det ikke skal mye til før jeg blir sliten, selv om jeg trener regelmessig.

I fjor sommer hadde jeg svært vondt i øverst delen av magen på venstre side under ribbeina. Legen tok en undersøkelse og kunne kjenne forstørret milt. Samme tid ble jeg sendt hjem fra jobb med utslett i ansiktet og forstørret lymfeknuter bak i nakken. Fikk utslag på at jeg har hatt kyssesyke tidligere, men også at jeg hadde den aktive infeksjonen pågående. Jeg som alltid trodde man bare kunne ha kyssesyke en gang, fikk da altså påvist dette for andre gang. Nå et år etter har jeg fremdeles noe smerter i milten. Dette stikker til og fra, særlig om jeg skal løpe på tredmølle f.eks.

Da jeg nylig var på ferie begynte pusteproblemene å skje igjen, hvor jeg ikke fikk puste ordentlig ned i magen. Etter en ukes tid så ble dette verre; jeg fikk kjempevondt i halsen, frysninger, hodepine, ekstremt vondt i alle muskler og ledd, samt stikkinger på siden av lungene, foran og bak i skulderbladene (skarp stikking) . En av kveldene fikk jeg også feber. To uker etterpå tilbake igjen i Norge føler jeg meg bedre, men jeg har fremdeles mye stikking og tidvis brennende følelse i lungene (hoster ikke, kun på joggetur), vanskelig å puste ordentlig og higer hele tiden etter luft.

Min far har hatt sarkoidose, kan det være jeg har dette? Og har dette i så fall en sammenheng med redusert infeksjonsforsvar og forstørret milt?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 18. juni 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Sarkoidose er en tilstand som lett kan overses fordi den ikke alltid gir mye symptomer. Det er riktig at milten kan være forstørret ved sarkoidose. Imidlertid er dette ikke årsak til nedsatt immunforsvar. Og det er også mange andre årsaker til stor milt. Det er også mulig at mange av dine nåværende symptomer er mer koblet til lungene. Det er vanskelig å si om de generelle plagene med muskelsmerter og litt feber har noen sammen heng med dette eller om det har vært en virusinfeksjon. 

Det er ikke mulig å si sikkert hva som er årsaken til dine symptomer. Hvis du plages lenge med det må man eventuelt foreta en nærmere utredning med blodprøver, kanskje lungefunksjonstester, røntgenbilde/CT for å sikre en diagnose. Dette bør du eventuelt ta videre med din egen lege. 

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar

Angina pectoris og lengre flyreiser

Hei Jeg har hatt to infarkt, er stentet tre ganger. Er fortsatt plaget med angina. Jeg går med 120 mg Imdur fast, og sper på med vanlige nitroglyserintabletter ved behov. Min fastlege er, pga. min angina, skeptisk til at jeg planlegger reiser både til USA og Filippinene. Han begrunner sin skepsis med at flyselskapene senker trykket i kabinen ved slike lange reiser, og det vil medføre redusert oksygenopptak slik at jeg lettere kan få anginaanfall. Er dette en korrekt vurdering fra ham, eller har dere andre erfaringer slik at dere eventuelt kan si at det ikke medfører økt risiko for meg?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 18. juni 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Det er en korrekt vurdering fra din lege. Ved lengre flyreiser i stor høyde senkes lufttrykket til det man har på Galdhøpiggen. Det skjer i alle fly selv om de har trykkabin. Da vil det være større fare for å utvikle angina selv ved små anstrengelser. Det er ikke mulig å si om dette kan medføre fare eller bare ubehag. Hvis man skal teste dette skikkelig på forhånd kan man eventuelt få utført en simulasjonstest med pusting i luftblanding som har samme mengde oksygen som i flyet når det flyr i stor høyde. Dette kalles HAST, og testen utføres ved flere sykehus.

Lunge, Rettigheter

Pasientskadeerstatning

Jeg har et spørsmål ang en sak som pasientskadenemnda har. Etter en lungetransplantasjon med mange forviklinger ble jeg til slutt utskrevet. Men etter ca. 5 mnd ble det ved en innleggelse oppdaget ved røntgen en sonde liggende kveilet i min mage og rundt ventrikkelen . Sonden var 1 m og 92 cm lang. Ennå har jeg ikke fått noen erstatning, men må sende inn dokumenterte utgifter. Hvordan skal jeg ordlegge dette, smerter er jo ikke utgifter?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 18. juni 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Har du fått medhold i at det foreligger en svikt ved behandlingen og at den har fått negative følger for deg, kan du ha rett til erstatning. Det er et krav at det øknomiske tapet minst utgjør minst 5000 kroner. Har du fått en varig medisinsk invaliditet på minst 15 % som følge av pasienskaden, har du krav på menerstatning. Da vil alltid kravet om tap på minst 5000 kroner være oppfylt. I tillegg skal du få erstatning for økonomisk tap som utgifter, inntektstap og økonomiske utgifter til hjelp i hjemmet. Alt dette må sannsynliggjøres. Du kan ha rett til å få dekket utgifter til advokatbistand av NPE. Kontakt de for nærmere avklaring.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Lunge, Rettigheter

