Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Lunge

Videresending til Olav Kåre Refvem

Har hatt moderat KOLS i åtte år. Har brukt Rivotril 2 mg. i hvert fall i 20 år pga. angst. Har brukt samme dose hele tiden. Nå har jeg lest en skal vise forsiktighet ved KOLS. Bør jeg slutte med det?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 09. april 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Det er riktig at det angis forsiktighet ved bruk av Rivotril ved kols, men dette angis også ved en rekke andre medisiner. Årsaken til dette er den mulige dempende effekten noen medikamenter kan ha, slik at pustingen blir nedsatt. Forsiktighet er viktigst ved alvorlig grad av kols, og det er noe som legen skal ta med i vurderingen når preparatet brukes. Jeg tror ikke du trenger å være engstelig for dette i ditt tilfelle. For øvrig bør du ikke slutte med denne medisinen uten at du har rådført deg med den legen som styrer behandlingen.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem 

Lunge

Frisk av kols?

Vår nabo har diagnosen kols og diagnosen var 65%. Etter besøk i dag var resultat 98%. Er det mulig å bli frisk fra kols? Vår nabo har gjennom de siste 18 mnd trent regelmessig 3 ganger pr. uke. Kan vi håpe på 100% restitusjon.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 08. april 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Hvis diagnosen er kols, er det dessverre ikke mulig å bli helt frisk igjen. Men av og til er diagnosen ikke helt sikker, og enkelte ganger kan man se at bedret medisinbruk kan bedre lungefunksjonen vesentlig. Hvis lungefunksjonen blir helt bra, kan det skyldes at det har vært en astmaliknende tilstand med tetthet i bronkiene, for eksempel etter en luftveisinfeksjon. Denne kan gå tilbake igjen. Røykeslutt kan også ha en positiv effekt ved slike tilstander. Når det gjelder trening, er dette alltid gunstig for å opprettholde en best mulig kondisjon og best mulig helsetilstand generelt.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

Rettigheter

Oppsigelse av husleiekontrakt

Hei jeg lurer på hvis man har astma og bor i en leilighet med svertesopp,hvilke rettigheter har man da? Jeg spør fordi jeg har leid en leilighet siden august i fjor og greier ikke lenger å jobbe full tid. utleier mener at det bare er tull,og truer med å kaste meg ut selv om jeg har sagt opp.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 08. april 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Du har ingen spesielle rettigheter selv om du har astma og har soppskade i leiligheten. Skal utleier avslutte leiekontrakten med deg, må det ha grunnlag i utleieavtalen eller husleieloven. Hos Forbrukerrådet finner du informasjon om reglene. 

Med vennelig hilsen Atle Larsen

Kosthold

"Hardt" fett og kolesterol

Hei, jeg har nettopp fått målt kolestrol på 5,6 og leser alt jeg finner om dette. I en artikkel her står det at en huskeregel er at usunt, mettet fett blir hardt i kjøleskapet. Er meierismør derfor usunt og vanlig stekemargarin?

I min familie er det trange årer i bena, hjerteinfarkt, hjerneblødning og sukkersyke. Jeg trener, røyker ikke, moderat bruk av alkohol, spiser mye frukt og grønt og er bevisst på mitt kosthold. Kan det være at mitt kolestrolnivå er arvelig betinget..?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 08. april 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, takk for spørsmålet.

"Hardt fett" er en beskrivelse av fett som er hardt i kjøleskapet og i romtemperatur. Slikt fett har en høy andel mettet fett og transfett. Meierismør er hardt fett. Det anbefales å heller bruke planteoljer (oliven- og rapsolje er gode oljer) eller myk/flytende margarin i det daglige. Litt meierismør på brødskiva eller i maten er ikke livsfarlig, men dersom du bytter ut det med olje vil det være gunstig for kolesterolet. Dersom  kolesterolnivåene reduseres med ca. 10 prosent, forventes det at sannsynligheten for hjerte- og karsykdom reduseres med opptil 20 prosent. 

Fete kjøttvarer (kjøtt, pølser, kjøttdeig o.l. med mer enn 10 prosent fett), kaker, kjeks og snacks har også en relativt høy andel "hardt" (mettet) fett. 

Les mer om fett her: Nye kostråd om fett.

