Hopp direkte til innhold

Korona

Se vår temaside om koronavirus

Viktig melding

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Infarkt og førerkort

Hvor lenge etter et infarkt er man hjertepasient f.eks. Når det gjelder førerkortklasser?

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 20. januar 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Når det gjelder førerkort for klasse A,B,S,M og T ( motorsykkel, personbil, snøscooter, mopedbil og traktor)  kan kjøring vanligvis gjenopptas 2-4 uker etter et infarkt dersom tilstanden er stabil.

Attest fra primærlege er som regel tilstrekkelig  med mindre opplysninger tilsier at sykdommen kan representere en fare for trafikksikkerheten. Da skal det foreligge attest fra spesialist i hjertesykdommer eller fra sykehus.

Når det  gjelder klasse C1,C, D1 og D ( lett lastebil, lastebil, minibuss og buss) sier forskriftene at det ikke må være symptomgivende hjertesykdom, tegn på koronarsykdom, koronarsykdom i sykehistorien eller vanskelig kontrollerbar blodtrykksykdom. Koronarsykdom er sykdommer som skyldes innsnevringer eller blokkeringer i hjertets kransårer, f.eks hjerteinfarkt eller angina pectoris. Forskriften omfatter altså koronarsykdom uansett om den for tiden gir symptomer eller krever behandling.

Hilsen Inger

Kosthold

Livsstil og vektreduksjon ved hjertesvikt

Hei!
Høsten 2009 fikk jeg det som ble karakterisert som et kraftig hjerteinfarkt (under elgjakt). Pga uvitenhet og lang reise til sykehus kom jeg ikke under behandling før etter vel 30 timer. Det var derfor blitt varige skader på hjertet (har hjertesvikt). Jeg gjennomgikk først en stentoperasjon, den gikk imidlertid tett etter knapt en uke, mens jeg fortsatt lå på intensiven (pga lungebetennelse), og fikk dermed et nytt infarkt. Ny stenting ble prøvd etter ca. tre dager, men denne var mislykket. Jeg ble derfor satt på bypass-operasjon, og gjennomgikk denne opersajonen ca. tre uker etter siste stenting. Ca. tre månderer etter operasjonen var jeg i fullt arbeid igjen, og har jobba uten sjukdomsfravær til nå. Jeg trener ikke regelmessig, men er aktiv med turgåing, skogsarbeid, rypejakt og elgjakt.

Min ordinære jobb er en relativt krevende lederstilling, dvs. kontorarbeid, møter og reiser - og dermed litt uregelmessig kosthold. Min EF (hjertekapasitet) er registrert til 32 %, og Holtertester har registrert noen mindre uregemessigheter mht hjerterytmen natterstid (jeg har aldri merket noe). Jeg da fikk beskjed om at jeg måtte operere inn hjertestarter (ICD), noe som ble gjort rett før jul i 2013. Jeg er nå tilbake i jobb igjen, men synes hjertestarteren tar mye plass og kan bli i vegen ved bæring av ryggsekk o.l. (?).

Av medisiner må jeg ta Lisinopril, Simvastatin, Furix, Metoprolol Santos, Somac, Albyl-E og Marevan. Jeg måler selv pt-inr og administrerer Marevan selv. I tillegg har jeg diabetes og bruker Metforin (2-3 tabl. pr dag).

Jeg er fortsatt relativt aktiv fysisk, og ønsker fortsatt å være i god form, og gå på jakt, bære heim elgkjøtt, drive båtliv, skogsarbeid og snekring.

Dette ble en lang innledning/bakgrunn for mine spørsmål som kommer her:
1. Er det noe spesielt jeg må ta hensyn til mht fysisk aktivitet, trening og livsførsel (ganske omfattende spørsmål !)

2. Jeg har vel litt for mye ballast, spesielt rundt maven, og har tenkt å redusere vekta med 5-15 kg. Hvordan vil en moderat lavkarbo-diett virke for meg mht. hjertesvikten ? (Jeg har forstått at det vil være positivt mht diabetes).
Jeg ser legen og vitenskapsjournalisten Michael Mosley (jfr Schrødingers katt på NRK rett etter nyttår) anbefaler 5+2 dietten/fasten for et sunnere og lengre liv (og visstnok også med andre fordeler). Kan jeg med hjertesvikt og diabetes uten problem bruke denne?

Jeg ser mange ernæringsfysiologer har standardsvar på kosthold uten at jeg nødvendigvis tror at de nasjonale kostholdsrådene alltid treffer det jeg er ute etter. Er takknemlig for en vurdering av mine spørsmål.
Vennlig hilsen mann 64 år.

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 20. januar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei! Takk for et detaljert spørsmål. Du er jo i en veldig sammensatt situasjon og har mye å ta hensyn til, både medisiner, vekt, hjertesvikt og diabetes, så her gjelder det å holde tunga rett i munnen! 

Fysisk aktivitet og livsstil

Nedsatt fysisk prestasjons­evne er vanlig hos pasienter med hjertesvikt. Nyere forskning har imidlertid vist at fysisk tre­ning klart forbedrer fysisk og psykisk funksjon, inkludert hjertets funksjon, hos pasienter med hjertesvikt. Fysisk aktivitet bør derfor være en del av behandlingen.

Anbefalt for personer med hjertesvikt er utholdenhetstrening to til fem ganger i uken og styrketrening to til tre ganger per uke. Egnede aktiviteter er utholdenhetstrening som involverer de store muskelgruppene, som f.eks. spaserturer, sykkeltrening, gym­nastikk på land eller i vann, samt styrketrening av funksjonelle muskelgrupper (bein, armer, mave, rygg). Det finnes mye forskning som viser at trening med mode­rat intensitet og varighet har fordelaktige effekter ved kronisk hjer­tesvikt, men også intervalltrening med høyere intensitet (f.eks. 4 x 4 minutter) ser ut til å være gunstig for blant annet maksimalt oksygenopptak og hjertefunksjon. Du har kanskje gjennomført en arbeids-EKG test, som kan si noe om hvor godt egnet du er til å trene. Sjekk også med legen din mht. ICD. 

Du finner flere tips om å leve med hjertesvikt på våre nettsider.

Kostholdsråd

Saltredusert kost (opptil 5 gram salt, eller 2 gram natrium per dag) anbefales ofte for pasienter med kronisk hjertesvikt. Salt får vi oss stort sett fra ferdig bearbeidet mat slik som ferdigretter, men også bearbeidete kjøttprodukter (vær forsiktig med spekemat, røkt kjøtt og fisk), buljong og posesuppe og salte snacks er veldig rikt på salt. For noen er det nødvendig med væskekontrollert kost, men det må forordnes av lege. 

Det finnes en rekke matvarer og kosttilskudd som kan være uheldig i kombinasjon med medisiner som Marevan, blant annet grapefrukt/grapefruktjuice og granateple, og matvarer med mye K-vitamin. Les mer om mat og Marevan her.

Du skriver at du også tar Lisinopril, som  hører til legemiddelgruppen ACE-hemmere. Slike legemidler påvirker kaliumutskillelsen fra kroppen, slik at du få en for høy konsentrasjon av kalium i blodet dersom du spiser mye kalium. Salterstatninger, slik som seltin, er rike på kalium. Matvarer som har mye kalium er for eksempel banan, appelsin, grønne bladgrønnsaker (grønnkål, spinat, brokkoli m.m.), brunost, fennikel og nøtter.

Ned i vekt

Du spør om moderat karbohydratrestriksjon og/eller delvis periodisk faste (á la 5:2-dietten) kan være noe for deg i din tilstand. Dersom du er overvektig, vil det sannsynligvis være gunstig med en vektreduksjon på ca. 5-10 % av kroppsvekten din. 

Å gå ned i vekt avhenger til syvende og sist om at du får i deg mindre energi (altså kalorier) enn du trenger over tid. Livsstilsendringer og ulike former for kalorirestriksjon kan også være en viktig del av behandlingen av kroniske sykdommer, som f.eks. diabetes. 

Lavkarbo

Når det gjelder moderat karbohydratrestriksjon, har det uten tvil hjulpet mange mennesker med å gå ned i vekt og forbedre risikofaktorer. På lang sikt (1-2 år) er det dokumentert at karbohydratreduserte dietter gir like stor effekt på vekt og midjeomfang, samt på blodsukker, blodtrykk og LDL-kolesterol, som andre dietter.  

Med tanke på vektreduksjon er det aller viktigste å følge en diett eller et kostholdsregime somman klarer å holde seg til. For enkelte er det enklere å følge lavkarbodietter enn andre på kort sikt, ettersom de setter nokså klare begrensninger for hva man kan spise. På den annen side kan det bli lettere å gi opp dersom dietten blir for ensformig.

Med "moderat" karbohydratreduksjon mener jeg at man ikke utelukker karbohydrater fra kostholdet i stor grad, men reduserer inntaket litt. Et gjennomsnittlig norsk kosthold har ca. 50 av kaloriene fra karbohydrater. Ved moderat karbohydratrestriksjon vil det være opptil 40 prosent karbohydrater, og et fettinntak på 35-40 prosent. Altså ikke en spesielt drastisk karbohydratreduksjon, men det kan være nok til å gjøre en forskjell. 

Hvor mye er 40 prosent karbohydrater? Det kommer an på hvor mye du spiser totalt. For en mann over 60 år som er rundt 80 kilo og har en middels aktiv hverdag, vil ditt behov for energi være omtrent 2400-2500 kalorier per dag. Et moderat lavkarbokosthold med 40 prosent karbohydrater vil da tilsvare 240-250 gram karbohydrater per dag. Dersom du skal ned i vekt, kan karbohydratinntaket reduseres til ca. 180-190 gram per dag, men nøyaktig hva og hvor mye du skal spise blir for omfattende til å ta med her. 

Karbohydratreduserte dietter har relativt mye protein, og virker mettende på den måten. En del forskere mener faktisk at det som gjør at lavkarbodietter "virker" er at man spiser mer protein, ikke at man spiser mindre karbohydrater. Men det å bytte ut noen av karbohydratene med protein kan altså være gunstig. Moderat karbohydratreduserte dietter har vært vist å kunne redusere blodtrykket og kolesterolnivåene mer enn karbohydratrike dietter, men husk at vektreduksjon i seg selv som regel vil være nok til å gi slike gunstige endringer. 

Type karbohydrater 

Mange karbohydratrike matvarer - grove kornprodukter, frukt, grønnsaker og belgvekster - inneholder flere andre næringsstoffer som er gunstige for helsa (vitaminer, mineraler, fiber og fytokjemikalier), mens andre karbohydratkilder er av lavere kvalitet og er mindre gunstig for blodsukkeret. Det gjelder særlig svært bearbeidete produkter. Velg derfor fortrinnsvis karbohydrater næringstette, fiberrike matvarer i stedet for bearbeidet mat tilsatt salt, fett og sukker. 

Prøv gjerne et mer middelhavsaktig kosthold - som vektlegger grønnsaker, frukt og bær, belgvekster, kostfiber, fullkorn, nøtter, planteoljer og fisk, og som har et lavt inntak av rødt kjøtt, fine kornvarer og søtsaker. 

Sjekk med legen først!

Ettersom du blant annet har hjertesvikt og bruker blodfortynnende medisiner bør du ikke hoppe på noen diett uten ordentlig medisinsk rådgivning. Når du endrer på kostholdet ditt og går ned i vekt, kan det nemlig bli veldig vikt å justere type medisin eller doseringer. Fastlegen din må derfor involveres. 

Det finnes noe forskning som indikerer på at pasienter med metabolsk syndrom (diabetes eller insulinresistens, høyt blodtrykk, høy livvidde m.m.) kan forbedre risikoen ved hjelp av faste, men grunnlaget er foreløpig ganske tynt. 

Faste/5:2-dietten

Ved 5:2-dietten spiser man som du sikkert vet "normalt" 5 dager i uken, mens man delvis faster de to resterende dagene - menn skal spise 600 kalorier og kvinner 500 kalorier på de to fastedagene.

Det finnes ikke så mange studier av spesifikt 5:2-dietten, men de som finnes, og forskning på andre typer faste, viser at det ikke gir noe større vekttap eller mindre livvidde enn andre kalorireduserte dietter. I alle fall ikke over lengre tid (opptil 6 måneder). For de fleste er det altså et spørsmål om preferanser om man vil gå på 5:2-dietten eller ikke for å gå ned i vekt.

Men med din sykdomshistorikk stiller det seg muligens annerledes - mesteparten av forskningen er gjort på friske normalvektige eller overvektige. Derfor bør du be om å bli henvist til en klinisk ernæringsfysiolog, som kan gi deg individrettede råd og oppfølging. Jeg kan bare uttale meg på generelt grunnlag.

Trygt å faste?

"Bivirkinger" av delvis faste à la 5:2-dietten kan være relatert til visse medisiner, f.eks. kan man i verste fall få saltmangel (for lite natrium i blodet) dersom man faster og samtidig tar vanndrivende medisiner, og økt blødningstendens dersom man bruker blodfortynende. Det at du bruker metformin kan også gjøre at du får for lavt blodsukker på fastedagene. Derfor må du som jeg skrev ovenfor alltid sørge for nøye oppfølging av lege. 5:2-dietten er ikke så ekstrem at det nødvendigvis er et problem, men det vet man egentlig veldig lite om. 

Lykke til! 

Hjerte/kar

Hjertesvikt med normal EF

Hei.
Jeg er ei dame på 36 år som fikk hjertesvikt i forbindelse med fødsel av min datter for 6 år siden. Jeg var før dette aktiv og sto på i forhold til jobb. I etterkant av hjertesvikten er jeg ikke lengre i nærheten av å være den jeg var før jeg ble syk. Selv om EF nå er på +-50. Dagens måling var på 49 %. Jeg sliter i forhold til å stå i 100 % jobb, men får høre at det ikke er noen grunn til det med det funksjonsnivå hjertet nå har. Har dere noen erfaring med pasienter som sliter med fungeringsnivå selv etter å ha kommet opp i 50 % pumpefunksjon igjen? Situasjonen er veldig frustrerende da jeg kjenner min egen kropp og dette påvirker vår families hverdag i ganske stor grad.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 20. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for godt spørsmål

EF = ejeksjonsfraksjon, et mål på hjertets pumpeevne/funksjon.

Det er nå velkjent at mange pasienter kan ha symptomer på hjertesvikt (utmattelse, tungpustenhet), selv om de har normal EF. I litteraturen kalles denne tilstanden "heart failure with normal ejection fraction" (HFNEF). 

Forekomsten av denne typen hjertesvikt er økende, og enkelte mener at så mange som 30-50% av alle pasienter med hjertesvikt har normal EF. 

Det er derfor ikke unormalt at du opplever symptomer, og jeg kan absolutt forstå at du opplever det som frustrerende at du ikke møter forståelse for din situasjon.

HFNEF er et omfattende tema, og det pågår svært mye forskning på dette feltet. Jeg kan dessverre ikke gå inn på detaljene. Hvis du er flink i engelsk, finnes det endel informative artikler om dette på nettet. Norske kardiologer kjenner godt til denne tilstanden og jeg foreslår at du nevner det for din lege/kardiolog.

Lykke til!

Wasim Zahid

Lege. 

Hjerte/kar

Vurdering av høyt blodtrykk

Hei
Jeg sliter med for høyt blodtrykk men har sluttet med blodtrykksmedisin ( prøve i en periode pga ubehag - svimmel -hodepine - kvalme)
Har over en periode( 2 uker) tatt blodtrykket min 2 gg. pr. dag og laget et diagramm på dette
Er det mulig og sende dette til dere( scannet dokument) for en vurdering - uttalelse
Hører fra dere
Mvh Benny

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 20. januar 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen .Vi har dessverre ikke mulighet til å vurdere blodtrykket ditt, men vi anbefaler at du tar kontakt med fastlegen din. Du bør ikke slutte med medisiner uten å konferere med legen. Det finnes mange blodtrykksenkende preparater på markedet, og selv om du reagerer på ett, finnes det andre som kanskje kan fungere bra for deg. Det er mange ting man selv kan gjøre for å senke blodtrykket. Det viktigste er å slutte å røyke, gå ned i vekt, kutte ned på saltet, være i bevegelse og å unngå å stresse. Du kan lese mer om dette på våre nettsider.

Lykke til!

Hilsen Inger

Hjerte/kar

Symptomer på høyresidig hjertesvikt

Kva er symptomene på høgresidig hjertesvikt?

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 19. januar 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen. Når hjertets pumpeevne er så nedsatt at kroppens behov for blodtilførsel ikke blir dekket, kalles det hjertesvikt.Symptomene er avhengig om hjertesvikten rammer høyre eller venstre hjertehalvdel.Ved høyresidig hjertesvikt hoper blodet seg opp i venesystemet og det oppstår hevelser i bena. På grunn av denne væskeopphopningen vil man også få en vektøkning. Mageomfanget kan øke på grunn av at leveren og milten forstørres og hvis væske siver ut fra kapillærene( kroppens tynneste blodårer) kan det gi væske i bukhulen og på lungene.Fordi kroppen ikke får nok oksygen vil man føle seg trøtt og få nedsatt fysisk kapasitet, og ofte merker man at man må opp om natten for å late vannet.

Dersom legen mistenker at du har hjertesvikt, vil du bli henvist til ultralyd av hjertet.

Hilsen Inger

Hjerte/kar

Vinter, kulde og hjertesykdom

Er hjerteoperert og har i tillegg icd. Blir vel også beh for svikt. Mitt spørsmål er om jeg må være forsiktig med kulde. Her er det minus 15. Ola

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Pasienter med alvorlig hjertesykdom bør nok være litt forsiktige når temperaturer enten er svært lave eller svært høye. Det betyr ikke at man ikke kan bevege seg utendørs i det hele tatt, men man bør ta noen forholdsregler. 

Man bør unngå plutselige og tunge anstrengelser som å måke snø. Selv det å gå raskt gjennom våt og tung snø kan for enkelte gi en for stor anstrengelse på hjertet. 

Nedkjøling av kroppen kan være farlig for hjertepasienter, og pasienter med alvorlig hjertesvikt er også mer utsatt for nedkjøling. Det gjelder derfor å kle seg godt når du er ute. 

Enkelte pasienter med kransåresykdom kan oppleve mer angina (brystsmerter) når de er ute i kulde. Noen studier viser også at en hard vinter kan øke risikoen for hjerteinfarkt.

Du bør også unngå å drikke alkohol før du går ut i kulden. Selv om alkohol gir en varmefølelse til å begynne med, vil du lettere kunne bli nedkjølt fordi årene i huden utvider seg. 

For å oppsummere: Pasienter med alvorlig hjertesykdom kan bevege seg ute når det er kaldt, men bør ta noen forholdsregler. Kle seg godt, og unngå kraftige anstrengelser.

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Lege.

Hjerte/kar

Smerter etter stenting

Min mann har satt inn 4 stent og hadde et lite hjerteinfarkt sommeren 2013. Han trener og spiser sunt, er ikke-røker. Han kjenner fremdeles litt smerte/sting i brystet. Er det normalt? Har vært hos fastlegen som sier at alt er greit. Skal vi slå oss til ro med det?
Hilsen urolig kone!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Når en person fortsatt har smerter etter å ha gjennomgått stenting, er det viktig å finne ut av hva de smertene skyldes. Det viktigste er jo å avklare om det fortsatt er trange årer som gir plager, eller ikke. For å bestemme dette må man først spørre pasienten om type smerter. Likner de på de han hadde ved infarktet? Er karakteren på smertene typisk for trange eller tette årer? Kommer de ved anstrengelser? Dette er ting som fastlegen må vurdere. Ofte vil man kun på bakgrunn av svarene kunne si med rimelig stor sikkerhet om smertene skyledes trange årer eller ikke. 

Videre må man vurdere prosedyren som er gjort. Her må fastlegen studere rapporten fra sykehuset. Ble alle trange partier stentet opp? Var det noen gjenværende trange partier som ikke ble tatt? Og kan det være mulig at det er disse trange partiene som er årsaken til smertene? 

Dersom det fortsatt er usikkerhet til tross for alle disse kontrollspørsmålene kan fastlegen henvise mannen din til hjertespesialist som kan belaste hjertet hans og se hvordan han reagerer. 

For meg som verken kjenner mannen din, eller har detaljene rundt stentbehandlingen som ble utført, er det vanskelig å si noe sikkert om hva smertene skyldes. Men det er ikke uvanlig å kjenne sting i brystet etter stenting. Kalles "stentsmerter" og mannge kjenner disse. Slike smerter er ikke farlige. Men hvis du eller mannen din er usikre, er det bedre med en ekstra tur til fastlegen for å diskutere dette nærmere. Lykke til!

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Lege.

Rettigheter

Inntekt ved siden av uførepensjon

Hei
jeg fant veldig informative sider som du har skrevet
Jeg har sittet og regnet på min egen uføre og friinntekt og har kommet til at det må være en feil et sted...Håper du kan hjelpe meg til forståelse...
du hadde et regnestykke som jeg har brukt opp mot min egen utregning (som jeg setter opp nederst)

Du skrev:
Du har 100 % uførepensjon. Kan tjene 1 G. Inntekt før uførhet var 380 000 kroner. Du vil nå tjene 175 000 kroner. Når ny uføregrad fastsettes, trekkes da 1 G (85 245) fra de 175 000. Ny midlertidig uføregrad blir da fastsatt etter en inntekt på kr 89 755. Ny uføregrad blir om lag 73 %. Du kan da ha følgende pensjonsgivende inntekt (ny inntektsgrense) ved siden av 74 % pensjon: 175 000 + 85 245 + 10 % av G =268 769. De siste 10 % er et toleransebeløp. Det betyr at uførgraden ikke blir endret dersom overskridelsen av friinntekten på 1 G ikke overskrides med mer enn 10 %. Men husk at uførepensjon + pensjonsgivende inntekt aldri må overstige den inntekten du hadde før du ble ufør.

Det jeg lurer på er Navs utregning under og mitt oppsett på utregning...
Min årlige arbeidsinntekt som nav har brukt dersom jeg var frisk er kr 409.000,- (2011)
jeg har en 100% uføre og endret dette i 2011 til en årlig inntekt på kr kr 110.000,-
nav kom da fram til at min uføre % etter endringen er 92%
Er regnestykket slik?: 110000-79216 (1g på dette tidspunkt) =30784,- dette beløpet kr 30784 dividerer jeg med 409.798,- og får 7,8 = ca 8 % Tar de 8% og trekker fra 100% ufør= 92%. Er dette riktig??

Så kommer neste spørsmål: Nav har satt min inntektsgrense på kr 117.922,- (2011 med regulering og er i dag ca 129.000,-)dette forstår jeg ikke....tar jeg regnestykket som du gjorde skulle vel mitt fribeløp være 110.000,- + 79216 - + 10% 7921= 197137,-i 2011..med oppregulering hvert år? Eller er det noe jeg ikke har forstått??

På forhånd takk for hjelpen om du har tid til å svare meg...

Håper på svar. Mvh Kristin

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 18. januar 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Her er et oppdatert regnestykke:

Du har 100 prosent uførepensjon og kan tjene 1 G. Inntekten din før du ble ufør, var 450 000 kroner. Du vil nå tjene 220 000 kroner. Når ny uføregrad fastsettes, trekkes 1 G (85 245) fra de 220 000 kronene. Ny midlertidig uføregrad blir da fastsatt etter en inntekt på 134 755 kroner. Ny uføregrad blir 70 %. Du kan da ha følgende pensjonsgivende inntekt (ny inntektsgrense) ved siden 70 % pensjon: 134 755 + 85 245 + 10 prosent av G = 228 224 kroner. Det betyr at uføregraden (og pensjonen) reduseres med 30 %, mens du samtidig kan han en pensjonsgivende inntekt tilsvarende om lag 51 % av inntekten din før uførhet.

Disse reglene gjelder kun de som har uførepensjon med virkningstidspunkt for innvilgelse av uførepensjon i 01.12.03 eller tidligere.

Når det gjelder den inntektsgrensen Nav har satt i dag for deg, er det vanskelig for undertegnede å vurdere om den er korrekt. Dette vil blant annet bero på hvilket regler du er omfattet av. Jeg vil derfor råde deg til å ta dette opp med Nav.

Atle Larsen

Hjerte/kar

Lav puls

Hei! Jeg er en ung, ganske høy og slank mann, som i det siste har begynt å bli bekymret for om hvilepulsen min er for lav. Vet jo at lav puls i utgangspunktet kan være positivt, men hva mener du er for lavt? Jeg har målt den til så lavt som 48 (liggende i sengen), mens sittende er den som regel rundt 60, som jo er normalt.

Jeg vet at godt trente personer kan ha veldig lav hvilepuls. Selv har jeg trent jevnlig på fritiden i ca. 3 år, men vil ikke si jeg er noen atlet. Men er i god form, og løping er ikke noe problem for meg. Blir heller ikke svimmel eller noe sånn. Men når jeg ser at jeg har en puls under 50, blir jeg lett engstelig og anspent.

Det jeg lurer på er: Når synes du at alarmklokkene bør begynne å ringe? Er det noen vits i å gå til lege med dette, eller er dette bare helt normalt?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Lav puls er ikke nødvendigvis noen tegn på sykdom. Pulsfrekvens bestemmes både av genetikk og av trening. Visse medisiner kan også redusere pulsen. 

Så lenge du ikke har noen plager som svimmelhet, ustøhet, nærbesvimelser eller besvimelser, er det ingen grunn til å bekymre seg. Lav puls er generelt forbundet med god hjertehelse. 

Iblant kan lav puls skyldes hjertesykdom, men dette er svært uvanlig hos unge mennesker. Uansett kan kan legen din enkelt avklare det med et EKG. En ide kan også være å gjøre et 24-timers EKG. Da kan legen din se nøyaktiv hvor lav pulsen din blir på natten, og hva slags rytme du har når den er lav. Er det kun en vanlig hjerterytme (sinusrytme) som går litt tregt er det ingen ting å bekymre seg for. 

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Lege

Hjerte/kar

Spasme-angina

Hei
Jeg er en dame på 46 år som etter mange års sykdom endelig har fått diagnosen spasme angina. Etter at jeg startet med medisin mot dette har jeg fått ett nytt liv. Men jeg synes det er lite å lese om dette og jeg finner heller ingen informasjon her på denne siden om dette. Kan dere hjelpe meg med litt oppdatering på dette?

Mvh
AKJ

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det faglige navnet på spasme-angina er "Prinzmetal angina". Skriver du det i søkemotoren, får du opp mange treff. Her er litt informasjon på norsk

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Lege