Hopp direkte til innhold

Korona

Se vår temaside om korona

Viktig melding

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar, Kosthold

Alkohol og kolesterol

Hei Jeg legger om kostholdet for å senke kolesterolet - for forhåpentligvis å slippe medisinering. Spørsmålet mitt dreier seg om alkohol: påvirker alkoholinntak kolesterolverdiene? Er rødvin bedre enn øl? Hva med sprit? Vil "litt for mye alkohol" en gang i ny og ne ødelegge alt arbeidet jeg gjør med kostholdsomlegging og trening, eller kan jeg fortsatt tillate meg å gå ut og ta noen øl med venner en gang i blant?

Selvfølgelig vet jeg at alkohol ikke er gunstig for helga, men det handler om sosiale og kulturelle aspekter ved livet som verdsettes av mange på min alder. Takk for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 07. august 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, takk for gode spørsmål. Alkohol er et veldig komplekst tema, da det har så mange ulike helseeffekter og effektene varierer veldig fra person til person. 

Når det gjelder kolesterolverdier blir de ikke nevneverdig påvirket av alkohol i seg selv. Dette gjelder både vin, øl og sprit (men det er forsket mest på vin). Et moderat, regelmessig alkoholinntak (tilsvarende ca. 2 glass per dag) kan imidlertid øke HDL-kolesterolet med omtrent 0,1 mmol/l. Et høyere HDL-kolesterol er ikke å anse som skadelig, men det å ikke røyke, å trene mer og eventuelt gå ned i vekt hvis du er overvektig, vil også øke HDL-kolesterolet. 

I store mengder (mer enn 4 enheter per dag) kan alkohol derimot øke nivåene av triglyserider (fettstoffer) i blodet. Dersom du har veldig høye triglyseridnivåer kan det være nødvendig å begrense alkoholinntaket.  

Husk at et høyt alkoholinntak også øker risikoen for høyt blodtrykk, som er en annen viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Litt alkohol er knyttet til mindre hjerteinfarkt og hjertesvikt, men det er veldig doseavhengig: "lite men ofte" er bedre enn et uregelmessig og høyt inntak. På den annen side er alkohol også knyttet til høyere risiko for hjerteflimmer og hjerneslag, så det har åpenbart både fordeler og ulemper. 

Hvis du drikker litt alkohol vil det sannsynligvis ikke oppheve det positive du gjør med trening og kosthold. Dersom du prøver å gå ned i vekt, kan det allikevel være lurt å unngå alkohol helt, da det både kan gi mye overflødige kalorier og gi økt appetitt (ett glass vin eller en flaske øl gir omtrent 100-150 kalorier).

Du kan ellers drikke alkohol, men da bør du begrense det til ca. én flaske øl, ett glass vin eller ett glass sprit per dag. 

Se også dette spørsmålet: http://www.lhl.no/spor-eksperten/sporsmal/hvorfor-bare-en-enhet-alkohol-per-dag/

Lunge, Kosthold, Fysisk aktivitet

Hva er årsaken til slappheten?

Jeg er en 53 år gammel kvinne med KOLS grad II, som jeg fikk diagnostisert for 11 år siden. Jeg hadde da , heldigvis – sluttet å røyke like før. I tillegg har jeg høyt blodtrykk, dette har jeg blitt behandlet for i ca 15 år. Også øsofagitt og hiatushernie. I 1998 snorkeoperert og samtidig tonsillectomert. 2006 cholesystectomert. Også fått påvist Alfa-1 antitrypsinmangel, etter at en søster fikk dette påvist (hun har aldri røkt).

Jeg har de siste 2-3 årene (etter ”tilbake til arbeid”-opphold på Røros Rehab.), forsøkt å være i aktivitet og har også gjort noen endringer i kostholdet. Nå i vinter har jeg gått til en dyktig kiropraktor som har gjort underverker med meg. Han har rettet på mye hva gjelder bevegelse og stivhet, så mange ”vondter” jeg har gått med er blitt betydelig bedre.

