Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening med utposning på pulsåren

Jeg er født i april 1937. Har vært mye plaget av diverse ting siden barneårene, bl.annet giktfeber (1949). Har Takayasu, endokarditt, trang passasje til hode h.side
Etter en røntgen av lungene like før jul 2012 fikk jeg vite at jeg har utposing på pulsåren i brystet. Fikk time på A-hus i mai 2013.
Legen der sier jeg har hatt det en tid, men jeg har aldri hørt om det før. Noe videre informasjon fikk jeg ikke, om levemåte osv. (eller kanskje jeg ikke oppfattet det). Jeg har hatt pleie av min mann i mange år og han var på daværende tidspunkt veldig dårlig. (Døde i 2013) Min fastlege er veldig vag når jeg forhører meg om min situasjon. Blir fort sliten og trett. For å få litt mere energi lurer jeg på om jeg kan trene uten at det skjer noe galt med pulsåren? Gå turer er vel og bra, men når det er glatt ute er det ikke aktuelt. Er redd for å falle. Med vennlig hilsen

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 06. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Jeg synes det uheldig at du ikke føler du får presise svar fra fastlegen din. Fastlegen skal være din inngangsport til det offentlige helsevesenet, og det er viktig at man har et godt tillitsforhold til vedkommende. Hvis du føler forholdet fungerer dårlig, bør du vurdere å bytte.

Du forteller at du raskt blir trett og sliten, og lurer på om du kan trene for å få energi uten at det går utover pulsåren. Det er vanskelig å svare på da jeg ikke har nærmere informasjon om hvor stor den pulsåren er. Dette må man vite. Er den over en viss størrelse blir risikoen høyere for at den sprekker. Da kan det hende at den må opereres, og derfor skal man ikke provosere den med trening. Er den derimot liten, er det helt greit å trene.

Når en lege gjør et slikt funn som en utvidet pulsåre, må han eller hun også gjøre seg opp en mening om hva som skal gjøres videre. Skal den behandles med operasjon, eller skal man kun se an videre? Disse vurderingene har sannsynligvis også blitt gjort i ditt tilfelle. Det er også viktig å kartlegge hvorfor du blir så sliten. Begge disse tingene skal fastlegen din ha informasjon om. Hvorfor du er sliten bør han kunne utrede med prøver/undersøkelser, og jeg antar at han har mottatt rapport fra røntgenundersøkelsen.

Jeg synes derfor du skal rette disse spørsmålene til fastlegen din, han er den beste til å svare på dem.

Lykke til

Wasim Zahid

Lunge, Rettigheter

Nabo som røyker

Har astma (80% lungekapasitet) og allergi. Naboen min røyker mye, og det siver ut i trappeoppgang og inn i andres leiligheter. Dette plager meg veldig( har snakket "pent" med henne uten at det hjelper på røykingen inne. Har jeg noen rettigheter mot dette?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 06. februar 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det finnes dessverre ingen lovregler du kan vise til i et tilfelle som dette. Så lenge vedkommende røyker i egen bolig er det lite å gjøre.

Atle Larsen

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening etter hjerteoperasjon og el-konvertering

Hei, jeg er operert for godartet svulst inni hjertet, lurer på om jeg kan belaste hjerte mye nå. Ble operert 11 Nov 2013 og har hatt 3 el-konverteringer i etterkant, den siste var 8 des 2013.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 05. februar 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for spørsmålet ditt

Generelt sett kan man begynne å trene forsiktig på lav til moderat intensitet 8 uker etter en el-konvertering. Lav til moderat intensitet tilsvarer at du fortsatt kan greie å snakke under treningen. Hardere trening bør avventes inntil man har vært til etterkontroll ved poliklinikken på sykehuset.

Hvor hard intensitet og hvor stor treningsmengde hjertet vil tåle etter operasjonen og el-konverteringene avhenger av om hjertets pumpefunksjon er normal eller redusert. Jeg anbefaler at du tar dette opp med spesialisten ved sykehuset ved neste kontroll. Lykke til!

Rettigheter

Rett til ferie og ulønnet permisjon om vinteren

hei jeg er 45 år gammel mann Norsk statborger men opprinnelig fra India,siden 2000 jobber jeg som hjelpepleieren på sykehjem, i jan 2010 jeg ble behandlet med stent i hjerte og etter vel lykket behandling det tok cirka ett år for meg å komme tilbake på jobb årsaken var jeg var redd, deprimert. i jan 2011 jeg var i india for ferie der jeg ble rådet av kjente å delta i samtale kurs og yoga kamper og det har jeg gjort, der treff jeg mange jevn alder folk og samtaler terapy i eget språk hjulpet meg å få meg ut fra depresjon og angst, dette første kurs ga meg positivt result at jeg følte meg bedre og bedre på jobb og jobbet 100% frem til nå uten stor fravær på jobben, hvert år jeg gledet meg å ta 3-4 uker uker ferie pluss 2 uker uten lønn å delta i kurs i india for min egen helse og pyskisk bedring .for meg ferie i india er kun å gjentreffe familien og å delta i kurs slik jeg kan holde meg frisk og rask på jobben igjen da jeg er tilbake etter ferie, andre grunn å ta ferie i jan /feb måneder var at etter stent behandling fikk jeg råd fra riks hospital legen at jeg må ta ekstra hensyn når det er skikkelig kule grader i vinter pga kaldt luft trekker seg inn og gir problemene evt jeg må snakk med fast lege hvis jeg er arbeids aktiv for sykmeldning, istedenfor å være sykmeldt i ekstrem kule grader jeg valgte å ta ferie særlig i jan /feb slik først jeg unngår å ta sykmeldning andre ting at i forhold til Norge temperature, temp er mildere i india samtidig jeg deltar i kurs i india som har hjulpet meg etter behandling å få meg ut fra redsel og angst. uten problem jeg fikk lov å ta ferien i i vinter in 2012 , 2013 + 2 uker uten lønn fra jobben min men senere der var LMU møte på jobben at ingen har lov å ta mer enn to uker ferie i vinter og kun hvis noen trenger 4 uker ferie det kan ta i hoved ferie perioden i summer. jeg har skrevet brev til jobb sjefen der jeg sa at jeg respekterer vedtak og jeg er glad i jobben min og i siste 13 årene jeg har vært veldig sjelden borte fra jobb borsett fra år jeg ble syk, pga sykdom og egen helse jeg ber dere at jeg kan få lov å ta ferie 3 uker + 2 uker uten lønn fra slutten av jan til slutten av feb slik jeg gjentreffer min familien i india og deltar i samtale kurs for min egen helse slik jeg kan unngå å bruke symeldning da det er extrem kaldt her i Norge og samtidig med reisen til india jeg kan deltar i kurs å lade meg igjen men sjefen nekter at det er mange utlendinger arbeidtaker som vil gjerne ha lang ferie samme som deg i samme perioden så jeg kan ikke, det er helt greit jeg viser respekt til vedtak men som hjertekar sykdom person jeg valger ferie i vinter for min egen helse skal arbeidgiver må ta noe hensikt eller nei, er det noe lov som sier at arbeidgiver må ta hensikt å få mest mulig hjerte kar rammet arbeidstaker på jobb. avslag på søknaden min å ha ferie i vinter har begynt å på virke på helse min det er først gang jeg vil være borte fra kurs etter stent behandling , kursen som tok meg ut fra angst og depresjon og fikk meg tilbake på jobb , pga dette jeg er igjen redd og forvirret,jeg jobber i tidpress forhold i sykehjem sånn restriksjoner å ha ferie kun i bestemt tid kan påvirke min helse andre ting jeg alltid likte å jobbe i summer da mange min norsk kollager liker å ha ferie, jeg synes for meg det er greit at noen fast ansatt er på jobb med vikarer og som gir mer trygghet føleser hos insitute beboerene. jeg lurer på er noe råd jeg kan få fra dere eller det noe lov som hjelper meg at jeg kan ta 3 uker ferie + 2 uker uten lønn i vinter pga helse min og å delta i kurs i india som holder meg frisk og rask rest av de år på jobben.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 05. februar 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Etter ferieloven kan arbeidstaker kreve at 3 uker av ferien tas ut mellom 1. juni og 30 september. Utover dette er det i hovedsak arbeidsgiver som bestemmer tidspunkt for uttak av ferie. At det foreligger gode helsemessige grunner til å avvikle ferie på andre tidpunkter, endrer ikke på dette. Da blir det dessverre slik at vil din arbeidsgiver ikke gi deg ferie på det tidspunktet du ber om, har du ikke rett til dette allikevel.

Når det gjelder permisjon uten lønn, er det også opp til arbeidsgiver å vurdere dette.

Atle Larsen

Hjerte/kar

Aortaklaff

Hei, venter på aortaklaffeoperasjon og i den forbindelse ser jeg at On-X har en klaff som virker lovende da den ikke trenger så mye marevan (INR 1.5). Klarer ikke se hva norske sykehus bruker av klaffer. Brukes denne i Norge http://www.onxlti.com/x-life-technologies-reports-ce-mark-approval og kan man velge eller påvirke klaffevalg ved henvisning til operasjon?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Det finnes i hovedsak to typer kunstige aortaventiler/-klaffer. Mekaniske og biologiske. Begge har sine fordeler og ulemper. En mekanisk ventil vil i teorien kunne vare evig, men vil kreve livslang blodfortynnende behandling. Du slipper blodfortynnende behandling med en biologisk ventil, men den har til gjengjeld kortere levetid og etter noen år kan det hende at du trenger en ny operasjon. Om du skal få en mekanisk eller en biologisk ventil avhenger av ulike faktorer som alder, andre sykdommer, anatomi etc., og avgjøres av kirurgen. Før operasjon vil legene på sykehus derfor komme med anbefaling for deg.

Videre finnes det flere ulike produsenter av de ulike typene, og de forskjellige sykehusene har ulike avtaler med leverandører. Om den klaffen du spør om er tilgjengelig ved ditt sykehus, vet jeg ikke. Det er imidlertid en ting du må huske på. Selv om en studie antyder at pasienter kan klare seg med mindre aggressiv blodfortynning med denne klaffen, så er det langt derfra til at det blir en allmenngyldig regel. Til det kreves lengre tids oppfølging av forskningen. Selv om du skulle få denne klaffen, så vil anbefalingene for blodfortynning fortsatt være de samme som før.

Lykke til!

Mvh

Wasim Zahid

Videresending til Olav Kåre

Jeg er kolssyk og har prøvd å slutte å røyke lenge uten hell. Kan E-sigaretten være et alternativ for meg??

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 03. februar 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Det er nok mange andre som spør om det samme. E-sigaretten inneholder nikotin, men man unngår tjære som finnes i sigarettene. Likevel er det andre stoffer, og man vet ennå lite om disse. Det er usikkert om E-sogaretten vil være noe sikkert middel til røykeslutt. Det er mange som fortsetter med både vanlig røyk og E-sigarett, og da er man kanskje like langt. Omsetning av E-sigarett i Norge er til nå ikke lov. Det er usikkert hva som blir resultatet hvis EU pålegger Norge å ta den inn, men det kan tenkes at man vil pålegge restriksjoner i omsetningen. Fra legehold vil man nok anbefale nikotinplaster og eventuelt andre aktuelle medisiner som brukes i røykeavvenning, ofte med godt resultat. Imidlertid kan det være avgjørende å gå på et røykeavvenningskurs samtidig. Sammen med en god motivasjon er dette ofte vellykket. Jeg håper du lykkes, for røykeslutt er det aller viktigste for å stoppe videre utvikling av kols.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar, Rettigheter

Ikke syk nok?

Hei

Jeg er en mann på noen få dager over 60 som lurer på min rett til å bli hørt i systemet.
Skal ikke utdype sykdom her - bare nevne at jeg var gjennom en ganske tøff hjertesvikt etter en alvorlig infeksjon i brystet under/etter et utenlandsopphold. Ingen tette blodårer eller annen uhumskheter som trykkfeil eller fedme/sukkersyke. Noe urytme, men dette er ikke noe som blir lagt vekt på av legene. Hjertekapasiteten var under 20%, men har da heldigvis bedret seg noe over tid.
Bedringen har tatt noe tid og spørsmålet var/er hvorfor. Det har da blitt konstatert kols - som er under utredning (sluttet å røyke for 12-14 år siden)
Før sykdom til dels ekstrem fysisk aktivitet.
Tidligere skader: Brist i rygg, samt avrevne og opererte sener i begge skuldre.
Har også et humør som er "kanskje for positivt" da jeg ikke liker å være syk - så derfor "oppfører jeg meg ikke som syk"

Nå er vi ved kjernen til problemet "jeg ser ikke syk nok ut" for det offentlige og oppfører meg ikke slik heller. Jeg smiler og ler og har inget tungsinn.
De sier "du må jo bevise at du er syk"

Jeg har da aldeles ikke bedt om disse sykdommene - hvilke rettigheter har jeg - og hvordan skal jeg forholde meg til slikt.
Jeg tror det offentlige mener jeg "faker" så derfor har jeg besluttet å droppe medisinering (i samarbeid med noen aldeles motstridende leger).
Legene sier at dette går ikke bra. Men jeg vil ikke ha det på meg at jeg "faker" en eller flere alvorlige sykdommer. Kjenner at smilet begynner å bli noe stramt. Og jeg har mistet enhver tillit til lokale leger.

Trenger råd og veiledning

En fortvilet humørspreder.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 31. januar 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det skal selvfølgelig ikke være slik at man må se syk ut for å få de ytelsene og tjenestene man har behov for. For eksempel skal Nav vurdere de helseopplysningene som foreligger i saken og så ta stilling til om vilkårene for den aktuelle ytelsen eller tjenesten er oppfylt. I de fleste tilfeller er det nok også dette som gjøres. Å kutte ut medisinering for å fremstå som mer syk, vil jeg sterkt fraråde.

Du spør om hvilke  rettigheter du har. Det er vanskelig å besvare uten å kjenne til din situasjon mer inngående. Men generelt gjelder at rettigheter er knyttet til behov og behovene vil variere fra person til person.

Hilsen Atle Larsen

Kosthold

Brokkoli og Marevan

Har lest om brokkolisuppen, men skal ikke vi med forkammerflimmer begrense brokkoliinntaket på grunn av K-vitaminene som kan
ødelegge effekten av Marevan?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 28. januar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei! Det er riktig at brokkoli er en kilde til vitamin K, og pasienter som bruker Marevananbefales å passe på K-vitamininntaket.  Det er godt å høre at du er klar over dette!

Man trenger ikke å unngå mat med K-vitamin fullstendig hvis man bruker Marevan, men det er viktig at man ikke plutselig øker inntaket. Et plutselig økt inntak av vitamin K kan hemme effekten av Marevan. Derfor er det viktig at du har et mest mulig stabilt inntak av vitamin K fra kosten.

Andre grønnsaker med mye K-vitamin:

  • bladsalater (som romano og rucola)
  • brokkoli
  • grønnkål
  • japanske alger
  • kål 
  • nesler
  • rosenkål
  • spinat
  •  

Selv om du spiser mye av noen av disse matvarene, er det ikke sikkert at du trenger å endre kostholdet dersom du alltid har spist det. Men dersom du ønsker å spise enda mer av dem, må du diskutere dette med legen slik at han/hun kan følge det opp ved for eksempel å endre doseringen.

Les mer her: Spis rett når du bruker Marevan

Lunge

Kols og nikotintyggegummi

Hei.
Hvis man har fått kols,kan man fremdeles bruke nikotintyggegummi?
Sluttet og røke for 2 år siden og tygger litt tyggegummi innimellom.
Håper på svar :)

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 27. januar 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Så flott at du har sluttet å røyke! Det er tjærestoffene i sigarettene som gjør dem spesielt farlige for lungene. Nikotin gjør at muskulaturen i åreveggen trekker seg sammen slik at blodtrykket øker og pulsen stiger, så for personer som har problemer med hjertet vil jeg ikke anbefale bruk av nikotintyggegummi.I ditt tilfelle kan jeg ikke se at det skulle være skadelig i små mengder.

Hilsen Inger

Hjerte/kar

Langtidsbruk av flekainid (Tambocor)

Jeg har tatt Tambocor Retard 200 mg og Tambocor 100 mg i ca 4 år p.g.a. atriflimmer. Det har virket bra, og jeg har hatt få anfall. Jeg er ablasjonsbehandlet ved Haukeland i 2004 og har hatt pacemaker fra 2006. Jeg lurer på hvordan hjertet reagerer på langvarig bruk av Tambocor? Skader det hjertet på noen måte? Jeg har en kusine som også har atrieflimmer, og hun hadde fått beskjed om at hun ikke kunne bruke Tambocor. Jeg tar også Marevan.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Tambocor, eller flekainid som er det egentlig navnet på stoffet, har vært brukt i flere tiår og vi har nå omfattende data om langtidseffekt og -bivirkninger. I 2011 ble det publisert en stor studie som så nettopp på dette.  Konklusjonen er at medikamentet er effektivt, trygt og har ingen skadelige effekter på hjertet når brukt riktig.

Mvh

Wasim Zahid