Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening med artostenose

Hei! Jeg fikk påvist aorta stenose etter en strepptokokk infeksjon for 6 mnd siden. Jeg lurer på om det ligger noe begrensninger i forhold til trening. Er ingen treningsnarkoman men liker å sykle, gå på ski, svømme osv. Stiller gjerne opp på et sykkelritt i ny og ne. Har blitt litt bekymret for å presse hjerte for mye etter dette. Har ikke merket noe når jeg har vært ute og trent så langt. I følge lege som satte diagnosen, var innsnevringen minimal og jeg fikk beskjed om å komme tilbake om ett til to år for å ta en ny ultralyd for å sikre at det ikke er blitt verre.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. august 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Aortastenose er den vanligste formen for klaffefeil. Det er klaffen mellom venstre hovedkammer og hovedpulsåren som rammes. Den graderes fra mild, via moderat, til alvorlig, avhengig av hvor trang klaffen er. Tilstanden er som regel progressiv, og klaffen blir gradvis trangere. Men denne prossessen kan ta mange år. De fleste merker verken symptomer eller begrensninger i sin fysiske yteevne før den har blitt svært trang (alvorlig grad). Den endelige behandlingen er operasjon, hvor den ødelagte klaffen skjæres ut og erstattes med en klaffeprotese. 

Du trenger ikke å være redd for å presse deg i treningen. Det vil ikke forverre tilstanden din. Du bør leve så normalt som mulig, følge rådene til legene dine angående kontroller og videre behandling. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Kosthold

Plantebasert kosthold

Hei!

Jeg har nå lest gjennom samtlige av artiklene som er lagt ut på ernæring og helse-siden (http://www.lhl.no/kosthold/ernaring-og-helse1/). Der opplever jeg at det er mye god informasjon, men at det er for mye detaljer til at hovedbudskapet blir klart nok. Hovedrådet er rett og slett alt for diffust, tvetydig og generelt: "Det beste kostrådet er å spise alt med måte." Hva dette betyr er vanskelig å si, hvis man ikke vet hva "med måte" innebærer (uprossesert/hel belgfrukt, korn, nøtter, frukt, grønnsaker og vann har vel f.eks. større "med måte"-toleranse – iaf målt i antall gram pr dag – enn f.eks. salt, sukker, mettet fett og alkohol?).

Derfor blir spørsmålet mitt: Hva er årsaken til at LHL ikke simpelthen anbefaler et 100 % plantebasert, helt og naturlig kosthold, uten tilsatt (prosesserte) karbohydrater, fett og alkohol, som det beste kostrådet? Det er etter min mening konkret, lett å forholde seg til, og oppnår – så vidt jeg kan se – samtlige av de elleve kostholdskomponentene du skrev om at forskerne ved Harvard Medical School har kunnet måle med harde tall (http://www.lhl.no/kosthold/ernaring-og-helse/bedre-kosthold-etter-hjerteinfarkt-kan-gi-lengre-liv/), med unntak av komponent nummer seks ("omega-3-fettsyrer fra fisk").

Bortsett fra vitamin b12, vitamin d og nettopp omega-3 – som befolkningen (i USA, jeg har ikke slått opp Norge) uansett burde ta tilskudd av, fordi de fleste får i seg for lite – er vel samtlige av næringsstoffene vi trenger godt dekket av et slikt allsidig, 100 % plantebasert, helt og naturlig kosthold?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 11. august 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, takk for et godt innspill og en interessant problemstilling.

Jeg kan godt forstå at råd om “moderasjon” og “balanse” virker abstrakt og upresist. Men det er fordi vi vet mest om det grunnleggende, selv om det finnes en rekke måter å variere dette på etter individuelle behov og preferanser.

LHL anbefaler et plantebasert kosthold, i betydningen et kosthold hvor hovedtyngden utgjøres av næringstett mat fra planteriket. Vi forholder oss til målene i den nasjonale og nordiske ernæringspolitikken, som innebærer et redusert inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, og et økt inntak av fisk og sjømat.

Men jeg antar at du med “plantebasert” mener et kosthold som ekskluderer all animalsk mat, inkludert fisk, egg og meieriprodukter. Dette ble tidligere sett på som eksentrisk og sært, men vi ser at det begynner å bli mer anerkjent (for eksempel gikk den nye presidenten av American College of Cardiology ut og anbefalte pasienter å spise et vegankosthold).

Et godt planlagt og balansert vegetarkosthold kan være ernæringsmessig adekvat, helsefremmende og bidra til å forebygge bl.a. hjerte- og karsykdom og metabolsk syndrom. Lakto-ovo-vegetariske kosthold (som inkluderer melk- og eggeprodukter) er forbundet med høyere levealder og mindre dødelighet av hjertesykdom, samt lavere kolesterol og blodtrykk.  Det har til og med vist seg å kunne bidra til å reversere koronarsykdom.

Næringsstoffer

På den annen side er det en viss risiko for at det å utelukke flere store matvaregrupper fører til et ubalansert og utilstrekkelig kosthold, dersom man ikke setter seg godt inn i det man gjør og velger riktig. I et typisk norsk kosthold står eksempelvis melk/yoghurt, kjøtt og ost for ca. 50 prosent av vitamin B2-inntaket, melk og ost står for 65 prosent av kalsium. Dette er riktignok næringsstoffer man kan få i seg fra plantemat alene. Slik er det imidlertid ikke med vitamin B12 og vitamin D, som du påpeker. Fisk og kjøtt er også viktige kilder til selen.

Andre næringsstoffer finnes i relativt store mengder i plantemat, men tas ikke like godt opp i kroppen som når de kommer fra animalsk mat (eksempler er jern og sink).

En pragmatisk holdning

Det finnes med andre ord utfordringer knyttet til et rent vegetarkosthold, noe som gjør at det ikke passer for alle. En annen ting vi må ta hensyn til er om kostholdet er kulturelt og sosialt akseptabelt. Ofte er det lite bærekraftig å endre kostholdet dersom man blir nødt til å spise og leve annerledes enn alle andre man omgir seg med, eller man må spise mat som er vesentlig forskjellig fra det som er lett tilgjengelig. Dette skaper enda en barriere mot å anbefale alle et 100 % vegetarkosthold.

Jeg vil også påpeke at LHLs kostholdsråd ikke bare skal gjelde for hjertesyke. I vår målgruppe finnes også de som er i ernæringsmessig risiko på grunn av sin alder og/eller sykdom, og som har som største utfordring å få i seg nok mat. Vi ønsker heller ikke bare å gi “terapeutiske” kostholdsråd, men også fremme et kosthold som er helsefremmende og positivt for majoriteten av befolkningen. Dette må selvsagt til enhver tid vurderes i lys av ny forskning. 

Vekt på helheten

Som sagt kan et fullstendig plantebasert kosthold være et veldig godt valg, men vi mener det ikke finnes et overbevisende grunnlag for en sort/hvitt-tilnærming mht. animalsk mat. Kjøtt er ikke kategorisk "bra" eller "farlig", men noen typer kjøtt er bedre enn andre. Et middelhavskosthold, eller et sunt nordisk kosthold, er for eksempel ernærings- og helsemessig sett vel så bra som et vegetarisk kosthold, og disse inneholder fisk og mindre mengder kjøtt - men mye mer frukt og grønnsaker enn det de fleste i dag spiser. Vårt hovedbudskap er at helsa blir mest påvirket av summen av det totale kostholdet, fremfor av enkeltvise matvarer og næringsstoffer.

Lunge

Oksygen på reise

Min Mor skal til Florida i oktober og har tidligere fått levert tank med flytende oksygen i Sebring fra Lincare. Har fått beskjed om at det er vanskelig i år. Hva må til for å få dette til også i år?

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 08. august 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen din. Jeg synes det er rart at hun ikke får det i år når hun har fått det tidligere. Flytende oksygen brukes sjelden i Norge, kanskje dette er tilfelle i Florida også? Kan det være en løsning å bruke portabel oksygen konsentrator?

Jeg råder dere til å ta kontakt med Helfo på hjemstedet. I følge Folketrygdloven §5-24 har man rett til å få dekket utgifter til oksygenbehandling i utlandet.

Lykke til og god reise!

Hilsen Inger

 

 

Hjerte/kar

Aspirin ved hjerteattakk

Hei. Er det riktig at ved ett hjerteattakk kan en ta dispril , aspirin el.l.? Er det fordi dispril er blodfortynnende at dette kan ha en evt. effekt? Evt. hvor mye skal en ta?

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 07. august 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen din. Acetylsalicylsyre (Aspirin, Dispril) har i de siste 15 årene inngått i rutinebehandlingen av hjerteinfarkt både i akuttfasen og oppfølgingsfasen. Acetylsalicylsyre reduserer blodplatenes evne til å klumpe seg sammen og hemmer dannelsen av nye tromber.Ved akutt hjerteinfarkt er det vanlig å ta 300 mg i form av et hurtigvirkende preparat,for eksempel Dispril, som er en oppløselig tablett.

Vennlig hilsen

Inger

Hjerte/kar, Kosthold

Alkohol og kolesterol

Hei Jeg legger om kostholdet for å senke kolesterolet - for forhåpentligvis å slippe medisinering. Spørsmålet mitt dreier seg om alkohol: påvirker alkoholinntak kolesterolverdiene? Er rødvin bedre enn øl? Hva med sprit? Vil "litt for mye alkohol" en gang i ny og ne ødelegge alt arbeidet jeg gjør med kostholdsomlegging og trening, eller kan jeg fortsatt tillate meg å gå ut og ta noen øl med venner en gang i blant?

Selvfølgelig vet jeg at alkohol ikke er gunstig for helga, men det handler om sosiale og kulturelle aspekter ved livet som verdsettes av mange på min alder. Takk for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 07. august 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, takk for gode spørsmål. Alkohol er et veldig komplekst tema, da det har så mange ulike helseeffekter og effektene varierer veldig fra person til person. 

Når det gjelder kolesterolverdier blir de ikke nevneverdig påvirket av alkohol i seg selv. Dette gjelder både vin, øl og sprit (men det er forsket mest på vin). Et moderat, regelmessig alkoholinntak (tilsvarende ca. 2 glass per dag) kan imidlertid øke HDL-kolesterolet med omtrent 0,1 mmol/l. Et høyere HDL-kolesterol er ikke å anse som skadelig, men det å ikke røyke, å trene mer og eventuelt gå ned i vekt hvis du er overvektig, vil også øke HDL-kolesterolet. 

I store mengder (mer enn 4 enheter per dag) kan alkohol derimot øke nivåene av triglyserider (fettstoffer) i blodet. Dersom du har veldig høye triglyseridnivåer kan det være nødvendig å begrense alkoholinntaket.  

Husk at et høyt alkoholinntak også øker risikoen for høyt blodtrykk, som er en annen viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Litt alkohol er knyttet til mindre hjerteinfarkt og hjertesvikt, men det er veldig doseavhengig: "lite men ofte" er bedre enn et uregelmessig og høyt inntak. På den annen side er alkohol også knyttet til høyere risiko for hjerteflimmer og hjerneslag, så det har åpenbart både fordeler og ulemper. 

Hvis du drikker litt alkohol vil det sannsynligvis ikke oppheve det positive du gjør med trening og kosthold. Dersom du prøver å gå ned i vekt, kan det allikevel være lurt å unngå alkohol helt, da det både kan gi mye overflødige kalorier og gi økt appetitt (ett glass vin eller en flaske øl gir omtrent 100-150 kalorier).

Du kan ellers drikke alkohol, men da bør du begrense det til ca. én flaske øl, ett glass vin eller ett glass sprit per dag. 

Se også dette spørsmålet: http://www.lhl.no/spor-eksperten/sporsmal/hvorfor-bare-en-enhet-alkohol-per-dag/

Lunge, Kosthold, Fysisk aktivitet

Hva er årsaken til slappheten?

Jeg er en 53 år gammel kvinne med KOLS grad II, som jeg fikk diagnostisert for 11 år siden. Jeg hadde da , heldigvis – sluttet å røyke like før. I tillegg har jeg høyt blodtrykk, dette har jeg blitt behandlet for i ca 15 år. Også øsofagitt og hiatushernie. I 1998 snorkeoperert og samtidig tonsillectomert. 2006 cholesystectomert. Også fått påvist Alfa-1 antitrypsinmangel, etter at en søster fikk dette påvist (hun har aldri røkt).

Jeg har de siste 2-3 årene (etter ”tilbake til arbeid”-opphold på Røros Rehab.), forsøkt å være i aktivitet og har også gjort noen endringer i kostholdet. Nå i vinter har jeg gått til en dyktig kiropraktor som har gjort underverker med meg. Han har rettet på mye hva gjelder bevegelse og stivhet, så mange ”vondter” jeg har gått med er blitt betydelig bedre.

Så i vår ville jeg øke aktiviteten for gjerne å gå ned noen kilo (163 cm, 82 kg), men da skjedde det samme som før – kroppen vil liksom ikke. Jeg kan være i god form en periode, og tror at nå – NÅ blir alt bra, for så å våkne den neste morgenen med en kropp som er helt tømt for energi. Da nytter det bare ikke å trene – eller så mye annet. Jeg gjør mine daglige gjøremål, det jeg er nødt til – men ikke mer. Dette innebefatter også å gå på jobb, da jeg jobber 50 % som sekretær. Så sover jeg litt ekstra og må ”ta igjen” alle andre ting senere.

Det virker som om hele kroppen er betent på et vis. Den virker væskefylt (får litt hovne føtter utover dagen), og innimellom virker det som om væsken ”stopper opp” og det verker der det føles som et hinder. Slik er jeg noen dager, også slipper det liksom taket – og da begynner rundgangen på nytt.

Når jeg kontakter fastlegen min – og sier jeg sliten, så går han direkte på psyken. Ja, jeg er sliten mentalt, men det forhindrer vel ikke andre ting? De siste to-tre årene har han aldri spurt meg om mine sykdommer eller målt blodtrykk. Jeg har blodtrykksmåler selv, så jeg vet det har gått litt ned det siste halvåret, men likevel. Jeg har, for eksempel forsøkt å si at jeg får tilbakemeldinger på at jeg snorker noe fryktelig, men får ikke inntrykk av at det er noe å bry seg om. Siste gangen jeg var der fikk jeg beskjed om at jeg ikke ville få noe uføretrygd på dette(psykiske?) siden det ikke var noen ordentlig sykdom………………

Vel, spørsmålet mitt er om KOLS kan gi slike utfall som jeg beskriver? Totalt uten energi i perioder?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 26. juni 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei og takk for spørsmålet!

Det er flott at du sluttet å røyke. Da vil du bevare lungefunksjonen bedre. Det er mange årsaker til følelse av nedsatt energi. Kols kan være en forklaring, men man bør nok tenke på blant annet blodtrykk og stoffskifte. Det er også medisiner som kan gi de samme problemer, så det kan være lurt å starte med gjennomgang av disse.

Tretthet om morgenen og ut over dagen kan også skyldes søvnapnoe. Det er økt sjanse for dette hvis du snorker mye, men det er de lange pustestoppene som avgjør om det er normalt eller ikke. Dette kan man eventuelt utrede, og særlig hvis det er blitt observert at du tar lange pauser i pustingen når du sover. 

Hvis du er overvektig kan dette virke negativt på blodtrykk og pust, inkludert snorking og eventuelt søvnapnoe. Det er uansett viktig å prøve å trene noe regelmessig.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

 

Hjerte/kar

Hjertestarter og skadelig påvirkning av den

Hallo! Min samboer har fått operert inn hjertestarter. Etter å ha jobbet på et tak et par uker, ble det oppdaget signalfeil på tv-anlegget. Er det skadelig for hjertestarteren?

