Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Kan angina komme tilbake etter stenting?

Angina - stentet kommer tilbake? Min samboer er stentet - blitt konvertert x 2 for uregelmessig rytme... føler seg nå ikke i form- trener men tungpustet- feberfornemmelse- småharking ( hoste).. Kan angina ha kommet tilbake- hadde noen små tette årer de ikke stentet - blir ikke tatt på alvor av fastlege og er engstelig - mye

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Kan angina komme tilbake etter stenting? Ja, det kan det. Angina oppstår når kransårene på hjertet blir for trange. Når du får stent i en åre blir åren utvidet. Men det kan danne seg nye avleiringer inni det stentede området og det kan også komme avleiringer i andre årer. Dette kan føre til nye anginasmerter. Hvis samboeren din blir unormalt mye tungpustet av trening, bør han utredes av hjertelege igjen. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Litt høyere hvilepuls

Hei, jeg er en kvinne 46 år med kjent Trikuspidalklaff insuffiens middels grad, jeg går årlig til kardiolog og tilstanden er stabil, har vært den samme siden det ble oppdaget for 4 år siden. Jeg trener mye, ca 10 timer i uka hvor 70% er cardio, mest løping og resten styrke. 1-2 økter i uka er "harde" intervaller. Jeg har siste åra hatt en hvilepuls på ca 40-45 som kardiolog sier er treningspåført. Jeg bruker Garmin pulsklokke 24 t i døgnet.For ca 3 mnd siden begynte jeg med Recrea Forte uten at jeg merket noen bivirkninger. 1 august sluttet jeg med Estradot og Paralgin forte. Da hadde jeg stått på dette i ca 9 mnd. En lang historie, men gynekolog mente først at jeg var i overgangsalder, men så var jeg ikke det allikevel (mens kom tilbake og ultralyd viser egg) og Estradot gav migrene som gjorde at jeg nesten daglig hadde mye vondt i hodet. Så da kuttet jeg ut både estradot og Paralgin Forte. Problem: fra ca 7 august økte hvilepulsen fra 40-45 til 55-60 og jeg forsøker å skjønne hvorfor. Det bekymrer meg jo. Kan det skyldes at jeg har sluttet med Estradot eller Paralgin Forte? Recrea forte brukte jeg jo i 1,5 mnd før den høye hvilepulsen. Jeg var hos kardiolog sist 1 juli og da så alt ut som før på ultralyd og pumpekapasiteten var på 100. Jeg hadde på EKG en svak arytmi som var sånn som endel unge hadde, jeg tror selv den skyldes Recrea Forte. 1 juli hadde jeg HB på 10,5 så jeg startet da med Niferex som jeg fortsatt står på. Avføringsprøve viste ingen funn av blod. Jeg lurer altså på om den plutselige økningen i hvilepuls skyldes at jeg har sluttet med hormonplaster eller Paralgin Forte eller om det kan skyldes Recrea Forte selv om jeg stod på det i 1,5 mnd før det inntraff. Eller om jeg burde ta en ny EKG selv om ultralyd av hjertet og EKG 1 juli ikke viste noen endringer? Kan opplyse om at jeg ihht tester er i utmerket fysisk form for alderen med en VO2m på 50. Takknemlig for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er ikke lett å svare på hvorfor du fikk høy puls. Verken Estradot, paralgin forte eller Recrea skal påvirke pulsen, så det bør ikke være av betydning om du startet eller sluttet på disse medisinene. 

Jeg synes det bør letes etter andre årsaker. Du har lav Hb, og dette kan gi høyere puls. Det bør utredes hvorfor du har lav Hb. Legen din bør også vurdere andre årsaker til økning av puls.

Så bør man også ha in mente at små variasjoner i puls kan forekomme uten at det er noen spesifikk årsak til det. Men før man lander på en slik konklusjon, må de andre årsakene utredes. 

Mvh

Wasim Zahid 

 

Hjerte/kar

Leidenmutasjon og hjerteinfarkt

Jeg har Leiden mutasjon Hadde blodpropp i leggen i 2008 Fikk blodpropp i begge lungene i 2014 Fikk hjerteinfarkt i august i år. Er proppen på vei mot hjernen? Jeg sluttet å røyke for 25 år siden Trener styrke regelmessig, sykler, går tur på ski og beina, litt godværsvandrer Født i 1945.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Blodproppene du hadde i leggen i 2008, i lungene i 2014 og ved infarktet i år er ikke de samme. Man kan derfor ikke snakke om at proppen er på vei mot hjernen. Du har en økt tendens til å danne blodpropper. Men med behandling går disse i oppløsning. Det er flott at du er aktiv og har en sunn livsstil. Det minker risikoen for nye propper. Men det er også veldig viktig at du bruker de rette medisinene slik at sjansen for propp bli enda mindre. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Pulsmålinger og synkope

Ønsker å spørre om et par ting i forbindelse med implantert Reveal Linq 11. Elektrofysiologisk undersøkelse avdekket ingen utløsbare arytmier, strukturelt normalt hjerte på ekkokardiografi, alt fint ellers også, bortsett fra forkortet PR-intervall (PQ-intervall?) på 110 ms. Er denne forkortede tiden noe å legge vekt på, eller er den helt ok?

Grunnet min historie med flere besvimelser, samt mange plutselige fall uten sikker synkope (evt. svært kortvarige), og hjertestans som 1-åring, satte de inn en overvåker. De skriver (og sa) at de mistenker kardiale synkoper, trolig enten pga SVT eller omslagspauser (evt begge deler). Selv om de ikke fant noe utløsbart, annet enn masse ekstraslag. De sa at spesielt pauseproblematikk kan være vanskelig å lokalisere.

Forrige synkope for 1,5 år siden. De kommer uten forvarsel, med ujevne mellomrom – fra 2 ganger i uken til at det kan gå 1, 2 eller 3 år mellom. Reveal ble satt inn, med standardmålinger; Taky 168 / 16 slag, brady 30 / 2 slag, og pauser på >3 sek. I epikrisen står det også inntil 4 egenmålinger / pasientaktiverte, men jeg har ikke fått med utstyr til dette / ble ikke sagt noe om. Forstår det slik at legen kan velge mellom AF / AT on eller off – eller én av delene på. Jeg har ikke fått informasjon om hva min er innstilt på, utskrivingslegen visste ikke.

På mine siste Holter-avlesninger står det episoder med atrietakykardi. Tidligere har det pleid å stå ”episoder med puls på 150-195, og kompenserende pauser” - noe jeg har hatt i ”alle” år. (varighet på pausene har aldri vært beskrivet på epikriser. inntil i fjor kunne pausene være på 3-6 sekunder, - kun selv-telt. Ingen målbar puls i pausene da).

Episodene, inkl. pausene er nå (siste året) svært korte, men mange i døgnet, spesielt under hvile og søvn. Det slår seg av og på lynraskt, ofte nokså ”aggressivt” gjennom natten. Det siste året har jeg hatt vanlig puls under disse episodene, det hadde jeg ikke før. Tar med at både disse episodene med takykardi / pauser, samt bradykardi ned i 34-36 er samtlige ganger også målt på tidligere Holter,– da uten betablokkere. Reveal; Dersom AT er ”off”, vil de ikke bli registrert, uansett hvor raskt atriene slår? Men dersom AF/AT er på, må vel ”båndopptakeren” være full lenge før jeg skal inn til første avlesning om 4 mnd (6 mnd fra implantering) ?

Jeg kjøpte pulsklokke for å følge litt med selv også, for moro skyld. (litt kjedelig at atrietakykardi ikke vises der). Pulsfrekvens ligger stort sett og svinger mellom 50-150 i løpet av døgnene, og foreløpig minimum under søvn er 45, og max på dagtid er så langt 170. (Aner ikke hastighet mht AT). Trener ikke pga ubehag med puls (mest _etter_ trening), men spaserer endel (8-16000 skritt pr dag) og er ellers normalt aktiv når jeg klarer det. Sunt kosthold, ingen alkohol.

Bruker betablokkere, Pranolol 80 mg x 2. Ikke mye hjelp i .. men pulsen er enda mer plagsom ujevn / varierende uten. Pulsen min har alltid økt og senket seg raskt og mye, derfor betablokkere (i 8 år). Variasjonene er fortsatt brå, men likevel noenlunde gradvist, utenom de isolerte takykardiepisodene som (også fortsatt) slår seg på og av som en bryter. Ser imidlertid på loggene (app på mobilen, tilhørende pulsklokken) at jeg en sjelden gang (8-9 ganger på 2 mnd) har plutselige, kortvarige, ulogiske pulsdropp. Til langt lavere enn søvn-pulsen. 4 av disse gikk ned til 35-36, på dagtid. Pulsen faller da fra 90-110 og rett ned i 35 eller 36. For så å gå like plutselig opp igjen til 90-110. Dvs, ene gangen forble jeg på mellom 35-50 (varierende) 1 times tid, før den hoppet opp igjen til 100. Dette var et par timer etter et besøk i svømmehallen. Vet at jeg ikke kan stole 100% på pulsklokken, men den er ny og sitter godt (ikke løst, ikke fuktig). Om ikke tallene er helt nøyaktige, merkes i alle fall disse plutselige fallene godt, med enten svimmelhet, ”blåst i hodet” (lettere forvirret) eller nokså sterke anginasmerter (tidligere ”diagnose” fra Feiringklinikken; mulig spasmeangina) med varighet en god stund også etterpå (halvtime).

Da lurer jeg på et par ting (egentlig mange :)). Kan bradykardi være årsak til anginasmerter? Kan besvimelsene mine skyldes bradykardi som dette, fordi pulsfallene skjer så raskt? Jeg har foreløpig ikke besvimt av disse pulsfallene som pulsklokken har registrert, men dersom fallet i blant muligens går / har gått enda raskere / lavere / varer lenger, vil jeg kunne besvime / kan være årsak til tidligere besvimelser?

Kan pulsfallene indikere pauser, hvor andre steder i hjertet midlertidig tar over som pacemaker? Eventuelt uteblitt pulsslag? Og – vil disse pulsfallene (eller hva det er) fanges opp på revealen? Er nemlig usikker på akkurat det, siden grensen for opptak av bradykardi er satt til 2 slag på 30. I følge pulsklokken har jeg ikke vært lavere enn 35, i løpet av de siste 2 mnd. Så til tross for de plutselige pulsfallene, vil de ikke bli registrert før de eventuelt faller ned til 30 (minimum 2 slag), eller under? Eller, vil de bli registrert likevel pga ”størrelsen” på pulsfallet? Eller, om det er pauser over 3 sekunder .. Hvor lang pause skal til før en annen pacemaker enn sinus, tar midlertidig over?

Kan dette være en type blokk? Det står ingenting om registrering av eventuell blokk, på Reveal / Medtronic. Vet du om ulike typer blokk i så fall er lagt inn i standard-settingen, og uansett vil registreres dersom det er det – eller må de eventuelt stille den inn annerledes? De 4-5 andre plutselige pulsfallene har vist langt mindre ”dropp”, da ned til 43-48, ca. Og ”poff” tilbake igjen til ca 100 (+/-). Det vises ikke hvor mange slag dette gjelder, kun lange ”enslige streker” (enkle/tynne, samt et par doble/litt tykkere linjer). Jeg har óg en del enslige hopp som plutselig går opp til 140-155, for så å droppe rett tilbake til ca 90-100. Uten fysisk eller mental aktivitet som skulle tilsi denne plutselige variasjonen, heller. Det er kun / mest de største pulsfallene jeg kjenner besvær ved. Kan ellers få raske, korte svimmelhetsanfall. Med forbehold om at pulsklokken ”leverer” - er dette normalt / ok å ha, eller kan det ha sammenheng med mine tidvise plutselige besvimelser, anginasmerter, svimmelhet, nummenhet, kvalme,”bomull i hodet” og kroniske utmattelse?

Hva om ikke disse plutselige endringene registreres, fordi det er utenom standard innstillinger? Vil legene i så fall ha interesse av pulsklokke - loggene, eller er disse droppene og hoppene helt ”innafor”? Pulsklokken er overraskende nøyaktig ellers, men kan disse plutselige variasjonene være teknisk svikt i pulsklokken (og ikke i meg :)) ?

Fortsatt ikke engstelig, bare ”håper” på et vis å finne løsningen, og dermed riktig behandling. Veldig takknemlig for dine tanker og råd rundt dette. Synes det er lenge å vente 4 mnd til på svar på disse spørsmålene, til avlesningen på sykehuset, spesielt om ingenting av dette har blitt registrert. Og i tilfelle det kan ha noen betydning for veien videre. Jeg skal på belastningstest før avlesningen, trolig ved juletider. Skal jeg da ta en pause i forkant med betablokkerne, eller ikke? Igjen, tusen hjertelig takk for din tid. Beste hilsen

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og tusen takk for et svært detaljert innlegg. Det er sjeldent en pasient har så god forståelse og oversikt over sin tilstand om det du beskriver her. Jeg er imponert. 

Jeg synes også det blir litt for omfattende å gi et skriftlig svar på dette. I hvert fall på en tilfredsstillende måte. Derfor svarer jeg deg gjerne muntlig. Du kan godt ringe meg på 91321013 på dagtid i en hverdag. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

LDL-kolesterol over 6

Det farlige kolesterolet mitt er målt til 6,1 Må jeg begynne med tabletter?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

LDL på over 6 regnes som veldig høyt og det må igangsettes tiltak for å få det ned. Tablettene mot høyt LDL er både effektive og har lite bivirkninger. Med så høyt LDL bør du også ta gentest for arvelig høyt LDL. Snakk med legen din om dette. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hvorfor er hjerte- og karsykdom arvelig?

Hvorfor er det sånn at noen er disponert for hjerte- og karsykdommer? og hvordan er det arvelig? skjer det noe i årene eller?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvorfor noen er disponert og andre ikke, vet vi ikke. Hjerte- og karsykdom er et resultat av både livsstil og gener. Det er ikke ett enkelt gen for hjerteåresykdom, men sannsynligvis et samspill mellom mange ulike gener. Arveligheten er heller ikke streng eller veldig regelmessig. Gener kan man uansett ikke gjøre noe med, og man må heller konsentrere seg om livsstilen. Hvis du har tilfeller av hjertesykdom i familien, er det enda viktigere med en sunn livsstil. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Flytur etter stenting

Ifm røntgenundersøkelse av hjertet fikk jeg satt inn fire stent. Kan jeg fly seks dager etter dette? Kjenner meg i god form, men har lest at det kan være luft som ennå ikke er absorbert.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvis du hadde et hjerteinfarkt før stentingen bør du vente et par uker med å reise, og i hvert fall høre med legen din om tilstanden er stabilisert. Hvis du var stabil før stentingen, anbefales en ventetid på 1 uke reise. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høy puls hos ung jente

Jente 16, jeg pleier å veldig lav hvilepuls, nede i 50, men nå når jeg sitter bak pc'en steg pulsen min opp til 166 og hjertet dunket så fort at hele kroppen min ristet. Jeg prøver å puste rolig inn og ut, legge meg ned i sengen og prøver å slappe av men ingenting funket. Jeg har forskjellige psykiske lidelser, men aldri har dette skjedd før. Jeg blir jo så klart veldig redd, og lurer på hva dette er?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det kan være mange grunner til høy puls, men hvis pulsen plutselig og uten forvarsel hopper til 166, og forblir der selv om du roer deg ned, kan det tyde på at du har en eller annen form hjerterytmeforstyrrelse. Jeg synes du skal bestille time hos legen din og få dette sjekket ut. Ideelt sett bør det tas et EKG akkurat i det du har denne høye og harde pulsen. Da kan man si nøyaktig hva som er problemet. Neste gang du får et slikt anfall, bør du prøve å komme deg til legevakten eller fastlegen menst anfallet står på. Det kan være aktuelt med henvisning til hjertespesialist også. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Plutselig hjertestans hos unge idrettsutøvere

Hva døde Ida Eide av? Medfødt hjertefeil? Hvilken type kan det være?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg vet selvsagt ikke hva som var årsaken til Eides hjertestans. Jeg har tidligere skrevet litt generelt om dette teamet og limer inn teksten under:

Etter den tragiske bortgangen til Ida Eide er det mange som snakker om trening og hjertet. Er det farlig å trene hardt? Kan unge mennesker falle om og dø av hjertestans?

Det korte svaret er, nei, det er ikke farlig å trene hardt og det er svært sjeldent at unge mennesker dør av plutselig hjertestans. Friske og unge hjerter stanser ikke av hard trening. Når de likevel gjør det, viser obduksjoner etter døden at personen hadde en eller annen uoppdaget hjertefeil, gjerne en genetisk tilstand, som var årsaken.

Et litt lenger og generelt svar følger under, og en oppsummering står nederst.

Med jevne mellomrom leser vi om unge og tilsynelatende friske idrettsmenn (og sjeldnere –kvinner) som faller døde om på banen. De har vært like muskuløse og raske som de andre på laget. Hatt bedre kondis enn de fleste i befolkningen, og løpt og trent timesvis daglig uten å vise noen tegn til sykdom. Likevel har de plutselig og uventet segnet om under en kamp eller på trening. Hvordan kan det ha seg? Kan idrett være farlig for hjertet? Nei, selvsagt ikke. Akutt hjertestans forekommer egentlig svært sjeldent hos unge mennesker. Men siden det er så tragisk og dramatisk når det skjer, slås det forståelig nok opp i media hver gang, og vi får inntrykk av det forekommer mye hyppigere enn det egentlig gjør.

Definisjonen på akutt hjertestans er at hjertet plutselig slutter å pumpe. Årsakene til hjertestans er ulike og avhenger av alder. Det går et ganske klart skille før og etter 35-årsalder.

Hos yngre mennesker skyldes hjertestans som regel en eller annen medfødt eller genetisk hjertesykdom. Med økende alder er kransåresykdom og hjerteinfarkt den klart hyppigste årsaken. Forekomsten av hjertestans er langt høyere i eldre aldersgrupper.

Friske hjerter stanser ikke av trening. Heller ikke hard trening. Ofte har idrettspersoner som rammes av hjertestans, en eller annen underliggende årsak til stansen. Obduksjoner og undersøkelser etter døden avslører som regel at de hadde en hjertesykdom, men at den ikke var blitt oppdaget. Den harde treningen spiller en mer indirekte rolle. Den tvinger frem hjertestans fordi disse hjertene ikke tåler den høye belastningen over tid, slik normale hjerter gjør. Personer med de samme hjertesykdommene som idrettsutøverne vil kanskje aldri få en hjertestans fordi de ikke presser hjertet like mye. Men dette er ingen grunn til at du skal slutte å trene. Som vi skal se, er forekomsten av både hjertestans hos unge mennesker og de underliggende sykdommene svært lav. Mattestykket er enkelt. Det er mer risikabelt å være inaktiv enn å trene hardt.

Det finnes litt ulike statistikker om akutt hjertestans. Danske tall publisert i 2014 har vist at den årlige forekomsten av plutselig hjertedød blant yngre mennesker (alder 1–35 år) er 2,3 av 100.000. I aldersgruppen 35–49 år var forekomsten ti ganger høyere. En studie fra Nederland (2013) så spesielt på plutselig hjertedød i forbindelse med fysisk aktivitet, og fant at forekomsten var på kun 0,3 per 100.000 blant de under 35 år. Amerikanske registre viser tilsvarende funn. Vi ser altså at en akutt hjertestans blant yngre mennesker under trening er ekstremt sjeldent, men ikke desto mindre tragisk.

En underliggende hjertesykdom forårsaker en hjertestans ved å fremtvinge en farlig hjerterytmeforstyrrelse som raskt fører til at hjertet stanser. Sykdommene som kan gi hjertestans er både arvelige og ikke-arvelige. De arvelige består i hovedsak av to typer: kardiomyopatier (sykdommer som rammer hjertemuskulaturen) og kanalopatier (sykdommer som gir feil i ion-kanalene i muskelcellene).

Kardiomyopatier er ulike sykdommer som gjør at hjertet gradvis endrer struktur. Veggene kan bli tykkere (som en trent muskel), hjertet kan bli utvidet og slapt, eller hjertemusklene kan bli porøse og arr-aktige. Etter hvert vil hjerter med slike sykdommer fungere dårligere og gi symptomer i form av tungpustethet, tretthet og hjertebank. Men til å begynne med vil pasientene ikke merke noe galt, og for noen kan hjertestansen dessverre være det første tegnet.

Kardiomyopatier
Hypertrofisk kardiomyopati (HCM eller HOCM) er en av de vanligste årsakene til hjertestans hos unge mennesker og idrettsfolk. Sykdommen forårsakes av en arvelig feil i genene som lager proteinene i hjertemuskelcellene. Dette fører til at veggene i ventriklene blir unormalt tykke. Jo tykkere veggene blir, desto mindre blir rommet inni ventrikkelen, og desto mindre plass blir det til blodet. Resultatet blir at hjertet pumper ut mindre blod, og over tid vil pasienten utvikle hjertesvikt. Den tykke muskulaturen øker også risikoen for hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til døden.

Arytmogen høyre ventrikkel kardiomyopati (ARVC eller ARVD) er en annen arvelig hjertemuskelsykdom. Som navnet tilsier, rammer den hovedsaklig høyre ventrikkel. Genetiske feil rammer strukturer som kalles desmosomer, områder eller «limet» som forbinder hjertemuskelcellene med hverandre. Veggen i høyre ventrikkel blir tynn, og muskelcellene erstattes gradvis av fett og bindevev. Disse endringene forstyrrer den elektriske aktiviteten i hjertemuskelen og kan utløse ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer og hjertestans.

Dilatert kardiomyopati (DCMP) er egentlig en generell betegnelse på at hovedkamrene er tynnveggede og utvidet, pumper dårlig og forårsaker hjertesvikt. Årsakene kan være alt fra tidligere hjerteinfarkt, til betennelse i hjertemusklene, ubehandlete hjerterytmeforstyrrelser, alkoholmisbruk og genetikk. Det er sistnevnte som er av størst interesse når det gjelder hjertestans hos unge mennesker. Feil i genene har ansvaret for at celle-skjelettet rammes, og med årene blir hovedkamrene svakere og større. Sykdommen gir symptomer som ved hjertesvikt – tungpustethet, tretthet og kraftløshet – men øker også risikoen for akutt hjertestans.
Hjertet er et elektrisk organ. Bevegelsene og sammentrekningene i hjertet både genererer og er avhengig av elektrisk aktivitet og spenningsforskjeller. Sentralt i disse aktivitetene er ulike kanaler som sitter i veggene til de bitte små hjertemuskelcellene. Disse kanalene regulerer konsentrasjonene av forskjellige ioner på innsiden og utsiden av cellen. Ulike ioner har ulike kanaler, og «oppskriften» på hvordan kanalen skal lages, ligger i genene våre. Feil og mutasjoner i disse genene vil forkludre oppskriften, og kanalene som dannes gjør ikke jobben sin ordentlig. Sykdommer som skyldes dårlige ione-kanaler, kalles kanalopatier, og de kan også utløse hjertestans.

Kanalopatier
Tilstandene vi ser hyppigst (og det er ikke spesielt hyppig), er lang QT-syndrom (LQTS), Brugada syndrom og katekolaminerg polymorf ventrikkeltakykardi (CPVT). LQTS ble først identifisert av de norske legene Anton Jervell og Fred Lange-Nielsen i 1957, og het en stund også Jervel-Lange-Nielsen-syndrom.

Ved CPVT fører en genetisk mutasjon til at defekte kanaler slipper kalsium inn i muskelcellene i avslapningsfasen, noe som gir hyppige ekstraslag. Disse ekstraslagene kan iblant ta over hjerterytmen fullstendig og føre til ventrikkeltakykardi og hjertestans. Dette skjer spesielt ved fysiske anstrengelser som øker adrenalinnivået i kroppen.

Medfødte hjertefeil og unormalt forløpende kransårer kan forstyrre hjertets normale aktivitet og iblant føre til hjertestans. Et hjerte som er rammet og svekket av betennelse (myokarditt), kan også stanse, og en sjelden gang vil kraftig traume mot brystkassen, for eksempel i en bilulykke, kunne utløse hjertestans også i et friskt hjerte.

Fra 35-årsalderen og oppover er kransåresykdom den dominerende årsaken til hjertestans. Avleiringer i kransårene utvikler seg over flere år og gir som regel plager først i 40-årene. Når et infarkt rammer hjertet, dør det muskelceller. Dette kan utløse en alvorlig hjerterytmefeil under selve infarktet og føre til hjertestans. En middelaldrende mann som faller om i skiløypen eller under snømåking, er et eksempel på dette.

OPPSUMMERING: Hjertestans hos unge mennesker er svært sjeldent, og enda sjeldnere under fysisk aktivitet. Trening – heller ikke hard trening – er ikke farlig. Helsefarene ved fysisk inaktivitet er mye større enn ved trening. Hvis du ikke trener, men ønsker å begynne med det, trenger du ikke å snakke med lege først. Er du hjertefrisk, kan du bare begynne. Er du derimot en hjertepasient, bør du snakke med legen din for å høre hva slags trening du kan drive med, og hvor mye du kan trene. Hvordan vet du om du er hjertefrisk? Hvis normal fysisk aktivitet og trening ikke gir deg noen spesielle plager, er du høyst sannsynlig hjertefrisk. Opplever du derimot symptomer som økt tungpusthet, brystsmerter, hjertebank, svimmelhet (eller besvimelse), må du kontakte lege raskt.

Hjerte/kar

Blodtrykk hos sprek 90-åring

Alder 90 år mann; normalt blodtrykk settes til 165/91 ifølge offentlig tabell. På grunn av stort ubehag av birkninger på blodtrykkstabletter lot primærlegen meg leve i et år uten medisiner; gj.snitt blodtrykk målt til 159/87,følte meg i god form. NB; jeg er så heldig at jeg klipper min gressplen ( 1 times jobb) - maler mine husvegger - klatrer i mine epletrærne osv.,og ikke forglemme turer til Tryvannstua sammen med min kone ( 89 år ) der vafler med jordbærsyltetøy venter. Normalt blodtrykk settes gjerne til en grense på 140/90. Det hevdes også en grense på 160/100 kan være normalt men lite beskrevet Kan jeg fortsatt leve videre med et blodtrykk under 170/95 uten medisiner. Etter sykhusopphold for virus ble jeg igjen av sykehuset satt på blodtrykkstabletter med samme ubehag som nevt ovenfor. Med selvmålt blodtrykk gj,snitt under 170/95 har jeg selv valgt å leve uten tabletter for å få igjen mitt gode syn, styrken i kroppen og mentale tilstand og det har lykkes.Jeg har Ikke informert min primærlege dette da han for tiden er i permisjon. Spent på Deres reaksjon.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Så flott at du er så vital og sprek! Det er veldig positivt at du er så aktiv og beveger deg. Dette har kroppen din svært godt av. Fortsett med det!

Når man bruker medisiner, må man alltid veie fordelene av behandlingen opp mot eventuelle bivirkninger. Hvis nytten av medisinen er veldig stor kan man akseptere litt bivirkninger. 

Formålet med blodtrykksbehandling er primært å forebygge hjerneslag og andre komplikasjoner som nyresvikt og hjerteproblemer. Spørsmålet er hvor stor nytte du har av å få medisiner. Dette må du selvfølgelig ta opp med din egen lege når han kommer tilbake, og her skriver jeg kun mine generelle betraktninger. 

Grensen for høyt blodtrykk er høyere for eldre mennesker. Et blodtrykk på 170/95 er litt høyt, men sannsynligvis ikke spesielt høyt for en 90-åring. Hvis jeg hadde hatt en 90 år gammel pasient med et slikt blodtrykk, hadde jeg sannsynligvis ikke gitt medisiner. I hvert fall ikke hvis de hadde gitt så store bivirkninger som du beskriver. 

I din alder er det viktigste at du har det godt og nyter dagene. Det virker det som du gjør best uten medisiner. 

MVh

Wasim Zahid