Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Potensplager og hjertesykdom

Noe plaget med dårlig potens ,enten at den ikke holder under samleie eller penis ikke er stiv nok .Infarkt uten komplikasjoner sept-12. Bruker selozok, diovan, crestor og albyl e. Kan jeg forsøke potensfremmende medisin eller er det risikabelt? Har hypertensjon som er godt regulert.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 20. februar 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for henvendelsen din.

Potensproblematikk er ikke helt uvanlig hos personer med hjertesykdom, og det kan være flere årsaker til det. Før man begynner med potensfremmende medikamenter bør man prøve å finne årsaken til problemene. Du oppgir å bruke Selo-Zok som er en medikamenttype som har potensplager som kjent bivirkning. Så dersom plagene sammenfaller med at du begynte på eller økte dosen av Selo-Zok kan den tenkes å være årsak. Det finnes også andre årsaker som bør vurderes før man evt starter behandling.

Potensfremmende medisin er imidlertid trygg å bruke hos hjertepasienter som har stabil hjertesykdom og når det har gått 3 mnd siden hjerteinfarkt. Medikamentene skal ikke brukes dersom man bruker medisiner med nitroglyserin, det vil kunne gi kraftig blodtrykksfall. Dersom man fra før har svært lavt blodtrykk anbefales heller ikke bruk av potensfremmende midler.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med fastlegen din for nærmere vurdering av din situasjon.

Lykke til!

Lunge

Ny behandling for kols?

Hva er nytt innen medisin for kols m/emfysem? Har spiriva og seretide, men er litt usikker hvor godt det virker.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 19. februar 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Det pågår stadig forskning innen medisiner for kols. De du nevner er blant de inhalerte medisiner som er mest brukt i dag. Det er dessuten kommet flere nye medisiner som er like eller som ligner mye på disse. Det som kommer nå er i alt vesentlig nye kombinasjonspreparater av allerede kjente stoffgrupper eller forbedringer av disse. Dessuten kommer det flere medikamenter som bare trengs å brukes en gang per døgn, og ikke to eller flere ganger som har vært det vanligste hittil. For alvorlig kols har det de siste årene også vært et medikament som inneholder stoffet roflumilast. Det er i tablettform, og kan ha tilleggseffekt hos en gruppe kolspasienter med hyppige forverrelser. Generelt kan man si at det vil være stor forskjell på effekten av medisiner fra et tilfelle til et annet. Det har å gjøre med hvilke forandringer som er de mest fremtredende hos den enkelte. Noe er påvirkelig, andre ting er det ikke. Andre ganger er det også viktig å sikre at man bruker medisinen riktig, for eksempel for å sikre at den kommer helt ned i lungene og ikke blir liggende i munn og svelg når man inhalerer den.

For emfysem fins det ikke noen spesielle medisiner som virker, fordi det her har oppstått varige endringer med nedbrytning av mange alveoler (lungeblærer). Hvis dette fører til store hulrom i lungene, emfysemblærer, kan det i utvalgte tilfeller ligge til rette for å legge ned små enveis-ventiler i bronkiegrener som kan bidra til å tømme disse hulrommene for luft og derved skape bedre plass for resten av lungen. Men dette er spesialbehandling som i dag bare utføres på Rikshospitalet på spesielt utvalgte pasienter .

 

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Rettigheter

Feil diagnose ved innvilgelse av uførepensjon

Hei!
Jeg har søkt 50% uførepensjon. I den forbindelse ble det utarbeidet en arbeidsevnevurdering av meg ut fra dokumenter/legeerklæringer NAV sitter med. Jeg var ikke til samtaler i det hele tatt.
Jeg var uenig i DELER av arbeidsevnevurderingen, og sendte på bakgrunn av dette klage på DELER av vurderingen med begrunnelse. Jeg fikk tilbakemelding muntlig fra min saksbehandler at de kunne ikke gjøre noe med vurderingen uten legeerklæring på at det jeg var uenig i, ikke er aktuell lengre (en diagnose). Jeg kontakter min fastlege som hjelper meg med dette. Jeg sender ny klage med legeerklæring som vedlegg. I mellomtiden får jeg innvilget 50% uførepensjon.
Status i dag: I kontakt med NAV får jeg beskjed om at de vil ikke gjøre noe med saken, annet enn at de nye dokumentene blir lagt ved arbeidsevnevurderingen. Jeg ber om at jeg får dette skriftlig, noe min saksbehandler vil prøve å ordne med de i forvaltningen som har med dette å gjøre.

Kan dette være riktig? Kan det være slik at når jeg klager på noe i et vedtak med dokumentasjon på at jeg har rett- så kan de fortsatt la den arbeidsevnevurderingen de har gjort på feil grunnlag bli liggende? Når de får en klage, skal ikke den behandles med tilbakemelding til meg på om de opprettholder vedtaket slik det står, eventuelt at de omgjør vedtak etter ny dokumentasjon i saken..?

Min saksbehandler mener at det har ingen praktisk betydning om ting endres i arbeidsevnevurderingen, jeg har kun 50% arbeidskapasitet - noe jeg er helt enig i. Men dette blir liggende i all evighet hos NAV og ville kunne hentes opp ved senere anledninger, da ønsker jeg at ting skal være rett.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 19. februar 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det må skilles mellom vurderinger og faktum som sådan. Vurderinger basert på et korrekt faktum kan man være uenig i. Vurderingene kan også være feil. Men erkjenner ikke Nav dette blir de stående. Har Nav derimot lagt feil faktum til grunn må de endre til riktig faktum. Etter min oppfatning må Nav kvittere ut din klage ved at de endrer i samsvar med hva du ber om eller at de mener det ikke er grunnlag for dette. Du må da få et skriftlig begrunnet vedtak.

I din sak har feilen som du skriver ingen betydning for om vilkårene for uførepensjon er oppfylt. Spørsmålet er da om feilen senere kan få negativ betydning for deg. Er det tale om en diagnose du ikke har, er det uheldig om den uriktig står i saksdokumentene hos Nav.

Atle Larsen

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Hjerterytmeforstyrrelse

Hei.
Jeg er 38 år, har trent siden jeg var 13år, mer eller mindre. Nå er jeg nok litt i overvekt, veier 90kg og er 180cm høy. For tiden trener jeg med løpeturer 2-3 ganger ukentlig på 50 min og etter nyttår også trening med vekter 3 ganger ukentlig. Anser meg som i god form.
I 2011 merket jeg noen endringer i hjerterytme. Hva jeg opplevde var følgende:
- Hjertet går fra normal hvilepuls på ca 55 opp til mellom 60 og 70, spesielt på kvelder i perioder.
- Hjerteslag føles kraftige. Kjenner pulsen kraftigere, også dette på kveldstid. Kan være vanskelig å sovne.
- Merker at hjertet slår ekstraslag, får noen kraftige og ubehagelige slag. Dette forekommer inn i mellom, noen ganger ofte, andre ganger sjeldent. Merker også litt av dette dersom jeg starter hardt på en løpetur.

Jeg har vært til utredning for dette gjennom forsikringsordningen jeg har og fastlegen. Deriblant har jeg blitt sjekket hos hjertespesialist med ultralyd av hjertet og EKG test. Dette viser et sterkt og bra hjerte og at jeg er i god form. Jeg har også gått med måleutstyr i perioder på 3 døgn og 1 døgn. Her kunne de ikke se noen utslag som ville kreve mer sjekk (alt så ut til å være normalt på de ting som de sjekket).

Resultatet er at de har anbefalt meg å gå på betablokkere 25mg noe som jeg nå bruker. Dette er helt greit og reduserer plagene mine en del. Likevel kjenner jeg symptomene til tider.
Jeg har i perioden fra 2010 og fremover sannsynligvis hatt det litt stressende i jobben, og har også opplevd kreftsykdom i nær familie som endte med dødsfall i 2012. Alt dette påvirker nok kroppen min.

Jeg føler meg ung og sprek og synes det er svært irriterende å måtte gå på betablokkere. Jeg blir også bekymret når jeg merker disse symptomene, både med og uten betablokkere.

Har du noen anbefalinger på hva jeg bør gjøre?
Må jeg fortsette å leve på betablokkere og begrense trening?
Bør jeg ta noe mer utredning for å utelukke om det kan være noe mer som bør behandles, og i tilfelle hva?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Ut i fra beskrivelsen din, virker du som en frisk og sprek mann. Du nevner ikke noe om hjertesykdom i familien, så jeg antar det ikke finnes noen tilfeller.

Du har vært grundig utredet og det er ikke funnet noe feil. Det er derfor betryggende for deg å vite at symptomene du opplever ikke er tegn på noe alvorlig galt. Ut i fra det jeg kan tolke av brevet ditt, har legene konkludert med ekstraslag som årsak. Slike slag kan være plagsomme, men er svært sjeldent farlige. I hvert fall ikke hos hjertefriske personer. Behandlingen med betablokker er således kun for å dempe symptomene.

Hvis du ikke opplever noen bivirkninger og samtidig føler at du har fått redusert plagene, kan det være greit å fortsette med medisinen. Hvis du derimot opplever bivirkninger, eller synes det er irriterende å måtte gå på medisiner, kan du i samråd med din fastlege, prøve en periode uten og se hvordan det går. Opplever du ikke økte plager av å ta en pause i medisineringen, kan du jo høre med legen din om du kan kutte ut helt.

Med vennlig hilsen

Hjerte/kar

Klaffeoperasjon og trening

Jeg skal opereres på Haukeland, klaffeoperasjon, fått tid 05.05.14
Hadde det vært bra for meg å søke om opphold hos dere før denne operasjonen,for å komme i best mulig form?






Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 18. februar 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for henvendelsen din

Ved rehabiliteringsavdelingen på Feiringklinikken tar vi inn pasienter etter de er hjerteopererte til et treningsbasert 4-ukers rehabiliteringsopphold. Man kan komme hit tidligst 6 uker etter en klaffeoperasjon, da er brystbenet grodd. Det er kjempefint at du er opptatt av å være i best mulig form før operasjonen din, det vil lette opptreningsprosessen etterpå. Før operasjonen er det fint at du holder deg i aktivitet innenfor de begrensninger din klaffesykdom og hjertetilstand gir deg. For mere spesifikke anbefalinger om aktivitet vil jeg anbefale at du snakker med din hjertespesialist som kjenner din hjertetilstand.

Du er hjertelig velkommen til å søke om et rehabiliteringsopphold ved Feiringklinikken etter du er operert. Trykk her for å komme til søknadsskjema.

Lykke til med operasjonen!

Hjerte/kar

Deltakelse i studier

Hei
Hva menenr LHL om "reklamen" FOURIER-studien via ClinLife Norge vedr. Sykdom i periferarterier, Arteriosklerose, Kolesterol, Type 2 diabetes mellitus, Type 1 diabetes mellitus, Hjertesykdom, Hjerteinfarkt.
Se linken:
http://www.clinlife.no/lpg/1450?gclid=CL6D9tLdy7wCFSvqcgod61YA6w
Med hilsen
Anton

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 14. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg kjenner ikke til Clinlife. Ut i fra det jeg kan lese på deres nettsider driver de med rekruttering av pasienter/frivillige til kliniske forskningsstudier på vegne av oppdragsgivere. Jeg har ingen formening om Clinlife spesielt, men synes på generell basis at det er positivt at pasienter og friske deltar i forskningsstudier. Forskning er den beste måten å øke vår kunnskap på.

Med vennlig hilsen,

Kosthold

Hvordan få ungdom til å spise sunt?

Vi er fire elever fra en videregående skole som lurer på hvorfor ungdommer velger usunn mat framfor sunn mat. vi har en prosjektoppgave der dilemmaet er at "ungdom får alt tilrettelagt for å ha et sunt kosthold, men de ferreste gjør det, hva kan vi gjøre for å endre dette"?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 14. februar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei! Det er en veldig spennende og aktuell problemstilling dere har valgt.

Hvorfor er det slik at selv om det er så mye informasjon om kosthold og helse overalt, er det noen som tar "usunne" valg?

Jeg tror ikke det finnes én enkelt årsak, det er nok flere faktorer som spiller inn. Det har aldri vært lettere å få tak i mat enn nå, og utvalget har aldri vært større. Vi lever i et matmiljø som består av mye og lett tilgjengelig, rimelig mat med mye fett og kalorier, som overskygger de sunne valgmulighetene. Det ligger i menneskets natur å få sterkt lyst på slik mat. 

Men kostholdhet blant ungdom er kanskje ikke så ille som man ofte tror. Ifølge den norske sosiologen Annechen Bugge er sunn mat moteriktig og trendy blant ungdom. Jeg anbefaler dere å se på hennes avhandling om Ungdoms skolematvaner fra 2007. Det er faktisk blant de unge at man har sett mest økende interesse for sunn mat de siste årene. Ungdom spiser for eksempel mer ferdigblandet salat enn voksne, og andelen som spiste fersk frukt daglig økte fra 9 prosent til 19 prosent blant de unge mellom 1997 og 2005, viser en annen undersøkelse gjort av SIFO.

Ungdom flest har altså ganske god kjennskap til hvorfor man bør spise sunt, men noen spiser altså mye av det de anbefales å spise lite av. Ungdomstiden er en periode av livet hvor det for enkelte er viktig å gjøre "opprør" på ulike vis. Dessuten kan de negative konsekvensene av et usunt kosthold virke fjerne og lite relevante for ungdom, ettersom helseeffektene av feilernæring som regel tar mange år å utvikle. Vi har alle en tendens til å bry oss mer om det som gir oss umiddelbar "belønning" enn det som kan skje langt framme i tid.

Så kanskje de som vil påvirke ungdom til å spise sunnere bør snakke mer om det som er relevant for ungdom der og da, slik som for eksempel livskvalitet og velvære, evne til å prestere, eller lignende? Forskning viser også at rollemodeller har veldig stor betydning for ungdoms livsstil, særlig jevnaldrende rollemodeller. 

I tillegg til rapportene jeg nevnte over, kan jeg til slutt henvise til boken Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid av Knut-Inge Klepp og Leif Aarø, som kanskje finnes på skolebiblioteket. 

Lykke til videre med prosjektet.

Hjerte/kar

Helsekontroll- hjerteundersøkelse

Hei! Jeg er en 42-modell, 182 cm og 92 kg, som har hatt allergi for graspollen og ku fra barnsben av. Fikk vaksine som 15-17 åring, uten godt resultat.Har gått på forskjellige medisiner. I dag Seretide 50/500 + Ventoline + Loratadin. Mangler et slag på hjerterytmen. Er opptatt av god helse. Kontaktet Volvat, de går på BMI-indeks. Dette passer ikke med mine 92 kg. Kan dere hjelpe meg?

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 13. februar 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for din henvendelse

Jeg er ikke helt sikker på ut fra det du skriver om det er en generell oppfølging av helsa du ønsker eller om det er mer spesifikk undersøkelse i fht hjertet. I begge tilfeller kan det anbefales å få en time hos fastlegen først, som om nødvendig kan henvise deg videre til spesialist. Volvat tilbyr også generelle helsekontroller til alle som ønsker det.

I fht undersøkelse for hjertesykdom kan fastlegen gjøre en generell kartlegging av din nåværende hjertestatus og risiko for framtidig hjertesykdom, da tenker jeg særlig på kransåresykdom (angina pectoris/"hjertekrampe" og hjerteinfarkt). Du nevner at du "mangler et slag på hjerterytmen". Forstyrrelser i hjerterytmen kan vurderes med vanlig EKG hos fastlegen og med EKG-registrering over ett eller flere døgn , sistnevnte undersøkelse trenger du som regel henvisning til spesialist for.

Håper du har fått svar på det du lurte på, hvis ikke send gjerne en ny henvendelse.

Hjertebank, ekstraslag, brystsmerter

Jeg har diagnosen borreliose, men i tillegg sliter jeg voldsomt med hard hjertebank, doble hjerteslag, veldig tung pust, trang hals og smerter i brystet og øverst i magen. Hjertebanken er så hard at det rett og slett er ubehagelig/vondt. De kan se doble hjerteslag på ultralyd. For en tid tilbake ble jeg hentet med sykebil da jeg ville besvime flere ganger, hadde veldig høy puls (harahjerte) og jeg kunne ikke bevege hverken armer eller bein og kaldsvettet. VSS fant ikke noe galt, men la det på borreliosediagnosen. Jeg går til årlig ultralyd og legen sier at det er unormalt "belegg" (husker ikke her og nå hva det heter;))i årene i halsen. Min mor har hatt hjerneslag. Jeg er 48 år. Hva burde jeg gjøre? Veldig takknemlig for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg ser du har flere plagsomme symptomer og at du også har blitt utredet av både fastlege og hjertespesialist. Hva som er årsaken til plagene, hvor langtkommen evt sykdom er, og hva videre utredning og behandling skal være, er vanskelig for meg å svare på. Jeg synes det er fornuftig at du har en tett dialog med fastlegen din, og at du følger hans/hennes og evt hjertespesialistens råd om behandling og medisinering.

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Videresending til Inger Elling

Jeg har akkurat fått opperert inn pacemaker pga av-blokk. Savner veldig å få mere informasjon, evnt komme i kontakt m andre som lever med pacemaker, jeg er 44 år, og ønsker veldig noen å prate m, noen å spørre og noen å dele tanker og spørsmål med.

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 11. februar 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Det er svært mange som lever fint med pacemaker i dag.De fleste føler seg friske og lever som de gjorde før de ble syke, men noen ting er det lurt å ta hensyn til.

Pacemakeren inneholder en elektrisk koblingskrets i miniatyrformat og et batteri. Den aktiveres alltid når det oppstår forstyrrelser i hjerterytmen din .Moderne pacemakere er i stor grad beskyttet mot påvirkning fra elektriske apparater og stråling fra disse, og du kan trygt bruke elektriske apparater som barbermaskin, mikrobølgeovn , datamaskiner osv. Du kan også snakke i mobiltelefon så mye du vil, men du bør holde mobiltelefonen på motsatt side av pacemakeren. Du bør også  unngå induksjonskokeplater.

Generelt sett er reiser , enten det skjer med fly,skip ,tog eller bil ikke noe problem. Skal du reise med fly,må du informere om at du har pacemaker ved sikkerhetskontrollen. Det er vanlig å anbefale at personer med pacemakere går utenom porten etter å ha vist frem et pacemakersertifikat.

Hvis du går inn på våre nettsider vil du finne en oversikt over LHLs lokallag. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med laget der du bor. De vil kunne hjelpe deg med å få kontakt med andre i samme situasjon.

Lykke til!

Hilsen Inger