Les svaret

LHL svarer

Besvart 20. juni 2014
LHL

Hei og takk for spørsmål!       

Sterke elektriske eller magnetiske felt kan gi uønsket påvirkning på en hjertestarter. De fleste vanlige elektriske apparater som vi omgir oss med eller brukes i et hjem har ingen innvirkning på hjertestarteren. Produsentene av hjertestartere har ofte en oversikt over hvilke forsiktighetsregler man bør ta, det kan antagelig hjertespesialisten til din mann fremskaffe. Jeg vet ikke eksakt hva slags påvirkning hjertestarteren til din mann kan ha fått. Er dere i tvil om han har vært i et område med kraftig elektrisitet så er det lurest å ta kontakt med sykehuset der din mann får hjertestarteren kontrollert til vanlig. Der kan de undersøke om alt er i orden. Dersom det har kommet pipelyd fra hjertestarteren skal man alltid ta kontakt med sykehus. For øvrig anbefales det at man er forsiktig med arbeid el.l. i store høyder når man har hjertestarter.

Lykke til!                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                    

Lunge, Rettigheter

Aldersgrense ved lungetransplantasjon

Er snart 60 år og har fibrotiske lunger. Har god utdanning, jobb, familie og mange interesser, men sliter etter hvert med å henge med i de fleste daglige aktiviteter. Vil ha behov for nye lunger om ikke mange år, men hørere at det er aldersgrense på lungetransplantasjon i Norge og det til og med en grense på utrolige 60 år. Denne aldersgrensen gjelder ikke for noen andre organer en måtte ha behov for og ingen andre land har en slik aldersgrense. Er ikke dette norsk alders diskriminering? En er vel ikke gammel (medisinsk sett) når en er 60 år, er en det? Har ikke feilet meg noen ting ellers, bortsett fra lungene, i hele mitt liv og har en ellers godt fungerende kropp og andre organer fungerer godt. Kan en som norsk søke om transplantasjon i andre land? Skjønner godt at det ikke er organer nok til alle og at en derfor kan risikere å dø på venteliste, men å ikke få mulighet for å komme på en venteliste i det hele tatt fordi en er blitt 60 år virker for meg som å skulle tilhøre tidligere historiske tider. Skjønner at det handler om prioritering, men det er jo ikke nok av andre organer til alle heller, men det opereres ikke av den grunn med en slik aldersgrense. Er det rart at jeg undres og også føler meg litt støtt?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 16. juni 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei og takk for spørsmålet!

Det er riktig at man i Norge opererer med denne aldersgrensen. Det er nok fordi man likevel vil prioritere et svært begrenset tilbud av lunger til de som fortsatt er blant de "yngre". Jeg er enig med deg i at 60 år ikke er gammelt og at mange fortsatt er spreke til de er langt eldre enn det. Jeg kan godt forstå din frustrasjon. Når det gjelder søknad til andre land er det nok ikke noe som den norske staten vil betale for, særlig ikke hvis dette er et tilbud som man ikke gir i Norge. Men det beste svaret her får du nok ved å henvende deg til Rikshospitalet direkte.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Ultibro Breezhaler og annen medikasjon.

Jeg har fått fastlegen min til å gi meg Ultibro Breezhaler på resept. I dag bruker jeg Ventolin, Atrovent ,Symbicort og Prednisolon. Skal jeg ta de andre medisinene som før eller skal noen av dem sløyfes når jeg starter med den nye medisinen

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 16. juni 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei og takk for spørsmålet!

Ultibro Breezhaler er pulver som inneholder en kombinasjon av medikamenter som likner på Atrovent og Ventoline, dessuten på den ene bestandelen i Symbicort. Medisinen virker et helt døgn. I praksis bør Atrovent vanligvis ikke brukes eller reduseres i dosering sammen med dette medikamentet, og doseringen av Ventoline og av Symbicort bør ligge relativt lavt.  Men dette kan du ta opp med fastlegen før du endrer på medisinen du allerede bruker.

 

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem