Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Trene opp pumpekapasitet

Hei! Eg har etter ein hjerteklaffoperasjon lavere pumpekapasaitet i hjertet enn det burde være når eg var på 3 mnd kontroll, kan eg trene slik at pumpekappasiteten blir bedre? Hva kan være årsaken til at pumpekappasiteten er blitt for lav, var på 45%.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hva var pumpekapasiteten før operasjonen? Kan det tenkes at det er klaffefeilen som er årsaken til svekkelsen? I så fall vil korreksjon av feilen med operasjon kunne bedre kraften, men dessverre ikke alltid. Medisiner mot hjertesivkt kan også hjelpe. Trening er bra for hjertet og kan hjelpe ved svekkelse. Men om du kan trene, hvor mye og hvor hardt må du undersøke med legen din.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blodtrykk hos sprek kvinne på 73 år

Hva er overtrykk og undertrykk? Jeg er 73 år, meget fysisk aktiv, meget slank og røyker ikke. Har hatt høyt blodtrykk siden jeg var ganske ung. Fikk infarkt med påfølgende hjertesvikt for 16 år siden. Har trent meg opp og er ikke så plaget av dette. Tar Cosar 100 mg Amlodipin 10 mg 12,5mg Tenormin i tillegg til blodfortynnende. Nå ønsker jeg å redusere Amlodipin med 5 mg pga at jeg hovner så veldig rundt anklene når jeg blir sittende litt og når det er varmt. Har fått Moxonidin 0,2 mg som kompensasjon, dette også pga redusert nyrekapasitet. Mitt blodtrykk varierer veldig. Det er høyt om morgen 169/94-60. En time etter medisinering 154/88-56. Etter trening 134/77-51. På kvelden kan det komme helt opp i 164/88-63. Er dette OK?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg synes igrunn ikke at verdiene dine er så ille. Blodtrykket er gjerne litt høyere hos eldre mennesker. Og hvis trykket ditt ligger mellom 130 og 170, er det egentlig ganske normalt.

Blodtrykket er trykket på innsiden av pulsårene dine. Det vil si de årene som fører blodet vekk fra hjertet, arteriene. Blodtrykket bestemmes av mengden blod som hjertet pumper ut, og motstanden i pulsårene i kroppen. For å forstå dette bedre kan du se for deg en vannslange som er koblet til en kran i hagen. Hvis kranen er skudd av eller bare står svakt på, vil slangen være myk; det er lavt trykk i den. Dersom du skrur kranen på fullt, en situasjon som er sammenliknbar med at hjertet pumper ut mer blod, blir slangen stram og hard. Trykket inni slangen – eller på innsiden av pulsårene – blir høyere. Trykket går også opp hvis du holder tommelen foran endestykket på hageslangen og blokkerer vannstrålen. Du øker motstanden. Tilsvarende skjer når kroppens pulsårer er syke og trange og øker motstanden; blodtrykket går opp.


Som regel måles blodtrykket i pulsåren i overarmen da dette er omtrent i høyde med hjertet. Trykket angis i form av to tall:«overtrykket» og «undertrykket». Overtrykket er trykket i åren idet hjertet er i pumpefasen. Dette trykket er alltid høyere enn undertrykket, som er trykket i den sammen åren mens hjertet er i avslapningsfasen. De faglige uttrykkene for «over- og undertrykket» er henholdsvis det systoliske og det diastoliske trykket.

MVh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjertet hopper over et slag

Det hender at hjertet hopper over ett slag noen ganger etter tre slag, noen ganger etter seks, syv og andre ganger har jeg jevn god puls ca 65/70. blodtrykk ca. 137/78.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er selvfølgelig ikke mulig å gi et presist svar på nøyaktig hva som feiler deg, men basert på beskrivelsen av symptomene virker det som om det dreier seg om ekstraslag, eller ekstrasystoler. Iblant kalles de også premature atriale eller ventrikulære kontraksjoner.


Jeg ville rådet deg  til å få deg henvist til en 24-timers EKG-registrering.  Et 24-timers-EKG registrerer hjerteaktiviteten kontinuerlig i et helt døgn. Da er sjansene større for å fange opp en eventuell urytme. En slik registrering vil både kunne bekrefte at det dreier seg om ekstraslag og også si noe om hvor mange du har gjennom døgnet.


Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening, eller ved endringer i hormonnivåene hos kvinner under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. 


Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund.


Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem.


Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Nå ble det mye snakk om ekstraslag, og det er jo ikke sikkert at du har dette problemet. Derfor er det viktig at du først går til legen din og får utført en grundig sjekk.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ulike hjerterytmeforstyrrelser

For 3 år sidan starta mitt problem med hjartearytmiar. Eg skulle slå noko gras ei helg, men fikk problem med å klare å gjere jobben. Eg forstod då ikkje kva det var. Eg gikk ikkje til lege. Det gikk over av seg sjølv etter 24 timar eller noko slikt. Eit par månadar seinare så skjedde det same igjen. Gikk då til lege dagen etter. Det hadde eigentleg gått over. Ingen funn på EKG, men høg kvilepuls. Endra då frå 150 mg Metoprolol til 10 mg Bisoprolol betablokkar. Eg brukte då Metoprolol på grunn av høgt blodtrykk, ikkje på grunn av hjartearytmi. Etter start med Bisoprolol, såg problemet med høg puls og anfall med dårlig fysisk yteevne til å roe seg og eg tenkte ikkje noko meir på dette. Men så i januar i år, så fekk eg problem med fysisk yteevne igjen, og eg gikk då til lege. EKG vart teke, og dei konkluderte med at dette var Atrieflimmer. Eg vart sendt på sjukehus, men på sjukehuset var dei ueinig i at dette var atrieflimmer. På sjukehuset var det nok eigenleg berre ekstrasystolar. Så eg vart sendt heim etter nokre dagar. Bisoprolol fortsatte eg med. Etter dette så fekk eg mange brå høge puls «angrep» med jamn puls på 160-190 s/min. Eg kunne få slike «angrep» fleire gongar for dag, og det kunne vare alt frå 5 minutt til 45 minutt. Ganske plagsomt. Sykkel EKG viste 20-40 VES/min. Aukande antal VES med aukande belastining. Det vart konkludert med at dette var AVNRT på grunnlag av tommelfinger EKG. Ablasjon er prøvd, men klarte ikkje å framprovosere arytmi, så ablasjon vart ikkje gjennomført. Eg hadde slutta med Bisoprolol før ablasjon. Då eg trappa ned og slutta Bisoprolol så forsvant desse angrepa med plutselig høg puls, men ekstrasystolane var der heile tida. Tre veker etter mislukka ablasjon, så fikk eg på ny problem med å utføre fysisk arbeid. Gikk då til lege. På ny vart det på legekontoret konkludert med atrieflimmer, men på sjukehsuet var dei ikkje einige i dette. Det var fleire ulike arytmiar samtidig meinte dei. På sjukehuset prøvde dei å masere på halsen, for å sjå om dei fikk arytmien til å slutte då. Hjarte frekvensen gjekk ned medan dei masserte, men hjarte frekvensen gikk opp igjen då dei slutta å massere. Bruker no Isoptin (Verapamil). Eg har ikkje hatt problem med fysisk yteevne(arytmi) dei siste 6-8 vekene, men har varierande grad av ekstrasystolar, frå kraftig hjartebank til ganske usyldig hjartebank. Eg kan ha problem med å få sove om kvelden grunna hjartebank. Det vart litt langt dette her, men eg lurer eigentleg berre på om dykk har noko råd å gi meg angånde dette? Eg har forståing for at hjartearytmiar kan vere vanskeleg å finne ut av. Eg er heller ikkje verken redd eller har angst rundt dette, det er berre plagsomt og det setter ned min yteevne både i arbeid og i fritid.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Som du selv er inne på er hjerterytmeforstyrrelser veldig mye ulikt, selv om de for pasienten kan fortone seg ganske likt. Behandlinger er også ulik, avhening av hvilken arytmi det er snakk om.

Hos deg bør det gjøres langtids-EKG-registreringer (eksempelvis 24-timers eller 72-timers EKG). Da er det bedre muligheter for å fange opp hvilke arytmier du har. Hvis anfallene kommer sjeldent er det ikke sikkert at de vil bli fanget opp av slike undersøkelser. Da kan det være en ide å operere inn en liten minnebrikke under huden som kan overvåke hjerterytmen din i flere måneder og år. Da får man i hvert fanget opp hvilket rytmefeil du har og deretter gi korrekt behandling. Be legen din om henvisning til slike undersøkelser.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Varierende blodtrykk

Hei, jeg er 71 år og kvinne, blodtrykket mitt varierer fra 121/79 (puls 53) til 171/76 (puls 53) på samme dag. Hva kan være årsaken til dette? Jeg er 163cm høy og veier ca 55 kg, og tar ingen medisiner. Mvh E

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Blodtrykket varierer hele tiden og kan være ganske ulikt på ulike tyder av døgnet. Stress, fysisk aktivitet, angst, frykt, glede og andre følelser kan midlertidig drive trykket oppover. For å få et mer presist inntrykk av hvordan trykket ditt egentlig ligger bør det sjekkes på samme tidspunkt og i samme situasjon hver dag. Alternativt kan du få utført en 24-timers blodtrykksmåling hos legen din. Da får du vite nøyaktig hvordan blodtrykket ligger gjennom et helt døgn. Dette er den beste måten å vurdere blodtrykket på. Snakk med legen din om en slik undersøkelsen.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Naglene i brystbeinet etter hjerteoperasjon

Hei. Fikk ny biologisk hjerteklaff i august 2017. I januar begynte naglene i brystbeinet å poppe litt ut. Er dette vanlig? mvh Pål-Erik Plaum

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

I forbindelse med hjerteoperasjoner blir brystbeinet saget opp på langs. Når såret så skal lukkes sys beinet igjen med ståltåder. Disse kan være ganske tykke og kraftige. Hos enkelte pasienter kan de gi plager fordi de begynner å stikke på huden innenifra. En sjelden kan de stikke hull på huden og stikke ut. Dette må i så fall behandles, og enkelte pasienter får ståltrådene fjernet av kirurg. Du må snakke med legen din som evt kan henvise deg til kirurg for vurdering.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Somac og hjerterytme

hei jeg har div rytmeforstyrrelser..høy puls osv og har hatt innslag av venstre frekvensavhengig grenblokk og inkompletthøyre grenblokk. Det jeg lurer på er om Somac påvirker hjerterytme? pga fått høyere puls og hardere hjertebank siste dagene.. jeg reagerte på Zantac og sa dette jeg har beskrevet ovenfor..og lege sa at det kunne stemme.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Somac skal normalt ikke kunne påvirke hjerterytmen. Et unntak kan være hvis medikamentet forårsaker store forstyrrelser i de ulike saltbalansene i kroppen. Hvis så skjer kan det tenkes at hjerterytmen også påvirkes. Men dette er sjeldent. Jeg tror man skal lete etter andre årsaker til dine hjerterytmeproblemer.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høy CK etter hjerteinfarkt

Hei Jeg er en mann på 66 år. Hadde hjerteinfarkt januar 2016. Merker ikke noe til det. Går jevnlig til kontroll. Reagerer på at blodprøvene med CK har steget etter infarktet. Har verdier på 335 på siste måling. Har byttet forskjellige kolestrolmedisiner. Går nå på Lipitor 10. mg. Jeg er veldig stiv i kroppen, og har også fått vondt i ryggen. Kan det være skade på hjertemuskel etter infarktet eller er det kolestrolmedisinen. Jeg tror ikke det er den. Har nå i det siste også fått for høye verdier i jern i blodet. Jeg tar Selocok 50.mg, Atacan plus, Zandip 20 og Actavis 75 (blodfortynnene) Samlet kolestrol er nå nede på 3,5. Er det noen mulighet å sjekket om det er medisinen som gir meg stivhet i kroppen og høye verdier med CK og jern. Eller om det er andre grunner til stivhet og ryggvondt.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det stemmer at hjerteinfarkt gir økning av CK i kroppen. Men denne stigningen er forbigående og i løpet av noen dager har nivået gått ned igjen til det normale. At du har høye verdier 2 år etter infarktet tyder på at årsaken ikke ligger i hjertet. Du forteller at du er stiv i kroppen. Da kan det tenkes at den høye CK-verdien er en konsekvens av et eller annet medikament, feks Lipitor. I så fall kan det være en ide å prøve et annet kolesterolsenkende middel i stedet.

Så finnes det også helt andre tilstander som kan gi muskelskade, stivhet i kroppen og høy CK (muskelskade, hormonsykdommer, infeksjoner, nyresykdom, kramper etc). Dette må utredes hos fastlegen.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Dårlig kontrastopptak i hele septum

Påvist "dårlig kontrast opptak i hele septum" v. stress ultralydundersøkelse(medikament). Vidare til koronarangiografi, ikkje påvist tette årar. Kva kan då vera grunnen til dårlig kontrast opptak...? Finst det vidare undersøkelsar?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dårlig kontrastopptak i septum ved ultralyd kan indikere at det er dårlig blodgjennomstrømning gjennom området. Merk, det betyr ikke at det nødvendigvis er dårlig blodgjennomstrømning, men kun en mulig indikasjon. Koronarangiografi er en god undersøkelse på blodgjennomstrømning og sånn sett en bedre undersøkelse enn ultralyd. Hvis denne undersøkelsen viser at det ikke er noen problemer med årene, så er det dette som gjelder. Hva ultralydundersøkelsen viste blir mindre viktig. Det finnes selvsagt andre hjerteundersøkelser, men hvilke man skal utføre avhenger av hva man ønsker å undersøke og hva man mistenker.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Plakk i halspulsårene

Hei! Jeg har ikke høyt kolesterol..men ligger på rundt 800 i S Lpa. Jeg har fått påvist veldig mye plakk på begge halspulsårene. Ble sendt til sjekk for å se på årer i hjertet. De var det ikke plakk på. Jeg er 55 år nå..var under 50 da dette ble oppdaget. Hjertefeil, infarkt og angina på både mor og far-sidene. Skjønte at det ikke var noe å gjøre med. Kan en diett eller spesielle matvarer hjelpe..eller anbefales å unngå. ? Hilsen engstelig

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvis du har fått påvist plakk i halspulsårene, kan det være aktuelt med ulike behandlinger, avhenging av hvor store avleiringene og plakkene er.

Er det blitt veldig trangt i åren, kan det hende at en kirurg må operere vekk plakket. Er plakket mindre vil det først og fremst være aktuelt med medisinering og livsstilsendring for å hindre videre progresjon.

Blodfortynnende og kolesterolsenkende medisiner kan være aktuelle selv om du ikke har høyt kolesterol. Blodtrykksbehandling kan også være aktuelt.

Av livsstilsendringer vil røykeslutt, vektreduksjon, fysisk aktivtet og et sunnere kosthold være til hjelp.

Mvh

Wasim Zahid