Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Hvilke faktorer påvirker blodtrykket?

Mer om hvordan ulike faktorer påvirker blodtrykket? Tips arvelige faktorer, kosthold,mosjon, stress, alkohol/stoffmisbruk, medisiner

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. oktober 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

For å svare på spørsmålet ditt limer jeg inn et lite utrdag fra boken min "Hjerte for hjertet" (Gyldendal 2018):

Hva som er normalt blodtrykk, varierer litt med alderen. Hos unge og voksne regnes 120/80 mmHg som normalt. Opptil 140/90 regnes som lett forhøyet, og er det over dette nivået sier man at pasienten har høyt blodtrykk, eller hypertensjon. Ubehandlet høyt blodtrykk er en farlig tilstand. Blodårene tar skade av det høye trykket og blir stive, trange og sprø. Blodforsyningen til organene lider også. Pasienten kan utvikle nyresvikt, hjerteinfarkt og øyeskade, og risikoen for hjerneslag og død øker. Vi vet ikke alltid hvorfor folk utvikler høyt blodtrykk. Hos noen få kan det skyldes en bakenforliggende sykdom eller hormonforstyrrelse, men hos de aller fleste finner vi ingen årsak. Sannsynligvis spiller arv og livsstil en viktig rolle.

Det skumle med høyt blodtrykk er at du ofte ikke opplever noen symptomer. Du kan gå rundt med det i flere tiår uten å merke noe, men organene dine vil ta skade av det. Unntaket er hvis du plutselig får et kraftig forhøyet blodtrykk med verdier over 200. Årsaker til dette kan blant annet være nyresykdommer, sprekk i hovedpulsåren, komplikasjoner i et svangerskap eller at du har glemt å ta medisinene dine. Ved en slik akutt og kraftig stigning av blodtrykket kan hjertet bli skadet, og du kan få brystsmerter og pustevansker. Kraftig hodepine, forvirring og synsforstyrrelser kan også oppstå. Noen pasienter kan miste bevisstheten og få krampeanfall. Dette er en nødssituasjon og noe ganske annet enn det vanlige høye blodtrykket som veldig mange går rundt med. En hypertensiv krise – som er det faglige uttrykket – krever akutt sykehusinnleggelse og rask behandling, mens vanlig høyt blodtrykk behandles av fastlegen.

Tilbake til vanlig høyt blodtrykk. Når jeg måler et høyt blodtrykk hos deg, må jeg først forsikre meg om at du virkelig har et høyt blodtrykk ellers også, og at den høye målingen på legekontoret ikke bare er en tilfeldighet. Blodtrykket svinger og varierer nemlig hele tiden.

Når du er i aktivitet eller trener, går trykket forbigående opp. Engstelse, frykt, nervøsitet og opprømthet vil også gi økning. Denne formen for trykkøkning er ikke farlig. Farlig blir det først hvis trykket ditt ligger høyt mesteparten av tiden, også når du ikke er i stressende situasjoner. Mange blir nervøse av å besøke legen, og konsultasjonen kan i seg selv gi en kunstig høy trykkmåling. Av den grunn vil jeg aldri stole på en enkeltstående høy verdi. Det kan derfor hende at du blir bedt om å legge deg ned på benken og slappe av i 10–15 minutter før jeg tar en ny måling. Hvis trykket forblir høyt, kan jeg be deg om å komme tilbake igjen om noen dager for nye målinger. Jo flere høye målinger jeg gjør ved ulike anledninger, desto større er sannsynligheten for at du virkelig har høyt blodtrykk.

Den beste måten å få et mest mulig virkelighetsnært bilde av blodtrykket ditt på, er å gjøre en 24-timersmåling. Dette foregår med spesielle blodtrykksapparater som mange fastleger har på kontoret. Du møter opp på fastlegekontoret om morgenen og får festet en cuff som er festet til en automatisk blodtrykksmåler, på overarmen. Så går du rundt med dette utstyret og oppfører deg som du ville ha gjort på en hvilken som helst normal dag. Du går på jobb, trening, spiser, ser på TV, leser en bok og legger deg når du skal. Apparatet vil automatisk måle blodtrykket ditt hver halvtime eller time gjennom hele døgnet, og alle verdiene vil bli lagret i maskinen. Neste dag leverer du apparatet tilbake på legekontoret, hvor alle målingene overføres til en datamaskin. Legen går gjennom informasjonen for å evaluere testverdiene. En slik 24-timersmåling gir et svært presist bilde av hvordan trykket ditt ligger gjennom en vanlig dag. Hvor mye det svinger, hva som får det til å øke, og om det går ordentlig ned om natten.

Hvis denne testen konstaterer at du virkelig har høyt blodtrykk, må jeg avgjøre om du er blant de få som har en bakenforliggende sykdom som årsak til høyt blodtrykk eller ikke. 

Hvis du ikke er blant dem som har en slik underliggende årsak til høyt blodtrykk, tilhørerdu det store flertallet av pasienter som sies å ha primær eller essensiell hypertensjon. Vi vet som sagt ikke hvorfor noen personer får dette, men sannsynligvis skyldes det en kombinasjon av gener, overvekt og manglende fysisk aktivitet. Uansett årsak vet vi at det er farlig å gårundt med høyt blodtrykk, og som lege må jeg iverksette tiltak for å senke det. Hos dem med underliggende årsak vil korrigering av denne kunne senke trykket. Hos alle andre må jeg gjøre direkte tiltak mot selve trykket. Hvor aggressiv og intens behandlingen skal være, avhenger av din totale helsetilstand og risiko for å utvikle komplikasjoner av det høye trykket.

Jeg vil derfor også gjøre andre undersøkelser som å måle kolesterolet, kartlegge blodsukkeret og vurdere nyrefunksjonen. Alder, høyde og vekt blir notert, og om du røyker eller ikke, har også mye å si.

Mosjon og vektreduksjon vil ha en positiv effekt på blodtrykket, og dette bør alltid etterstrebes hvis mulig. Høyt saltinntak øker blodtrykket, og her i Vesten spiser vi langt mer salt enn vi trenger. Vi spiser rundt ti gram daglig (tilsvarer en toppet teskje), men trenger egentlig godt under halvparten. For noen pasienter vil lettere endringer i livsstilen, som å redusere saltinntaket, spise mindre kjøtt og mer grønt samt å øke aktivitetsnivået, være nok til å normalisere blodtrykket. For andre vil det være helt nødvendig å bruke medisiner, ofte to eller flere ulike typer samtidig. Dagens blodtrykksmedisiner er både effektive og har få bivirkninger, og med litt prøving og feiling vil man som regel finne frem til en kombinasjon som både virker og ikke gir bivirkninger.

Hjerte/kar

Blodtrykk hos yngre

Hei ! Hvor ofte bør man måle blodtrykk i livets ulike faser? Hvor mange 20-30-åringer har høyt blodtrykk i Norge?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. oktober 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det finnes ingen helt sikre retningslinjer for dette. Helt friske mennesker med normal kroppsvekt trenger ikke måle blodtrykket før 40-årsalder, etter min mening. Hvis blodtrykket er normalt ved 40 år, kan ny måling tas om noen år. 

Høyt blodtrykk er veldig uvanlig hos unge mennesker. I aldersgruppen 20-30 år forekommer blodtrykk hos rundt 5%. 

Mvh

Wasim Zahid

Kols

Smerter i brystet ved kols

Hei.
Har langtkommet kols. Fikk diagnose i 2011. Er 63 år. Siste månedene sover jeg hele dagen. Smerter i brystet/lungene.

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 24. oktober 2018
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei!

Forstår at dette er slitsomt for deg!
Smerter over lungene/brystet kan komme av blant annet hoste men smerter i brystet forbindes også med hjertesykdom. Mitt råd er at du får en time hos legen din. Han kan også henvise deg til opphold her på LHL sykehuset, vi har tilbud til personer med langtkommen kols.

Vennlig hilsen Grethe

Funn på MR/CT av hodet?

Hva betyr? "relativt store ekstraaksiale liquorrom langs begge konveksitetene i forhold til alder, bifunn med usikker patologisk betydning".

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 24. oktober 2018
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Hei!

Vi svarer på spørsmål som dreier seg om hjerte, - kar og lungesykdom samt spørsmål om hjerneslag. Overnevnte røntgenbeskrivelse må du ta opp med egen lege. Det vil ikke kunne besvares uten tilleggsopplysninger som kun din lege har.

mvh
Marita, LHL

Hjerneslag og alkohol

Er en kvinne på 63 år, og mannen min fikk slag i 2001. Høyre side. Afasi. Det som bekymrer meg er at han ikke har begrensinger når det gjelder alkohol. Må passe på hele tiden i selskap og han kan falle og epileptiske anfall. Han går på medisin for epilepsi. Er det noe jeg kan hjelpe han og oss nærmeste med? Dette er veldig slitsomt. . Jeg skulle hatt noen å prate med. Tenker mye og sover dårlig om natta. Iallfall nå som det nærmer seg mye selskap. Han har diabetes 1 og

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 24. oktober 2018
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Hei!

Jeg foreslår at du ringer vår rådgivningstelefon nr. 67 023 023 mandag - torsdag mellom kl 09 - 15, og gjerne spør etter meg, så kan vi ta en samtale på telefonen.

mvh
Marita, LHL

Hjerte/kar

Lavt HDL-kolesterol

Hei. Fikk vite i dag at HDL-kolesterol er på 0,84 (1,0-2,7) og Ldl på 4,42 (1,4-4,7). Total kol var normalt sa de. Hvorfor Hdl så lavt? Er det farlig? Leser på nett at det kan være cancer. Hvordan få det opp? Jeg er 1.52 høy, overvektig og 42 år har DMll. Jeg blir redd.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 23. oktober 2018
Helge Istad, Overlege

Lavt HDL-kolesterol har vist seg å innebære økt risiko for å få hjerteinfarkt. Din LDL-kolesterolverdi på 4.42 er heller ikke gunstig, og med diabetes type II kvalifiserer dette klart for at du bør bruke kolesterolsenkende behandling i form av statiner. Det er et vanlig funn hos diabetikere at HDL-kolesterol er lavt.

Hjerte/kar

Medisiner eller stent?

Hei lure på medisiner mot hjerte... leger anbefaler stentoperasjon. Går det an at man blir frisk med medisiner?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 23. oktober 2018
Helge Istad, Overlege

Jeg oppfatter deg slik at du har trange kransårer rundt hjertet(har angina eller har gjennomgått hjerteinfarkt)og at du lurer på om utblokking og innsetting av stent eller bare medisiner er best behadling for dette.  Medisiner er alltid en helt nødvendig del av behandlingen i et slikt tilfelle. Spørsmålet blir derfor om du i tillegg trenger en utblokking. Utblokking er først og fremst indisert hvis du har uttalte symptomer(sterk angina). Den forutgående kontrastundersøkelsen(angiografien) kan og avdekke om forsnevringene(e) er av en slik grad og karakter at der er betydelig fare for å få et større hjerteinfarkt. Det er naturlig at du spør legene som anbefaler utblokking om hvordan de anatomiske forholdene i kransårene dine ser ut.

Lunge

Astma og graviditet

Jeg er 42 år og gravid i 3.trimester. Jeg har kronisk obstruktiv astma, og bruker Symbicort. Forrige svangerskap mistet jeg helt min astma, mens denne gangen ble den forverret. Jeg er nå sykmeldt og skal holde meg i ro. Forrige gang ble jeg forløst ved haste-keisersnitt. Denne gangen er jeg mest nervøs for om kroppen min (astmaen også) tåler påkjenningen en vanlig fødsel innebærer. Har dere erfaringer som går på astma og vanlig fødsel? Jeg vurderer å søke planlagt keisersnitt. Takk for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 23. oktober 2018
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei!
Det anbefales at ved astma og graviditet der astmaen forverrer seg, skal den gravide henvises til lungelege. Hvordan astmaen arter seg, vil varierer fra person til person, derfor finnes ikke et fasitsvar på ditt spørsmål. Få en henvisning til lungelege og diskuter dette med han/hun.

Lykke til videre med svangerskapet og fødselen! 

Vennlig hilsen Grethe

 

Hjerte/kar

Marevan, Atorvastatin og blødninger

Hei. Min kone er hjertepasient (Hjerteklaff ventil) siden hun var 7 år og bruker Marevan 2,5mg. Hun er nå 50 år og plages med høyt kolesterol , arvelig i hennes famile. Hun bruker Atorvastatin Mylan 40mg og skal ta 1 tab pr dag, hun får blå kuler under huden som er vondt. virker som det er blødning. Hun har fått det på høyre arm nede ved håndleddet og smerter ,får blå flekker ellers også på kroppen, muskelsmerter, INR er veldig ustabil pga At. Dette medfører mere smerter hele døgnet.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 23. oktober 2018
Helge Istad, Overlege

Blå kuler under huden kan være lokale blødninger. Siden hun bruker Marevan er denne medisinen sannsynlig årsak til blødningene.

Det er ikke vanlig at bruk av atorvastatin fører til ustabile INR-målinger, og har dere snakket med fastlegen hennes for å prøve å kartlegge om der kan være andre årsaker til de varierende INR-verdiene? Det er jo blant annet velkjent at en del matvarer kan påvirke INR-verdiene.

Hvis dere tror at muskelsmertene din kone kjenner har sammenheng med bruken av atorvastatin så er der andre statiner som kan prøves til erstatning for atorvastatin.

Hjerte/kar

svettetokter ved bruk av atorvastatin

Svettetokter ved bruk av atorvistin er det en bivirkning

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 23. oktober 2018
Helge Istad, Overlege

Svetettokter ved bruk av atorvastatin er nok en meget sjelden bivirkning av denne medisinen. Der finnes 4-5 andre statiner som kan brukes i stedet for atorvastatin, og hvis du er overbevist at svettetoktene kommer når du bruker atorvastatin(blir de borte hvis du prøver et par ukers pause?) så bør du prøve et annet statin.