Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Trening med anginasmerter

Jeg er 60 år og har tidligere hatt hjerteinfarkt (5 mnd siden). Jeg trener meg gradvis oppover (ligger nå på 2 styrkeøkter og 2 kondisjonsøkter på sykkel med lett/moderat internsitet), og skal nå starte med intervalltrening på sykkel. Hvis jeg får anginasmerter under trening rundt 75% av Vo2-maks, kan jeg da trene videre hvis smertene avtar etter noen minutter (med/uten nitroglycerin)? Eller må jeg avslutte økten? Er det noe annet jeg bør spesielt ta hensyn til under/ved treningen? Mvh gamling som skal snu om på livet.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 10. juni 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål!

Kjempeflott at du er i gang med trening etter hjerteinfarktet! Alder er ingen hindring for trening eller en snuoperasjon i livet.

Når det gjelder trening med anginasmerter så kommer det an på om du har en avklart hjertesituasjon med kjent årsak til anginasmertene eller om du har nyoppståtte smerter. Ved for eksempel stabil angina pectoris der videre behandling er medikamenter og livsstilstiltak, kan man trene til anginaterskel. Det vil si trene til man får angina-ubehag, så roe ned/stoppe opp til ubehaget går over, og så fortsette til nytt ubehag oppstår, roe ned igjen osv. gjennom treningsøkten. Det er veldig viktig med lang og rolig oppvarming for å forberede hjertet på høyere intensitet. Dersom ubehaget ikke går raskt over eller man føler seg spesielt sliten bør man avslutte økten. Man kan også da ta nitroglyserin. Jeg vil anbefale å avvente å ta nitroglyserin under trening dersom anginasmertene går over etter få minutter i hvile eller ved å roe ned intensiteten. Dette er en generell treningsanbefaling ved stabil angina pectoris og avklart hjertesituasjon, og behøver ikke gjelde for deg. Jeg kjenner ikke din hjertetilstand tilstrekkelig til å kunne si at du bør trene slik, men spesialisten/legen som har behandlet deg på sykehuset kan gi deg svaret på det.

Og dersom du har nyoppståtte anginasmerter som ikke er utredet vil jeg anbefale å ta det opp med fastlegen din som kan henvise deg videre til vurdering hos spesialist om nødvendig. Lykke til videre!

Vennlig hilsen Ellen H. Julsrud

Lunge

Ustabil astma.

Hei. Jeg har fått diagnosen Brittle astma type 2. Før ble betegnelsen vanskelig, alvorlig, ustabil astma brukt. Er det samme diagnose?
Opplever svingning i oksygenmetning, skyldes det astma eller søvnapne? Jeg bruker BiPap for søvnapne.
Hva er lav metning, har vanligvis 96-97, når bør jeg søke hjelp ?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 05. juni 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Brittle asthma type 2 er en astmatype som kjennetegnes av akutte kraftige astmaanfall. Det er nok det samme som "vanskelig, alvorlig og ustabil astma". Men man skiller mellom to typer, hvorav type 1 er en mer vedvarende form med store svingninger i sykdomsaktivteten over lengre tid.

Lav metning av surstoff i blodet kan forekomme ved alvorlig astma, men er knyttet til de dårlige periodene. Ved lettere anfall og i rolige faser er denne sjelden påvirket, og vil da normalt ligge på 96-98%. Ved søvnapne kan metningen ofte gå ganske lavt i perioder man holder pusten lenge.

Det er vanskelig å gi noe eksakt råd om når du bør søke hjelp av lege. En astmakyndig lege som kjenner deg godt vil være den beste rådgiver her. Det er imidlertid ikke uvanlig at astmatikere som er vant til å ha dårlig pust, venter for lenge. En lav oksygenmetning er et alvorlig tegn ved astmaanfall og er ihvertfall en indikasjon for å ta kontakt med lege. I noen tilfeller vil personer med alvorlige astmaanfall være godt kjent med sykehuset, og har eventuelt avtale om å komme direkte til akuttmottaket ved anfall.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Kols og astma

Hei er en kvinne snart 46 ,er det normalt med forverring av kols ved varme? Tenker på våren nå som hos meg er ille.Har ikke påvist allergi. Fått diagnose kols av fastlege.Er medisinert mot det. Ved større aktivitet på jeg tung/treg i kroppen. Det snører seg sammen i brystet, det surkler, og jeg hoster opp klart og skum aktig slim.
Har Spiriva, Onbrez og Ventoline fast. Blir også verre i liggende stilling, særlig om natten. Har astma og kols samme behandling? Jeg går turer 2-3 ganger pr uke, ca 20-30 min , samt sykler på trimsykkel min 5 min pr dag. Jobber 100 % stilling som renholder og er mye sykemeldt. Hilsen Urolig .

