Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Hvilepuls/maksimalpuls

Hei
Lurer på hvorfor jeg har så lav hvilepuls - 46? Jeg trener flere ganger i uka, men den har alltid vært lav. Kan en finne makspuls ved hjelp av hvilepuls? Har aldri hatt puls over 155.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 04. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål

Hvilepulsen varierer mye fra person til person og påvirkes av f.eks kondisjonsnivå og medikamenter. Noen medikamenter senker pulsen. Vanlig hvilepuls er 60-80 slag per minutt, hos godt trente er hvilepuls helt ned under 40 slag per minutt mulig. Noen har naturlig lavere hvilepuls enn andre og jo bedre kondisjonsnivå man har jo lavere blir hvilepulsen. Det vil si at hjertet ved en hvilepuls på 40 slag per minutt pumper mer blod per hjerteslag enn et hjerte med hvilepuls på 60 slag per minutt. Hjertefrekvens hos trente vil under en gitt treningsintensitet ligge noe lavere enn hos utrente fordi hjertet pumper en større blodmengde per hjerteslag.

Maksimal puls/hjertefrekvens er genetisk bestemt og blir noe lavere ettersom man blir eldre, men endrer seg lite i forhold til endring i kondisjonsnivå. Man finner maksimal pulsfrekvens ved å utøve en maksimal fysisk belastning, f.eks gå i motbakke eller løpe til man ikke oppnår ytterligere pulsstigning som man kan registrere på f.eks en pulsklokke. Man kan beregne egen maksimalpuls ved å bruke ulike regneformler som gir et ganske upresist estimat. Mye brukt er 220-alder= maksimal hjertefrekvens. Eks: En person på 40 år vil ha en estimert maksimalpuls på 220-40= 180 slag per minutt.

Håper du har fått svar på det du lurte på. Stå på videre med treningen!

Hjerte/kar

Brystsmerter etter hjerteoperasjon

Hei Wasim. Jeg er bypass operert, har plager med periodisk moderate smerter midt i brystet i høyde med brystvortene og oppover. Smertene opptrer i hvile, og kan reduseres ved å rape luft. Stress testing på ergometersykkel viser høy ytelse uten symptoner, puls og trykk helt ok. Ultralyd av hjerte og blodårer, collum/abdomen/lysker fint resultat nylig. Går på forebyggende hjertemedisin. Mistanke om at plage kommer fra fordøyelsesystemet, byttet til Plavix for å minske syreproduksjon og oppstøt. Har påvist sår tolvfingertarm nylig v/gastroskopi og bruker Somac for lindring. Noe forbedring men smerter kommer fortsatt tidvis, og synes å ligge midt i arret fra bypass operasjonen. Har fått forslag om undersøkelsen "Myocardscintigrafi farmakologisk stress". Kan du uttale deg om hensiktsmessighet, erfaring og evnt fare ved en slik undersøkelse? Har du andre forklaringsvariabler? Bør undersøkelsen gjennomføres?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmålet

Dersom en pasient får brystsmerter selv etter å ha gjennomgått en bypass-operasjon, er det viktig å slå fast om smertene skyldes hjertesykdom eller ikke. Ut i fra det du beskriver, har legene dine tenkt nettopp på dette og du har blitt svært godt undersøkt. Funnene taler ikke i retning av at smertene skyldes tette eller trange blodårer nå.

Du spør spesielt om myocardscintigrafi. Dette er en av flere metoder som kan brukes i utredning av årsak til brystsmerter. Myocardscintigrafi er en robust undersøkelse som kan si noe om det er deler av hjertemuskelen som får for lite blodforskyning (pga trange eller tette blodårer). Hos pasienter som har gjennomgått behandling av trange årer (slik du har) regnes scintigrafi som sannsynligvis den beste metoden for å undersøke tilbakevennende smerter.

Myocardscintigrafi kan gjøres både med sykkel eller farmakologisk. Forskjellen er at på sykkelen er syklingen som får opp pulsen og belaster hjertet, mens det ved farmakologisk belastning er et medikament som får opp pulsen. Metodene regnes som sikre og trygge.

Spørsmålet er om du skal gjennomføre en slik test. Som sagt, ut i fra det du forteller, virker det ikke som om du har noe flere tette eller trange årer. Kanskje skulle du derfor si deg fornøyd. På den annen side, hvis dette er noe du stadig går rundt og tenker på og engster deg over, kan scintigrafi være en bra avklaring.

Når det gjelder andre forklaringer på brystsmertene, er det veldig vanskelig. Det kan være veldig mange ulike årsaker, som ikke har noe med hjertet å gjøre i det hele tatt. Her må nok fastlegen din gå metodisk til verks, sannsynligvis undersøke deg over tid, for å finne den egentlige årsaken.

