Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Pacemaker og induksjonsovn

Hei! Min mor har akkurat fått en avansert pacemaker med hjertestarter. Hun kommer på ferie til oss i julen, og nå lurer jeg på om det kan være farlig for henne å lage mat på vår induksjonskomfyr. Pacemakeren er knyttet til en overvåkningsenhet på sykehuset. Vil personalet der ev. kunne se ganske umiddelbart om bruk av induksjonskomfyren har negativ innvirkning på pacemakeren? Takknemlig for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 21. januar 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

For pacemakerbrukere er det ingen risiko knyttet til normal bruk av induksjonsovn. Hun kan trygt lage mat på den. 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

(Vi beklager sent svar, det skyldes en teknisk feil)

Hjerte/kar

Høy puls

Hei Jeg føler jeg har høy puls. Har vært hos legen og tatt EKG og hun fant ikke noe feil, annet enn at hjertet slo litt fort. Jeg kjøpte pulsklokke i dag, og fant ut at jeg har en hvilepuls på 130. Legen tok også noen blodprøver som jeg fikk svar på i dag. Det viste seg at det antagelig er en infeksjon, som også antagelig kommer av et jevnt og høyt koffeininntak. Jeg har skjerpet meg med koffeinet nå, men er det noe jeg burde være bekymret for? Og er det noen måte jeg kan få ned pulsen på?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 21. januar 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det kan være mange årsaker til høy puls. Det kan skyldes både hjerterytmeforstyrrelser, og annen sykdom i kroppen. Det er viktig at fastlegen din undersøker deg grundig for å finne evt. årsak. Jeg synes det også bør gjøres en 24 timers EKG registrering, for å se hvordan pulsen din ligger gjennom døgnet. Be fastlegen om en henvisning. 

Hvis man finner en bestemt årsak til den høye pulsen, må først årsaken behandles. Hvis det viser seg at det ikke er noen underliggende årsak, og at pulsen hos deg bare er høy, må legen ta stilling til om den høye pulsen skal behandles eller ikke. Hvis hvilepulsen din virkelig ligger på 130, er det veldig sannsynlig at det er en eller annen underliggende årsak. Og skulle det mot formodning ikke være noen spesifikk årsak, synes jeg 130 er såpass høyt at du bør behandles med pulssenkende medisiner. Dette blir en oppgave for fastlegen din, evt. i samarbeid med hjertespesialist. 

 

Mvh

Wasim

Rettigheter

Vil sykemelding påvirke retten til AFP?

ER HJERTEOPERERT JAN. 2012, HAR ARBEIDET 100 % SIDEN FEBR. 2014. hva er maks uttak av sykemelding 50% - 100% sykemelding før uttak av AFP v/62. år. Nav sier maks 51 uker siste tre år, arbeidsgiver sier maks 26 uker, siste 3 år før uttak. Siste sykemelding var juni - okt 2013 1005 så 50% til febr. 2014.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 21. januar 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Reglene er forskjellig for AFP i offentlig sektor og privat sektor.

I offentlig sektor må du stå i arbeid ved pensjonsuttak og siste år hatt en inntekt på minst 1 G (88 370). Det er ikke krav om at du må ha stått i arbeid et visst antall uker først.

I privat sektor er reglen at du ikke kan være 100 % sykemeldt i mer enn 52 uker de tre siste årene før du tar ut AFP. Du må i så fall fortsette å jobbe til du oppfyller kravet om ikke mer enn 52 uker med 100 % sykemelding siste tre år.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Kols, astma og matallergi - Hvilke trygdeytelser har jeg rett til?

Hei Man har hatt kols og astma i mange år og mat allergi .Har man krav på trygde ytelser i tilfelle hvilke? Og hvordan komme frem??

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 21. januar 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Ingen av diagnosene utløser automatisk trygdeytelser. Det er behovet ditt som er avgjørende. Her er noen trygdeytelser som kan være aktuelle:

Du kan ha rett til grunnstønad for å dekke ekstrautgifter til kosthold og transport. Nav vil kreve grundig dokumentasjon på ekstrautgiftene. Ekstrautgiftene må alene eller til sammen minst utgjøre 653 kroner pr. mnd.

https://www.nav.no/no/Person/Familie/Grunn+og+hjelpestonad

Ved store tannskader på grunn av munntørrhet kan du ha rett til å få dekket utgifter til tannbehandling. Tannlegen tar stilling til om vilkårene er oppfylt.

http://helfo.no/privatperson/dekning-av-helseutgifter/Sider/tannlege.aspx

Er inntektsevnen din varig nedsatt med minst 50 %, kan du ha rett til uføretrygd.

https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Uforetrygd

Med vennlig hilsen Atle Larsen

 

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk

For høyt blodtrykk ? Jeg er mann på 77 år. Fysisk aktiv. Trener tre ganger i uken. Minst en time hver gang. Driver veteranfriidrett. Er i veldig fin form. Ingen plager. Men har blodtrykk 200/80 og 65 i puls. Tar Albyl E 75 mg og begynte på: Reintec Comp 20mg/12.5 mg tabletter 25. desember -2014. Hadde 160/80 i august 2014. Er bekymret - nødvendig ? Følges opp av fastlegen. Hva sier dere ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 20. januar 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Så flott at du er aktiv og trener regelmessig! Dette gir masse overskudd og generelt god hjertehelse. Et blodtrykk på 200/85 er høyt, og det var fint at du oppsøkte fastlegen for behandling. Du bør fortsette oppfølgingen for å få god og korrekt behandling. 

Behandling av høyt blodtrykk hos de som nærmer seg 80 år har vært gjenstand for mye diskusjon opp gjennom årene. Noen mener at man bør akseptere at eldre kan ha høyt blodtrykk, mens andre mener at behandling av blodtrykk er viktig også hos de eldre. 

Jeg kjenner ikke helsen din i detalj, og skal ikke gi noen råd rundt behandlingen. Dette er opp til fastlegen din og deg å bestemme i samråd. Det jeg kan si helt generelt er at et blodtrykk på 160/80 hos en ellers frisk og aktiv mann ikke er noen grunn til bekymring. Det er i hvert fall ikke til hinder for å være aktiv og trene. Fortsett med det!

Med vennlig hilsen

Wasim 

Hjerte/kar

Trening ved høyt blodtrykk

Hvilken intensitet bør være maks under intervalltrening om har forhøyet blodtrykk. Jeg skjønner at grad av forhøyet blodtrykk er vesentlig, men om det er definert til følgende: -Mildt forhøyet -Moderat forhøyet -Forhøyet Håper på svar :)

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 20. januar 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg forutsetter nå at pasienten ellers er frisk. 

Ved mild til moderat forhøyet blodtrykk er det ikke nødvendig med noen spesielle forhåndsregler hva angår intensitet på intervalltrening. Faktisk vil slik trening kunne ha en gunstig effekt på blodtrykket og på generell hjertehelse. 

Det er vanskelig å vite hva du legger i "forhøyet". Dersom blodtrykket er helt ukontrollert, og ubehandlet, er det uansett best å bli undersøkt og evt behandlet hos lege før du starter på trening. 

Mvh

Wasim

Hjerte/kar

Fibrioflutter

Hva er fibrioflutter?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 20. januar 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Atriflutter og atrieflimmer (flimmer heter fibrillation på engelsk) er to ulike hjerterytmeforstyrrelser. Grovt sagt kan man si at flutter skyldes en feil i den elektriske kretsen i høyre forkammer, mens flimmer skyldes forstyrrelser i venstre forkammer. Begge fører til at hjertet banker for fort. Mekanismene bak disse to rytmefeilene er forskjellige. Ved flutter er hjerterytmen regelmessig, mens den ved flimmer er uregelmessig. Flutteren er regelmessig fordi den skyldes at det oppstår en elektrisk krets i høyre forkammer som fyrer med en jevn hastighet på rundt  300 i minuttet. Det er vanlig at hvert andre slag ledes ned til hovedkamrene, slik at pulsen blir på 150 i minuttet. Da kaller vi det en atrieflutter med 2:1 overledning. Ved flimmer er det ikke en slik elektrisk krets i forkamrene som er feilen. Det er da ingen regelmessig aktivitet i forkamrene, det er elektrisk kaos, og de står bare og flagrer. Noen av signalene ledes ned til hovedkamrene, og pasienten får en uregelmessig puls. 

Så over til fibrilloflimmer: Ved denne tilstanden har høyre forkammer en ufullstendig flutterkrets i høyre forkammer. Det fører til at pasienten ikke fullstendig får den regelmessige hastigheten på 300 i forkamrene. Det blir delvis en flutter- og delvis en flimmersituasjon. Fibrilloflutter er således en mellomting mellom flutter og flimmer.

For pasienten vil fibrilloflutter for alle praktiske formål føles som en flimmer. Ved ablasjonsbehandling vil det være viktig å skille.

Mvh

Wasim 

Fysisk aktivitet

Hjertesykdom, betablokker, trening og puls

Hei. Er en mann på 59 år som er bypassoperert i 2003 og hjerteoperert med stent og ballongutblokking 2. ganger siste år. Går en god del,men jeg vet fortsatt ikke hva min maxpuls er. Går i tillegg på blandt annet Selo-zok for og få ned pulsen. Hvordan finner jeg ut min maxpuls. Lhl medlem.

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 20. januar 2015
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei, LHL medlem.

Og takk for et godt og relevant spørsmål. Generelt sett er maxpuls 220 minus alder. I ditt tilfelle vil den da ligge rundt 160. Det må understrekes at det her vil være individuelle forskjeller, og variasjonenene blir større med stigende alder.

Siden du går på pulsregulerende medikamenter, vil det uansett være hensiktsmessig å regulere treningen etter opplevd belastning. Det er utarbeidet en skala, Borgs skala, som kan brukes til dette formålet. Den går fra 0-20, hvor 0 er ingen aktivitet og 20 er maksimal anstrengelse. Hvis du foreksempel skal gjennomføre trening som ligger på 75% av maksimal puls, skal du altså gjennomføre trening som ligger omtrent 15 på skalaen. Ved belastning 15 skal aktiviteten oppleves som såpass tung at du har nok med å puste (ikke lyst til å snakke), men likevel skal du ikke bli sur og stivne i muskulaturen.

Håper dette ga svar på spørsmålet ditt. Lykke til med videre aktivitet og trening.

Vennlig hilsen Margrethe  

Rettigheter

Uførepensjon fra Statens Pensjonskasse

Hei! 1) Jeg har jobbet i skoleverket i 100 prosent stilling inntil for 2,5 år siden, da ble jeg 40 prosent midlertidig ufør, og jobber nå i 60 prosent stilling. Per 31.12.2014 satte STP et lønnstak for meg lik lønna ved årets utgang. Betyr dette at jeg ikke vil kunne motta lønnsforhøyelsen som en følge av vårens tariffoppgjør, ansiennitetsopprykk, og personlige tillegg som er vanlig i skoleverket? Jeg har fått forståelse av at STP nedjusterer sin ytelse ut fra det lønnstaket de satte ved utgangen av 2014. Jeg opplyser at jeg er på samme tjenestested, med samme arbeidsgiver, og har ikke øket stillingsprosenten. 2) Kan jeg gå av med tidlig pensjon og AFP ved fylte 62? Må jeg si opp min uføretrygd for å kunne gjøre dette. Hvilket grunnlag gis da tidligpensjonen og AFP ut fra, 60 eller 100 prosent? 3) Hvis jeg sier opp min uføretrygd, og jobber i 100 prosent stilling, men dog med flere sykmeldinger gjennom året, vil det gi en større kronemessig lønnsomhet ved tanke på å gå av ved fylte 62 år? Det ble mange spørsmål, men dog viktige for meg. Mvh LHL-medlem

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 19. januar 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

SPK fastsetter hvert år en grense for hva du kan ha av pensjonsgivende inntekt ved siden av din uførepensjon. Inntektsgrensen reguleres hvert år med samme prosent som grunnbeløpet (G) i folketrygden. Denne økningen vil normalt være tilstrekkelig til å fange opp det generelle tillegget i lønn etter årets tariffoppgjør. Du må kontakte SPK for vurdering av om du på grunn av ansiennnitetsopptrykk og personlig tillegg skal ha en økning av inntektsgrensen utover den prosenvise økningen av G.

Du kan kombinere uførepensjon fra SPK med AFP eller tidlig pensjon i folketrygden. Pensjonsmessig er det nok gunstigst å kombinere uførepensjonen med AFP. Men tar du f eks ut 60 % AFP og beholder 40 % uførepensjon, vil innekten du kan ha ved siden av være mye lavere enn det som gjelder for deg nå. Tar du for eksempel isteden ut 60 % tidlig pensjon i folketrygden, vil du kunne tjene det samme som nå. Men uttak av alderspensjon i folketrygden før fylte 67 år, vil gi lavere alderspensjon fra fylte 67 år.

Hvorvidt du vil komme bedre ut pensjonsmessig ved å jobbe 100 % frem til fylte 62 år og eventuelt ta ut perioder med sykepenger, er vanskelig å besvare.

Med vennlig hilsen Atle Larsen