Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Noe nytt i behandling av bronkiektasier?

Er det noe nytt i behandling av bronkiektasier?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 14. august 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Bronkiektasier er lokaliserte utvidelser i bronkiegrener, vanligvis flere steder i nedre deler av lungene. Det samler seg gjerne slim her fordi det ikke transporteres bort av flimmerhårene i slimhinnen. Da oppstår fare for vekst av bakterier som gir bronkitt og farge på det slimet man hoster opp. Dette kan også gi lungebetennelse hvis det utvikler seg for langt.

Behandlingsopplegget vil i praksis innebære tiltak for å hindre at slimet blir liggende. Dette skjer delvis ved hoste, og enda bedre ved fysisk aktivitet og egnede stillingsendringer. Dette kan fysioterapeuten gi opplæring i, slik at man kan gjøre dette hjemme på egen hånd. Noen får i tillegg regelmessig hjelp til lungedrenasje hos fysioterapeut. Slimløsende medisin og inhalasjon av medisin som brukes ved astma og kols vil ofte være indisert. Tidlig bruk av antibiotika ved økende farge på slimet vil være gunstig for å unngå mer alvorlig infeksjon i luftveiene.

Noen bruker daglig inhalasjon med saltvann, gjerne i kombinasjon med astmamedisin, fra forstøverapparat. I noen tilfeller startes også opp med inhalasjon av egnet antibiotikum for å påvirke infeksjonen direkte. Dette kan hos utvalgte pasienter redusere behovet for antibiotikakurer i form av tabletter.

Det viktigste forebyggende tiltaket er imidlertid daglig fysisk aktivitet som gjør deg andpusten. Det løsner slimet godt i de fleste tilfellene.

Dette er de viktigste prinsippene som brukes ifm behandling av bronkiektasier i dag.

Hjerte/kar, Rettigheter

Pacemaker og førerkort for lastebil med henger

Hei du, kan man fortsette å kjøre langtransport CE etter at man har operert inn pacemaker? Hilsen ei bekymret dame, :)

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 14. august 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål!

Ja, det kan man. Men først når man har fått sjekket at alt er ok etter implantasjonen av pacemakeren.

I forhold til om helsekravene for førerkort i klasse 2 og 3, dvs C, C1, D og D1 (med el uten henger, E), henviser jeg til Helsedirektoratets Retningslinjer for Fylkesmennene ved behandling av førerkortsaker (IS-2070). Der står det at pasienter med pacemaker ansees å ha symptomgivende hjertesykdom og dermed ikke lenger oppfyller helsekravene for å inneha førerkort i klasse 2 og 3. Men det kan gis dispensasjon fra helsekravene fra Fylkesmannen. Det avhenger av risikoen for framtidig bevissthetstap, grunnsykdommen og pacemakerens funksjon. Dispensasjon kan først gis når pacemaker er kontrollert, funnet velfungerende etter implantasjon, og at behandlende spesialist mener pacemakeren har eliminert risikoen for bevissthetstap.

For å kunne fortsette å kjøre langtransport etter implantasjon av pacemaker er det viktig at man får en vurdering hos hjertespesialist som skriver en anbefaling om dispensasjon. Dispensasjonssøknad sendes Fylkesmannens kontor i hjemfylket, hvor det vil avgjøres om dispensasjon innvilges. Inntil det er gjort skal man ikke kjøre kjøretøy i klasse 2 og 3. Lykke til!

 

Rettigheter

Medisinsk invaliditet etter hjertetransplantasjon

Hei. Finnes det noen historikk på hva medisinsk invaliditetsgrad vil bli ( i prosent) etter en hjertetransplantasjon ? I forskrift om menerstatning ved yrkesskade av 21.04.1997 er det bare nyre transplantasjon som er nevnt, med en medisinsk invaliditretsgrad 30% til 40%.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 13. august 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Står ikke den aktuelle tilstanden i invaliditetstabellen er praksis slik at man først ser om et av punktene i tabellen kan anvendes analogisk. Går ikke det ser man på den tabellen de bruker i Sverige eller USA. Den medisinske invaliditeten fastsettes av lege.

Med vennelig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Rett til sykepenger?