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 05. juni 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Kols og astma likner på hverandre, men til forskjell fra astma blir pusten aldri helt bra ved kols. Noen har nok en kombinasjon av begge deler. Kols kjennetegnes ved tung pust ved anstrengelser, ofte hoste, og mest problemer om morgenen og første del av dagen. Da kan man nok føle seg generelt ute av form, og det er vanskelig å komme i gang. Tilstanden kan svinge, ofte avhengig av temperatur og fuktighetsgrad i luften. Som ved astma kan man få tetthet i brystet med mer piping og hoste ved anstrengelse, forkjølelse og eksponering for luftforurensing og sterke lukter. Når man ligger ned vil magen trykke opp mot lungene. Hos noen personer kan det føles ubehagelig fordi lungene da må puste med mindre luft. Samtidig kan luftveiene ved kols bli noe trangere i deler av lungen.

Behandlingen du bruker høres fornuftig ut, men må oftest tilpasses den enkelte over tid for å sikre best mulig effekt. Den kan likne på astmabehandling, men i de senere år er det kommet mer kols-spesifikke medisiner, slik at behandlingsoppleggene blir mer forskjellige.

Fysisk aktivitet er alltid viktig for å sikre at kroppen fungerer best mulig og nyttiggjør seg surstoffet fra lungene mest mulig effektivt.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

 

Hjerte/kar

Vann i kroppen etter klaffeoperasjon

Jeg fikk operert inn ny hjerteklaff (kalv) i høst. Operasjonen var vellykket, men sliter med mye vannproduksjon. Vekta kan variere mange kilo på kort tid. Jeg tar vanndrivende medisin - Ibumetrin - men synes ikke det hjelper og jeg blir veldig stengt. Er dette noe som ev. vil bedre seg etter hvert? Har også hatt diabetes type 1 i mange år.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 04. juni 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for spørsmål!

Jeg kjenner ikke til noe vanndrivende medikament som heter Ibumetrin- lurer på om du kan ha skrevet feil? Navnet er imidlertid veldig likt medikamentet som heter Ibumetin, som er et betennelsesdempende medikament. Det kan ha som bivirkning at man hoper opp vann i kroppen, men er altså ikke et vanndrivende medikament. Jeg anbefaler deg å ta opp problemstillingen din med fastlegen. Lykke til!

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk av hormonbehandling ved kreftsykdom?

Har hatt protstatakreft og er frisk,men får homonbehandling.
Kan det være en årsak til høyt blodtrykk?

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 28. mai 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for spørsmål!

Det finnes flere typer medikamenter som brukes til hormonbehandling ved prostatakreft. Jeg har liten erfaring med disse medikamentenes påvirkning på blodtrykket, men det kan ikke utelukkes at de kan ha en viss virkning. Jeg vil anbefale deg å ta dette opp med legen som har startet denne behandlingen hos deg. Flott å høre at du har blitt frisk!

Rettigheter

Rett til sykemelding når jeg skal på rehabilitering?

Hei.
Jeg har nettopp fått diagnosen kols og legen min skal søke meg inn på glittreklinikken. Får jeg sykemelding under dette oppholdet på 4 uker?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 28. mai 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Du har rett til sykemelding når du skal til rehabilitering på Glittreklinikken.

Med vennlig Atle Larsen

Lunge, Rettigheter

Erstatning for sykdom pga. alfa-1-antitrypsinmangel?

Hei,

Jeg har Alfa A1 og kraftig Kols. Jeg er 46 år, har jobbet i tungindustri i 26 år og er eks-røyker. Nå uføretrygdet siden 2009.

Jeg har ett spørmål her. Er det noen med Alfa A1 som har søkt Staten for erstatning fordi prøver som påviser Alfa A1 ikke blir tatt ved fødselen eller tidlig barnealder Prøver på Alfa A1 blir ikke i Norge tatt før du allerede er alvorlig lungesyk.

Jeg fikk påvist Kols i 2004, og på et opphold på Glittre i 2006 ble det tatt en blodprøve som påviste Alfa A1 - Antitrypsinmangel hos meg. Jeg vet at i andre land er dette innført med prøver av nyfødte barn. Og i Norge har ikke helsepolitikerne forstått fordelene med tester av Alfa A1 i tidlig alder, som et stort forebyggende og kostnadsbesparende tiltak.

Håper dere kan svare meg på dette. På forhånd takk.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 28. mai 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Alfa-1-antitrypsinmangel er medfødt og arvelig. Det er i Norge ikke bestemmelser som sier at dette bør tas rutinemessig, og det tas derfor bare i bestemte situasjoner på klinisk grunnlag. Bakgrunnen er nok blant annet at det i dag ikke er anerkjent effektiv behandling for dette. Men tilstanden disponerer for utvikling av emfysem og kols. Faren for dette øker ytterligere ved røyking og eksponering for skadelige stoffer og støv som også disponerer for kols til vanlig.

Jeg kjenner ikke til at noen har prøvet en slik sak mot Staten. Om det vil føre frem er et juridisk spørsmål. På den annen side blir det en avveining fra Staten om den ønsker å innføre en slik rutine. En slik sak ville nok etterhvert ende opp i Prioriteringsutvalget for vurdering.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hvorfor bare én enhet alkohol per dag?

Hvorfor skal jeg bare kunne drikke en enhet alkohol om dagen?
Hva blir konsekvensene om jeg drikker litt mer?
På forhånd takk.

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 24. mai 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, det er et godt spørsmål!

Én enhet tilsvarer 10-12 gram alkohol, noe man finner i f.eks. en flaske øl (0,33 l), et lite glass vin (120 ml) eller et lite glass brennevin/sprit (40 ml). 

Rådet om at kvinner ikke bør drikke mer enn én enhet alkohol per dag (to enheter for menn) er basert på en veiing av både fordeler og ulemper ved alkohol. 

Alkohol er et stoff som påvirker alle kroppens organer, og har både umiddelbare og kroniske effekter. For folkehelsen bidrar alkohol derfor betydelig til sykdom og tidlig død. De negative effektene kommer selvsagt an på den totale mengden man drikker, men også på drikkemønsteret. 

Med tanke på hjertesykdom har det vært vist i mange studier en potensielt gunstig effekt av alkohol i moderate mengder (spesielt for menn). Men det er nok en dårlig idé å prøve å drikke seg fra hjerteinfarkt ettersom et høyt inntak kan gi andre negative konsekvenser i stedet. 

Ernæringsmessig sett er det en bekymring om at å drikke mye alkohol kan gi risiko for feilernæring, ettersom alkoholholdige drikkevarer (som inneholder svært lite av nødvendige næringsstoffer) kan fortrenge andre mat- og drikkevarer i kostholdet. Et høyt alkoholinntak kan også føre til svekket opptak av næringsstoffer fra maten.

Andre kjente negative effekter ved store mengder alkohol er blant annet økt risiko for hjerteflimmer, hjerneslag, leversykdom, benskjørhet, bukspyttkjertelbetennelse, brystkreft, mage- og tarmkreft, urinsyregikt, ulykker og vold. 

Et stabilt inntak av opptil 10 gram alkohol per dag (tilsvarer nesten én enhet) for kvinner og 20 gram per dag for menn er ikke vist å være skadelig med tanke på hjertehelsen, i alle fall ikke blant godt voksne som ikke drikker store mengder på én gang. Men fra rundt 25 gram alkohol og oppover er det muligens økt risiko for høyt blodtrykk og hjerteflimmer. Du kan lese mer om dette på våre nettsider: Mye alkohol øker risiko for hjerte- og karsykdom

I en stor undersøkelse fra 2006 av over 1 million kvinner og menn, så man at kvinner som drakk 1-2 enheter alkohol per dag hadde lavere dødelighet, men høyere inntak var knyttet til økt dødelighet. (Studien kan leses her.)

Men det er viktig å huske at slik forskning har svakheter, så for å være "føre var", anbefales det altså opptil én enhet for kvinner.

Hva som blir konsekvensene for deg som individ hvis du drikker mer er veldig vanskelig å si da det kommer an på din generelle helsetilstand. Nedbrytningen av alkohol i kroppen varierer fra person til person, men den blir saktere med alderen og hvis man tar visse medisiner, slik at det skal mindre alkohol til for å gi høy promille og skader. 

Smertebehandling ved inngrep

Hei, jeg er en kvinne på rett over 40 - hadde en ablasjonsbehandling (flimmer, flutter) i fjor og skal ha en til nå snart. Jeg var overhodet ikke redd sist, men syntes jeg hadde svært dårlig effekt av de beroligende medisinene - følte meg vel heller litt mer årvåken enn vanlig. Jeg synes også det var veldig vondt deler av tiden (deler av tiden da de brant i venstre atrium, og da de gikk gjennom hjerteveggen). Det var også en episode med popping hvor jeg skvatt temmelig kraftig av smellet og hoppet til, det var litt ekkelt og uventet. De sa jeg fikk maks av det de ville gi meg av både smertestillende og avslappende så det "var ikke mer å hente". Jeg har vanligvis høy smerteterskel (har f.eks født mine barn overhodet uten smertestillende og syntes det var greit). Jeg drikker ikke alkohol og bruker ikke andre rusmidler, er nokså overvektig (rett over 30 BMI) men veltrent så har mye kompakte muskler, om det har noe å si for hvordan kroppen tåler medisinene som blir gitt. Det synes også uvanlig lite på meg at jeg har smerter eller er dårlig, dette får jeg stadig tilbakemelding på fra ambulansepersonell og sykehuspersonell ifm akuttinnleggelser ift hjertet. De ier er lett å "lese meg feil" fordi jeg har så stor egenkontroll og ikke blir redd, og at det ser ut som jeg er friskere enn jeg egentlig er. Uansett - hvordan kan jeg henvende meg til legene ved sykehuset ved neste ablasjon for å få forklart at dette faktisk var veldig vondt sist, få dem til å forstå at jeg er hverken redd eller pysete, men rett og slett ikke ønsker den samme temmelig intense brennesmerten igjen. Og om det er noe annet de kan gi meg eller gjøre? Føler jeg ble litt avfeid sist med "jadda, alle tåler smerte forskjellig" men det er jo ikke dermed sagt at jeg skal ligge der og gjennomleve en ganske traumatisk og fæl smerteopplevelse i flere timer under en planlagt prosedyre i timesvis (5 timer sist). Er det noen "magiske ord" jeg kan bruke? På forhånd takk :)

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 17. mai 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er beklagelig at du ikke fikk adekvat lindring i forbindelse med inngrepet. 

Jeg har ikke forslag til noen magiske ord, men god kommunikasjon er nøkkelordet. Jeg synes du forklarte følelsene din fint i dette innlegget, og jeg vil anbefale deg å kommunisere på liknende måte med legene på sykehuset i forkant av inngrepet. Det er vanlig at du blir tatt i mot av lege dagen før, eller samme morgen som inngrepet. I denne samtalen er det viktig at du forklarer godt hvor ubehagelig det var sist gang og at du ønsker bedre smertelindring. 

Jeg håper du får god hjelp.

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

PCI i Norge

hvor mange pci-inngrep ble foretatt i Norge år 2000, 2004, 2008 og 2012.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. mai 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det tallet har jeg dessverre ikke klart å finne. Det jeg vet er at det har vært en formidabel økning de siste ti årene og at det gjøres mange tusen PCI-behandling i Norge årlig. I Norge er PCI-virksomheten samlet på få sentra, slik at de som gjør behandlingene, gjør mange. Dette sikrer høy kvalitet.

Det er mulig du kan få de eksakte tallene fra Norsk Cardiologisk Selskap:

http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-cardiologisk-selskap/

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid