Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Hjelp ved kompleks hjertesykdom

Hei. Jeg er en kvinne på 63 år. Jeg fikk infarkt som 32-åring, men ble ikke trodd. Ble sendt på psykriatisk sykehus, ikke der heller fikk jeg den hjelpen jeg trengte. Så i 1986 skulle jeg opereres for noe annet, men måtte da gjennom en hjertetest på sykkel. Resultatet var at jeg måtte dra til England i hu å hei, ble så bypass-operert. Fikk da vite at jeg hadde veldig dårlig kransarterier, skiftet 3 årer, den fjerde klarte dem ikke. Kom hjem, var bra i ca 3mnd, så var det pån igjen. Fikk et nytt infarkt i 99, ny bypass-operasjon på Feiringklinikken. Har så mye plager nå igjen med ekstrasystoler, delvis også arytmi, har lekkasje i en klaff. Føler ikke at jeg når frem, dessverre. Hva kan jeg gjøre? Har det meste av sykdommer, flere alvorlige, men dette med hjertet plager meg, orker nesten ikke å gå, får ikke nok luft.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 11. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for henvendelsen

Dine nåværende hjerteproblemer og symptomer tyder på at du bør få en vurdering og evt oppfølging hos en hjertespesialist. Det fremgår ikke av det du skriver om du har slik oppfølging. Dersom det ikke ikke er tilfelle vil jeg anbefale deg å ta kontakt med fastlegen for å legge fram hvilke plager du har og evt etterspørre henvisning til spesialist. Det kan kanskje også være aktuelt for deg å søke om et rehabiliteringsopphold. LHL har flere rehabiliteringstilbud rundt om i landet, fastlege kan henvise deg. Se her for mer informasjon.

Ønsker deg lykke til!

Rettigheter

Reisetid ved øyeblikkelig hjelp

Ved akutt behov av helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, er det bestemmelser i pasientrettighetsloven hvor pasientens transporttid (maks)er ivaretatt? Ved f. eks. hjerteinfarkt - ikke er mulig å nytte helikopter,transporttid 2,5 timer til nærmeste akuttsykehus? Ved endring av sykehusstrukturen kan reiseavstanden øke og dermed reisetiden enda lengere. Lunge og hjertepas. vil lide under dette. Gjelder alle aldergrupper.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 10. mars 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Pasient- og brukerrettighetsloven inneholder ingen bestemmelser om hva som er akseptabel reisetid ved øyeblikkelig hjelp. Det er ikke fastsatt nasjonale normer for hva som skal være maksimal transporttid. Men det følger av forsvarlighetskravet i helselovgivningen at det i hvert enkelt tilfelle må vurderes hvilken tranportmåte som skal brukes. Er det høy hastegrad og lang reiseavstand, kan det være uforsvarlig å benytte ambulanse isteden for ambulansehelikopter.

Hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Risiko for nytt infarkt

Hei
Er gift med ein mann som har hatt 2 hjerteinfarkt, mars 2013 og feb 2014. Er liten skade på baksida av hjertet, noko som ikkje skulle påvirke han i kvardagen. Siste hjerteinfarkt meiner dei (så langt..) at skjedde pga ein feil med den stenten han fekk sett inn i mars 2013. Utskrivande lege sa at dei hadde heller ikkje sett fett/åreforklakningar i årene, og han har no fått inn ny stent på same plass som sist. Han tar lipitor, brilique x 2(ny feb 2014, tok plavix før) , albylE, selozok (ny feb 2014). Han har alltid hatt lågt/bra blodtrykk, røyker ikkje, er slank, gått på kolesterolsenkande (lipitor) sidan tenåra. Er høgt kolesterol/hjerteinfarkt i familien. Vi prøver å ete sunt, men kan alltid bli flinkare, han skal bli flinkare til å trene/vere i aktivitet. Det eg lurer på er kva er sjangsen for eit nytt infarkt? ( veit jo at det ikkje fins noko fasitsvar eller garantiar, men ein liten peikepinne hadde vert ok ;) ) Og er det dette han eventuelt kjem til å dø av eller kan han like gjerne dø av alderdom?
Og bør han gå til årlege kontrollar? som blodprøvar,arbeidsekg,ul av hjertet? Og kor opphengt skal vi vere i kosten? Vi vil jo gjerne ete sunt uansett, men er det sånn at ein skal sitte å ete med dårlig samvittigheit vis ein har saus med smør i på middagen 1 gong i veka? og om han et "lørdagsgodt"? han har forhøga lipoprotein(a) verdiar, og vi har tidlegare fått beskjed om at "han kunne ete gras, og det ville ikkje hjelpe", altså at kosthold ville ikkje hjelpe på dette. Vi har barn så vi prøver jo uansett å ete sunt :)
Og skal ein heile tida ha det i bakhode, dette med hjertesjukdom og hjerteinfarkt, eller skal vi berre prøve å leve som før? Kjenner at eg tenker mykje meir på dette og er mykje meir bekymra no etter det andre hjerteinfarktet, for første gong fekk vi beskjed om at no var han "friskare enn folk flest" og at det var større sjangse for at alle andre skulle få eit infarkt enn at han skulle få det ein gong til...

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål. Jeg besvarer de i tur og orden under.

1. Det er umulig å si hva hans risiko for å få et nytt infarkt er. Han har ikke mange risikofaktorer, men på den andre siden har han allerede hatt hjerteinfarkt. Det beste han kan gjøre for å unngå nye infarkter er å bruke medisinene som anbefalt og fortsette med den fine livsstilen (kost og trening). Med moderne behandling lever mange hjertepasienter like lenge som hjertefriske.

2. Han bør gå til jevnlige kontroller ja. Til fastlegen bør han nok gå 2-3 ganger i året for å kontrollere blodtrykk og blodprøver. AEKG er ikke nødvendig årlig, men kanskje hvert annet eller hvert tredje år hadde vært lurt? Jeg har ikke noe vitenskapelig belegg for å hevde dette, men rent logisk virker det lurt. Ultralyd av hjertet er ikke nødvendig med mindre fastlegen mener det er noe spesielt som bør sjekkes.

3. Man skal overhodet ikke være for opphengt i kosten. Det viktigste er at man stort sett prøver å være fornuftig, men selvsagt må mans også få kose seg inni mellom. Både med litt god saus og godteri. Det er ikke så viktig hva du gjør iblant, men hva du gjør hver dag.

4. Jeg kan forstå at man tenker mer på sykdom når man har vært gjennom et infarkt, men det er også viktig å ikke la det bli dominerende. Man skal tross alt leve livet. På meg virker det som om dere har en svært fornuftig tilnærming til behandling og livsstil, og at dere gjør det riktige. Han var selvfølgelig uheldig med den første stenten, så vi får håpe de nye medisinene holder den ny åpen.

Ønsker dere all hell og lykke!

Hjerte/kar

Hjertesykdom i ung alder og arvelighet

Hei. Min far fikk hjerteinfarkt og ble operert før han fylte 45 år. Vi fikk vite at vi barna hadde rett på en hjerteundersøkelse med hjertespesialist for å ta en kontrast test (eller noe sånt) av hjertet gratis i og med at far fikk hjerteinfarkt i så tidlig alder. Men når jeg etterspør dette med min fastlege, og andre leger på legesenteret, så har de aldri hørt om en slik ordning. Noen slektninger av meg tok en slik sjekk under denne ordningen. Eksisterer den ikke lenger?

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 08. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmålet.

Jeg er ikke kjent med at det eksisterer eller har eksistert en slik ordning. Alle undersøkelser som tilbys av offentlige helseinstitusjoner er gratis for alle. Men undersøkelser hos spesialister i sykehus krever henvisning fra fastlege. 

Din far har fått kransåresykdom med hjerteinfarkt i ung alder og det kan da være økt risiko for å utvikle tidlig kransåresykdom hos deg og dine søsken. Noen ganger kan det dreie seg om en arvelig kolesterolforstyrrelse som har ført til sykdomsutviklingen, da vil ofte flere andre bakover i slekten også ha fått kransåresykdom i ung alder. Slike genetiske  fortsyrrelser kan man testes for med en enkel blodprøve. Oftest skyldes sykdomsutviklingen ugunstig påvirkning av flere av risikofaktorer over tid. 

Alle personer har rett til å få en vurdering hos fastlegen av egen risiko i forhold til å utvikle kransåresykdom som f.eks hjerteinfarkt, jmf Nasjonale retningslinjer for primærforebygging av hjerte-/karsykdom. Da kartlegges alle risikofaktorer for kransåresykdom som arvelig disposisjon, blodtrykk, kolesterolnivå, blodsukkernivå, vekt, røykestatus og fysisk aktivitetsnivå og evt symptomer personen måtte ha. Dersom en person har symptomer som kan tyde på hjertesykdom bør denne utredes videre. Standard er å først utføre en arbeidsbelastningstest på ergometersykkel/tredemølle med samtidig EKG-registrering, puls og blodtrykksmonitorering. Dersom testen er positiv går man videre med slik undersøkelse du beskriver; røntgenundersøkelse av kransårene der man bruker kontrast (koronar angiografi). Det vil si at kontrastundersøkelse av kransårene er noe man gjør først når man har mistanke om at man kan finne sykdom. Alle undersøkelser som innebærer at man stikker gjennom huden og/eller blodårer kan medføre risiko for komplikasjoner, og man skal derfor ha gode grunner for å utføre det på antatt friske mennesker.

Jeg vil anbefale deg og søsknene dine å ta kontakt med fastlegen for å få en vurdering av risiko for fremtidig kransåresykdom. Å komme tidlig i gang med forebyggende tiltak dersom det er nødvendig er både viktig og effektivt. For personer som har økt risiko for bl.a. kransåresykdom finnes det et forskningprosjekt om forebygging av hjerte-/karsykdom som heter Hjerteløftet, det drives ved Feiringklinikken. Det kan kanskje være av interesse.

Håper du har fått svar på det du lurte på.

Hjerte/kar

Normal hjerteutredning

Jeg var til hjerteutredning for ett år siden, men de fant ingen tette årer. Ble satt på forbyggende medisin av forskjellige typer, men jeg har mye vondt i brystet og de mener det kan være spasmer. Men det jeg lurer på er om jeg kan få hjerteinfarkt nå så kort tid etter utredningen. Kan årene bli tette på så kort tid?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 08. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvis du var på en såkalt angiografi, og den viste åpne årer, så er det svært usannsynlig at du får hjerteinfarkt så kort tid etter. Det tar som regel mange år før hjertekarsykdom utvikler seg. Du bør følge legenes råd og bruke de medisinene du har fått anbefalt. Dersom du fortsatt er plaget med smerter bør du kontakte din fastlege for å finne ut av hva som kan være årsaken, og hva som kan gjøres for å lindre dine plager.

Lykke til!

Hjerte/kar, Kosthold

Spise sunt ved fruktosemalabsorpsjon?

Noen ganger er det vanskelig å følge råd om riktig, hjertevvennlig kosthold når en har flere diagnoser. Hva gjør en hvis en har fruktosemalabsorpsjon og ikke kan spise hverken frukt/grønt eller grovt brød - med mere? Da må det jo bli sånn at "hjertevennlig" må vike plass. Eller har du en adekvat løsning på et slikt problem?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 06. mars 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei,

De generelle kostholdsrådene passer som du sier ikke for alle. Fruktosemalabsorpsjon krever helt klart mange tilpasninger. Jeg går ut ifra at du med det ikke mener den meget sjeldne tilstanden arvelig fruktoseintoleranse (fruktosemi), en genetisk sykdom som gir for mye fruktose i blodet, men at du får plager i mage-tarmsystemet av fruktose, slik som magesmerter og oppblåsthet. Den sistnevnte tilstanden er ikke så uvanlig, men mange har det uten å få utpregete symptomer. Omtrent halvparten av befolkningen får derimot symptomer ved et høyt inntak av fruktose (ca. 50 gram) på én gang. 

Frukt, honning og matvarer med tilsatt sukker er kilder til fruktose. Å unngå alt dette, særlig frukt, er helt klart en byrde. Det forskes derfor en del på strategier som reduserer behovet for å begrense fruktoseinntaket helt. 

Det har for eksempel vært vist kliniske studier at fruktose tåles bedre av personer med fruktosemalabsorpsjon dersom maten også inneholder nesten like mye glukose. I noen frukter, som bananer, nektarin og jordbær, er det omtrent like mye fruktose som glukose (eller litt mer glukose), og de forventes derfor å tåles bedre. Appelsin, vannmelon, dadler, epler og pærer tåles ofte dårligere fordi de har mye fruktose i forhold til glukose, og i tillegg inneholder sorbitol som er et sukkeralkohol som fordøyes dårlig. 

På en helt fruktosefri diett kan man som regel spise passe mengder med brød og kornvarer, så lenge de ikke er søtet med sukker, fruktose og/eller sorbitol. Fullkornsmel inneholder litt fruktose siden det er noe sukker i kimen og kliet. Dessuten er det mange grønnsaker som skal tåles bra, deriblant avocado, blomkål, paprika, bladsalat, spinat og de fleste stivelsesrike rotgrønnsaker utenom gulrot (rå). Kokte grønnsaker inneholder mindre fruktose enn rå. 

Fruktose finnes som nevnt ofte i matvarer som også har andre karbohydrater som fordøyes dårlig. Disse kalles fermernterbare olisakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler (sukkeralkoholer),forkortet FODMAP. Et kosthold med lite FODMAP har i flere studier vist seg å være gunstig med tanke på symptomer hos personer med irritabel tarmsykdom. Men selv om man spiser lite FODMAP kan man fortsatt spise frukt; bananer, blåbær, druer, kiwi, bringebær og sitrusfrukter har lite FODMAP. Mange kan spise en viss mengde fruktose uten å få symptomer. Jeg vil anbefale  oppsøke en klinisk ernæringsfysiolog for spesifikk veiledning.

Les mer om FODMAP hos NHI.no.  

Hjerte/kar

Aortaaneurysme og fysisk aktivitet

Jeg fikk oppdaget aneurysme av aorta ascendens på 4,5 cm ved et sykehus i Tyskland for 2 1/2 år siden. Var lagt inn pga brystsmerter som viste seg å være pericarditt. Siden har jeg gått til kontroll først på Drammen sykehus, nå på Tønsberg. Juni 2013 var den vokst til 4,7 cm på et snaut år. Det jeg får lite opplysninger om er hvordan jeg skal "leve" hver dag, aktivitetsnivå etc. Vet at jeg kan fly. Jeg er i ganske god form,men blir fortere sliten enn før. Når bør jeg opereres? Er ca 158 cm og 66 kg.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 05. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for din henvendelse

Man legger særlig vekt på velregulert blodtrykk og at blodtrykket ikke ligger for høyt over tid og under trening/aktivitet hos personer med utvidelse av hovedpulsåren (aneurysme). Blodtrykket bør derfor jevnlig følges opp hos fastlegen. Vanlig aktivitet i dagliglivet er som regel helt uproblematisk, og ofte kan man drive med lett til moderat kondisjonstrening. Jeg vil anbefale deg å be spesialisten som følger deg opp om å gi deg mer spesifikke råd om hvor hardt du kan belaste deg og evt om det er noen typer aktivitet du bør unngå. Spesialisten kjenner best til din sykdomssituasjon og utvikling over tid. En del statiske aktiviteter og styrkeøvelser der man har lett for å holde pusten gir ofte høy blodtrykksstigning og bør unngås. Det er også viktig å ta hensyn til signaler kroppen gir ved aktivitet.

Det er mange aspekter som vurderes i forhold til operasjonstidspunkt av et aneurysme i aorta ascendens (utvidelse av første del av hovedpulsåren), bl.a. størrelse, hvor raskt aneurysmet øker i størrelse, symptomer og påvirkning på hjertet. En stor økning i størrelsen av aneurysmet el annen negativ utvikling i fht hjertet vil medføre hyppigere kontroller hos spesialist som fortløpende vurderer om det nærmer seg tid for operasjon.

Lykke til videre!

Rettigheter

Delvis medhold i Trygderetten. Hva nå?

Jeg har hatt en ankesak mot NAV. Denne ble nå avgjort i Trygderetten.
Noe fikk jeg gjennomslag for, men er ikke fornøyd. Vanskelig å forstå alle formuleringene, en det virket som en videre anke var til Lagmannsretten. Kan dette stemme? Hvordan går jeg da frem?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 05. mars 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

En kjennelse i Trygderetten kan ankes videre til lagmannsretten. Da blir saken gjenstand for en alminnelig domstolbehandling. Det vil normalt også påløpe saksomkostninger om du taper saken.Du løper derfor en økonomisk risiko ved å anke saken til lagmannsretten. Vil du gå videre med saken, er neste skritt å ta kontakt med en advokat. Denne kan vurdere om det er grunnlag for anke videre og representere deg i ankesaken.

Hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Kransåresykdom- forstadier

Hei. CT viste proksimal LAD stenose. Så; selektiv koronarangiografi som viste åpne koranarkar. EKG: Sinusrytme frekvens: 52, normal. Det er påvist Plaque ved CT. Var inne på hjertemedisinsk avdeling på Ullevål og fikk disse opplysningene. Jeg er satt på blodfortynnende og kolesteroldempende. Legen sa det er en alvorlig sykdom, men at medisinene, et sunt liv, vil kunne føre til at jeg ikke behøver oppleve tidlig død. Jeg har googlet litt om diagnose Plaque, og kan bli noe skremt av det jeg leser. Jeg sluttet å røyke for tre måneder siden, og forsøker å leve så sunt jeg kan. Skulle gjerne hatt mest mulig info om min situasjon. Legen var høfflig og tok seg god tid, men lettere paff var det ikke så lett å motta alle beskjeder. Håper på svar fra dere.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 04. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for forespørsel

Ut fra det du skriver om undersøkelsessvarene dine så høres det ut som man har funnet forstadier til kransåresykdom.