Både høyt og lavt kolesterol kan ha en genetisk forklaring, men det antas at så mye som 80 prosent av alle tilfellene av høyt kolesterol skyldes livsstil. For noen er det en blanding mellom gener og livsstil, slik at man er mer disponert enn andre for å få høyt kolesterol. Alder er også en viktig faktor. En sykdom kalt familiær hyperkolesterolemi (også kalt Müller-Harbitz' sykdom) er en arvelig lidelse som gir svært høyt kolesterol gjennom hele livet, men siden ditt kolesterol bare er lett forhøyet, er det usannsynlig at du har den sykdommen.

Vennlig hilsen Erik Arnesen

Hjerte/kar, Rettigheter

Hjerteoperert i utlandet. Hvilke rettigheteri Norge?

Ble hjerteoperert etter hjertesvikt ved sykehus i Marbella, Spania. Innsatt Carbonfiber-klaff. Ingen problemer. Kom hjem i slutten av mars. NAV medlem. Hvilke rettigheter har man etter nødvendig operasjon i utlandet ved hjemkomst?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 08. april 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Du har de samme rettigheter som om du hadde blitt operert i Norge. Det betyr at du kan ha rett til rehabilitering og annen nødvendig oppfølging av hjertesykdommen din. Er du yrkesaktiv kan du for eksempel ha rett til sykepenger.

Med vennelig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Alkoholutløst atrieflimmer

Hei.

Jeg har fått atrieflimmer gjentatte ganger etter stort alkoholinntak. t.o.m vært hos en hjertespesialist å prøvd å framprovosere det med fysisk aktivitet, negativt utslag. Jeg har hatt dette 5 ganger nå på 6-8 år. Hva slags diagnose har jeg?
Jeg er veldig redd/engstelig da det inntreffer, dette gjør jo også at pulsen blir enda høyere. Er løsningen rett og slett bare å slutte å drikke alkohol?
Er dette noe dere har vært borti før?

Takker for eventuelle svar. =)

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 06. april 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål

Atrieflimmer gir uregelmessig hjerterytme og kan opptre episodisk og gå over av seg selv. Den kan vedvare og man må behandle rytmen med medikamenter eller elektrisk strømstøt tilbake til vanlig rytme. Atrieflimmer kan også bli permanent, og da er behandlingen å sørge for at pulsfrekvensen ikke er for rask.

Det er mange ulike årsaker til atrieflimmer. Tilstanden opptrer vanligst etter fylte 60 år og det vanligste er å ha en underliggende hjertesykdom. Hos 20-30 % som får atrieflimmer er årsaken ukjent. Også friske hjerter kan få atrieflimmer dersom den nødvendige påvirkningen av det elektriske ledningssytemet i hjertet inntreffer. Det kjent at et stort alkoholinntak hos noen kan utløse atrieflimmer, antagelig pga påvirkning av ledningssystemet gjennom endringer i substanser i blodbanen. Fullstendig årsaksforhold kjenner jeg ikke til, men det behøver ikke på forhånd foreligge hjertesykdom. Oftest dreier det seg om flimmerepisoder som går over av seg selv eller som lett behandles tilbake til vanlig rytme. Nye store alkoholinntak på kort tid kan utløse nye anfall. Behandlingen er å forebygge nye anfall ved å utvise forsiktighet ved inntak av alkohol og i beste fall være avholdende.

Lunge

Kols, en skjult funksjonshemning

Hva mener vi med at KOLS er en skjult funksjonshemning?

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 05. april 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Takk for spørsmålet ditt. Vi kaller det en skjult funksjonshemning fordi det ikke kan sees på en at man har kols.Fordi sykdommen er usynlig utenpå, kan ikke folk uten videre se at formkurven varierer. Noen dager kan man være så tett at man ikke orker å gjøre noe som helst, og andre dager går alt som en lek. Disse svingningene kan føre til at folk rundt en ikke skjønner stort av sykdommen. Det er viktig å være åpen og si ifra når man har en dårlig dag.

Hilsen Inger

Hjerte/kar

Psykisk lidelse og hjerterytme

Hei! Jeg er ei jente på 19 år, som for to år siden ble innlagt på sykehus da jeg opplevde et slags anfall (febersymptomer, tungpustet og høy puls). Siden da har jeg opplevd flere lignende anfall, og har nettopp tatt ut en pulsregistrator (reveal dx cardio monitor) som jeg fikk operert inn i 2011. I 2012 ble jeg diagnotisert med PTSD (post-traumatisk stressyndrom) etter å ha hatt plager med psyken siden jeg var barn. Mitt spørsmål er: Er det mulig for en psykisk lidelse å påvirke\forstyrre signaler i hjertet? Har det vært noen forskning rundt det?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. april 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for godt spørsmål

Hjertet påvirkes i aller høyeste grad av psyken. Vi har alle opplevd at hjertet banker litt hardere om man er redd, glad, nervøs eller forelsket. 

Hjertets aktivitet påvirkes av den delen av nervesystemet som kalles for det autonome nervesystemet. Når man er engstelig eller nervøs øker nivåer av ulike hormoner i kroppen, som påvirker hjerterytmen. 

Vi er alle forskjellige når det kommer til hvor påvirket vi blir av psyken. Noen er mer sensitive enn andre. PTSD vil for mange innebære et høyt stressnivå, med høye nivåer av stresshormoner. Er man i utgangspunktet utsatt for å få hjerterytmeforstyrrelser, vil en psykisk lidelse som PTSD lettere kunne utløse anfall med rytmefeil. 

Dog er det ikke sikkert at dette er tilfellet hos deg. Jeg vil derfor råde deg til å følge rådene til legene dine vedrørende behandling videre. 

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hodepine, svimmelhet og nærbesvimelse

Strever med mye hodepine og svimmelhet, holdt på å besvime i går igjen. Min mor har blodtrykksmåler og målte blodtrykket på meg og jeg husker hun så at undertrykket var høyt, det var 109 når jeg var helt avslappet.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 02. april 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for henvendelsen din

Hodepine og svimmelhet er ganske vanlige symptomer i befolkningen og årsakene kan være mange. Å være nær ved å besvime kan også ha mange årsaker, men er ikke så vanlig. Både lavt blodtrykk og høyt blodtrykk kan gi uspesifikke allmennsymptomer som hodepine og svimmelhet. Plutselig fall i blodtrykk eller generelt lavt blodtrykk kan gi svimmelhetssymptomer og tendens til å skulle besvime. Blodtrykket vårt er lett påvirkelig av vår fysiske og mentale aktivitet, hos friske normale individer er blodtrykksreguleringen rask og effektiv dersom kroppen er i normaltilstand. Et normalt blodtrykk skal ligge under 140/90 mmHg, gjerne ned mot 120/80 mmHg hos friske personer, enda lavere er også greit så lenge man ikke har alvorlige symptomer på lavt blodtrykk. Ved økende blodtrykk særlig over 140/90 mmHg øker risikoen for komplikasjoner som følge av det høye blodtrykket. Det er særlig hjertet og karsystemet vårt som er utsatt for sykdomsutvikling. Et undertrykk på 109 mmHg er klart forhøyet. Siden blodtrykket skifter og varierer lett er det viktig at det måles standardisert og at målingen gjentas ved flere anledninger for at man kan være sikkert på svarverdiene.

Gjentagende episoder der man nesten holder på å besvime bør undersøkes nærmere hos lege for å finne en forklaring. Og blodtrykket ditt bør også kontrolleres. Jeg vil anbefale deg å få time hos fastlegen din for å få sjekket ut symptomene du har. Lykke til!

Hjerte/kar, Kosthold

Dårlig matlyst ved hjertesvikt

Hvorfor har de med hjertesvikt dårligere matlyst og hvilke tiltak kan vi sette i gang for å bedre dette?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 01. april 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, takk for et veldig viktig spørsmål!

Det er flere mulige årsaker til at pasienter med hjertesvikt kan få dårlig matlyst. Det kan for eksempel skyldes medikamenter, kvalme eller væskeansamlinger i buken, noe som gir en følelse av oppblåsthet og "stinnhet". Noen pasienter kan også få redusert appetitt fordi de er i lite fysisk aktivitet. 

Underernæring ved hjertesvikt er viktig å forebygge fordi det svekker hjertemuskulaturen og kan gi langsom puls. 

Forebygg underernæring med hyppige, små måltider i stedet for få og store. Store måltider er en påkjenning for hjertet. Måltidssituasjonen bør også være hyggelig og maten bør presenteres på en fristende måte. Den må selvsagt smake og lukte godt. Server gjerne maten på store tallerkener, da ser ikke porsjonen så stor ut. 

For en med dårlig matlyst er det ofte lettere å drikke enn å spise, og flytende næringsdrikker kan være nødvendig å gi som tilskudd til annen mat. Slike kan kjøpes på apoteket. 

Helseetaten i Oslo kommune har et fint idéhefte om mat for pasienter med dårlig matlyst. Det kan lastes ned gratis via denne siden: Det lille ekstra (Oslo kommune).

Vennlig hilsen Erik