Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Symptomer før hjerteinfartk

Hei. Jeg lurer på hvor lenge før et infarkt enn kan kjenne symptomer? F.eks. Sykdomsfølelse, magesmerte og svimmelhet. Eller andre diffuse smerter.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 27. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for godt spørsmål

Hvilke symptomer og hvor lenger før et hjerteinfarkt man kjenner dem er helt individuelt. Noen pasienter kan ha milde, men økende symptomer i flere måneder eller til og med år før de får et hjerteinfarkt. Andre kan merke symptomer i ukene eller dagene før et infarkt, mens noen er helt uten symptomer helt inntil de får infarktet. Det vanligste symptomet er brystsmerter ved fysisk anstrengelse, som gjerne går over når man roer ned aktiviteten eller kroppen. Andre symptomer mer tungpustenhet, kvalme eller tretthet. Noen kan også oppleve magesmerter, kjevesmerter eller kun smerter i armene. Spesielt kvinner får oftere atypiske symptomer.

Noen pasienter får slike smerter også uten at de anstrenger seg fysisk. Det kan være et tegn på mer alvorlig sykdom, og da må man søke legehjelp raskt.

Hvis du har noen av disse symptomene eller er engstelig for mulig hjertesykdom, er det viktig at du kontakter fastlegen for å få utredning.

Med vennlig hilsen,

Hjerte/kar

EKG-forandringer

Har tatt EKG. Fikk dette svaret. Uspesifikke ST/T forandringer og inkomplett h. grenblokk. Er dette farlig?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 27. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

EKG-funn, og andre prøvesvar, må alltid sees i en helhetlig sammenheng. Da er det viktig med informasjon om tidligere helse og sykdommer, symptomer og medisinbruk.

Siden du ikke gir opplysninger om andre sykdommer, medisinbruk eller symptomer, antar jeg at du er frisk. I så fall vil et slikt EKG kunne være et tilfeldig funn.  Høyre grenblokk forekommer hos viss andel friske hjerter.

Imidlertid kan høyre grenblokk også være tegn på underliggende hjertesykdom, og jeg synes du skal diskutere dette med fastlegen din.

Lykke til,

Hjerte/kar

Arvelig risiko for hjertesykdom

Hei!
Er en mann på 37 år som ligger på sykehus etter hjerteinfarkt nr 2 på ett år. Har siden 18 årsalderen gått på kolesterolsenkende medisin. har siden mars 2013 i tillegg tatt albylE og plavix. Har tatt gentest, men ingen utslag på denne. Men lege sier der er klinisk funn som tilsier genfeil/problem? på fars side er der to brødre som døde av hjerteinfarkt ved 26 år og 30 år. En søster og 2 av 4 av hennes barn har fått påvist en mutasjon. vet ikke så mye om dette, men det innebærer at de går på kolesterolsenkende og blodfortynnende og at diett ikke har noen innvirkning på nivået.
Lege tilskriver vel det første hjerteinfarket til forhøyet lipoprotein(a) verdier. Men kunne ikke si med sikkerhet hvorfor det nå kom ett nytt aktakk. Om det var pga lipoprotein(a) eller problemer med den stenten de satte inn første gang. Dette var vist en ny type som skulle absorberest av kroppen innen ett år. har nå fått satt inn "vanlig" stent.
Føler at jeg ikke får grundig nok informasjon, og lurer på om dette er noe en kan teste videre på? og en test en bør ta av mine 5 barn? (er det arvelig?)tror også at det foreligger høyt kolesterol på min morsside, men er noe usikker. Hvor kan jeg henvisest til å få best mulig informasjon,oppfølging og hjelp? og kan den første testen ha gitt ett feil resultat/testen utført feil? (med tanke på min tante og kusiner og påvist mutasjon)

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

1. Gentester er ikke 100% sikre og gir ikke nødvendigvis utslag. Det betyr at genprøver  kan være normal, men du kan likevel ha en genetisk forhøyet risiko for hjertesykdom. Ut i fra det du forteller om deg selv, og din slekt, er det opplagt at dere har en arvelig forhøyet risiko for hjertesykdom. Det er det viktigste. 

2. Det er feil å si at infarktet kan tilskrives lipoprotein(a). Lipoprotein(a) er kun en prøve som sier noe din arvelige risiko for sykdom. Stoffet er kun en markør, ikke i seg selv farlig. Grunnen til at du fikk både det første og det andre hjerteinfarktet er at du har en betydelig forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom. 

3. I det videre forløpet er det viktig at man er aggressiv med behandlingen og prøver å redusere din risiko så mye som mulige, både med medisiner og med livsstil. For deg er det ekstra viktig at du følger den medisinske behandlingen nøye. 

4. Jeg synes det er grunn til å får undersøkt barna dine. Begynn hos fastlegen. Han/hun kan gjøre en del av utredningen, og skulle det være behov vil han/hun henvise til en genetiker på et sykehus. 

Lykke til!

Lunge

Oljedamp på arbeidsplassen

Hei! Hvordan vil dere si at oljedamp fra type oljer som Brayco og Oceanic wh443 påvirker respirasjonsystemet vårt? Jeg jobber i et verksted hvor disse oljene brukes en god del. Det står en del oljefat(åpne) med denne type olje i som damper. Man kan kjenne hydralikkolje dampen i lokalet når man kommer om dagene. Enkelte har reagert med neseblod og utslett, men det er når det er skikkelig ille, og de er ganske så ømfintlige for sånt. Lokalet holder ca 20 grader jevnt over. Hva gjør denne dampen med helsa vår?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 25. februar 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Det skal finnes tilgjengelige dataark for alle kjemikalier som brukes på en arbeidsplass. Det er et krav fra Arbeidstilsynet og finnes sikkert der du jobber. Her står det angitt sammensetningen og mulige farer ved bruk. I det som jeg har kommet over av dataark (via Google)for de aktuelle oljer du nevner, er det nevnt at de blant annet kan virke irriterende på hud og slimhinne, og det kan jo passe med de plagene du forteller om blant arbeidskolleger. Skadeeffekter av oljedampen er for øvrig avhengig av konsentrasjon i luften og derved også av hvor god ventilasjonen er i lokalet. Bedriftshelsetjenesten skal være orientert om slike forhold. Det beste vil nok være å gå veien om verneombudet eller tillitsvalgte for å få belyst saken nærmere.

Håper svaret kan være til litt hjelp!

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar

Medisiner etter stenting (PCI)

Hei.
Jeg er en mann på 58 år, har hatt brystsmerter/høyt blodtrykk de siste 7 år. Går på RxForge, Metoprolol, Albyl E og nitromex. Skal til Feiringklinniken i April for angiografi. Spørsmål: Hvis angiografien fører til stent behandling, vil mitt behov for medisin bli redusert?

Takk for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei!

Brystsmerter kan ha mange årsaker. En av dem er trange kransårer. Da får hjertemuskelen for lite oksygenrikt blod og pasienten kan oppleve trykk i brystet, som også kan stråle til hals, kjeve, rygg, skuldre og armer. Dette kalles anginasmerter, angina pectoris, eller kun angina. Kvinner kan oftere ha andre symptomer på trange årer, som kvalme, tungpust, ryggsmerter og uvelhet.

Hvis angiografien din viser at du har trange årer, vil man ofte i samme sekvens prøve å åpne opp de trange årene, og sette inn stenter. Hensikten er at du skal bli kvitt smertene. Dersom behandlingen er vellykket, kan behovet for medisiner bli redusert. I ditt tilfelle gjelder det spesielt Nitromex og muligens også metoprolol (sistnevnte brukes både for angina og for høyt blodtrykk, og om den kan fjernes avhenger av hvorfor du bruker den. Spør legen din!).

Imidlertid må du være klar over at stenting også medfører bruk av andre medisiner. Dette gjelder blodfortynnende medisiner. Etter stenting må man bruke to typer blodfortynnende medisin, ofte i minst 12 måneder. Albyl-E, som er det en typen blodfortynnende, brukes livslangt, mens den andre typen (finnes ulike alternativer) kan avsluttes etter 12 måneder.

Lykke til!

Hjerte/kar, Kosthold

Vitamin K2 bra for hjertet?

Jeg har en sterkt forhøyet arvelig lipoprotein(a). Normalt kolesterol og blodtrykk ellers. Normal vekt. Det snakkes mye i dag om K2 vitamin som skal være så bra både for hjerte-karsykdommer og benskjørhet. Er dette noe dere vil anbefale??

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 24. februar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei! Vitamin K2 er en type K-vitamin som produseres av bakterier, deriblant bakterier i tarmene. Mørkegrønne grønnsaker, frø, nøtter osv. er rikt på den andre typen, vitamin K1, mens K2 finnes i noen melkesyrnede matvarer, slik som enkelte typer ost.

Vitamin K er blant annet nødvendig for koaguleringen av blodet, og lave nivåer av K-vitamin i blodet er også forbundet med lav bentetthet og økt risiko for hoftebrudd. 

Vitamin K er med på å danne et protein i kroppen (Matrix Gla Protein) som blant annet regulerer forkalkning og fjerner kalsium fra åreveggene. Mangel på vitamin K kan derfor teoretisk sett føre til økt åreforkalkning (det har vært vist i dyrestudier). De få studiene som har testet dette på mennesker, gir imidlertid ingen klare svar på om K-vitamintilskudd fører til mindre åreforkalkning. Det har vært vist at et høyt inntak av K-vitamin fra mat har sammenheng med mindre forkalkninger, men det er ukjent om det dermed er positivt å ta tilskudd av vitamin K2. 

Ingen studier tyder på at det er gunstig for kolesterolverdiene  eller andre risikofaktorer. Jeg vet at det for tiden foregår flere studier internasjonalt, men disse er ikke ferdige før om minst 2-3 år. 

Hvorvidt tilskudd av K-vitamin er nødvendig, synes jeg uansett drøftes med fastlege. Det er også svært viktig å huske at K-vitamin hemmer effekten av Marevan.

Lunge

Undersøkelser ved kols

Hei,
Jeg sitter å skriver en innleveringsoppgave på sykepleierstudiet, men trenger litt hjelp. Jeg skal skrive om aktuelle blodprøver og undersøkelser en kan gjøre på pasienter med alvorlig KOLS, men dette er undersøkelser og blodprøver etter at pasienten er diagnostisert med KOLS. Det hadde vært veldig fint om dere kunne ramset opp en del punkter som jeg kunne sett nærmere på når det kommer til dette. Det eneste jeg har klart å finne ut av til nå er blodprøver for å finne ut av oksygeninnholdet i blodet.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 24. februar 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, takk for spørsmålet!

Jeg synes det kan være lurt å se på alfa-1-antitrypsin i blodprøve for å sjekke om det finnes arvelig enzymmangel som medvirkende årsak til utvikling av emfysem ved kols. Da vil lungefunksjonen kunne bli ganske dårlig etterhvert. Ellers vil blodprosent/hemoglobin være sentral for å se om den kan være patologisk forhøyet på grunn av for lavt surstoffnivå i blodet. Du har allerede nevnt blodgass undersøkelse i arterielt blod for å vurdere oksygeninnhold og kullsyreinnholdet samt pH. Av undersøkelser forutsetter jeg at spirometri er gjort for å stille diagnosen. Det kan også være nyttig å foreta reversibilitetstesting på spirometeret etter inhalsjon av medikament som man ønsker å vite effekten av. I tillegg kommer TLCO-undersøkelse og body-box-undersøkelse. Rtg.bilde av lungene og etterhvert også CT (HRCT) for å vurdere graden av emfysem er vanlig for å gi en best mulig vurdering. I forbindelse med forverrelser tas gjerne infeksjonsstatus (blodprøve med bl.a. CRP,SR,hvite).

Dette er nok det viktigste. Håper du kan bruke det, og lykke til med oppgaven!

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge, Fysisk aktivitet

Bronkiektasier og trening

Hei, jeg fikk for få år siden påvist bronkiektasier. Prøver å leve aktivt og trene en del. Jeg lurer på hva som er den beste treningsintensiteten og treningen i forhold til diagnosen min. Jeg er 41 år.

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 24. februar 2014
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei, og takk for spørsmålet!

Så flott at du allerede lever aktivt og trener jevnlig! Det er en av de viktigste tingene du kan gjøre for din egen helse. Du forteller at du har fått påvist bronkiektasier. Men du sier ikke om du har noen annen underliggende lungesykdom, eller hvilken lungefunksjon du har. Så mitt svar vil nok derfor bli noe generelt.

Alle, men særlig de som blir begrenset av lungekapasiteten under trening, bør legge inn en lang og god oppvaming før "hovedøkten". Da vil opplevelsen av åndenød bli mindre, og en kan yte mer og dermed få bedre treningseffekt under selve treningsøkten. Oppvarmingen kan gjerne vare så lenge som 10 - 15 minutter.

Det finnes mange måter å trene på, men de generelle rådene går ut på at man bør trene allsidig, og da gjerne både utholdenhetstrening (kondisjonstrening) og styrketrening. Utholdenhetstrening kan gjøres enten som langkjøring eller etter intervallprinsippet. Mange lungesyke opplever at det ved langkjøring kan være vanskelig å opprettholde høy nok intensitet over en lengre periode. Så derfor vil mange ha bedre nytte av å trene kondisjon etter intervallprinsippet; 1 - 4 minutters arbeid med relativ høy intensitet, med innlagte pauser på 30 sekunder - 2 minutter. Intervalltrening kan gjøres gående, løpende, syklende, svømmende etc.

Styrketrening kan gjøres på mange forskjellige måter. Et grunnprinsipp ved funksjonell styrketrening er å ha såpass tung belastning at en orker 6-10 repetisjoner X 3 runder med korte pauser mellom. Når en trener styrke en gang per uke opprettholdes styrken. Skal en øke muskelstyrken bør en trene minst 2-3 ganger per uke.

Jeg vil også anbefale deg å trene bevegelighet i kombinasjon med pusteøvelser, for eksempel Yoga eller Qi-gong. God bevegelighet i brystkassen kombinert med dyp og god pust, vil hjelpe deg med å fjerne eventuelt sekret som hoper seg opp i luftveiene. Dermed vil du også kunne forebygge infeksjoner i luftveiene.

Håper fikk noen tips og kanskje litt inspirasjon i forhold til videre trening. Lykke til!

Vennlig hilsen Margrethe

Hjerte/kar

Hjerteundersøkelse

Hei.
Har vært i kontakt med privat klinikk som foretar hjerteundersøkelse med følgende innhold:
Konsultasjon hos hjertespesialist
Hjertespesialisten foretar en grundig utredning med fokus på hjertehelse. Konsultasjonen vil starte med en grundig og åpen samtale for å få god forståelse og oversikt over din situasjon. Flere undersøkelser vil kunne inngå i utredningen. På bakgrunn av resultatene tilbyr vi nødvendig oppfølging og behandling. Legen vil også ta blodprøver.
Arbeids-EKG
Foretas på ergometersykkel for å undersøke hvordan hjertet reagerer på fysisk
anstrengelse. Denne undersøkelsen gir informasjon om hjertekransårene og hjerterytmen.

Ultralyd av hjertet
Her undersøkes hjertets anatomi, samt pumpe- og klaffefunksjon.

Har ikke spesielle symtomer,men alder (60 år) og hadde bla en far med hjerteinfarkt og angina gjør at jeg kunne tenkt meg å få en undersøkelse.var på tilsvarende undersøkelse for 13 år siden.Alt ok da. En slik undersøkelse koster ca. 6000.Er det anbefalt å få tatt en slik undersøkelse eller? Har snakket med fastlege, men siden jeg ikke har spesielle symtomer så virker han ikke spesielt "interessert" i å gå videre til f.eks. undersøkelse på sykehus.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 24. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg er i utgangspunktet enig med fastlegen din. Hvis du ikke har noen symptomer, er det som regel ikke nødvendig med ekstra undersøkelser.

Imidlertid må legen gjøre en individuell vurdering hos hver enkel pasient, og i blant kan det være aktuelt å gjøre noen undersøkelser (ikke alle du lister opp) selv om pasienten har sparsomt med symptomer. Dette gjelder spesielt hvis pasienten har mange risikofaktorer for å utvikle hjertesykdom. Dette er en vurdering legen din bør gjøre i samråd med deg.

Lykke til!

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Pulmonal arteriell hypertensjon og trening

Jeg har fått påvist excercise indused arterial pulmunary hypertention. Har ikke fått satt meg så veldig inn i dette, men jeg ønsker jo å kunne klare å trene og gå ned i vekt. Hvordan kan jeg gjøre det på best mulig måte med den?

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 24. februar 2014
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei, og takk for spørsmål.

Så flott at du ønsker å være fysisk aktiv! PAH (pulmonal arteriell hypertensjon)- pasienter ble tidligere frarådet å drive fysisk aktivitet. Men heldigvis er det de senere år blitt publisert forskningsresultater som tyder på at trening kan være verdifullt for din pasientgruppe både når det gjelder livskvalitet og gangdistanse. Dette baserer seg på forskning som er gjort over en tiårsperiode ved thoraxklinikken i Heidelberg. I konklusjonen i disse forskningsresultatene ble det understreket at PAH-pasienter bør trene under veiledning av kvalifisert personell.

Det er selvfølgeldig ikke noe problem å gå turer og være moderat aktiv på egen hånd, men ønsker du å trene med høyere intensitet, bør du få veiledning hos kvalifisert personell. Jeg vil anbefale at du kontakter din behandlende lege, både for å få mer informasjon om din tilstand og for å få henvisning til fysioterapeut for videre oppfølging. Siden du ønsker å gå ned i vekt bør du samtidig få satt opp en fornuftig kostholdsplan.  

Siden det virker som du ganske nylig har fått diagnosen, kan det være nyttig å utveksle erfaringer med andre som er i samme situasjon som deg. Det kan du enten gjøre ved å kontakte Pulmonary Hypertension Association, Norge eller Interessegruppen for PAH i LHL.

Jeg håper dette gav svar på noe av det du lurte på.

Vennlig hilsen Margrethe