Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Høyt LDL, lavt HDL

Jeg har litt før høyt ldl,men for lavt hdl Hva kommer dette av? Jeg trodde det var bra å ha lavt begge deler

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

LDL kalles det farlige kolesterolet, mens HDL kalles det gode kolesterolet. Det er derfor gunstig å ha ave nivåer av LDL, og høye nivåer av HDL. 

Hvis LDL-verdiene dine er høye, må legen din vurdere behandling. Kolesterolesenkende medisiner vil minke LDL. HDL er dessverre ikke så lett å øke. Medisiner som øker HDL har heller ikke vist å minke hjerterisikoen. Derfor konsentrer vi oss mest om å minke LDL. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Kirurgi på blodårer med kunstige materialer

Hei! Dette er kanskje vanskelig å svare på , men prøver likevel: Har det de siste årene skjedd noen positiv utvikling innenfor kardiokirurgien som gjør at operasjoner av blodårer (uten bruk av kunstige stoffer) gir mindre risiko for senkomplikasjoner? Dvs. når det gjelder materialer som brukes for å skjære og sy sammen blodåre? er det slik at operasjon av innsnevring på hovedpulsåren ved ende til ende operasjon nå kan gjøres med mindre risiko for aneurysmedannelse ol.på sikt, enn for bare 10-15 år siden?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg er enig i at dette var et vanskelig spørsmål. Her er det snakk om et deltaljnivå som nok kun beherskes av spesialkirurger. Generelt vil jeg si at det forskes på slikt hele tiden og det jobbes kontinuerlig for å bedre materialer og prosedyrer. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blodpropp og flytur til australia

Etter en flytur til Australia hvor det oppstod en blodpropp i leggen, og jeg er nå ferdigbehandlet med blodfortynnende medisiner. Hvis jeg ønsker å reise en ny tur til Australia, hvilken forhåndsregler mener dere jeg bør ta for å unngå at det oppstår nye blodpropper på neste flytur ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er viktig at du får i deg nok drikke, men unngår alkohol, kaffe og te. Det er også viktig at du ikke blir sittende for lenge ad gangen. Reis deg opp og ta noen turer i flyet. Iblant anbefaler vi også blodfortynnende sprøyte før flyturen. Hvorvidt dette er et alternativ for deg, må du ta opp med legen din. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Lav puls og plagsomme symptomer

Hei! Jeg er en kvinne på 55 . Har den siste tiden hatt flere tilfeller av illebefinnende, dvs uvelhet, kvalm, svimmel, sånn at jeg har måttet legge meg ned. Er generelt veldig sliten og trøtt, har hodepine og svetter veldig mye. Har målt 24-timers EKG, hvor de ikke fant noe feil. Har lav puls, laveste som er målt er 32. Bruker ingen medisiner som kan påvirke dette og har et helt vanlig kosthold. Skal til hjertelege for å ta en belastningstest med EKG. Kan alle disse symptomene ha noe med den lave pulsen å gjøre? Og hva kan eventuelt gjøres?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg ville tenkt på å sjekke stoffskiftet ditt. Lavt stoffskifte kan di både de plagene du beskriver og lav puls. Hvis legen din har sjekket stoffskfitet, og det var normalt, kan det hende at det er den lave pulsen som er årsaken til plagene dine. 

Lav puls er ikke lett å behandle, og det mest effektive alternativet er nok pacemaker. Men det innebærer et ikke ubetydelig inngrep. Derfor må man være 100 prosent sikker på at plagene dine virkelig skyldes lav puls og at pacemaker vil hjelpe. Disse tingene vil bli vurdert av hjertelegen. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Plagsomme ekstraslag og kondisjonstrening.

Hei. Jeg er en 26 år gammel kvinne som nå har vært plaget av ekstraslag på hjertet i rundt 9 måneder nå. Var hos fastlegen da det startet, hvor det ble tatt EKG (alt normalt), i tillegg til ar jeg ble sendt til spesialist. Da gikk jeg 3 dager med en holter monitor som registrerte litt over 2000 VES over 3 døgn. Ble også undersøkt med både vanlig EKG og ultralyd, og fikk da beskjed om at det ikke var noe farlig. I starten hadde jeg ekstraslag stort sett hele dagen og syntes dette var utrolig skremmende. Etter jeg var hos kardiolog hadde jeg noen måneder hvor det var relativt rolig, ikke særlig mye ekstraslag, kanskje et og annet og små «anfall» av ekstraslag ett par ganger i uken. Nå har jeg imidlertid hatt det lignende som det var i starten, og synes det begynner å bli ekkelt igjen. Jeg klarer på en måte ikke å slå meg til ro med at dette ikke er noe farlig. Jeg er veldig treningsglad, men har nesten ikke trent kondisjonstrening siden jeg fikk dette problemet, da jeg er redd for at det skal skje noe. Driver en del med styrketrening, noe som går greit. Som regel går ekstraslagene bort når under trening når jeg får høyere puls, men kan komme igjen når pulsen senkes igjen mellom øvelser. Jeg har ingen andre symptomer, får ikke rask puls eller blir svimmel og sånn når jeg får disse ekstraslagene. Spørsmålet mitt er om jeg trygt kan trene kondisjonen uten å være redd? Har alltid vært glad i å trene intervaller med høy intensitet, men tørr liksom ikke å gjøre det så ofte lengre, synes det er veldig ukomfortabelt. Kan også nevne at flere i familien min har hatt hjerteproblemer, blant annet min far, har hjerteflimmer (går på medisiner men ikke hatt flimmer på flere år).