Går nå over på arbeidsavklaringspenger etter 50 % sykmelding et år. Søker om uførepensjon. Hva om jeg skulle bli syk? Vil jeg da bli trukket i lønn? Har vel ikke rett til sykmelding før det har gått et halvt år.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 13. august 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Så lenge du mottar AAP har du ikke rett til sykepenger. Men du vil få økt AAP isteden. Her er et eksempel: Du har 50 % AAP og jobber 50 %. Så blir du en periode sykemeldt 100 %. Du får da 100 % AAP.

Får du innvilget gradert uførepensjon vil du ha rett til sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden. Dvs. i inntil 16 kalenderdager av gangen. For å få rett til sykepenger et helt år, må du være helt arbeidsfør i 26 uker. Er du innvilget gradert uførepensjon er det nok at du er arbeidsfør i den reduserte stillingen. Blir du sammenhengende sykemeldt mer enn 16 kalenderdager og det er mer enn 16 dager igjen til du oppfyller 26 ukers kravet, mister du de ukene som er opptjent og må starte opptjeningen på nytt.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

 

Hjerte/kar

Tilfredsstillende blodtrykk?

Jeg er 70 år og har blodtrykk på 132/66, er det tilfredsstillende? På forhånd takk for svaret.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. august 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanskelig å vurdere blodtrykket til en pasient kun basert på en enkeltmåling. Blodtrykksbehandling og vurdering krever flere målinger over tid. Dessuten med blodtrykket alltid sees i sammenheng med resten av helsetilstanden til pasienten. 

For å svare på spørsmålet ditt: Hvis verdien du oppgir er representativ for trykket ditt, vil jeg si at det generelt sett er et veldig tilfredsstillende nivå. 

Mvh

Wasim

Hjerte/kar

Svekket pumpefunksjon i hjertet

hey. når ultralyd undersækelsen viser redusert pumpefjunksjon på venstre hjertekammer..EF 35-40 prosent. er spørsmålet . kan det bli bedre og kan jeg driver med fly hobby fremdeles. takk

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. august 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Svekket  pumpefunksjon (hjertesvikt) kan ha mange årsaker. Alt fra kransåresykdom, hjerterytmeforstyrrelser, høyt blodtrykk, klaffefeil til genetiske sykdommer. Om pumpefunksjonen kan bli bedre kommer ofte an på underliggende årsak, og hvor godt denne lar seg behandle. Medisiner kan også bedre hjertets pumpefunksjon. Pasienter med hjertesykdom må ha en spesialisterklæring for å kunne fly. 

Mvh

Wasim

Lunge

Hvordan skaffe oksygen ved flyreiser

Hvordan anskaffe, kjøpe eller leie oksygenutstyr som skal brukes ved flyreiser? Har hatt flere hendelser ved flyreiser med "høydesyke" og blitt gitt hjelp om bord, men dette er begrenset.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. august 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

En lege må avgjøre at du har behov for oksygen ved feks flyreiser og rekvirere dette. Ulike kommuner løser utdeling på ulike måter. Noen steder er det sykehus som leverer ut oksygenet, andre steder hjelpemiddelsentraler. Snakk med fastlegen først. 

Mvh

Wasim

Hjerte/kar

For høy puls av pacemaker?

Etter en hjerteoperasjon (skiftet aortaklaff og del av aorta) fikk jeg AV blokk og måtte derfor få operert inn en pacemaker, Medtronic sensa, i feb. 2014. Jeg har et rart spørsmål, jeg lurer på dersom man får innstillt pulsen for høyt ved en kontroll, kan man dø av for høy puls hvis noe slikt skjer ? Dette er et hypotetisk spørsmål, men undres om det er mulig? Håper å få et svar fra dere.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. august 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dagens pacemakere er svært avanserte makiner og kan programmeres på mange ulike måter. En pacemakers hovedfunksjon er å forhindre at pulsen blir for lav. 

Noen pacemakere fungerer slik at de leser frekvensen i forkamrene, og overfører signalet til hovedkammeret. Det er frekvensen i hovedkammeret som avgjør pulsen. Teoretisk kan man tenke seg at en pasient får en hjerterytmeforstyrrelse i forkammeret og får en svært høy frekvens der. Pacemakeren vil da kunne lede denne frekvensen ned til hovedkammeret og gi høy puls. Men dette er altså teoretisk. For i praksis har pacemakere en innebygget funksjon for å forhindre nettopp en slik situasjon. Hvis pacemakeren merker at frekvens er for høy i forkamrene, leder den ikke signalene ned til hovedkammeret. 

