Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Alkoholutløst atrieflimmer

Hei.

Jeg har fått atrieflimmer gjentatte ganger etter stort alkoholinntak. t.o.m vært hos en hjertespesialist å prøvd å framprovosere det med fysisk aktivitet, negativt utslag. Jeg har hatt dette 5 ganger nå på 6-8 år. Hva slags diagnose har jeg?
Jeg er veldig redd/engstelig da det inntreffer, dette gjør jo også at pulsen blir enda høyere. Er løsningen rett og slett bare å slutte å drikke alkohol?
Er dette noe dere har vært borti før?

Takker for eventuelle svar. =)

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 06. april 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål

Atrieflimmer gir uregelmessig hjerterytme og kan opptre episodisk og gå over av seg selv. Den kan vedvare og man må behandle rytmen med medikamenter eller elektrisk strømstøt tilbake til vanlig rytme. Atrieflimmer kan også bli permanent, og da er behandlingen å sørge for at pulsfrekvensen ikke er for rask.

Det er mange ulike årsaker til atrieflimmer. Tilstanden opptrer vanligst etter fylte 60 år og det vanligste er å ha en underliggende hjertesykdom. Hos 20-30 % som får atrieflimmer er årsaken ukjent. Også friske hjerter kan få atrieflimmer dersom den nødvendige påvirkningen av det elektriske ledningssytemet i hjertet inntreffer. Det kjent at et stort alkoholinntak hos noen kan utløse atrieflimmer, antagelig pga påvirkning av ledningssystemet gjennom endringer i substanser i blodbanen. Fullstendig årsaksforhold kjenner jeg ikke til, men det behøver ikke på forhånd foreligge hjertesykdom. Oftest dreier det seg om flimmerepisoder som går over av seg selv eller som lett behandles tilbake til vanlig rytme. Nye store alkoholinntak på kort tid kan utløse nye anfall. Behandlingen er å forebygge nye anfall ved å utvise forsiktighet ved inntak av alkohol og i beste fall være avholdende.

Lunge

Kols, en skjult funksjonshemning

Hva mener vi med at KOLS er en skjult funksjonshemning?

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 05. april 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Takk for spørsmålet ditt. Vi kaller det en skjult funksjonshemning fordi det ikke kan sees på en at man har kols.Fordi sykdommen er usynlig utenpå, kan ikke folk uten videre se at formkurven varierer. Noen dager kan man være så tett at man ikke orker å gjøre noe som helst, og andre dager går alt som en lek. Disse svingningene kan føre til at folk rundt en ikke skjønner stort av sykdommen. Det er viktig å være åpen og si ifra når man har en dårlig dag.

Hilsen Inger

Hjerte/kar

Psykisk lidelse og hjerterytme

Hei! Jeg er ei jente på 19 år, som for to år siden ble innlagt på sykehus da jeg opplevde et slags anfall (febersymptomer, tungpustet og høy puls). Siden da har jeg opplevd flere lignende anfall, og har nettopp tatt ut en pulsregistrator (reveal dx cardio monitor) som jeg fikk operert inn i 2011. I 2012 ble jeg diagnotisert med PTSD (post-traumatisk stressyndrom) etter å ha hatt plager med psyken siden jeg var barn. Mitt spørsmål er: Er det mulig for en psykisk lidelse å påvirke\forstyrre signaler i hjertet? Har det vært noen forskning rundt det?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. april 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for godt spørsmål

Hjertet påvirkes i aller høyeste grad av psyken. Vi har alle opplevd at hjertet banker litt hardere om man er redd, glad, nervøs eller forelsket. 

Hjertets aktivitet påvirkes av den delen av nervesystemet som kalles for det autonome nervesystemet. Når man er engstelig eller nervøs øker nivåer av ulike hormoner i kroppen, som påvirker hjerterytmen. 

Vi er alle forskjellige når det kommer til hvor påvirket vi blir av psyken. Noen er mer sensitive enn andre. PTSD vil for mange innebære et høyt stressnivå, med høye nivåer av stresshormoner. Er man i utgangspunktet utsatt for å få hjerterytmeforstyrrelser, vil en psykisk lidelse som PTSD lettere kunne utløse anfall med rytmefeil. 

Dog er det ikke sikkert at dette er tilfellet hos deg. Jeg vil derfor råde deg til å følge rådene til legene dine vedrørende behandling videre. 