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg synes du har fått god utredning, og som kardiolog ville jeg ha gjort det samme. Når undersøkelsene har vært normale er det et tegn på at det ikke er noe farlig med hjertet ditt. Du skal derfor kunne trene fritt. Både kondisjon og styrke. Hvis du likevel er bekymret, kan du be om et arbeids-EKG. Da kan man se under kontrollerte former hvordan hjertet ditt reagerer på hard kondisjonstrening. 

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Stress og angst er en annen viktig årsak til ekstraslag. Når kroppens fylles med stresshormoner, pisker disse på hjertet, noe som kan føre til litt ekstraslag. 


Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund.


Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem.


Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Den vanligste medisinske behandlingen mot ekstrasystoler er bruk betablokkere (metoprolol, bisoprolol). Fungerer ikke disse bruker vi iblant flekainid (men dette må gjøres av en kardiolog). Kalsiumkanalblokkere som isoptin brukes også. For enkelte som er svært plaget, kan ablasjon (brenning inni hjertet) iblant være et alternativ. 

Hvis det viser seg at du fortsetter å få mye ekstraslag, kan du diskutere evt medisinsk behandling med legen din. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Pacemaker hos far

Min fars hjerte slår 15% selv og han har pacemaker. Hvor mye må hjertet selv slå for at pacemakeren skal virke?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei 

Jeg tror dessverre ikke at jeg forstod spørsmålet ditt. Hensikten med en pacemaker er å sørge for at pasienten ikke får for treg puls. Vanlig hvilepuls ligger gjerne på 60 til 80. Men hos noen pasienter kan pulsen bli altfor lav, for eksempel under 40. Hos andre personer kan det iblant bli for lang pause mellom to hjerteslag. Ved begge disse tilfellene kan pasienten bli svimmel, eller til og med besvime. En pacemaker hindrer dette. Legen kan programmere pacemakeren og bestemme hvor lav puls den skal tillate. Hvis nedre grense på pacemakeren settes til 60, vil den sørge for at pulsen aldri blir lavere enn 60. 

Hvis en pasient uten pacemaker alltid har puls under 60, feks 30 eller 40, vil personen alltid være avhengig av pacemaker for å holde normal puls på 60. Da vil pacemakeren være i bruk 100 prosent av tiden. 

Hvis hjertet til faren din slår 15 prosent av tiden selv, betyr det at hjertet hans er avhengig av pacemakeren 85 prosent av tiden. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Kosthold

Hjertebank og slanking

Jeg slanker meg, spiser ca. 800kcal om dagen, og har gjort det et par måneder. Jeg vet at dette er mindre enn anbefalt. Men er det egentlig farlig? Hvor går grensen? Jeg er litt bekymret fordi jeg i løpet av de siste dagene har hatt korte episoder hvor hjertet slår rart, og lurer på om det kan ha sammenheng med lavt kaloriinntak. Først slår hjertet ekstra fort og hardt i noen sekunder, så etterfulgt av noen sekunder med intens dirring, alltid i hvile. Hvilepulsen ligger på rundt 50, men den pleier vanligvis å ligge på rundt 60. Jeg er normalvektig, ikke så langt fra overvektig, og vil gjerne gå ned i vekt. Men så har jeg ikke så lyst til å plutselig falle om.

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 07. september 2018
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Det er ikke overraskende at et så lavt kalorinntak over så lang tid har en del negative konsekvenser, selv om du går mye ned i vekt av det. En diett med bare 800 kalorier defineres som svært kalorifattig og bør kun følges under oppfølging av lege, med medisinske ernæringsprodukter. Symptomene du nevner kan være et resultat av et for lavt inntak av vitaminer og andre næringsstoffer (for eksempel B-vitaminer), som over tid faktisk kan føre til hjertesvikt eller en tilstand som kalles kardiomyopati. Dette kan blant annet gi hjertebank og tungpust. Sannsynligheten for det er ikke stor, men er absolutt en grunn til at du bør undersøke dette hos en lege. 

Ettersom du ikke er sykelig overvektig finnes det langt mildere dietter du kan følge for å gå ned i vekt, og på lang sikt er ikke ekstreme lavkaloridietter mer effektive enn moderate dietter. Om du er normalvektig eller har en BMI under 30 bør du i all hovedsak være mer opptatt av ikke å gå opp i vekt enn å gå mye ned i vekt. 

Hjerte/kar

Bytte ut blodtrykksmedisiner mot hagtorn?

Hagtorn renser blodårer og regulerer blodtrykk. Jeg tar 2 forskjellige blodtrykk tabletter daglig. Lurer på om jeg kan gjøre et forsøk på å slutte med medisinene og prøve med Hagtorn og da få målt blodtrykket jevnlig under forsøket? Har hatt et lett hjerneslag for 13 år siden?

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 07. september 2018
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Hei!

Det finnes ingen dokumentasjon på at hagtorn kan brukes i behandlingen av høyt blodtrykk, og jeg kan ikke anbefale en slik behandling.

Om du selv ønsker å gjøre noe med tanke på forebygging av hjertekarsykdom og høyt blodtrykk, så bør du heller gjøre tiltak som vi vet kan ha forebyggende effekt: spise sunt med grove kornprodukter, fisk minst to ganger i uka, frukt og grønnsaker daglig, bytte ut margarin og smør i matlagingen med mere hjertevennlige produkter, unngå overvekt og gå ned i vekt om det er nødvendig, minst 30 minutter daglig morsjon, slutte å røyke og begrense inntak av alkohol. Du kan lese flere gode råd på LHL sine sider.

mvh
Marita, LHL

 

Hjerte/kar

Blodfortynnende og hjerneblødning

Ble litt skremt av Dagbladet sitt oppslag om ny legerapport om hjerneblødning og blodfortynnende medisiner, om at vi som går på blodfortynnende medisiner har fire ganger større risiko for hjerneblødning som resten av Norges befolkning. Går på lavdose som forebygging av DVT. Hva er din oppfatning som spesialist på området om den rapporten som stod i Dagbladet i forrige uke. Det stod vel at de nye variantene av blodfortynnende ga like stor risiko som Marivan for å få hjerneblødning. Hvordan stiller det seg når man går på en lavere dose Eliquis 2,5 mg x 2 pr. dag. som forebyggende behandling. Gir den også samme risiko for hjerneblødning. Ved de nye typene medisiner trenger man ikke å ta blodprøver for å sjekke blodet slik som ved Marivan. Er det andre tester og kontroller og hvor ofte bør disse tas for oss som bruker de nye blodfortynnende medisinene som erstatter Marivan. Synes det er lite informasjoner for oss som har pådratt oss DVT på dette området. Hilsen en som lurer

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 05. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det stemmer at blodfortynnende medisiner gir en liten økning i risiko for blødning. Alle medisiner har bivirkinger og uønskede effekter. Når vi skriver ut et medikament, prøver vi å forsikre oss om at nytten av å bruke medikamentet er større enn farene heftet ved bivirkninger. Så selv om det er en økt fare for hjerneblødning, og er risikoen ved å ikke ta noen behandling enda større.

På de nye blodfotynnende medisinene (NOAC) er det ingen blodprøver som brukes rutinemessig for å sjekke  hvor tynt nivået er. Dette regnes som en fordel. Lavdose Eliquis vil gi lavere blødningsrisiko enn fulldose.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Stikninger rundt brystet og venstre arm

Hei, har i 7-10 dager slitet med ubehag i området rundt hjertet, med stikninger i venstre arm! Ubehaget har gitt seg litt og litt hver dag, men kan kjenne det ganske mye etter å ha spilt fotballkamp f.eks. De siste dagene føltes det nesten ut som hjertet stoppa i 2 sekunder hver gang jeg prøvde å lukke øynene for å sove, det var litt som om hjertebanket hoppa over ett par bank. Har tatt EKG 2 ganger, og blodprøve like mange med helsjekk av helsa uten å finne noe feil. Har ikke spilt fotball par dager nå og vært hjemme fra jobb så da har jeg ikke kjent noe! Men tør ikke drive med fysisk aktivitet for er så redd for å få det igjen. De siste 3-4 dagene da jeg hadde ubehaget klarte jeg ikke å sove på natta pga pustevansker og de rare følelsene rundt hjertet. Kan det være noe som EKG/blodprøver ikke viser, eller kan det være f.eks angst? Kan angst vise så grove symptomer? Medisiner jeg bruker: Brukt somac i ett par år nå!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Smerter forårsaket av hjertet har som regel ikke en stikkende karakter. Du har dessuten fått en viss undersøkelse av hjertet uten at noe galt er funnet. Det er bra.

Det at hjertet stopper opp, eller hopper over et slag, høres litt ut som såkalte ekstrasystoler.

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Stress og angst er en annen viktig årsak til ekstraslag. Når kroppens fylles med stresshormoner, pisker disse på hjertet, noe som kan føre til litt ekstraslag. 


Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund.


Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem.


Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Siden dette bekymrer deg og hindrer dagliglivet ditt, synes jeg du skal snakke med legen din om dette.

Mvh

Wasim Zahid