Så i vår ville jeg øke aktiviteten for gjerne å gå ned noen kilo (163 cm, 82 kg), men da skjedde det samme som før – kroppen vil liksom ikke. Jeg kan være i god form en periode, og tror at nå – NÅ blir alt bra, for så å våkne den neste morgenen med en kropp som er helt tømt for energi. Da nytter det bare ikke å trene – eller så mye annet. Jeg gjør mine daglige gjøremål, det jeg er nødt til – men ikke mer. Dette innebefatter også å gå på jobb, da jeg jobber 50 % som sekretær. Så sover jeg litt ekstra og må ”ta igjen” alle andre ting senere.

Det virker som om hele kroppen er betent på et vis. Den virker væskefylt (får litt hovne føtter utover dagen), og innimellom virker det som om væsken ”stopper opp” og det verker der det føles som et hinder. Slik er jeg noen dager, også slipper det liksom taket – og da begynner rundgangen på nytt.

Når jeg kontakter fastlegen min – og sier jeg sliten, så går han direkte på psyken. Ja, jeg er sliten mentalt, men det forhindrer vel ikke andre ting? De siste to-tre årene har han aldri spurt meg om mine sykdommer eller målt blodtrykk. Jeg har blodtrykksmåler selv, så jeg vet det har gått litt ned det siste halvåret, men likevel. Jeg har, for eksempel forsøkt å si at jeg får tilbakemeldinger på at jeg snorker noe fryktelig, men får ikke inntrykk av at det er noe å bry seg om. Siste gangen jeg var der fikk jeg beskjed om at jeg ikke ville få noe uføretrygd på dette(psykiske?) siden det ikke var noen ordentlig sykdom………………

Vel, spørsmålet mitt er om KOLS kan gi slike utfall som jeg beskriver? Totalt uten energi i perioder?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 26. juni 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei og takk for spørsmålet!

Det er flott at du sluttet å røyke. Da vil du bevare lungefunksjonen bedre. Det er mange årsaker til følelse av nedsatt energi. Kols kan være en forklaring, men man bør nok tenke på blant annet blodtrykk og stoffskifte. Det er også medisiner som kan gi de samme problemer, så det kan være lurt å starte med gjennomgang av disse.

Tretthet om morgenen og ut over dagen kan også skyldes søvnapnoe. Det er økt sjanse for dette hvis du snorker mye, men det er de lange pustestoppene som avgjør om det er normalt eller ikke. Dette kan man eventuelt utrede, og særlig hvis det er blitt observert at du tar lange pauser i pustingen når du sover. 

Hvis du er overvektig kan dette virke negativt på blodtrykk og pust, inkludert snorking og eventuelt søvnapnoe. Det er uansett viktig å prøve å trene noe regelmessig.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

 

Hjerte/kar

Hjertestarter og skadelig påvirkning av den

Hallo! Min samboer har fått operert inn hjertestarter. Etter å ha jobbet på et tak et par uker, ble det oppdaget signalfeil på tv-anlegget. Er det skadelig for hjertestarteren?

Les svaret

LHL svarer

Besvart 20. juni 2014
LHL

Hei og takk for spørsmål!       

Sterke elektriske eller magnetiske felt kan gi uønsket påvirkning på en hjertestarter. De fleste vanlige elektriske apparater som vi omgir oss med eller brukes i et hjem har ingen innvirkning på hjertestarteren. Produsentene av hjertestartere har ofte en oversikt over hvilke forsiktighetsregler man bør ta, det kan antagelig hjertespesialisten til din mann fremskaffe. Jeg vet ikke eksakt hva slags påvirkning hjertestarteren til din mann kan ha fått. Er dere i tvil om han har vært i et område med kraftig elektrisitet så er det lurest å ta kontakt med sykehuset der din mann får hjertestarteren kontrollert til vanlig. Der kan de undersøke om alt er i orden. Dersom det har kommet pipelyd fra hjertestarteren skal man alltid ta kontakt med sykehus. For øvrig anbefales det at man er forsiktig med arbeid el.l. i store høyder når man har hjertestarter.

Lykke til!                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                    

Lunge, Rettigheter

Aldersgrense ved lungetransplantasjon

Er snart 60 år og har fibrotiske lunger. Har god utdanning, jobb, familie og mange interesser, men sliter etter hvert med å henge med i de fleste daglige aktiviteter. Vil ha behov for nye lunger om ikke mange år, men hørere at det er aldersgrense på lungetransplantasjon i Norge og det til og med en grense på utrolige 60 år. Denne aldersgrensen gjelder ikke for noen andre organer en måtte ha behov for og ingen andre land har en slik aldersgrense. Er ikke dette norsk alders diskriminering? En er vel ikke gammel (medisinsk sett) når en er 60 år, er en det? Har ikke feilet meg noen ting ellers, bortsett fra lungene, i hele mitt liv og har en ellers godt fungerende kropp og andre organer fungerer godt. Kan en som norsk søke om transplantasjon i andre land? Skjønner godt at det ikke er organer nok til alle og at en derfor kan risikere å dø på venteliste, men å ikke få mulighet for å komme på en venteliste i det hele tatt fordi en er blitt 60 år virker for meg som å skulle tilhøre tidligere historiske tider. Skjønner at det handler om prioritering, men det er jo ikke nok av andre organer til alle heller, men det opereres ikke av den grunn med en slik aldersgrense. Er det rart at jeg undres og også føler meg litt støtt?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 16. juni 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei og takk for spørsmålet!

Det er riktig at man i Norge opererer med denne aldersgrensen. Det er nok fordi man likevel vil prioritere et svært begrenset tilbud av lunger til de som fortsatt er blant de "yngre". Jeg er enig med deg i at 60 år ikke er gammelt og at mange fortsatt er spreke til de er langt eldre enn det. Jeg kan godt forstå din frustrasjon. Når det gjelder søknad til andre land er det nok ikke noe som den norske staten vil betale for, særlig ikke hvis dette er et tilbud som man ikke gir i Norge. Men det beste svaret her får du nok ved å henvende deg til Rikshospitalet direkte.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Ultibro Breezhaler og annen medikasjon.

Jeg har fått fastlegen min til å gi meg Ultibro Breezhaler på resept. I dag bruker jeg Ventolin, Atrovent ,Symbicort og Prednisolon. Skal jeg ta de andre medisinene som før eller skal noen av dem sløyfes når jeg starter med den nye medisinen

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 16. juni 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei og takk for spørsmålet!

Ultibro Breezhaler er pulver som inneholder en kombinasjon av medikamenter som likner på Atrovent og Ventoline, dessuten på den ene bestandelen i Symbicort. Medisinen virker et helt døgn. I praksis bør Atrovent vanligvis ikke brukes eller reduseres i dosering sammen med dette medikamentet, og doseringen av Ventoline og av Symbicort bør ligge relativt lavt.  Men dette kan du ta opp med fastlegen før du endrer på medisinen du allerede bruker.

 

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar, Lunge

Betablokker og kols

Hei :) Min mor har kols, lavt stoffskifte,essensiell tremor og becthrew. Hun får pranolol for essensiell tremor. Når jeg leser på nett så står det at kols passienter ikke skal ha dette og at det er farlig. Hvor farlig er egentlig dette? Er det da riktig å gi henne det? Hvem har ansvar for hvis noe skulle skje? Tusen hjertelig takk for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 16. juni 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Pranolol er en betablokker som brukes i forbindelse med hjertesykdom, høyt blodtrykk, migrene og essentiell tremor. Det oppgis at det er kontraindisert ved astma og obstruktiv lungesykdom. Dermed også ved kols. I realiteten brukes dette medikamentet og andre betablokkere også ved kols og astma, men må brukes med forsiktighet fordi det kan opptre forverrelse i lungesykdommen. Ofte går dette bra, men hvis pasienten opplever forverring i pusten når det startes opp med denne behandlingen, kan det bety at man bør slutte med medikamentet, eventuelt redusere dosen. Men noen absolutt kontraindikasjon praktiseres altså ikke.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar, Kosthold

LCHF ved hjerte- og karsykdom

Svenskene sosialstyrelse har godkjent LCHF kosthold for diabetikere. Det viser også gode resultater for folk med hjerte-karsykdommer også. Hvorfor kommer ikke vi her i Norge etter med det som virker best? Er det for mye penger og prestisje som er årsaken til at myndighetene i Norge ikke vil ta inn over seg ny forskning på området?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 11. juni 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, dersom du stiller spørsmål ved de offisielle anbefalingene, må du ta opp med Helsedirektoratet. Fra side 254-263 i dette dokumentet finner du Nasjonalt råd for ernærings forskningsoppsummering om hjerte- og karsykdom fra 2011: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf.