Uføretrygd

Hei, jeg har kols grad 3 og forstørret hjerte, om ikke dette er nok har jeg skriveutglidning i ryggen. Nav sier jeg ikke kan få uføretrygd og nekter meg å søke, jeg sliter mye med dårlig pust og jeg har nok med de dagligdagse gjøremål. Jeg går pr i dag på aap. Er dette riktig?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 18. juni 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Nav kan ikke nekte deg å søke. Men de kan gi råd om sjansen til å få innvilget uføretrygd.

Hvorvidt du oppfyller kravene til å få uføretrygd er det ikke mulig for undertegnede å ta stilling til. Men kravet er at inntektsevnen din er varig redusert med 50 %. Du må være medisinsk avklart. Det betyr at Nav må konkludere med at ytterligere medisinsk behandling ikke vil bedre din inntektsevne. Du må også være arbeidsavklart. Det betyr at Nav mener arbeidsrettede tiltak som skole, kurs, arbeidstrening ikke vil bedre arbeidsevnen din.

Uføretrygd og AAP beregnes ganske likt. Det er derfor ikke sikkert du taper økonomisk på å ha AAP.

 

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Inntekt ved siden av uføretrygd

Hallo Atle Jeg er uføretrygdet og i arbeid og ein god ordning med min arbeidsgiver og trives i jobb, men jeg har nå ved halvgått år tjent opp 60 000 kr. og oppdaget at jeg blir vel mye avspist økonomisk når jeg paserte den grensen på 60 000 kr. så mye som 67% av min totale inntekt, ønsker å beholde mer av det eg tjener og har forhørt meg litt runt om det å starte eit AS og heller bli konsuklent istedet for lønnsmottager er dette noe nav vil like ? Har du noen erfaringer på dette området ? Har også hørt at det å få bonus også kan vere en løsning ?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 18. juni 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det er pensjonsgivende inntekt som reduserer uføretrygden. Om du tar inntektene gjennom et AS eller enkeltmannsforetak, kan det bety lavere pensjonsgivende inntekt. Men hvor mye lavere er det opp til Skatteetaten å fastsette.

Bonus vil normalt være pensjonsgivende inntekt og dermed redusere uføretrygden på samme måte som annen pensjonsgivende inntekt.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjertebank, ekstraslag, svimmelhet og lavt blodtrykk

Hei! Jeg har et spørsmål angående noen symptomer jeg har hatt i det siste. De siste 2 årene har jeg vært i en situasjon hvor jeg har hatt mange symptomer som ikke har vist seg å være knyttet til noen somatisk sykdom, deriblant svimmelhet, mageproblemer, muskelsmerter, hodepine osv. Det hele startet med angst for hjertet og angstanfall, men dette har nå roet seg ned de siste månedene. Tidligere hadde jeg angstanfall, men følte meg relativt bra ellers. Nå er situasjonen omvendt, jeg har nesten ikke angstanfall og jeg føler meg syk hele tiden. Som en konsekvens av dette har jeg endt opp med en relativt inaktiv livsstil i forhold til før, da jeg var en aktiv idrettsutøver. Jeg har lært meg å leve med disse symptomene, men i det siste har bekymringene rundt hjertet kommet tilbake på grunn av en opptrapping av enkelte symptomer. De siste årene har jeg hatt ortostatisk hypotensjon, noe som gir meg hjertebank og pulsøkning hver gang jeg reiser meg opp. I tillegg får jeg noen ganger hjertebank og puls på opp mot 160 av å bare gå rundt i huset. I det siste har jeg også fått serier med ekstraslag, og på det meste 50 ekstraslag på en time. Ting som dette gjør at jeg sliter med å leve normalt, jeg føler at jeg blir verre når jeg reiser meg opp og gjør noe, og dette fører til at jeg sitter/ligger mye stille. Jeg har en rekke symptomer som verken legene eller jeg finner noen forklaring på. Ut ifra dette har jeg følgende spørsmål: - Kan inaktivitet være årsaken til ortostatisk hypotensjon og et mer følsomt hjerte? - Er disse episodene jeg har hatt med hjertet et tegn på sykdom eller kan det være knyttet til underliggende stress/angst? - Er det normalt å få hjertebank og 160 i puls av å gå vanlig? Hva kan være årsaken til at dette noen ganger skjer? Kan det være knyttet til lavt blodtrykk/ortostatisk hypotensjon? - Har du noen tips til hva jeg kan gjøre eller hvor jeg kan få hjelp for å komme meg ut av denne situasjonen?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for detaljert spørsmål. 