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hodepine, svimmelhet og nærbesvimelse

Strever med mye hodepine og svimmelhet, holdt på å besvime i går igjen. Min mor har blodtrykksmåler og målte blodtrykket på meg og jeg husker hun så at undertrykket var høyt, det var 109 når jeg var helt avslappet.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 02. april 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for henvendelsen din

Hodepine og svimmelhet er ganske vanlige symptomer i befolkningen og årsakene kan være mange. Å være nær ved å besvime kan også ha mange årsaker, men er ikke så vanlig. Både lavt blodtrykk og høyt blodtrykk kan gi uspesifikke allmennsymptomer som hodepine og svimmelhet. Plutselig fall i blodtrykk eller generelt lavt blodtrykk kan gi svimmelhetssymptomer og tendens til å skulle besvime. Blodtrykket vårt er lett påvirkelig av vår fysiske og mentale aktivitet, hos friske normale individer er blodtrykksreguleringen rask og effektiv dersom kroppen er i normaltilstand. Et normalt blodtrykk skal ligge under 140/90 mmHg, gjerne ned mot 120/80 mmHg hos friske personer, enda lavere er også greit så lenge man ikke har alvorlige symptomer på lavt blodtrykk. Ved økende blodtrykk særlig over 140/90 mmHg øker risikoen for komplikasjoner som følge av det høye blodtrykket. Det er særlig hjertet og karsystemet vårt som er utsatt for sykdomsutvikling. Et undertrykk på 109 mmHg er klart forhøyet. Siden blodtrykket skifter og varierer lett er det viktig at det måles standardisert og at målingen gjentas ved flere anledninger for at man kan være sikkert på svarverdiene.

Gjentagende episoder der man nesten holder på å besvime bør undersøkes nærmere hos lege for å finne en forklaring. Og blodtrykket ditt bør også kontrolleres. Jeg vil anbefale deg å få time hos fastlegen din for å få sjekket ut symptomene du har. Lykke til!

Hjerte/kar, Kosthold

Dårlig matlyst ved hjertesvikt

Hvorfor har de med hjertesvikt dårligere matlyst og hvilke tiltak kan vi sette i gang for å bedre dette?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 01. april 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, takk for et veldig viktig spørsmål!

Det er flere mulige årsaker til at pasienter med hjertesvikt kan få dårlig matlyst. Det kan for eksempel skyldes medikamenter, kvalme eller væskeansamlinger i buken, noe som gir en følelse av oppblåsthet og "stinnhet". Noen pasienter kan også få redusert appetitt fordi de er i lite fysisk aktivitet. 

Underernæring ved hjertesvikt er viktig å forebygge fordi det svekker hjertemuskulaturen og kan gi langsom puls. 

Forebygg underernæring med hyppige, små måltider i stedet for få og store. Store måltider er en påkjenning for hjertet. Måltidssituasjonen bør også være hyggelig og maten bør presenteres på en fristende måte. Den må selvsagt smake og lukte godt. Server gjerne maten på store tallerkener, da ser ikke porsjonen så stor ut. 

For en med dårlig matlyst er det ofte lettere å drikke enn å spise, og flytende næringsdrikker kan være nødvendig å gi som tilskudd til annen mat. Slike kan kjøpes på apoteket. 

Helseetaten i Oslo kommune har et fint idéhefte om mat for pasienter med dårlig matlyst. Det kan lastes ned gratis via denne siden: Det lille ekstra (Oslo kommune).

Vennlig hilsen Erik

Lunge

Lungefibrose og rehabilitering

Jeg har lungefibrose og trenger oksygen på turer og trimaktiviteter. Har jeg noe hensikt for meg å prøve å komme til på Glittreklinikken? Hvordan går jeg frem i så tilfelle?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 30. mars 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei og takk for spørsmålet!

Det virker som du er under kyndig oppfølging og har fått tildelt oksygen fordi lungene ikke tar opp nok fra luften, ikke minst når du anstrenger deg. På Glittreklinikken drives spesialisert lungerehabilitering. Dette er også tilpasset mennesker med lungefibrose. Rehabilitering kan være nyttig ved de fleste kroniske lungesykdommer. Lungefunksjonen blir nok ikke bedre, men tilpasset trening kan øke kapasiteten hos mange. Det er også en mulighet å lære bruk av oksygen enda bedre, fordi klinikken har spesiell kompetanse nettopp på oksygenbehandling ved nedsatt lungefunksjon. For å få plass må din fastlege søke direkte til Glittreklinikken og forklare hva som er problemet. Så får du tilbakemelding på hvor snart du kan få plass.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar

Høye trombocytter (blodplater)

Jeg har vært slapp og sliten i vinter. Fikk tatt blodprøver, det meste er innenfor normene, men har forholdsvis høyt antall trombocytter (over 400'). Ifølge fastlegen er ikke dette noe å bry seg om, er dette riktig, eller er det tegn på at noe ikke er som det skal?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 30. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Et blodprøvesvar skal alltid sees i sammenheng med pasientens kliniske tilstand. Legen vurderer om det er symptomer og tegn til sykdom, og blodprøver er egentlig kun et hjelpemiddel, ikke en fasit. Det er også viktig å huske at normalområder for de ulike prøvene ikke er absolutte, og kan variere noe fra land til land, og også fra laboratorium til laboratorium. Flere lab'er opererer feks med 150-400 som normalområde for trombocytter. Hva betyr dette egentlig? Dette normalområdet er basert på verdiene i en normalbefolkning. Grovt sagt kan man si at dersom man i en befolkning tar for seg 1000 helt frisk individer, så vil 95% av dem ha verdier som ligger innenfor 150-400. Men det betyr også at rundt 5% av befolkningen vil ha verdier utenfor dette området, men likevel være friske. Altså vil en verdi under 150 eller over 400 i seg selv ikke være tegn på at noe er galt, men må vurderes sammen med det kliniske bildet. 

Når det er sagt, er høye trombocytter et nokså uspesifikt tegn. Det betyr at mange ulike årsaker kan få benmargen til å produsere ekstra trombocytter, og funnet tyder ikke på en spesiell tilstand. Listen over hvilke tilstander som kan gi høye trombocytter er lang, og igjen må legen vurdere hva årsaken kan være. Hvis det i det hele tatt er en spesiell årsak. 

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Rettigheter

Kan hjertesyke få stønad til sykkel/el-sykkel?

Kan hjerte- og lungesyke få dekket kostnaden på vanlig sykkel/el-sykkel?
Påstand: Hadde el-sykkel vært mer rimlig, hadde kansje flere oppdaget økt livskvalitet uten å anstrenge seg. Gevinsten måtte vel blitt bedre helse og færre innleggelser.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 29. mars 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det er dessverre ingen ordninger som gir stønad til vanlig sykkel eller el-sykkel for hjertesyke.

Hjerte/kar

Behandling av høyt kolesterol

Hei. Lang historie m dårlig rygg, operert (akutt) i -95, ny op aug. 2013. Osteoporose påvist allerede ved 40 års alder,nå nesten normale verdier. Mye artrose i ledd, også rygg, skal vurderes for ny op m avstivning i mai. Har de senere år hatt tendens til litt høyt kolesterol, men ikke medisinert før des 2013, måling viste da totalkolesterol på 7,3 og høyt LDL. Opptatt av sunt kosthold, spiser nesten ikke melkeprodukter, lite fett, nesten ikke rødt kjøtt, spiser mye fisk, røyker ikke. Har ikke noe å gå på ang kosthold, syns jeg. Ikke kjent fam.historie m høyt kolestrol eller hjerte/kar sykdommer.
Spiste 10-20 mg Simvastatin i 1 mnd og ny måling viste da totalkolesterol 5,2 og fint HDL. Spiste videre ca 10-15 tabl Simvastatin 10 mg og kuttet så ut. Fikk mer smerter i muskler og ledd. Drikker tran og tar ekstra Omega 3. Har nå gått ned 6 kg siden januar (= veier 60 kg og 168 høy)trener mye, har nettopp vært 4 uker på Hokksund rehab med mye trening, spiser sunt, store mengder salat, frukt, mye fisk og lite brød og usunt fett. Røyker ikke, drikker ikke øl eller brennevin, men kanskje 3-5 glass vin i uka.
Kolesterol dannes hovedsaklig i leveren, leser jeg. Jeg spiser en del Paracet pga ryggsmerter og sover ofte på 1000-1500mg. Tåler ikke Ibux/Ibuprofen etc pga betennelse i magesekk i flere år. Siden jeg får i meg svært lite kalsium i kostholdet, spiser jeg Calcigran Forte 500 mg + 400 mg Magnesium (mye plaget m kramber i bein og føtter), K2 vitamin, multivitamintablett. Ellers å anmerke er stress, noe depresjon, dårlig søvnkvalitet både pga smerter og psykiske vansker, er i en vanskelig livssituasjon m samlivsbrudd, men jeg har vansker med å godta det som forklaring selv om jeg forstår at det kan påvirke. Ny blodprøve 24. mars viste igjen høyt kolestrol =6,8 og LDL var høyt. Så da hjelper det ikke verken m sunt kosthold, mye trening og ned i vekt. Og jeg spiser igjen Simvastatin 10 mg selv om jeg syns det forverrer muskel og leddsmertene.
Er det noe annet jeg kan gjøre, har dere noen forklaring? Er det leveren min som fusker pga mange år m smertestillende med? Er Cacigran Forte uheldig?
Håper på svar. Anne