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Hjerte/kar

LDL-kolesterol

Hei! Jeg har en del onkler på min fars side som har hatt åreforkalkninger og blitt operert for dette. Min far hadde også et alvorlig hjertesvikt. Alder på disse var alle over 55 år, men under 65. Det skal forøvrig sies at min far har røykt i alle år. Uansett så anser jeg dette slik at det ligger arvelig genetisk for min del å få tilsvarende problemer.

Jeg røyker ikke, er forsiktig med alkohol (tar en fest i ny og ned), spiser forholdsvis sunt og trener utholdenhet av og til. Likevel syntes jeg å ha et urovekkende høyt LDL nivå?

Blodprøver viste ved 25 år et LDL nivå på 3.9

Nylig test tatt ved 26 år hvor LDL har økt til 4.1 (!)
Øvrig nivå ved 26 år: HDL: 1.6, Triglyseride: 1.03. Generell kolesterol 6.0

Dette er vel for høyt i forhold til at det kan ligge arvelig i familien? Burde jeg behandles?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Om du skal behandles for høyt kolesterol, avhenger av din totale risiko for å utvikle hjerte og karsykdom de kommende årene. Det finnes flere kalkulatorer på nettet som beregner denne risikoen. Du skriver ikke noe om røyking og blodtrykk, så jeg antar at du har normalt trykk og at du ikke røyker. I så fall kommer du ut med en veldig lav risiko for å utvikle hjertesykdom og skal således generelt sett ikke ha medisiner for kolesterolet. Imidlertid vil jeg råde deg til å diskutere dette med din fastlege som antageligvis har en mye bedre oversikt over helsen din. 

Lykke til!

Lunge

Astma, vær og hjelpemidler

Hei.
Jeg er en kvinne på 43 år. Har påvist astma med kronisk bronkitt. Men har den senere tid oppdaget mange allergier og matvareinntoleranser som kanskje påvirker astmaen.Vet også at når det er fuktig luft så får jeg veldig mye mere slimdannelser i lunger og sliter veldig med pusten. Går hver uke til fysikalsk behandling pga dette, og rett før jul var jeg også innlagt på sykehus. Merker at det å bruke badstu har en veldig god effekt. Vet at det å reise på ferie i sydligere strøk om sommeren også har en god effekt. Har tenkt jeg skal prøve sydligere strøk på vinteren, men hører at det mange steder er veldig fuktig og da vet jeg ikke om jeg tør. Vi har også kjøpt inneavfukter som brukes i hytte og hus, slik at jeg skal ha et bedre inneklima. Men så lurere jeg på om jeg har noen andre rettigheter eller om det finnes andre hjelpemidler, som kan gjøre at jeg kan puste optimalt enten det er ute eller inne?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 03. mars 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Ved astma er det mange ting som kan påvirke tilstanden. Vanligvis er det slik at væromslag kan ha betydning, og mange vil oppleve et opphold i Syden som positivt. Men man har ingen garanti for dette før man har prøvet det selv. Dette må man betale selv. Et viktig punkt uansett er at man må sikre seg at behandlingen for sykdommen til enhver tid er tilpasset best mulig, og at medisinene brukes riktig. Hvis ikke er man mer utsatt for variasjon i sykdommen. Det er også viktig at man ikke utsetter seg for påvirkninger av stoffer som man vet kan fremkalle forverringer i tilstanden.  Det kan fås varmemaske til utendørs bruk på kalde dager. Det er usikkert om andre behandlingshjelpemidler kan bedre tilstanden ytterligere. Anskaffelse av luftrenser hjemme kan være effektivt for noen, men erfaringene er svært forskjellige.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

 

 

Hjerte/kar

Lav puls

Hei! Har gjennomført 24 timers EKG flere ganger pga uregelmessig puls og mange ekstraslag. Laveste puls målt var 31 og gjennomsnitt pr døgn har vært ca 60. På dagene jeg har hatt EKG har jeg hatt normal aktivitet med jobb, barn, fritidsaktiviteterog en lett treningsøkt på ettermiddag. Er det normalt å ha så lav puls som det er målt her og kan det ev forklare at jeg blir veldig trett og sliten i perioder i løpet av dagen?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvilepulsen varierer fra person til person og lav puls kan være helt normalt. Noen medisiner kan gi lav puls (bl.a. betablokkere). Noen ganger kan den lave pulsen være et tegn på en feil i det elektriske ledningssystemet til hjertet. Men hvis det er tilfellet, kan man enkelt se det på et EKG. Siden legen din ikke har sagt noe spesielt om ditt 24-timers EKG, har du nok ikke en slik feil. Lavt stoffskifte er en annen årsak til lav puls. Dette kan du få undersøkt hos legen din. Lavt stoffskifte kan også gi tretthet og slapphet.

Men det kan også hende at den lave pulsen er helt normalt for deg og at den ikke har noe med din tretthet å gjøre.

Håper du og legen din finner ut av om det er noe spesielt som ligger bak eller ikke.

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Bilyd på hjertet

Hei. Jeg er 41 år og har de siste fire månedene opplevd tungpustethet. Sist uke da jeg var til lege fant han en bilyd på hjertet. jeg opplever også fra tid til annen at hjertet "slår hardt". Jeg blir henvist for videre undersøkelse hos hjertespesialist. Men mitt spørsmål er; kan jeg trene som normalt inntil jeg får time for videre undersøkelse? Trener 4-5 ganger i uka og to av disse øktene er intervalltrening i sone 4. Er det bra/trygt å trene eller bør jeg la være inntil jeg vet hva som feiler meg?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Bilyd på hjertet kan skyldes flere ulike tilstander, men det er også viktig å huske at helt hjertefriske også kan bilyd, uten at det er noe feil.

En vanlig årsak til bilyd er at det lekker i en av hjerteklaffene. Lekkasjen kan være stor eller liten. En annen årsak kan være at en klaff er for trang. Noen ganger kan årsaken være et hull i veggen mellom to forkamre eller hovedkamre.

Det er fint at du er henvist til hjertespesialist, for da får du et sikkert svar på hva årsaken er. Jeg mener det må være greit for deg å trene. Så lenge du tåler treningen godt, er det et bra tegn at hjertet fungerer fint. Opplever du derimot symptomer som ekstra tungpustenhet, brystsmerter eller svimmelhet under trening, bør du la være inntil tilstanden er avklart. At hjertet iblant slår litt ekstra hardt, er ikke i seg selv nødvendigvis et tegn på sykdom.

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Marevan, malaria og malariamedisiner

Hei. Jeg ble klaffoperert hos dere i 2010 og går på marevan. Utsetter jeg meg for større risiko dersom jeg deltar på reise til Afrika eller i område med Malaria?

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 02. mars 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Ved reiser kan endringer i livsstil og klima påvirke INR og warfarineffekten. Ved langvarige reiser er det fint om du kan få målt INR verdiene under oppholdet. Du må sjekke om det er nødvendig å ta malariamidler dit du skal, men hvis du må det, bør du starte opp med malariamidlene  minst en uke før avreise. INR verdiene  bør måles før du starter med medisinen og en uke etterpå, slik at du kan justere doseringen av marevan. Husk å ta med deg nok medisiner hjemmefra.

God tur!

Hilsen Inger

Hjerte/kar

Stents and blood thinners/stenter og blodfortynnende behandling

I've been referred to Feiringklinikken for angioplasty procedure, and would like to know if they employ titanium stents when stents are appropriate. A cardiologist from the USA recently mentioned he would personally request a titanium stent if he needed a stent at any time, as opposed to a drug-eluding stent, to avoid the need for Plavix or similar blood thinners long-term. So my question is: can I request a titanium stent if I need a stent when I'm at Feiring? If not, what is the reason? Thanks for your response!

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 01. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Thanks for your question

Both bare metal stents (BMS) and drug eluting stents (DES) are being used at Feiringklinikken in angioplasty procedures/percutaneous coronary intervention. The cardiologists consider which type of stent would be the most appropriate during each procedure, DES are most frequently used. DES requires 9-12 months of ekstra treatment with a blood thinner, while BMS often, but not always ,require shorter time with ekstra blood thinner. There are many different aspects the cardiologists consider before they make a decision of which type of stent to choose. You are free to have a discussion with your cardiologist at Feiringklinikken about this if it turns out that you need a stentimplantation.  

Good luck with your angioplasty procedure!

Hjerte/kar, Kosthold

Kosttilskudd o.l ved hjertesykdom

Hei!

Jeg fikk inn stent på hovedåren for 9 år siden. I dag så florerer det av reklame for produkter som skal være "helsegode". Samtidig så hører jeg at personer som har fått inn stent i den senere tid blir advart mot å benytte Vitaepro o.a. Hva er riktig, jeg fikk ikke noen advarsler for annet enn en del matprodukter. Nå er det Medox som er vidundermedisin, spesielt er den gode effekten for hjerte fremhevet.
Imøteser svar.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 01. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål

Du oppgir å ha fått innsatt stent for 9 år siden. Det betyr at din stent for lenge siden har blitt inkorporert i blodåreveggen og at den ikke vil påvirkes av substanser i blodbanen, fra f. eks helsekostmidler. 

