Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Intervalltrening og pulsdempende medisiner

Fikk inoperert hjertestarter i 2001. Har atrieflimmer og går på "pulsdempende medisiner".
Trener mye, intervalltrening, men får jo ikke pulsen over 90-95 slag. Hvor effektiv er egentlig denne kondisjonstreningen da?
Har dere tips hvor jeg kan finne noe å lese om temaet?

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 15. mai 2014
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei, og tusen takk for et godt og relevant spørsmål. Det er mange som er i samme situasjon som deg, og som sikkert lurer på det samme. Og du har helt rett: det er vanskelig å finne ut hvor en kan lese om dette temaet.

For det første: det er kjempebra at du trener regelmessig. Det er påvist at trening har en gunstig effekt ved hjerterytmeforsyrrelser. Du skriver også at du går på "pulsdempende medisiner". Jeg antar at det her dreier seg om såkalte betablokkere, som brukes blant annet ved høyt blodtrykk, hjertesvikt, angina pectoris og hjerterytmeforstyrrelser. Betablokkere reduserer hjertets arbeidsbelastning ved å senke hjertefrekvensen og blodmengden som pumpes ut ved hvert slag.

Det har vært og er mye fokus på de gunstige effektene av intervalltrening generelt og ved hjertelidelser spesielt. En kan fint drive intervalltrening, med god treningseffekt, selv om en behandles med betablokker. Men da kan en ikke registrere og styre belastningstoppene i forhold til puls. Hvis en følger med i diverse treningsforum på nett, og leser annen litteratur om intervalltrening er det mye fokus på pulsmåling og hvor mange prosenter av makspuls en bør ha i intervalltoppene. For de aller fleste, også friske, holder det lenge å kjenne sin egen kropp nogenlunde, og styre aktiviteten ut fra opplevd belastning og pust.

I den sammenhengen kan det være nyttig å kjenne til Borgs skala. Dette er en belastningsskala som går fra 1-20, hvor 1 er ingen belastning og 20 er maksimal belastning. Ved intervalltrening skal belastningen ligge rundt 15-16, altså 75-80% av maksimal belastning.

Kort oppsummert: Du vil ha god effekt av intervalltrening, selv om du ikke kommer opp i høy puls. Intervalløktene styres etter opplevd belastning/pust i stedet for puls. Kombiner og varier gjerne treningen med langkjøring og annen lystbetont aktivitet som utfordrer både styrke, balanse og smidighet. Og husk: god og lang oppvarming!

Lykke til med videre trening!

Vennlig hilsen Margrethe

 

Fysisk aktivitet etter stenting (PCI)

Hei.Fekk satt in stent i ei åre på mandag.
Gjekk gjennom pulsåre i høgre armen og gjorde jobben.
Kan eg bruka armen under full belastning?
Tenkte og ta meg ein padletur på Søndag.
Det er nokså anstrengende både på armane og hjertet.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 15. mai 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei.

I forhold til armen man har stukket i anbefaler man generelt at man unngår hard fysisk aktivitet de første 2 dagene etter undersøkelsen/behandlingen. Dette for å unngå at det begynner å blø fra innstikksstedet. Etter to dager kan man prøve seg fram med aktivitet. Dersom en aktivitet medfører betydelig smerter eller ubehag bør man unngå dette, og kontakte lege om det vedvarer.

En annen sak er i hvilken grad hjertet tåler hardere fysisk belastning. Anbefaling om fysisk aktivitet avhenger av om man har hatt et hjerteinfarkt eller ikke, om hjertet har normal funksjon eller ikke. Etter et hjerteinfarkt bør man de første ukene kun drive fysisk aktivitet på lett til moderat intensitet (man kan snakke uanstrengt under aktiviteten). Uten hjerteinfarkt er man mindre restriktiv og man kan belaste hardere. Det er i begge tilfeller viktig å varme opp før en aktivitet, starte rolig og øke intensiteten gradvis under en enkelt aktivitet. Det er også viktig å trappe gradvis ned ved avslutning av aktiviteten. Når man skal starte å være fysisk aktiv igjen er det uansett lurt å begynne forsiktig med korte og lette økter. Så kan man etter hvert gradvis øke lengden og intensiteten på øktene, og øke den totale mengden med aktivitet. Dette er veldig generell informasjon, så du må selv vurdere om en padletur er for tidlig å gjennomføre for deg. Flott at du er opptatt av å være fysisk aktiv, det er, med få unntak, bra for hjertet!

Lykke til!

Tilskudd av vitamin K

Hei Wasim, Jeg lurer på om du har noen erfaring med å bruke k2 vitamin når jeg har diabetes og høyt blodtrykk og forhøyet kolesterol? Jeg vurderer å bruke dette, men vet ikke om det har noen nytte for seg? Mvh Dame 42

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. mai 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg har ingen personlig erfaring med bruk av vitamin K2 hos pasienter med diabetes, høyt blodtrykk eller høyt kolesterol. 

Jeg har lest at det finnes undersøkelser om antyder at vitamin k-status kan spille en rolle i karsykdom, men dette er ikke vist i gode forskningsstudier blant mennesker. 

Siden det ikke finnes noen klar forskning som støtter tilskudd av vitamin K2, anbefaler jeg det ikke til pasienter. 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Utredning av hjertesykdom

Heisann

Jeg er 32 år gammel og skal utredes for hjerteproblemer.

Min bror døde da han var 32 - og fikk diagnosert Aterosklerose som var forværret av diabetis - min far har allerede hatt 3 utblokkninger fra han var 45 år.

Da min bror døde for 6 år siden - gjennomgikk jeg en tilsvarende utredning med arbeids EKG. Da fikk jeg konstatert AV-blokk1. Utover det viste prøve ingenting. - men det jeg syntes var rart var at jeg hadde et vasovagal synkope-anfall under aekg-en. Altså et sterkt blodtrykksfall som gjorde at jeg gikk i dørken. Dette ble ikke tatt note av. Burde ikke dette allerede da ha utløst videre utredninger?

Jeg har siden den gang slitt med mye forskjellig; energiløshet, søvnproblemer, nummen i armene osv. og er delvis sykemeldt. Jeg skal nå utredes igjen for hjertefeil. Men det jeg lurer på er om aterosklerose vil kunne vises på en arbeids-ekg? I tillegg lurer jeg på om det var feil av dem sist gang å ikke ta synkope-anfallet under aekg-en på alvor. Sett at jeg også har innsnevring å blodårene - som gjør at jeg får lite blod ut i kroppen, vil det også kunne utløse de symptomene jeg har. Det siste halvåret er blitt værre. Jeg har alltid klart å holde meg i arbeid - men er nå altså delvis sykemeldt. Så håper dere har noen svar til meg.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. mai 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du har betydelig opphopning av hjertesykdom i nær slekt, noe som gjør at din risiko for å få sykdom kan være forhøyet. 

Symptomene du beskriver er ikke klassiske hjertesymptomer, men tatt alt i betraktning synes jeg det er helt riktig at du utredes. AEKG er riktig sted å begynne. Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) kan også være nyttig. Legen din kan også henvise deg til en myocardscintigrafi, som vil kunne avdekke aterosklerose i større grad enn AEKG. En annen mulighet er å gjøre CT koronarangiografi. Legen din kan henvise deg til dette.  

Det er vanskelig for meg å si noe om hvorfor blodtrykksfallet under forrige AEKG ikke ble fulgt opp da jeg ikke har deltaljene. Generelt vil jeg si at blodtrykksfall og/eller besvimelse under AEKG er en god grunn til å gå videre med utredning. 

Lykke til!

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjertebank, svimmelhet og tretthet

Hei. Jeg har siden 2010 slitt med hjertebank, svimmelhet, trøtthet og kvalme, prikkinger i kroppen, lamhetsfølelse, tung i kroppen, vondt i ledd og for å bevege meg, vondt i rygg, hode osv... Har gått til mange forskjellige leger og forsøkt å finne ut hva det er med meg. Ting jeg orket før, klarer jeg ikke lenger i dag like kjapt og må ta meg pauser gjennom dagen. Gjerne sove litt. Dette begynte i forbindelse med en bihulbettennelse, siden den gang har jeg vært syk av og på. Nå i våres har jeg hatt kyssesyke og er blitt sendt videre til Kardiolog, da min nye lege oppdaget litt lavt blodtrykk og en bi lyd på høyre side av hjerte. Kardiologen sa alt var ok, men at vi ikke er ferdige, så jeg skal ha en 72 timers ekg måler på meg i en helg. Men at en lege finner noen feil, og hjertespesialisten sier alt er ok forstår jeg ikke. Jeg føler det på meg at noe er galt, men alle leger sier alt er ok til syvende og sist. Hva kan jeg gjøre? Hjelp meg. Jeg er sliten av å være sliten å ikke finne ut av dette. Hilsen frustrert alene mamma

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. mai 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Takk for spørsmål. 

Jeg har stor forståelse for den frustrasjonen du opplever over å ha symptomer, og samtidig ikke finne noe galt. Jeg kan ikke diskutere din sykehistorie i deltalj, men kan si noe fra et hjerte-ståsted. 

Symptomene dine kan skyldes mye forskjellig. Det viktigste er å utelukke alvorlige årsaker, noe jeg føler legen din er godt i gang med. 

Du spør hvorfor én lege kan finne noe feil, mens hjertespesialisten kan si at alt er i orden. Det er ikke rart i det hele tatt. Legen din fant lavt blodtrykk og bilyd på hjertet. Dette er ikke nødvendigvis en feil, men KAN representere noe feil. Derfor fant legen din det riktig å få "en fasit" fra kardiologen. Kardiologen undersøkte deg og konkluderte med at det ikke var noen spesiell årsak til det lave blodtrykket og bilyden. 

For å utelukke hjertemessige årsaker til plagene dine er ultralyd, 72-timers EKG og arbeids-EKG nødvendige undersøkelser. Hvis disse er normale ligger årsaken til plagene dine sannsynligvis ikke i hjertet, og legen din må lete blant andre årsaker.

Lykke til!

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Risiko for hjerteinfarkt

Min lege har gitt meg medisin for høyt kolesterol. Det var visst på 5 eller 6. Men mitt blodtrykk har alltid vært helt fint. Hva er risikoen for hjerteinfarkt med litt høyt kolesterol,men når blodtrykket er helt fint?

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 13. mai 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål!

 Det finnes flere kjente risikofaktorer for å få hjerteinfarkt eller angina pectoris, begge er tilstander som skyldes tilstopping eller nedsatt blodgjennomstrømning i hjertets kransårer. Høyt blodtrykk og høyt kolesterol er to viktige risikofaktorer. For øvrig er røyking, fysisk inaktivitet, diabetes, overvekt/fedme, psykososiale utfordringer som stress og derpesjon samt alder, kjønn og arvelig tendens til kransåresykdom risikofaktorer. Uten å vite noe om disse andre faktorene hos deg kan jeg ikke si noe om din risiko for hjerteinfarkt. Det finnes ulike risikokalkulatorer på internett som kan beregne risiko for død pga hjertesykdom som kan gi deg en pekepinn. Helsedirektoratet sin risikokalkulator er enkel i bruk. Evt kan du be om å få en ordentlig gjennomgang av risikoen din hos fastlegen, det har du rett på å få.

Lykke til!

Hjerte/kar

Hjertebank

Jeg får noen plutselige anfall meg hjertebank og blir utmattet. Fungerer dårlig i perioder. Så igjen går alt bra. Hjertet slår normalt igjen. Er snart 62 og har alltid hatt normalt blodtrykk.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 13. mai 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for spørsmål!

Episodevis hjertebank kan skyldes flere ting. Det kan komme av helt normale reaksjoner i kroppen. Noen ganger kan det skyldes forstyrrelser i hjertet eller være ledd i fortyrrelser i andre kroppsfunksjoner. Jeg synes du skal ta dette opp med fastlegen din og få det sjekket ut nærmere.

Lykke til!

Rytmeforstyrrelser

Hei jeg er en kvinne på 42 år.
Jeg har over mange år hatt en uregelmessig puls og hoppende hjerte slag. Det er sånn at jeg kan se og kjenne hjertet slå fort hardt og uregelmessig .. Dette er utrolig ubehagelig. Jeg blir fort veldig sliten og trøtt. Får også ilende smerte ut i arm. Dette er i perioder, ikke hele tiden. Hva kan det være??
Mvh Maja.

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 13. mai 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen din.

Rytmeforstyrrelser (arytmier) kan være helt uskyldige eller det kan være tilstander som krever avansert behandling. Det er ganske vanlig å ha små rytmeforstyrrelser hvor du kjenner at du har uregelmsessig puls og føler at hjertet hopper over et slag. Disse rytmeforsyrrelsene kan være utløst av mye kaffe, alkohol, feber eller fysiske anstrengelser. Av og til skyldes rytmeforrstyrrelsen noe mer alvorlig. Jeg synes du skal kontakte fastlegen din for å få en grundig undersøkelse.

Lykke til!

Hilsen Inger 

Lunge

Passiv inhalasjon av acetylcystein.

Representerer det helserisiko for helsepersonell i sykehusavdeling/ institusjon/ hjemme å bli eksponert for gjentatte, passive acetylcystein (Mucomyst) inhlalasjoner?
Kan det frembringe bronkiell hyperreaktivitet hos den eksponerte på sikt?
Finner ingen dokumentasjon vedrørende dette. Vi er blitt anbefalt å utstyre pasient med Sidestream Plus med filterhus i forbindelse med Mucomyst- inhalasjon, og dermed kom spørsmålet opp.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 12. mai 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Jeg er ikke kjent med at acetylcystein kan frembringe bronkial hyperreaktivitet ved passiv eksponering. Det er ikke uvanlig at noen lungepasienter får irritasjon og obstruksjon i luftveiene ved bruk av medikamentet til inhalasjon, men dette har jeg oppfattet mer som uttrykk for en økt reaktivitet hos dem. Jeg har heller ikke funnet litteratur som tilsier skadelig effekt ved passiv eksponering over tid. Trolig vil enkelte kunne reagere på det på grunn av økt reaktivitet i bronkialslimhinnen. Dette kan forekomme også uten samtidig annen lungesykdom.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Nyrekreft med spredning til lunge

Jeg har nyrekreft i den ene lungen. Hvordan går jeg fram for å få fjernet lungen? Får jeg gjort det i Norge eller må jeg f.eks. til USA? Hvor finner jeg en lege som kan bistå meg?
Har tidligere fjernet en nyre og en binyre.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 10. mai 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Jeg forstår det slik at det er påvist en svulst i den ene lungen som er påvist å være en spredning fra kreft i en nyre som ble fjernet sammen med binyren. Dette er en kreftmedisinsk problemstilling som nok må besvares av en lege med spesialkunnskap om denne krefttypen. Det bør derfor tas kontakt med den avdelingen som har behandlet deg tidligere for denne svulsten for å få vite nærmere om hva som kan gjøres for å gi deg best mulig behandling i denne situasjonen. Systemet er vanligvis slik at fastlegen henvender seg til sykhuset for å avklare hvordan dette bør gripes an videre. 

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem