Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar, Kosthold

Ulike typer kolesterol

Hei.
Ang. kolesterolet LDL og HDL. Ved økt HDL vil senke LDL vist jeg skjønner riktig. For å få i gang denne prosessen er det viktig med riktig kosthold og mosjon, men da mosjon er vanskelig å få til lurer jeg på om det kunne være til hjelp med Omega-3, tran eller lignende for å få ned LDL. Eller har dere andre råd?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 14. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Kolesterol er en type fettstoff som er viktig for kroppens celler. Har man for mye kolesterol, kalles det hyperlipidemi. Hyperlipidemi er en risikofaktor for å utvikle hjertesykdom. Det er imidlertid viktig å understreke at man ikke kun kan se mot kolesterolet. Man må alltid gjøre en helthetlig vurdering, og se på kolesterolnivået i sammenheng med andre risikofaktorer som arv, høyt blodtrykk, diabetes, røyking og overvekt. Det er ikke sikkert at en person med litt høyt kolesterol, men som ellers ikke har noen risikofaktorer, skal behandles med kolesterolsenkende midler. 

Kolesterolnivået påvirkes av arv, alder, kjønn, kosthold og medisiner. LDL-kolesterolet kalles gjerne det farlige kolesterolet, mens HDL kalles det gode. Høye LDL-verdier øker risikoen for hjertesykdom, mens høye HDL-nivåer har en beskyttende effekt. En tredje type fettstoff i blodet kalles triglycerider. Høye nivåer av triglycerider øker også risikoen for hjertesykdom. Det ideelle er derfor lave triglycerid- og LDL-verdier, og høye HDL-verdier. 

LDL kan senkes med endringer i kostholdet. Du bør redusere innholdet av mettet fett og kolesterol i kostholdet, og øke inntaket av fiberrike grønnsaker. Mosjon vi også kunne senke LDL-kolesterolet og øke HDL-kolesterolet. Omega-3 vil primært virke ved å senke triglyceridnivåene, noe som også er gunstig. Det er derfor viktig å spise fet fisk. Kommer du ikke i mål med disse tiltakene, kan legen foreslå medisinsk behandling. 

Det er bred enighet om at den såkalte middelhavsdietten er gunstig med tanke på hjertehelse. Jeg anbefaler deg å lese mer om den her.

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Lege

Lunge

Hyperinflaterte lunger

Hei.Jeg har en gutt på 18 år som har fått diagnosen ME mars i fjor.Har vært to ganger til røntgen aug 13 og jan 14 begge gangene var svaret hyperinflaterte lunger.Jeg lurer på om dette er farlig.Har blitt testet for astma og det sier de at det ikke er har fin spirometri målinger og body box.Tatt svettetest to ganger og dna test for cystisk fibrose negativt svar heldigvis.Tatt blodprøver for å sjekke lunge sarkoidose og alfa 1 det har han heller ikke.Hva kan det være?Kan det være et symptom på ME?Jeg vet at symptom på ME er andpusten og lufthunger.Er lufthunger det samme som hyperflaterte lunger.Dette er vanskelig.Han skal nå prøve å gå på en antibiotika kur over 6 uker for å se om det kan hjelpe.Er det vanlig at lungene er hyperinflaterte?Tok røntgen bilde mars 11.Da var alt normalt.Han har problemer med slim og hoste daglig.Kan alt dette ha noe med ME å gjøre?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 14. januar 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Hyperinflaterte lunger betyr egentlig at lungene er store eller "oppblåste". Et røntgenbilde kan gi en indikasjon på dette, men det er andre mer inngående tester som vil kunne gi svaret på det. Måling av lungevolumene i body-box vil kunne avsløre om totalvolumet og restvolumet som er igjen etter maksimal utpust er unormale. Sammen med en normal spirometri sier dette mer enn et røntgenbilde. En CT-undersøkelse kan eventuelt gi ytterligere forklaringer på årsaken til dette. Imidlertid er det viktigste å sammenholde tidligere røntgenbilder med de siste for å sjekke om det er skjedd forandringer. Hyperinflaterte lunger, hoste og slim har ikke noe å gjøre med ME. Hoste og slim daglig kan være et viktig symptom å følge opp, gjerne av lungespesialist, som også kan sjekke om han er mer tungpustet enn vanlig ved anstrengelser. 

Jeg håper svaret gir mening for deg.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem 

Lunge

Langvarig hoste

I ca ett år har jeg hatt en plagsom hoste. En lege konstaterte bronkitt og jeg fikk antibiotika og ble bedre en periode, men hostingen har fortsatt, særig som en tørrhoste når jeg skal sove. Jeg fikk anbefalt acetylcystein og den har stanset hostingen når jeg legger meg og jeg har fått kraftige hosteanfall om morgenen. Av og til så kreaftige at jeg blir svimmel. Jeg får da opp store geleaktige slimklumper. Jeg hoster fortsatt gjennom dagen.
Jeg har vært skeptisk til å sette i gang nye antibiotika kurer. Hva kan dette være og hva bør jeg gjøre.
Kan dette problemet bli sterkere på grunn av en svekket hjertefunksjon?
Jeg hadde infarkt og ble blokket opp og stentet for fire år siden. Jeg har vært plaget med atrieflimmer og flutter siden den gang. Har vært til en ablasjon på Varedklinikken (utmerket behandling) og står nå på venteliste til ny ablasjon / pacemaker på Feiringklinikken.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 14. januar 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Stadig hoste gjennom et helt år kan være tegn på lungesykdom. For å komme videre bør det først gjøres en lungetest (spirometri) og et røntgenbilde av lungene. Acetylcystein kan være bra fordi det kan gi løsere slim og mindre hoste. Imidlertid er det kanskje andre medisiner som kan hjelpe bedre på symptomene. Men da må man finne ut litt mer om årsaken. Det kan best skje ved at man får testet lungene nærmere. Symptomene trenger ikke ha noe å gjøre med hjertefunksjonen, selvom hjertevikt enkelte ganger kan gi hoste. Men seigt slim tyder mer på lungesykdom. Hvis det er farge på slimet, er det ofte grunn til å behandle med antibiotika. Ellers ikke. Kanskje en ide å få en vurdering hos lungelege?

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening etter stenting

Hei. Jeg var på en elektiv koronar angiografi i desember. Det viser seg at alle 3 kransarteriene er ca 75 % tette. Og det blir der og da vurdert bypass. Men på grunn av min unge alder (49). Velger de PCI. De klarer to av kransarteriene, og fikk satt inn fire stent. Men det ble noe komplikasjoner inngrepet, bl.a. hjerteinfarkt og disseksjon. Kransarterien på høyre side må tas senere, pga at hjerte var så "slitent". Jeg blir sent til lokal sykehuset, hvor jeg får beskjed om strengt sengeleie. Jeg har da fortsatt noe anginasmerter og stentsmerter. Etter en uke velger legene å sende meg tilbake til Rikshospitalet, hvor det ble gjort en ny pci og en stent i høyre kransarterie. Altså til sammen 5 stenter. Jeg ble etter det sykemeldt i to uker. Med beskjed om vanlg aktivitet første uke, deretter høyere fysisk aktivitet etter andre uke, og så i full jobb 3. uke. ( Jeg har en en fysisk krevende jobb i høyt tempo). Og her kommer spørsmålet. Hva var indikasjonen på sengeleie etter det første inngrepet, mens etter det andre inngrepet, kun en uke etter det første inngrepet, skal jeg raskt komme i gang med fysisk aktivitet, bl.a skigåing og løping. Og full jobb etter 14 dager etter siste inngrep, og 3 uker etter det først hvor det ble en del komplikasjoner.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 14. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmålet

Du spør om hvorfor rådene angående fysisk aktivitet varierte etter de ulike stentingene. Jeg tror en årsak kan være at kunnskapen rundt dette har vært mangelfull. Det er rett og slett ikke gjort nok forskning på fysisk aktivitet raskt etter stenting. 

Man har hatt erfaring med at kraftige fysiske anstrengelser etter stenting kan øke risikoen for at stenten går tett igjen. Men kanskje er dette problemet redusert med de nye type stentene som brukes i dag. Jeg fant en fersk studie som så nettopp denne problemstillingen, og forskerne fant at tidlig fysisk aktivitet etter stenting ikke økte risikoen for komplikasjoner. 

Jeg tror likevel det kan være lurt med sunn fornuft her. Ta det litt med ro i begynnelsen, og øk på aktitivetsnivået gradvis. Hvis du ikke merker noen plager, kan du gradvis øke mer. Kjenner du smerter i brystet eller andre plager, ta raskt kontakt med lege. 

 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Lege.

Hjerte/kar

Bivirkninger av kolesterolmedisiner

Hei.
Bivirkninger av kolesterolmedisiner.
Har i siste halvår hatt noen opplevelser som gjør meg usikker på medisinene jeg bruker.
Jeg har fikk hjerteinfarkt sommeren 2005,og fikk satt inn en stent. Ytterligere en stent måtte settes inn høsten samme år (Feiring). Etter behandligene er jeg medisinert med 1 stk Lipitor 80 mg + l stk Albyl E 75mg. Lipitor ble etterhvert byttet til Zocor av min fastlege, apoteket byttet Zocor med Simvastatin, og dette gikk greit.Kolestrolnivå før hjerteinfarktet var stabilt på 7, men har nok en del ugunstige gener. Etter medisinering har nivået vært +/-3, og jeg har vært i bra form og har trener jevnlig. Våren 2013 meldt jeg meg frivillig til å delta i utprøving av medisiner som skal forebygge hjerteinfarkt. Etter to test- og intervjurunder ved Lillehammer sykehus, viste prøvene at jeg ikke hadde høy nok verdi på en spesiel kolesteroltest, og derved uaktuell deltager.
Ble anbefalt å gå tilbake på Lipitor av kontakten ved sykehuset. Min fastlege sa seg enig i dette, men apoteket anbefalte erstatningen Atorvastatin, som da akkurat hadde kommet på markedet. Disse tablettene gav meg noen magesmerter/luftsmerter. Fastlege bestemte så at Lipitor, ikke skulle byttes ut med erstatningsproduktet.
Etter anbefaling har kolesterolsenkende medisiner blitt tatt om kvelden ved sengetid hele tiden. Utover sommeren, høsten og fram til jul 2013 fikk jeg etterhvert en del ubehag som ble verre og verre:Halsbrann, dårlig søvnkvalitet og munntørrhet. Sistnevnte gjorde at jeg måtte drikke vann mange ganger om natten. Munnen føltes "som sandpapir",tilogmed tennene vonde føltes i den siste tiden. Luktesans og smak ble mer og mer redusert.
Dagsformen ble stadig dårligere, men koblet ikke ubehagene mot medisinene før jeg leste om munntørrhet. Som ett forsøk sluttet jeg med Lipitor i to dager og munntørrheten og de andre plagene ble mindre. Apoteket anbefalte meg så igjen å prøve Atorvastatin. Har nå prøvd disse igjen,og i tar disse om morgenen nå, og de gir mindre ubehag. Dagsformen min har etterhvert bedret seg betraktelig. Oppsummerer nå siste halvårs erfaringer og sitter med en noen spørsmål:Kan det være andre bivirkninger av medisinene som ikke gir direkte merkbare symptoner? Er tablettene for sterke, burde de reduseres til f eks 60mg. Hva er egentelig forskjellen på Lipitor og Zocor? Er det andr kjente bivirkninger av kolesterolmedisiner?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Kunnskapen rundt kolesterolsenkende medisiner, blant fagfolk kalt statiner, har endret seg mye de siste årene. Store studier viser at disse medisinene er veldig gunstige for pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt. De reduserer risikoen for både nye infarkter og tidlig død. Det viktigste er at du som har gjennomgått et hjerteinfarkt, bruker en eller annen type statin. Hvilken type du bruker er mindre viktig. 

Alle medisiner har bivirkninger. Noen pasienter opplever mer bivirkninger enn andre. Ved behandling med en medisin må legen og pasienten alltid veie fordelene av effekten opp mot ulempene av bivirkningene. Noen pasienter vil akseptere visse bivirkninger, så lenge fordelene ved behandlingen er store. For andre blir bivirkningene så plagsomme at livskvaliteten forringes. Da er det liten trøst at "medisinen egentlig hjelper". 

Når det gjelder statiner, så finnes det mange ulike alternativer. Simvastatin (Zocor) og atorvastatin (Lipitor) er to av mange. Noen pasienter opplever bivirkninger men en type, men ikke en annen. Derfor er det viktig at du prøver deg litt frem sammen med legen din og finner den typen som passer deg best. Dose/styrke kan også ha noe å si, og for noen kan det hjelpe å redusere dosen. 

Når det gjelder ikke-merkbare bivirkninger av statiner, så er forhøyet blodsukker og forhøyede leverprøver verdt å nevne. Du kan enkelt sjekke hos legen din om du har noen av disse. Men merk, de fleste pasientene får ikke disse bivirkningene. 

Lipitor og Zocor tilhører begge statin-familien. De har ganske lik virkningsmekanisme, og forskjellene er på molekylnivå.

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Lege

Lunge

Lungefibrose og plagsom hoste

Har fått diagnosen lungefibrose,
Er sterkt plaget høst/vinter.
Går på 10 mg prednsolon hver dag,har en slitsom hoste ved anstrengelse, spesielt i vinterhalvåret.
er dette noe man bare må leve med? Finns andre medisiner, har prøvd forskjellige typer spray, de har desverre ingen virkning.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 12. januar 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

De plagene du nevner er ikke uvanlig ved lungefibrose. Det at plagene utløses spesielt i den kalde årstiden er trolig fordi slimhinnene i bronkiene reagerer på nedkjøling. Dette forsterkes ved anstrengelser fordi man puster mer og dypere. Prednisolon er den vanligste behandlingen ved tilstanden, og man prøver å holde doseringen lavest mulig for å unngå utilsiktede effekter og bivirkninger. Annen behandling kan eventuelt forsøkes ved spesielle typer av lungefibrose, men da må tilstanden utredes spesielt i forkant.

Når det gjelder behandling av symptomene som du angir er det bare for å dempe plagene, gog det har ikke effekt på sykdomsforløpet for øvrig.Trolig har du allerede forsøkt inhalasjonsbehandling med Ventoline eller Bricanyl, alternativt Serevent eller Oxis med eller uten kombinasjon med steroider som f.eks. i Seretide eller Symbicort. Hvis dette er forsøkt uten effekt er det alltid lurt å ha prøvet Atrovent eller Spiriva eller tilsvarende muskarinantagonister. Hvis du har forsøkt dette, er det trolig ikke så mye annet å finne på, bortsett fra eventuell bruk av hostestillende i perioder med mye plager. Bruk av varmemaske utendørs er også lurt å ha forsøkt.

Håper svaret kan være til nytte for deg!

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

Rettigheter

Særfradrag for store sykdomsutgifter

Hei. Er dere oppdatert på om den nye regjeringen har fulgt opp løftet til FrP om at vi som har EXTRA store utgifter p.g.a.sykdom fortsatt skal få trekke fra hvis beløpet overstiger kr. 9.180,- for 2013. Spent på høre svaret fra dere.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 12. januar 2014
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Regjeringen har bestemt at reglene som gjaldt i 2013 også skal gjelde i 2014. I 2015 skal det komme nye regler om særfradrag for store sykdomsutgifter.

For å få særfradrag i 2013 og 2014 må man også ha fått særfradrag i 2010 og 2011. Utgiftene må minst utgjøre 9180 kroner og særfradraget gis med 67 % av de godkjente utgiftene. Er for eksempel de godkjente utgiftene på 15 000 kroner blir utgiftene redusert slik: 15 000 x 67 % =10050. Dette er grunnlaget for beregning av særfradrag.

Atle Larsen

Hjerte/kar

Varde i Danmark

Hei,
Jeg er en mann på 42år født med en bi-lyd på hjertet.
Denne bi-lyd viste seg å være en liten lekkasje i aortaklaffen.
Er blitt sent videre til grundigere undersøkelser men må vente i inntil 3 mnd
For neste undersøkelse.
Det jeg da har gjort nå er at jeg bruker min helse forsikring , de vil nå sende
meg til varde hjertecenter i Danmark for en grundig undersøkelse, samt vurdere
en klaffeoperasjon.
Mitt spørsmål er Kan dette varde hjertecenter sammenlignes med
Feringklinikken og at jeg kan føle meg trygg nok til at denne
operasjonen blir godt utført.
overlevelsestatistkken er på høyde med de beste private sykehus i USA.

mvh
mann Rogaland 42

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Jeg har aldri besøkt, eller jobbet ved, Varde Hjertecenter i Danmark og har således ingen personlig mening.

Jeg har kun hørt anektdoter fra pasienter, pårørende og kollegaer, og disse har vært utelukkende positive. Jeg tror du kan føle deg trygg på at du får god behandling der. Lykke til.

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Lege

Hjerte/kar

Høyt trykk i lungekretsløpet

Jeg har høyt blodtrykk i lungekretsløpet. Jeg ble hjerteoperert på Rikshospitalet i sept. Jeg hadde ett stort aneurisme, fikk ny pulmonalklaff og tricusspinalklaffen ble reparert. Fikk alvorlige komplikasjoner etter operasjon, lå på Rikshospitalet 6 uker. Jeg trenger hjelp til å bearbeide det som har skjedd. Fastlegen sier at han forstår at jeg har mye å tenke på og det er det.
Jeg fikk noe hjelp da jeg var på rehabilitering. Men hva nå?
Jeg vurdere å melde meg inn i LHL, men finner lite om min diagnose. Hvor finner jeg slik informasjon?
Jeg fikk biologisk pulmonalklaff. Trodde at denne skulle være lydløs, men de siste ukene er det en godt hørbar klikkelyd fra denne. Er dette normalt ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Det var synd at du fikk komplikasjoner etter operasjonen, men det er dessverre slikt som kan forekomme iblant. Jeg skjønner godt at du har behov for å bearbeide tankene. Du sier du fikk hjelp i rehabilitering. Var dette på sykehus, eller på et rehabilisenter? Hvis du ikke har vært på et rehabiliteringssenter, kan dette være et godt alternativ for deg. Her møter man mange andre i liknende situasjoner som en selv og får utvekslet erfaringer. Det jobbes tverrfaglig og du får også snakket ut med helsepersonell. Det finnes mange alternativer, Godthaab i Bærum er et av dem. Du kan bli henvist til et rehab.senter via din fastlege, eller søke på privat initiativ.

Et annet alternativ kan være å ta noen samtaler med en psykolog. Fastlegen din kan henvise deg til dette og det finnes også private tilbud.

Jeg er ikke helt sikker på hvilken tilstand du hadde, men ut i fra beskrivelsen virker det som om det er snakk om pulmonal hypertensjon. Du kan lese mer om dette enten på sidene til LHL eller Oslo universitetssykehus.

En biologisk klaff skal normalt ikke lage klikkelyder. Hvis du føler noe ikke stemmer, må du oppsøke legen din og få hjertet ditt undersøkt.

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Lege

Hjerte/kar

Veggforandringer i kransårer

Hei. jeg har etter en CT-røntgen av hjertet fått tilbakemelding om at undersøkelsen viste veggforandringer, men ikke forsnevringer i hjertets kransårer. Er dette noe jeg trenger å være umiddelbart bekymret for???? Jeg er i midlertid forespurt om jeg vil delta i et forskningsprosjekt ved Haukeland Universitetssykehus.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Når man skal vurdere en pasient må man alltid gjøre en helhetlig vurdering. Det betyr man må ta en detaljert sykehistorie om tidligere sykdommer, symptomer og plager, samt om pasienten har risikofaktorer for kransåresykdom. En undersøkelse skal alltid sees i sammenheng med alt det andre jeg nevner. Derfor er det vanskelig å si presist hva funnene innebærer, men på helt generelt grunnlag kan jeg si at veggforandringer ikke pleier å representere noen fare. Du bør diskutere funnene på CT-undersøkelse med en lege som kjenner din helse godt, for å få et mer presist svar.

Det er ofte en fordel å være med på forskningsprosjekter. Du bidrar til å øke kunnskap på et felt som kan komme både deg og andre til gode senere. Dessuten får man ekstra tett oppfølging, noe som mange opplever som en trygghet.

Lykke til videre, og med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Lege