De offisielle nordiske ernæringsrådene følger for øvrig i stor grad prinsipper fra det såkalte middelhavskostholdet, noe som har et sterkt evidensgrunnlag også mot hjerte- og karsykdom. Et "LCHF"-kosthold har imidlertid aldri vært testet vitenskapelig med forebygging av hjerte- og karsykdom som endepunkt. 

Et moderat eller strengt lavkarbokosthold kan for noen vise seg å være gunstig mht. risikofaktorer relatert til hjerte- og karsykdom (f.eks. lavere triglyserider), dette kan skyldes at man spiser mindre eller ingen søtsaker, kaker og brus og mer bladgrønnsaker o.l., ikke nødvendigvis at man spiser mye fett eller svært få karbohydrater. 

Det er viktig å huske at Socialstyrelsens først og fremst bemerker at det finnes flere typer kosthold som passer for diabetikere. Den dietten man velger må altså være tilpasset ens preferanser, og den må være noe man kan leve fornøyd med. En som f.eks. er hjertesyk bør også få oppfølging fra sin fastlege dersom han eller hun endrer kostholdet radikalt. 

Hjerte/kar

Brystsmerter som vedvarer

Hei !
Jeg gjennomgikk en by-pass operasjon for 11 år siden, og har også hatt endel utblokkinger etterpå. Jeg har konstant press på brystet og i det muskulære feltet. Har fjernet ståltrådene, men allikevel er dette plagsomt i hverdagen. Enkelte dager må jeg ta smertestillende. Har hørt om noe som heter arrvevsbetennelse. Er dette kronisk, eller er det noe man kan få hjelp til? Lever med smertene, men oppfatter det som mye muskulært - ikke konkret angina. Anginasmertene er annerledes og "leges" med nitroglyserin.
Setter pris på et svar.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. juni 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Vedvarende brystsmerter hos en hjertesyk pasient må avklares med tanke på om det kan være fortsatt sykdom i kransårene. Jeg får inntrykk av at det er gjort hos deg og at smertene har andre årsaker. Disse kan være mange. Alt fra muskelssmerter, skjellettsmerter og arrsmerter, til nervebaner som er brutt eller irritert. Det kan være en utfordring og behandle slike smerter på en tilfredsstillende måte. En viktig strategi er først å gjøre opp en mening om hva man tror årsaken er, for så å behandle denne spesifikt. Dette kan ta tid å finne ut av, og bør gjøres i tett samarbeid med legen din. 

Mvh

Wasim Zahid

Lunge

Pustemaskin ved KOLS

Hei, er lungeemfysem og lungeartrose det samme? Kan en ha nytte av pustemaskin hvis en har diagnosen kols og lungeemfysem? Min far på 75 har denne diagnosen med ca 30 prosent lungekapasitet. Han har tidligere hatt et opphold på Glireklinikken. Jeg synes forferdelig å se hvordan dette sliter på ham døgnet rundt både fysisk og psykisk . Forferdelig å føle at en ikke får puste - hva kan vi gjøre for å hjelpe? Mvh fortvilet datter

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. juni 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg har stor forståelse for din fortvilelse. KOLS kan være en tøff sykdom og det er vanskelig å se sine nære og kjære lide. 

Behandling av KOLS består av ulike trinn/stadier. Hva en pasient skal bruke vil avhenge av alvorlighetsgraden av sykdommen. Røykeslutt og inhalasjonsmedisiner hjørnesteinen. Noen kan være så syke at de må ha kontinuerlig oksygentilførsel. Disse pasientene har oksygenmaskiner hjemme. 

De aller sykeste kan ha behov for pustemaskin hjemme (bipap). Dette må i så fall bestemmes av en lungespesialist. Jeg vil anbefale dere å oppsøke lungelegen til faren din og spørre spesifikt of dette kan være et alternativ for ham. 

Lykke til.