Kransåresykdom

Kransårene er blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod. Åreforkalkning er årsaken til kransåresykdom. Det er en prosess der det over tid dannes plakk inne i åreveggen som kan føre til forsnevringer av årene og nedsatt blodtilførsel. Avhengig av hvor mange plakk, hvor store de er og hvor i kransårene de sitter vil en større el mindre del av hjertemuskelen få nedsatt blodtilførsel. Det kan gi symptomer i form av brystsmerter i forbindelse med en fysisk anstrengelse (angina pectoris), og det øker faren for at man får hjerteinfarkt. Ved et hjerteinfarkt skjer det en rask tilstopping av en trang kransåre pga en blodpropp, og det kan medføre en varig skade på hjertemuskelen. Kransårene, blodårene til hals/hode og blodårene til beina er mest utsatt for åreforkalkningsprosessen.

Risikofaktorer for kransåresykdom og forebygging

Mange faktorer er funnet å kunne fremskynde åreforkalkningsprosessen og dermed utvikling av kransåresykdom. Risikofaktorer man ikke kan påvirke er kjønn (menn har noe høyere risiko for kransåresykdom enn kvinner), arv og alder (jo høyere alder jo lenger har åreforkalkningspresessen fått pågå). Påvirkelige faktorer er røyking, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, fysisk inaktivitet, overvekt, høyt blodsukker og sukkersyke, usunt kosthold og stress. Forebygging handler om å justere de påvirkelige risikofaktorene i gunstig retning for å utsette og helst hindre utvikling av angina pectoris og hjerteinfarkt. Det er viktig med forebygging både hos friske med mange risikofaktorer, hos personer med påviste forstadier (som hos deg) og hos personer med etablert kransåresykdom for å hindre nye tilfeller.

Livsstiltiltak i form av regelmessig fysisk aktivitet, hjertevennlig kosthold, røykeslutt, vektnedgang og evt stressmestring er anbefalt hos alle. Ved påviste forstadier, ved etablert sykdom og hos personer med særlig høy risiko bruker man også forebyggende medikamenter. Vanlig er da kolesterolsenkende medisin, medisin som hindrer blodproppdannelse og evt blodtrykksenkende medisiner og blodsukkersenkende medisiner ved sukkersyke. Fortsett med en sunn livsstil og kjempeflott at du har greid å slutte å røyke! Her finner du flere gode faktaark om kosthold. Tips til hjertevennlig kosthold finner du her. Tips til fysisk aktivitet og trening finner du her.

Det anbefales at kolesterolverdier, blodtrykk og blodsukker følges opp jevnlig hos egen lege. Be gjerne også fastlegen om en ta en gjennomgang av undersøkelsene dine sammen med deg. 

Lykke til!

Hjerte/kar

Lipoprotein (a)

Hei! Jeg har fått vite at mitt Lpa-nivå er noe forhøyet. Det befinner seg på 500-tallet. Prøven ble ikke tatt fastende. Er det nødvendig? Hvordan følges forhøyede verdier av Lpa opp? Mitt kolesterolnivå er OK, røyker ikke, er 41 år og trener. Det er hjerte- og karsykdom i slekta. Takk!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Lp(a) brukes for å vurdere risiko for hjerte- og karsykdom, spesielt hvis det eksisterer sykdom blant slektninger. Du trenger ikke å faste for å ta prøven. 

Statistisk sett er verdier over 250 er forbundet med høyere risiko for å utvikle sykdom. Det trenger ikke å bety noe for den enkelte, men kan likevel indikere at man er arvelig mer belastet i forhold til å utvikle sykdom. 

Prøven i seg selv skal ikke følges opp, da den ikke kan påvirkes noe særlig av medisiner eller diett. Prøven er kun et av flere verktøy legen din har for å vurdere din risiko. Legen din må gjøre en helhetlig vurdering av deg og gi deg råd om livsstil. 

Det viktigste for deg er å gjøre det du kan av livsstilsendringer for å redusere din risiko for hjerte- og karsykdom. Du røyker ikke og trener, det er bra! Videre bør du ha et hjertegunstig kosthold (middelhavsdietten anbefales av mange). Det er opptil legen din å vurdere om du også trenger medisiner for å forebygge sykdom ytterligere. 

Lykke til!