Jeg har stor forsåelse for at du opplever situasjonen som vanskelig. Det er lett å skjønne at du ikke har det godt, og jeg synes det er positivt at du aktivt prøver å gjøre noe med det. Jeg skal prøve å besvære noen av de spørsmålene du stiller, men først:

Det er ikke normalt å få puls på 160 av bare å gå rundt i huset. Det er heller ikke normalt å ha ekstraslag i serie. Siden jeg ikke kjenner din helsesituasjon nærmere enn du har beskrevet, må jeg nesten bare si at dette må du få utredet nærmere. Slike symptomer kan i noen tilfeller være tegn på hjertesykdom, og må derfor avklares. Det ville vært veldig nyttig å få gjort et arbeids-EKG. Da kan kardiologen se nøyaktig hvordan hjertet ditt oppfører seg når du utsettes for en fysisk anstrengelse. Det kan også være lurt å gjøre et (evt. flere) 24-timers-EKG slik at man kan se om du virkelig har ekstraslag i serie, og hvor lange disse seriene/salvene er. Det bør også gjøres en ultralyd av hjertet (ekkokardiografi). Alle disse undersøkelsene gjøres hos en kardiolog, og du må be fastlegen din henvise deg. 

Inaktivitet er ikke bra for kroppen, men det gir vanligvis ikke plagsom ortostatisk hypotensjon (blodtrykksfall når man reiser seg fra liggende eller sittende stilling). Heller ikke et mer følsomt hjerte. 

Jeg synes det er trist at du har havnet i denne situasjonen, og at du blir passiv og hemmet. Derfor er det viktig at du får en utredning og får avklart situasjonen. Hvis man finner noe feil, får du behandling. Hvis man ikke finner noe alvorlig, er det kjempebra. Da kan det gi deg trygghet og visshet, slik at du kan legge dette bak deg, og igjen får en aktiv livsstil. 

Jeg håper alt ordner seg. Lykke til!

Mvh

Wasim Zahid

Blodfortynnende før tanninngrep

Hei, jeg hadde et lite hjerteinfarkt for 9 år siden og har ikke hatt noen problemer knyttet til dette i ettertid. Går på albyle- e 75 mg. Skal nå sette inn et tannimplantat. Bør jeg la være å ta Albyl-e i forkant av operasjon? Min fastlege er på ferie..

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Etter hjerteinfarkt går nesten alle pasienter på blodfortynnende medisin resten av livet, med mindre det er noe som taler i mot det. Slik bruk forebygger nye infarkter, og er derfor veldig viktig. 

Du skal ikke stoppe med Albyl-E i forbindelse med tanninngrepet, men du det er viktig at du sier i fra til tannlegen at du bruker medisinen. 

Lykke til!

Mvh

Wasim Zahid

Kalium og hjertestans

er en 53 år gammel kar som fikk hjertestans for 10år siden, det ble påvist at jeg var fri for kalium i kroppen og det var derfor jeg fikk hjertestans , har i ettertid gått på kalium og fått målt nivået hvert år (alt ok på de målingene). hva kan grunnen være at kroppen tømmes for kalium slik at man får hjertestans? det skal her nevnes at den dagen jeg fikk hjertestans var det 30gr varmt og jeg var på trening tur da det inntraff. legen har ikke funnet noe grunn for at jeg fikk denne hjertestansen utenom ubalansen i kalumnivået , men det er vel ikke slik at nivået synker på dagen , det skjer vel over tid ?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 16. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Det er en dramatisk historie du forteller. Alvorlige forstyrrelser av kaliumverdier i blodet som årsak til hjerterytmeforstyrreler er en fryktet tilstand, men det er heldigvis sjelden at det medfører plutselig hjertestans hos tidligere friske personer.

Den i særklasse vanligste årrsaken til lav kalium er bruk av visse typer vanndrivende medisiner, men raskt væsketap (urin, svette), oppkast/diare, spiseforstyrrelsere og overdrevent inntak av lakris hører til andre mulige årsaker. Insulin, sterkt stress og bruk av visse typer astma medisiner (betaagonister) kan også bidra, og det finnes enkelte sjeldne hormonforstyrrelser. I forhold til symptomer så er det ikke bare lav verdi i seg selv, men også hvor raskt kaliummangelen har oppstått som har betydning. Endringene kan oppstå relativt raskt. I ditt tilfelle har nok løpeturen i 30 grader varme betydning for det som skjedde. Kan hende har du også fra naturens side en øket tendens til å tape kalium. Mengden kalium som tapes i urin kan måles relativt enkelt i en urinprøve. Du bør nok for sikkerhets skyld fortsette med regelmessige blodprøver og ta tilskudd om nødvendig.