Riskofaktorer for hjerte-/karsykdom

Alle pasienter som har påvist og evt behandlet hjerte-/karsykdom med stent, f.eks kransåresykdom (trange blodårer til hjertet) anbefales videre forebyggende behandling og egentiltak for å hindre at det kommer nye forsnevringer i blodårene. Tiltakene retter seg mot å redusere den ugunstige virkningen av kjente modifiserbare risikofaktorer for kransåresykdom som røyking, høyt kolesterolnivå, høyt blodtrykk, høyt blodsukker, lite fysisk aktivitet, overvekt, usunt kosthold og stress.

Medikamentell behandling og kosttilskudd o.l.

Det betyr at pasienter som er stentet ofte bruker flere typer medikamenter, som et viktig ledd i å forebygge ny sykdom. Medisiner kan potensielt interagere med helsekostpreparater, naturmidler, kosttilskudd ol.l på en ugunstig måte, for eksempel gjøre medisinene mindre virksomme el øke faren for bivirkninger fra medisinene. Denne interaksjonen kan være vanskelig å forutsi, og en del av disse reseptfrie preparatene har mangelfull dokumentasjon i forhold til virkestoffer og virkning. Dersom man bruker medikamenter anbefaler jeg at man undersøker med fastlegen før man starter for å finne ut om det er trygt.

Forebygging med sunt kosthold vs. kosttilskudd o.l

For å forebygge ny kransåresykdom er egentiltak mot risikofaktorene nevnt over viktig. Et variert hjertevennlig kosthold med fokus på fettinntak (mengde og type fett), høyt inntak av frukt, bær og grønnsaker samt fiber  ("Middelhavskosthold") er anbefalt. Særlig grønnsaker, bær og frukt inneholder mye antioksidanter, stoffer som er viktig i kroppens immunforsvar bl.a. i betennelsesprosesser. Betennelse er funnet å være en essensiell del av åreforkalkningprosessen som fører til innsnevringer i blodårer. Mange reseptfrie preparater på markedet inneholder antioksidanter og reklamerer med god effekt på hjertet, inkl. Medox. For mange preparater er imidlertid dokumentasjonen på den hjertemessige effekten dårlig el upålitelig, og jeg vil anbefale å ha sunn skepsis til slike preparater, de er ofte også dyre i bruk. Tidligere forskning på flere slike antioksidant-produkter har ikke kunnet påvise en sikker gunstig effekt. Jeg kjenner ikke godt nok til dokumentasjonen på Medox og vil anbefale deg å ta kontakt med de som har bidratt til forskningen på preparatet. Medox har egen nettside. Et kosthold rikt på bær, frukt og grønt vil gi rikelig med antioksidanter. Kroppen produserer også selv antioksidanter, særlig i forbindelse med at vi er fysisk aktive/trener.

Håper du har fått svar på det du lurte på.

Lunge

Oksygenbehandling ved lungesvikt

Hei! Jeg er en intensivsykepleierstudent som skal skriver en prosjektprotokoll om hvilke erfaringer intensivavdelinger har med bruk av high flow nesekateter (oksygenterapi) til voksne pasienter med respirasjonssvikt type I.

Jeg finner en del studier /artikler fra utlandet om effekten av bruk av denne metoden, SpO2, respirasjonsfrekvens, PaO2, PaCo2 samt økt komfort hos pas, men vet du om hvilke erfaringer vi har med denne behandlingsmetoden i Norge? Har ikke funnet noen artikler om temaet fra Norge/Norden - tips til hvor jeg burde lete etter dette dersom det skulle finnes?

Til slutt lurer jeg på hvor kan finne statistikk om denne pasient gruppen (respirasjonssvikt type I)- blir pasientgruppen for uspesifikk, eller er det andre måter de kan klassifiseres på?
Tar gjerne i mot tips til referanser og andre nøkkelord.

På forhånd tusen takk for hjelpen :)

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 28. februar 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Jeg kjenner ikke til hva som er gjort i Norge/Norden på dette området. Har du søkt på PubMed? Alternativt ville det trolig være nyttig å forhøre seg med anestesileger der du jobber, eventuelt på en universitetsklinikk.

Dette er registreringer som foretas ved diagnosesetting når pasienten skrives ut fra sykehus. På det enkelte sykehus vil det kunne foreligge data som kan trekkes ut av pasientjournalsystemet. Men det er usikkert om alle sykehus tar utt rapporter på dette. Alternativt kunne du kanskje forhøre deg ved kontakt til Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret?

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem