Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Lunge

Papirstøv og lungesykdom

Har jobbet i snart 20 år i fabrikk som produserer papir. Når solstrålene titter igjennom så er det temmelig ille å betrakte den lufta som vi puster inn år ut og år inn. Det er dessuten skiftarbeid. Støvet er for det meste fiber som løsner fra papiroverflaten, samt en del vanndamp.Noe kjemikalier vil det nok også være i det støvet, fra bl.a. blekeprosess. Finnes det noe materiale om hvorvidt innpust av så 'store' mengder papirstøv kan påvirke lungene ? Jeg kjenner ikke til noen overhyppighet av lungesykdom på bedriften hverken nå eller tidligere.

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 26. januar 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Forskere har begynt å interessere seg mer for luftkvalitet på ulike arbeidsplasser for å finne ut hvorfor kols har blitt en folkesykdom.Det forskes nå mye på yrkesrelatert lungesykdom. For noen år siden undersøkte forskere fra Rikshoptalet spyttet fra papirarbeidere for å se om kols kan fanges opp i et tidlig stadium og forebygges. De fant ut at i forbindelse med tørking av papirmasse ble det slynget fuktige aerosoler rundt maskinene. Disse aerosolene inneholder levende og død sopp, bakterier og andre stoffer. De som arbeider i dette miljøet hadde økt tendens til betennelse i luftveiene,  og det kan være forløper til kols ,mente forskerne. De fant videre ut at det var dem som var mest utsatt for aeorosoler som var mest plaget med betennelse, de som arbeidet delvis i et miljø med aoersoler og papirstøv var  mindre  utsatt og de som bare arbeidet med papirstøv ikke avvek fra kontrollpersonene. Jeg kjenner dessverre ikke til annen forskning angående papirstøv. Får man symptomer er det viktig å la seg teste slik at man kan bremse utviklingen av kols.

Hlsen Inger

Kosthold

Er råmelk like farlig som H-melk?

Er melk direkte fra gård(vært i kjøletank)like farlig som H-melk?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 25. januar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei!

Svaret på dette kommer litt an på hva man legger i "farlig".

Hvis du tenker på fettinnhold, er det likt i H-melk og fersk melk; ca. 3,5-3,9 prosent fett og 2,3-2,7 prosent mettet fett. 

Melken du kjøper i butikken er i motsetning til rå melk pasteurisert (varmebehandlet). Fersk melk som ikke er pasteurisert er utsatt for skadelige parasitter og bakterier, slik som Salmonella- og Listeriabakterier. Hvis man får i seg slike bakterier kan det gi oppkast, diaré, feber og magepine. Barn, personer med svekket immunforsvar og gravide bør ikke drikke rå melk. Pasteurisert melk er ikke mindre næringsrik enn rå melk. 

I Norge er det forbudt å selge rå melk i butikk. Ifølge Mattilsynet går det som regel bra å drikke rå melk, men det er viktig å være klar over at det er en fare forbundet med det.

På nettsidene til Opplysningskontoret for meieriprodukter kan du lese mer om hva H-melk er: http://www.melk.no/meieribibliotek/meierileksikon/melk/sotmelk/faktaark/helmelk/.

Rettigheter

Plaget av røyk fra nabo

Har astma og allergi. Røyker ikke. Men naboen under meg gjør! Gammel bygård i Oslo. Jeg kjenner med en gang jeg kommer inn i mitt eget hus at jeg ikke kan være der. Røyken fra naboen gjør at respiirasjonen blir påvirket. Jeg klør i huden osv.. På jobb /ute har jeg det fint ( jobber på sykehus/ skole) Det er mitt hjem( jeg har bodd i gården 10 før hun og røyken flyttet inn... :-( .Har selv lett i lovverket, men finner ikke svaret jeg vil ha. Håper dere kan bidra.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 25. januar 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det er dessverre lite hjelp å få i lovverket for deg. Det er ikke mulig å pålegge din nabo å ikke røyke i egen bolig. Det vil kanskje være mulig å iverksette noen fysiske tiltak som gjør at du ikke blir så utsatt for tobakksrøyk. Problemet er at eventuelle utgifter må du sannsynligvis dekke selv.

Hjerte/kar

Diffuse smerter hos eldre kvinne

Hei, jeg har spørsmål vedr. min mor. Hun har i lengre tid klaget over diffuse smerter i venstre skulder og kjeve. Lang - og ringfinger på venstre arm har vært hovne lenge. Jeg er svært bekymret for henne fordi hun har en dårlig fastlege som hun fortsatt går til. I den siste tiden synes jeg at hun har virket slapp. Kan dette være tegn på hjertelidelse?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Takk for godt spørsmål. Det er velkjent at kvinner kan ha litt atypiske symptomer på hjertesykdom. 

Kvinner kan i større grad ha symptomer som nakke- og skuldersmerter, ubehag i magen, tungpustenhet, kvalme og oppkast, svette, svimmelhet og slapphet. Det gjelder å være obs på dette, og tenke på mulig hjertesykdom selv om de klassiske symptomene som brystsmerter kan mangle. 

Da jeg ikke kjenner helsen til moren din nærmere, vil mitt råd være å få henne undersøkt for hjertesykdom. Kontakt fastlegen igjen, og be spesielt om hjertetester eller henvisning til hjertespesialist. Er dere misfornøyd med fastlegen, kan dere bytte. Lykke til!

Hilsen

Wasim Zahid

Lege

Hjerte/kar

Skoleprosjekt om hjertesykdommer

hei!
jeg er en jente på 14år som har et skoleprosjekt om hjerte- og karsykdommer, og lurer på hvorda arter det seg? og Hvordan er det å leve med det?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 21. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Så flott at du interesserer deg for dette temaet. Spørsmålet du stiller er jo svært omfattende. Det finnes veldig mange ulike hjertesykdommer, som har ulike symptomer og ulik behandling. Dessuten finnes det grader av sykdommer. Noen pasienter har bare en mild versjon av sykdommen og merker ingen ting, mens andre er så alvorlig syke at de knapt kan røre på seg. 

Jeg vil anbefale deg til å avgrense skoleprosjektet til en bestemt hjertesykdom. Siden kransåresykdom (koronarsykdom) er den vanligste typen, vil det være naturlig å skrive om dette. På siden som jeg har linket til over, finner du mye nyttig informasjon. Bla ned til "Koronarsykdom". Lykke til.

Wasim Zahid

Lege.

Hjerte/kar

Infarkt og førerkort

Hvor lenge etter et infarkt er man hjertepasient f.eks. Når det gjelder førerkortklasser?

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 20. januar 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Når det gjelder førerkort for klasse A,B,S,M og T ( motorsykkel, personbil, snøscooter, mopedbil og traktor)  kan kjøring vanligvis gjenopptas 2-4 uker etter et infarkt dersom tilstanden er stabil.

Attest fra primærlege er som regel tilstrekkelig  med mindre opplysninger tilsier at sykdommen kan representere en fare for trafikksikkerheten. Da skal det foreligge attest fra spesialist i hjertesykdommer eller fra sykehus.

Når det  gjelder klasse C1,C, D1 og D ( lett lastebil, lastebil, minibuss og buss) sier forskriftene at det ikke må være symptomgivende hjertesykdom, tegn på koronarsykdom, koronarsykdom i sykehistorien eller vanskelig kontrollerbar blodtrykksykdom. Koronarsykdom er sykdommer som skyldes innsnevringer eller blokkeringer i hjertets kransårer, f.eks hjerteinfarkt eller angina pectoris. Forskriften omfatter altså koronarsykdom uansett om den for tiden gir symptomer eller krever behandling.

Hilsen Inger

Kosthold

Livsstil og vektreduksjon ved hjertesvikt

Hei!
Høsten 2009 fikk jeg det som ble karakterisert som et kraftig hjerteinfarkt (under elgjakt). Pga uvitenhet og lang reise til sykehus kom jeg ikke under behandling før etter vel 30 timer. Det var derfor blitt varige skader på hjertet (har hjertesvikt). Jeg gjennomgikk først en stentoperasjon, den gikk imidlertid tett etter knapt en uke, mens jeg fortsatt lå på intensiven (pga lungebetennelse), og fikk dermed et nytt infarkt. Ny stenting ble prøvd etter ca. tre dager, men denne var mislykket. Jeg ble derfor satt på bypass-operasjon, og gjennomgikk denne opersajonen ca. tre uker etter siste stenting. Ca. tre månderer etter operasjonen var jeg i fullt arbeid igjen, og har jobba uten sjukdomsfravær til nå. Jeg trener ikke regelmessig, men er aktiv med turgåing, skogsarbeid, rypejakt og elgjakt.

Min ordinære jobb er en relativt krevende lederstilling, dvs. kontorarbeid, møter og reiser - og dermed litt uregelmessig kosthold. Min EF (hjertekapasitet) er registrert til 32 %, og Holtertester har registrert noen mindre uregemessigheter mht hjerterytmen natterstid (jeg har aldri merket noe). Jeg da fikk beskjed om at jeg måtte operere inn hjertestarter (ICD), noe som ble gjort rett før jul i 2013. Jeg er nå tilbake i jobb igjen, men synes hjertestarteren tar mye plass og kan bli i vegen ved bæring av ryggsekk o.l. (?).

Av medisiner må jeg ta Lisinopril, Simvastatin, Furix, Metoprolol Santos, Somac, Albyl-E og Marevan. Jeg måler selv pt-inr og administrerer Marevan selv. I tillegg har jeg diabetes og bruker Metforin (2-3 tabl. pr dag).

Jeg er fortsatt relativt aktiv fysisk, og ønsker fortsatt å være i god form, og gå på jakt, bære heim elgkjøtt, drive båtliv, skogsarbeid og snekring.

Dette ble en lang innledning/bakgrunn for mine spørsmål som kommer her:
1. Er det noe spesielt jeg må ta hensyn til mht fysisk aktivitet, trening og livsførsel (ganske omfattende spørsmål !)

2. Jeg har vel litt for mye ballast, spesielt rundt maven, og har tenkt å redusere vekta med 5-15 kg. Hvordan vil en moderat lavkarbo-diett virke for meg mht. hjertesvikten ? (Jeg har forstått at det vil være positivt mht diabetes).
Jeg ser legen og vitenskapsjournalisten Michael Mosley (jfr Schrødingers katt på NRK rett etter nyttår) anbefaler 5+2 dietten/fasten for et sunnere og lengre liv (og visstnok også med andre fordeler). Kan jeg med hjertesvikt og diabetes uten problem bruke denne?

Jeg ser mange ernæringsfysiologer har standardsvar på kosthold uten at jeg nødvendigvis tror at de nasjonale kostholdsrådene alltid treffer det jeg er ute etter. Er takknemlig for en vurdering av mine spørsmål.
Vennlig hilsen mann 64 år.

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 20. januar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei! Takk for et detaljert spørsmål. Du er jo i en veldig sammensatt situasjon og har mye å ta hensyn til, både medisiner, vekt, hjertesvikt og diabetes, så her gjelder det å holde tunga rett i munnen! 

Fysisk aktivitet og livsstil

Nedsatt fysisk prestasjons­evne er vanlig hos pasienter med hjertesvikt. Nyere forskning har imidlertid vist at fysisk tre­ning klart forbedrer fysisk og psykisk funksjon, inkludert hjertets funksjon, hos pasienter med hjertesvikt. Fysisk aktivitet bør derfor være en del av behandlingen.

Anbefalt for personer med hjertesvikt er utholdenhetstrening to til fem ganger i uken og styrketrening to til tre ganger per uke. Egnede aktiviteter er utholdenhetstrening som involverer de store muskelgruppene, som f.eks. spaserturer, sykkeltrening, gym­nastikk på land eller i vann, samt styrketrening av funksjonelle muskelgrupper (bein, armer, mave, rygg). Det finnes mye forskning som viser at trening med mode­rat intensitet og varighet har fordelaktige effekter ved kronisk hjer­tesvikt, men også intervalltrening med høyere intensitet (f.eks. 4 x 4 minutter) ser ut til å være gunstig for blant annet maksimalt oksygenopptak og hjertefunksjon. Du har kanskje gjennomført en arbeids-EKG test, som kan si noe om hvor godt egnet du er til å trene. Sjekk også med legen din mht. ICD. 

Du finner flere tips om å leve med hjertesvikt på våre nettsider.

Kostholdsråd

Saltredusert kost (opptil 5 gram salt, eller 2 gram natrium per dag) anbefales ofte for pasienter med kronisk hjertesvikt. Salt får vi oss stort sett fra ferdig bearbeidet mat slik som ferdigretter, men også bearbeidete kjøttprodukter (vær forsiktig med spekemat, røkt kjøtt og fisk), buljong og posesuppe og salte snacks er veldig rikt på salt. For noen er det nødvendig med væskekontrollert kost, men det må forordnes av lege. 

Det finnes en rekke matvarer og kosttilskudd som kan være uheldig i kombinasjon med medisiner som Marevan, blant annet grapefrukt/grapefruktjuice og granateple, og matvarer med mye K-vitamin. Les mer om mat og Marevan her.

Du skriver at du også tar Lisinopril, som  hører til legemiddelgruppen ACE-hemmere. Slike legemidler påvirker kaliumutskillelsen fra kroppen, slik at du få en for høy konsentrasjon av kalium i blodet dersom du spiser mye kalium. Salterstatninger, slik som seltin, er rike på kalium. Matvarer som har mye kalium er for eksempel banan, appelsin, grønne bladgrønnsaker (grønnkål, spinat, brokkoli m.m.), brunost, fennikel og nøtter.

Ned i vekt

Du spør om moderat karbohydratrestriksjon og/eller delvis periodisk faste (á la 5:2-dietten) kan være noe for deg i din tilstand. Dersom du er overvektig, vil det sannsynligvis være gunstig med en vektreduksjon på ca. 5-10 % av kroppsvekten din. 

Å gå ned i vekt avhenger til syvende og sist om at du får i deg mindre energi (altså kalorier) enn du trenger over tid. Livsstilsendringer og ulike former for kalorirestriksjon kan også være en viktig del av behandlingen av kroniske sykdommer, som f.eks. diabetes. 

Lavkarbo

Når det gjelder moderat karbohydratrestriksjon, har det uten tvil hjulpet mange mennesker med å gå ned i vekt og forbedre risikofaktorer. På lang sikt (1-2 år) er det dokumentert at karbohydratreduserte dietter gir like stor effekt på vekt og midjeomfang, samt på blodsukker, blodtrykk og LDL-kolesterol, som andre dietter.  

Med tanke på vektreduksjon er det aller viktigste å følge en diett eller et kostholdsregime somman klarer å holde seg til. For enkelte er det enklere å følge lavkarbodietter enn andre på kort sikt, ettersom de setter nokså klare begrensninger for hva man kan spise. På den annen side kan det bli lettere å gi opp dersom dietten blir for ensformig.

Med "moderat" karbohydratreduksjon mener jeg at man ikke utelukker karbohydrater fra kostholdet i stor grad, men reduserer inntaket litt. Et gjennomsnittlig norsk kosthold har ca. 50 av kaloriene fra karbohydrater. Ved moderat karbohydratrestriksjon vil det være opptil 40 prosent karbohydrater, og et fettinntak på 35-40 prosent. Altså ikke en spesielt drastisk karbohydratreduksjon, men det kan være nok til å gjøre en forskjell. 

Hvor mye er 40 prosent karbohydrater? Det kommer an på hvor mye du spiser totalt. For en mann over 60 år som er rundt 80 kilo og har en middels aktiv hverdag, vil ditt behov for energi være omtrent 2400-2500 kalorier per dag. Et moderat lavkarbokosthold med 40 prosent karbohydrater vil da tilsvare 240-250 gram karbohydrater per dag. Dersom du skal ned i vekt, kan karbohydratinntaket reduseres til ca. 180-190 gram per dag, men nøyaktig hva og hvor mye du skal spise blir for omfattende til å ta med her. 

Karbohydratreduserte dietter har relativt mye protein, og virker mettende på den måten. En del forskere mener faktisk at det som gjør at lavkarbodietter "virker" er at man spiser mer protein, ikke at man spiser mindre karbohydrater. Men det å bytte ut noen av karbohydratene med protein kan altså være gunstig. Moderat karbohydratreduserte dietter har vært vist å kunne redusere blodtrykket og kolesterolnivåene mer enn karbohydratrike dietter, men husk at vektreduksjon i seg selv som regel vil være nok til å gi slike gunstige endringer. 

Type karbohydrater 

Mange karbohydratrike matvarer - grove kornprodukter, frukt, grønnsaker og belgvekster - inneholder flere andre næringsstoffer som er gunstige for helsa (vitaminer, mineraler, fiber og fytokjemikalier), mens andre karbohydratkilder er av lavere kvalitet og er mindre gunstig for blodsukkeret. Det gjelder særlig svært bearbeidete produkter. Velg derfor fortrinnsvis karbohydrater næringstette, fiberrike matvarer i stedet for bearbeidet mat tilsatt salt, fett og sukker. 

Prøv gjerne et mer middelhavsaktig kosthold - som vektlegger grønnsaker, frukt og bær, belgvekster, kostfiber, fullkorn, nøtter, planteoljer og fisk, og som har et lavt inntak av rødt kjøtt, fine kornvarer og søtsaker. 

Sjekk med legen først!

Ettersom du blant annet har hjertesvikt og bruker blodfortynnende medisiner bør du ikke hoppe på noen diett uten ordentlig medisinsk rådgivning. Når du endrer på kostholdet ditt og går ned i vekt, kan det nemlig bli veldig vikt å justere type medisin eller doseringer. Fastlegen din må derfor involveres. 

Det finnes noe forskning som indikerer på at pasienter med metabolsk syndrom (diabetes eller insulinresistens, høyt blodtrykk, høy livvidde m.m.) kan forbedre risikoen ved hjelp av faste, men grunnlaget er foreløpig ganske tynt. 

Faste/5:2-dietten

Ved 5:2-dietten spiser man som du sikkert vet "normalt" 5 dager i uken, mens man delvis faster de to resterende dagene - menn skal spise 600 kalorier og kvinner 500 kalorier på de to fastedagene.

Det finnes ikke så mange studier av spesifikt 5:2-dietten, men de som finnes, og forskning på andre typer faste, viser at det ikke gir noe større vekttap eller mindre livvidde enn andre kalorireduserte dietter. I alle fall ikke over lengre tid (opptil 6 måneder). For de fleste er det altså et spørsmål om preferanser om man vil gå på 5:2-dietten eller ikke for å gå ned i vekt.

Men med din sykdomshistorikk stiller det seg muligens annerledes - mesteparten av forskningen er gjort på friske normalvektige eller overvektige. Derfor bør du be om å bli henvist til en klinisk ernæringsfysiolog, som kan gi deg individrettede råd og oppfølging. Jeg kan bare uttale meg på generelt grunnlag.

Trygt å faste?

"Bivirkinger" av delvis faste à la 5:2-dietten kan være relatert til visse medisiner, f.eks. kan man i verste fall få saltmangel (for lite natrium i blodet) dersom man faster og samtidig tar vanndrivende medisiner, og økt blødningstendens dersom man bruker blodfortynende. Det at du bruker metformin kan også gjøre at du får for lavt blodsukker på fastedagene. Derfor må du som jeg skrev ovenfor alltid sørge for nøye oppfølging av lege. 5:2-dietten er ikke så ekstrem at det nødvendigvis er et problem, men det vet man egentlig veldig lite om. 

Lykke til! 

Hjerte/kar

Hjertesvikt med normal EF

Hei.
Jeg er ei dame på 36 år som fikk hjertesvikt i forbindelse med fødsel av min datter for 6 år siden. Jeg var før dette aktiv og sto på i forhold til jobb. I etterkant av hjertesvikten er jeg ikke lengre i nærheten av å være den jeg var før jeg ble syk. Selv om EF nå er på +-50. Dagens måling var på 49 %. Jeg sliter i forhold til å stå i 100 % jobb, men får høre at det ikke er noen grunn til det med det funksjonsnivå hjertet nå har. Har dere noen erfaring med pasienter som sliter med fungeringsnivå selv etter å ha kommet opp i 50 % pumpefunksjon igjen? Situasjonen er veldig frustrerende da jeg kjenner min egen kropp og dette påvirker vår families hverdag i ganske stor grad.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 20. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for godt spørsmål

EF = ejeksjonsfraksjon, et mål på hjertets pumpeevne/funksjon.

Det er nå velkjent at mange pasienter kan ha symptomer på hjertesvikt (utmattelse, tungpustenhet), selv om de har normal EF. I litteraturen kalles denne tilstanden "heart failure with normal ejection fraction" (HFNEF). 

Forekomsten av denne typen hjertesvikt er økende, og enkelte mener at så mange som 30-50% av alle pasienter med hjertesvikt har normal EF. 

Det er derfor ikke unormalt at du opplever symptomer, og jeg kan absolutt forstå at du opplever det som frustrerende at du ikke møter forståelse for din situasjon.

HFNEF er et omfattende tema, og det pågår svært mye forskning på dette feltet. Jeg kan dessverre ikke gå inn på detaljene. Hvis du er flink i engelsk, finnes det endel informative artikler om dette på nettet. Norske kardiologer kjenner godt til denne tilstanden og jeg foreslår at du nevner det for din lege/kardiolog.

Lykke til!

Wasim Zahid

Lege. 

Hjerte/kar

Vurdering av høyt blodtrykk

Hei
Jeg sliter med for høyt blodtrykk men har sluttet med blodtrykksmedisin ( prøve i en periode pga ubehag - svimmel -hodepine - kvalme)
Har over en periode( 2 uker) tatt blodtrykket min 2 gg. pr. dag og laget et diagramm på dette
Er det mulig og sende dette til dere( scannet dokument) for en vurdering - uttalelse
Hører fra dere
Mvh Benny

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 20. januar 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen .Vi har dessverre ikke mulighet til å vurdere blodtrykket ditt, men vi anbefaler at du tar kontakt med fastlegen din. Du bør ikke slutte med medisiner uten å konferere med legen. Det finnes mange blodtrykksenkende preparater på markedet, og selv om du reagerer på ett, finnes det andre som kanskje kan fungere bra for deg. Det er mange ting man selv kan gjøre for å senke blodtrykket. Det viktigste er å slutte å røyke, gå ned i vekt, kutte ned på saltet, være i bevegelse og å unngå å stresse. Du kan lese mer om dette på våre nettsider.

Lykke til!

Hilsen Inger

Hjerte/kar

Symptomer på høyresidig hjertesvikt

Kva er symptomene på høgresidig hjertesvikt?

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 19. januar 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen. Når hjertets pumpeevne er så nedsatt at kroppens behov for blodtilførsel ikke blir dekket, kalles det hjertesvikt.Symptomene er avhengig om hjertesvikten rammer høyre eller venstre hjertehalvdel.Ved høyresidig hjertesvikt hoper blodet seg opp i venesystemet og det oppstår hevelser i bena. På grunn av denne væskeopphopningen vil man også få en vektøkning. Mageomfanget kan øke på grunn av at leveren og milten forstørres og hvis væske siver ut fra kapillærene( kroppens tynneste blodårer) kan det gi væske i bukhulen og på lungene.Fordi kroppen ikke får nok oksygen vil man føle seg trøtt og få nedsatt fysisk kapasitet, og ofte merker man at man må opp om natten for å late vannet.

Dersom legen mistenker at du har hjertesvikt, vil du bli henvist til ultralyd av hjertet.

Hilsen Inger