Jeg har ikke opplevd at en pasient har dødd grunnet for høy puls fra en pacemaker. 

mvh

Wasim

Hjerte/kar

Bypass og PCI flere ganger?

Finnes det noen begrensinger for hvor mange ganger samme person kan få utført PCI / utblokking? Og kan samme person bli bypass operert flere ganger? Søker jeg på nettet ser det alltid ut som om en person er ferdig behandlet etter en vellykket utblokking, men i virkeligheten utvikler jo sykdommen seg videre..

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. august 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er i prinsippet ingen begrensning hvor ofte en pasient kan få utført PCI/utblokking av trange årer på hjertet. Sålenge pasienter har plager og det er teknisk mulig, blir slik behandling vurdert. Jeg opplever daglig pasienter som har hatt flere PCI-behandlinger. 

En person har blitt PCI-behandlet kan på et senere tidspunkt også blir bypass-operert dersom det er grunn til å gjøre en slik operasjon. Og en person som har blitt bypass-operert kan også bli PCI-behandlet senere, dersom han eller hun fortsatt har symptomer. 

Imidlertid er det sjeldent at en person som har blitt bypass-operert får ny bypass-operasjon (teknisk vanskelig). 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Lavgradig aortastenose

Hei. Min samboer på 63 år har hatt en kjent lavgradig aortastenose. Siste gang kontrollert i 2010, da med funn av en middelgradient på 27 mmHg og en aorta ascendens med diameter på 4 cm uten at dette sier meg så mye. Er behandlet for høyt blodtrykk og har høy hemoglobin på over 18. Er behandlet med atacand plus og albyl e 75 mg. Han har slitt med smerter i brystet idet han begynner fysisk aktivitet i en lang periode, men som går over etter en stund. Lever ellers sunt og røyker ikke, og mosjonerer.

I april i år fikk han et illebefinnende med besvimelse og ble langt inn på sykehus, der de var innom flere forskjellige diagnoser, deriblant TIA (noe de i ettertid antyder muligens ikke stemmer).

Etter denne hendelsen i april ble han satt på venting og fikk time i juli hos hjerte/kar poliklinikk med tanke på angina. Der finner de at han har alvorlig hjerteklaff-feil (alvorlig aortastenose) som bør opereres innen få uker og får beskjed om å ikke være fysisk aktiv inntil da. Altså har den tidligere diagnosen i 2010 blitt betydelig forverret.

Mitt spørsmål er: Burde ikke min samboer vært fulgt opp hvert år etter han fikk diagnosen lavgradig aortastenose for å følge utviklingen? Han har ikke vært på noen kontroll siden 2010. Personlig synes jeg ikke min samboer er fulgt opp slik han burde, og noe er oversett på veien i sykdomsbildet hans. Vi er svært engstelig og dette tar på psykisk, samt gå å vente på time for operasjon som vi synes trekker ut. Har også en datter som er kjemperedd for sin pappa. Takker så mye for tilbakemelding

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. august 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Aortastenose er den vanligste formen for klaffefeil. Det er klaffen mellom venstre hovedkammer og hovedpulsåren som rammes. Tilstanden graderes fra mild, via moderat, til alvorlig, avhengig av hvor trang klaffen er. Tilstanden er som regel progressiv, og klaffen blir gradvis trangere. Men denne prossessen vil for de fleste pasienter ta mange år. De fleste merker verken symptomer eller begrensninger i sin fysiske yteevne før den har blitt svært trang (alvorlig grad). Den endelige behandlingen er operasjon, hvor den ødelagte klaffen skjæres ut og erstattes med en klaffeprotese. 

Hvis en pasient får påvist en lavgradig aortastenose (mild grad) er det vanligvis ikke nøvendig med noen ny kontroll før 2 år. Dette fordi utviklingen går tregt for de fleste. 

Jeg har stor forståelse for deres bekymring. Samtidig er det betryggende å vite at dere nå er i systemet, og at han snart vil få behandling. I og med at dere har fått ventetid på noen uker, vil jeg anta at dette er medisinsk sett forsvarlig, og at beslutningen er tatt etter en nøye vurdering av tilstanden til mannen din. Men dersom han skulle bli verre, er det viktig at dere tar kontakt med legen deres, slik at evt fremskynding av operasjon kan vurderes. Jeg ønsker dere lykke til.

Mvh

Wasim