Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Aortastenose i ung alder

Hei! Jeg fikk påvist mild aortastenose ved 12 års alderen og er inne til kontroll hvert tredje år for å ta ultralyd av hjertet. I dag er jeg 23 år og trener aktivt med andre friske jevnaldrende personer og blir ikke mer sliten en hva en normal hjertefrisk 23 åring blir. Har nettopp vært på kontroll og legen sier det ser uforandret og fint ut. Men det som plager meg er at jeg har opplevd noen få (2-4) episoder i år hvor det kjennes ut som om hjertet stopper å banke i et sekund eller to, for å så smelle ganske hardt i gang igjen. Det har som regel skjedd ved hard intervalltrening. Det kjennes så godt i hjertet at jeg har stoppet opp med aktiviteten og blitt bekymret. Når dette har skjedd føles det også ut som om pusten har blitt litt slått ut av meg idet hjertet "stopper". Men om pusten blir litt borte pga jeg får litt panikk der og da, eller om jeg fysisk mister pusten er vanskelig å si. Etter dette tok jeg 24t Ekg, men får ikke svar før om 4 måneder, med mindre det er noe veldig alvorlig. Jeg følte heller ikke disse anfallene under 24 t målingen. Har også en blodtrykksmåler som gir utslag på rytmefeil en gang i ny og ned ved måling av blodtrykket. Forklarte dette til hjertelegen min på kontroll, men han virket ikke veldig interessert i dette når jeg forklarte at jeg ikke opplevde svimmelhet eller tungpust. Jeg har ved noen anledninger prøvd å gjenskape disse anfallene uten å lykkes. Har aldri tatt en belastende EKG f.eks sykkel eller lignende. Burde dette blitt gjort? Og er f.eks flimmer eller ekstraslag vanlig ved mild eller moderat aortastenose? Har ikke fått flimmer feil ved tidligere korte EKG målinger ved kontroll. Og til slutt lurer jeg på hva er egentlig livsutsiktende til en med mild eller moderat aortastenose? Kan jeg regne med å bli "normalt" gammel så lenge det ikke oppstår andre komplikasjoner eller endringer? Har fått beskjed om at jeg kanskje må opereres en gang i fremtiden om klaffen det skulle endre seg eller om hjertet fikk for mye belastning. Men per dags dato var hjertet i god form og mer eller mindre uendret siden 12 års alderen.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Har du bicuspid aortaklaff? Det er i hvert fall den vanligste årsaken til aortastenose hos unge mennesker. Som regel blir en slik klaff trangere med årene og de fleste trenger operasjon rundt 50-årsalder. Med riktig behandling kan du forvente å bli like gammel som andre. 

Det du beskriver høres egentlig mest ut som ekstraslag eller ekstrasystoler. Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Stress og angst er en annen viktig årsak til ekstraslag. Når kroppens fylles med stresshormoner, pisker disse på hjertet, noe som kan føre til litt ekstraslag. 


Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund.


Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem.


Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Den vanligste medisinske behandlingen mot ekstrasystoler er bruk betablokkere (metoprolol, bisoprolol). Fungerer ikke disse bruker vi iblant flekainid (men dette må gjøres av en kardiolog). Kalsiumkanalblokkere som isoptin brukes også. For enkelte som er svært plaget, kan ablasjon (brenning inni hjertet) iblant være et alternativ. 

Hvis det viser seg at du fortsetter å få mye ekstraslag, kan du diskutere evt medisinsk behandling med legen din. 

Hør med legen din om du bør utredes videre. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Når blir det operasjon

Hei jeg som spurte om ting pg48mm HG og mean Gradient 29 mmHG V max 3.22 m-s, glemte og nevne det som stod fremfør dette, og det var LVEF normal 60 prosent. septum måler 1.3. aortaklaf sklerotisk, ut fra dette jeg har nevnt til deg 2-3 ganger når tid tror du en inngrepen på meg vil komme, jeg vil ha en tavi ikke noe sår på brystet mitt med en operasjon.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er umulig å si når du skal opereres. Det kommer an på når kradienten og V-max blir høy nok. Det kan ta flere år. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Signifikante stenoser

Hvis man har fået konstateret signifikant stenose 4 steder i hjertet på mellem 40 til 60% hvad er så anbefalet behandling?. Motionerer 2 til 3 gange ugentlig (MTB) Arbejder 8 timer dagligt. Føler lidt begrænsning ved max ydelse synes jeg har svært ved at “iltel nok.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er litt ulikt hvordan man definerer signifikant stenose. Ofte settes en grense på 50% som signifikant stenose. Men det finnes også andre metoder for å bestemme om en stenose er signifikant eller ikke, fekst en FFR-test. Denne utføres under selve angiografien og regnes som mer solid for å si om stenosen er signifikant eller ikke. 

Hvis man har tre eller flere signifikante stenoser på store kransårer vil man som regel bli anbefalt bypassoperasjon. Hva som skal gjøres i akkurat ditt tilfelle, må du snakke med kardiologen din om. 

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Endokarditt eller ikke?

Kvinne 48 år, opererte inn mekanisk klaff for 7 uker siden. Pga div.komplikasjoner lå jeg på sykehus i 1 måned, ble utskrevet og deretter sendt inn igjen etter 3 uker hjemme pga høy CRP (over 100). Ligger nå igjen på lokalsykehus med intravenøs penicillin på 4. dagen. Feber hver dag utpå ettermiddagen, med influensalignende symptomer, fryser og har vondt i ledd. Skulle egentlig svelge slangen idag slik at de kunne filme hjerteklaffene for å se om det kunne være betennelse i dem. Men jeg fikk istedenfor beskjed at de har utelukket endokarditt pga det ikke er bakterier i blodet. Mitt spørsmål er da (siden jeg er livredd for denne sykdommen); kan jeg allikevel ha dette, uten at de kan se det på hverken ultralyd eller CT? Jeg har så mange av symptomene ut fra det jeg går lest, at jeg er livredd for å ha dette og bli skrevet ut uten at de gjør mer og bare avskriver det som noe annet. Må opplyse om at jeg har hatt en absess/sår nederst i operasjonssåret på brystet som ble fjernet kirurgisk forrige fredag. De mener det kan være pga dette at jeg har fått feber igjen, hva er sjansen for det?? Jeg begynner å bli temmelig desperat og redd nå. Etter planen skulle jeg vært i full gang med opptrening nå, men pga feber og allmenntilstanden er jeg på stedet hvil.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

For å stille diagnosen endokarditt må spesielle kriterier være oppfylt. Det finnes to hovedkriterier og fem bikriterier. For å få diagnosen må du enten ha

2 hovedkriterier 

eller

1 hovedkriterium og 3 bikriterier

eller

5 bikriterier

Hovedkriteriene er oppvekst av bakterier i blodet og typiske funne på ultralyd av hjertet.

Bikriterier er:

1) disponerende hjertefeil (feks kunstig ventil) eller rusmisbruk
2) Blodpropper med bakterier i blodårene og i huden.
3) immunologiske komplikasjoner, feks betennelse i nyrene
4) Tegn på infeksjon på blodprøver
5) Mistenkelige funn på ultralyd

Som du ser så oppfyller du ikke kriteriene for endokarditt. Det betyr at det er svært usannsynlig at du har sykdommen. Det er nok mer sannsynlig at betennelsen i kroppen din skyldes sårinfeksjon. 

Forhåpentligvis er du snart på bena igjen og kan komme i gang med opptrening. 

Mvh

Wasim Zahid

 

Hjerte/kar

Hjerteflimmeranfall under trening

Dersom jeg får et hjerteflimmeranfall under en treningsøkt bør jeg da stoppe og ta det med ro til anfallet går over? Hva anbefaler dere å gjøre generelt ved et anfall?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ja, som en generell regel bør man roe ned hvis man får et anfall under trening. Grunnen til det er at det i slike tilfeller kan bli veldig høy puls. Iblant kan dette føre svimmelhet og besvimelse. Derfor er det best å roe økten. 

Men hvis du er godt medisinert med medisiner som bremser hjertet kan det hende at det ikke blir for høy puls under trening. Det finnes personer som har permanent flimmer, men som likevel klarer å trene. 

Hva vi anbefaler generelt under flimmeranfall varierer fra person til person. Noen blir så dårlige at de må oppsøke legevakt eller sykehus med en gang. Andre kjenner ingenting. Noen kjenner et litt uro i brystet eller blir slitne og andpustne. Da lønner det seg å sette seg ned og roe ned kroppen. HVa du bør gjøre, bør du diskutere med en lege som kjenner deg godt. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ereksjon etter hjerteinfarkt

Fikk infarkt i midten av August, sliter nå i ettertid med ereksjon muligens pga tabletter.. har også slitt tidligere pga psyken min... Lurer på om jeg kan ta cialis for å se om det vil funke. Infarktet skal bare ha gitt meg et ``skrubbsår`` helt nederst på hjertet ifølge lege, og når jeg fikk satt inn stent sa de at det ikke var noe skade på hjertet.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er stort sett trygt å bruke midler mot ereksjonssvikt for hjertepasienter, forutsatt at de ikke samtidig bruker helt bestemte medisiner. Dette gjelder spesielt gruppen "nitrater". Jeg vil anta at det er greit for deg å bruke cialis, men det er best at du forhører deg med legen din først. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Sliten, diabetes og hjertesyk

Min diagnose i dag er hjerteinfarkt 2014, diabetes i 2004 type 2. I følge spesialister/leger med mer er det da vanlig å gi medisiner... mange og disse har ikke fungert for meg. Alt som er mulige bivirkninger har poppet opp i fleng. Etter hjerteinfarktet og min oppfølgingslege som jeg nå har vært hos 2 ganger til tester og lignende, var det trening som kan løse mine problemer, og i dag er trening en del av livet mitt og jeg føler at det er min greie. ( her burde det vært mye mer fokus på trening for alle som sliter med ….).

Men jeg har en daglig utfordring hvor jeg er sliten. sover og våkner og er like trøtt, det gjør at jeg ikke orker det som er utenfor min trening. Spiser 1000 mg for diabetes-2. Kolesterol er innenfor grenser Hva er galt da dette er meget slitsomt

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er flott at du prøver å holde deg aktiv og at du trener. Det har hjertet ditt godt av og diabetesen blir også bedre regulert. Fortsett med det. 

Når det kommer til slitenhet og tretthet er det ikke lett å gi konkrete svar. Det kan være mange årsaker til dette. Det beste er at du oppsøker fastlegen din og får en bred og grundig utredning. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Arytmier

Hei. Jeg er plaget med urolig hjerte, uregelmessig puls/hjerteslag. Litt utmattet. Var hos legevakta og fikk påvist arytmier (metprolol 50mg ×1). Nå har høyre øye begynt å svi litt, ubehagelig, merker en liten endring ved at øye stikker litt ut. Hva kan det bety ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er bra at du har gått til legen med arytmiene dine. Da kan du få riktig behandling. Dersom du ikke blir bedre, må du gå tilbake for å enten få annen behandling eller utrede videre. 

Det med øyet vet jeg ikke om har noe med medisinen å gjøre eller ikke. Det høres ikke sånn ut. Det kan være mange andre årsaker til plager fra øynene og du bør oppsøke lege for sjekk. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Flytur etter hjerneblødning

Hei! Jeg hadde en relativt liten hjerneblødning 10. juli (18mm x19mm). Jeg kom raskt under behandling. Jeg har rehabilitert med hvile og lett trening . MR gjennomført 16. august viste at alt var tilfredsstillende. Etter samtale og vurdering sammen med lege (spesialist) er planen å være tilbake i 25% stilling 8. oktober. Jeg føler at utviklingen er tilfredsstillende, og jeg er absolutt klar for å jobbe i tråd med plan. Jeg har videre planlagt en flyreise 29. september. Er det noen betenkeligheter knyttet til å fly? Bør jeg konferere nærmere med lege?

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 26. september 2018
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Heisann!

Det er nå mer enn to måneder siden du hadde din hjerneblødning, og du har vært til kontroll med MR som viser tilfredsstillende forhold etter skaden. Så lenge situasjonen er stabil og uten forverringer, ansees det nok som trygt å fly såpass lenge etterpå. Du sier ikke noe om hvor lang flyreise det er snakk om, og du sier heller ingenting om årsaksforholdene til din hjerneblødning. For sikkerhets skyld ville jeg tatt en telefon til fastlegen og drøftet dette med ham.

mvh
Marita, LHL

Hjerte/kar, Kosthold

Kosttilskudd og blodfortynnende medisiner

Jeg har hørt at ulike typer kosttiskudd (k2, omegaoljer og collagentabletter) ikke må tas sammen med blodfortynnende medisiner. Er dette riktig?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 25. september 2018
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Ulike blodfortynnende medisiner virker på ulike måter, men medisin som virker gjennom å hemme koagulasjonen ("levringen") av blodet – Marevan (warfarin) – blir påvirket av endringer i inntaket av vitamin K og K-vitaminrike matvarer. Vi har egne sider om dette, se: Spis riktig når du bruker Marevan.

Andre blodfortynnende medisiner blir ikke påvirket av K-vitamin i seg selv, men siden noen matvarer eller kosttilskudd kan ha en blodfortynnende effekt kan det være grunn til å begrense inntaket for å unngå bivirkninger, som f.eks. blødninger. Les mer på siden Medisiner, mat og kosttilskudd. Når det gjelder omega-3/fiskeolje er det litt blodfortynnende, men da må en som regel opp i mengder som kun fås på resept. 

Vårt budskap om kosttilskudd er at man alltid informerer fastlegen sin om hva man bruker, slik at legen har mulighet til å tilpasse dosen eller gi andre råd.