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Kolesterolnivået kan påvirkes av livsstil, men er langt på vei påvirket av arv også. Høyt kolesterol er forbundet med økt risiko for hjertesykdom, men er kun en av flere risikofaktorer. Dessuten er det også individuelt hvor godt man "tolererer kolesterolet". Det betyr at noen pasienter kan ha høye verdier uten å få sykdom, mens andre får sykdsom selv ved moderate verdier. Hvordan det går med den enkelte er selvsagt umulig å si på forhånd. Om man skal behandle pasienten med kolesterolmedisiner for å forebygge hjertesykdom, avhenger av pasientens totale helsesituasjon. Alle de andre risikofaktorene må også vurderes. Hvis legen kommer til at pasientens totale helsesituasjon tilsier en forhøyet risiko for hjertesykdom kan behandling være aktuelt. I denne sammenhengen er det viktig å legge til at medisinsk behandling av høyt kolesterol ikke er noen kur, men i mange tilfeller en livslang vedlikeholdsbehandling. Stopper man behandlingen, går kolesterolet opp igjen. 

Spørsmålet er om du trenger medisinsk behandling av kolesterolet ditt eller ikke. For å vurdere dette, finnes det flere kalkulatorer på nettet som beregner din totale risiko og sier noe om du bør behandles eller ikke. Jeg mangler opplysninger om HDL-nivå, blodtrykk, diabetes for å si noe nærmere om dette. Jeg synes derfor du skal ta opp med legen din igjen om du trenger slik behandling eller ikke. Jeg mener at paracetbruken og caligran forte ikke har noe med kolesterolnivået ditt å gjøre i denne sammenhengen. 

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk

Hei!
Jeg har målt blodtrykket mitt hjemme en håndfull ganger nå (med mansjett). Det virker som om overtrykket mitt er for høyt (155-165), men undertrykket mitt er veldig lavt (rundt 75).

Kombinasjonen av såpass høyt overtrykk og såpass lavt undertrykk fremstår som påfallende. Kan det stemme?
Og er dette noe å bry seg om. Jeg har hørt at undertrykket er det viktigste.

Jeg er 32 år gammel, veier rundt 125kg (pga. styrkeidrett - lav fettprosent). Har generelt god allmentillstand.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 29. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål

Både overtrykk og undertrykk bør være velregulert. Man definerer høyt blodtrykk dersom blodtrykket er høyere enn 140/90 mmHg målt ved minst to ulike anledninger under standardiserte forhold. Hver gang man måler blodtrykk bør man har sittet i ro i minst 5 minutter først, ikke akkurat ha trent el stresset, unngå kaffe og tobakk på forhånd. Blodtrykket måles 3 ganger med ca 1 minutts mellomrom, og man bruker gjennomsnittet av de to siste målingene, dersom det skal gjøres helt korrekt. Blodtrykksapparatet skal stå i høyde med hjertet. Det er også viktig at mansjetten har riktig størrelse, for liten mansjett kan gi for høyt trykk. Hos unge personer ligger oftest blodtrykket under 140/90, man kaller 120/80 mmHg for optimalt blodtrykk, men det kan også være en del lavere uten at gjør noe.

I ditt tilfelle ligger undertrykket helt fint, men overtrykket er forhøyet. Om overtrykket ditt virkelig er forhøyet kan du sjekke ved å gjøre målinger som beskrevet over, dersom du ikke har gjort det allerede. Om det er brukt håndleddsmansjett i stedet for overarmsmansjett kan ha noe å si på resultatet, automatiske apparater kan være noe mer unøyaktige enn manuelle. Dersom du får gjentatte høye målinger synes jeg du bør sjekke det nærmere hos fastlegen din. Man kan hos personer som driver intensiv styrketrening med svært tunge vekter se forhøyelse av blodtrykket. Høyt blodtrykk over tid er en risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdom, men er ingen egen sykdom. Risikoen for å utvikle sykdom ved høyt blodtrykk må vurderes sammen med andre risikofaktorer.

Mvh Ellen H. Julsrud