Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Brystsmerter hos kvinne 58 år

Hei kvinne på 58 år. Ikke røyker . Trener og spiser sundt. Jeg har firbromyalgi som gjør at jeg har svært mye smerter bak skulderbladene og rygg og armer. Går jevnlig til manuellterapeut som knekker låsninger 1 til 2 ganger i uken. Mandag denne uken hadde jeg vært hos han og knekket opp i rygg. På kvelden fikk jeg brystsmerter som jeg kjente godt. Jeg satt stille og var ikke i bevegelse. Men hadde nettopp vært i bevegelse. Litt strammende og rare smerter. Ikke kvalm og ingen strålinger til arm eller kjeve. Ble veldig redd . Etter en stund i hvile og jeg skulle reise meg opp igjen kom det tilbake. Ga seg da jeg satte med ned. Ble redd og dro til legevakten. Fortalte jeg hadde knekt hos manuellterapeut. Og hintet vel selv til muskulære smerter. Legen trykket meg på brystkassen som gjorde fryktelig vondt og sa at dette var muskelsmerter . Jeg ba selv om et EKG og som var helt fint. Nå har dette satt meg helt ut og jeg tør ikke være alene hjemme og tør ikke trene. Kan man virkelig få så vondt i brystveggen? Jeg er svært belastet familiært med hjerte / kar sykdommer . Og klarer ikke slå meg til ro.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg skjønner godt at du er bekymret. Brystsmerter skal tas på alvor. Det betyr selvsagt ikke at brystsmerter alltid skyldes alvorlig sykdom, men det kan gjøre det, og skal derfor avklares. Flott at du oppsøkte legevakten og fikk deg undersøkt.

Muskelsmerter kan godt gi sterke smerter. At plagene dine kom etter en behandling hos manuellterapeut passer også med muskelsmerter.

Men det kan også hende at dette var noe annet. Strammende brystsmerter hos en som er arvelig belastet for hjertesykdom bør nok utredes videre. Jeg foreslår at du bestiller time hos fastlegen snarlig og får igangsatt en utredning av hjertet. Det kan hende legen sender deg videre på mer spesialiserte undersøkelser av hjertet på sykehuset. Får du tilsvarende smerter igjen mens du er hjemme eller andre steder, bør du nok helst oppsøke legevakten med en gang.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Rettigheter

Hjertesykdom og yrkesskadeerstatning

Hei, Min samboer fikk hjerteinfarkt i vinter, 37 år gammel. Vi mener at det helt tydelig henger sammen med stort press og stress på jobben. Har han krav på noen form for erstatning. Han er ikke blitt arbeidsufør av dette.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 15. august 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Alle arbeidsgivere er pålagt å ha en yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Hjertesykdom er ikke av sykdommene som er omfattet av yrkesskadedekningen. Skal han få noen form for erstatning må det være etter en forsikring som dekker hjertesykdom. Det kan være en forsikring arbeidsgiver har tegnet eller en har har gjennom medlemsskap i en fagorganisasjon. I disse ordningene må det normalt foreligge en varig medisinsk invaliditet for å få noe utbetalt eller en ervervsuførhet på minst 50 %.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Ereksjonssvikt

Hei. når jeg skal ha samleie så pleier jeg å få stressrelatert ereksjons svikt. hva kan jeg gjøre mot dette?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ereksjonssvikt - eller erektil dysfunksjon - kan være et sammensatt og komplisert problem. Hjerte- og karsykdom kan ligge bak, men ikke nødvendigvis. Du bør utredes hos fastlegen din for å finne underliggende årsak. Det finnes gode medisiner mot ereksjonssvikt.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blodtrykksmedisiner, interaksjoner.

Har fått påvist lett forhøyet blodtrykk og blitt satt på medisiner. Prøvde først Ramipril, men fikk voldsom hoste både dag og natt. Har nå startet på Diovan. Felles for begge disse er at man ikke må bruke Ibumetin. Jeg sliter med slitasje i skuldre og et ødelagt kne og det eneste som har gitt meg god nattesøvn er Ibux kombinert med Paracet, men har ikke turt å ta dette pga interaksjoner. Finnes det andre alternativer jeg kan ta va BT-medisin som kan kombineres med de nevnte smertestillende? Har diabetes type 1 og bruker insulin, samt Albyl-e, Crestor og Tambocor

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er uheldig å kombinere ibumetin/ibux med Diovan (og ramipril) fordi det øker risikoen for nyresvikt. Effekten av blodtrykksmedisinen kan også bli dårligere.

Hvis du tar et annet blodtrykksmiddel, feks en såkalt kalsium-kanal-blokker) kan man omgå den uheldige kombinasjonen med feks Diovan.

Men slik jeg ser det har du et annet problem også. Du bruker Albyl-E og i kombinasjon med ibumetin/ibux øker det faren for magesår og blødning. Jeg vet ikke hvorfor du bruker Albyl-E. Det er en blodfortynnende medisin som ofte brukes ved hjerte- og karsykdom. Hvis du har hjertesykdom er det sikkert en god grunn til å bruke Albyl-E. Du kan derfor ikke uten videre sløyfe Albyl-E for å kunne ta ibumetin/ibux.

Dette er komplisert og legen må gjøre nøye vurderinger. På en side er det viktig å lindre leddplagene dine, men på en annen side må også de andre tiltandene behandles. Dette får fastlegen din vurdere.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høye kolesterolverdier - bruke medisiner?

Hei. Jeg er en 58 år gammel kvinne som har vært hos fastlegen og målt kolesterolverdier. Totalkolesterol: 8,9. HDL: 3,2. LDL: 4,9. Jeg er ellers helt frisk, ikke røyker, normalvektig, ikke høyt blodtrykk eller andre risikofaktorer. Fastlegen min mener at det er en klar indikasjon for behandling med kolesterolsenkende medisiner noe jeg ikke har lyst til hvis jeg ikke må. Så det jeg lurer på er om bare høye kolesterolverdier i seg selv er en klar indikasjon for medisinering med kolesterolsenkende tabletter når det ikke er andre risikofaktorer til stede? Jeg har forøvrig tatt genetisk test på Ullevål Sykehus med negativt resultat – dette er ikke genetisk hos meg. Forøvrig er det verken hjerteinfarkt eller diabetes i familien. På NORRISK2 får jeg beregnet risiko lav 2 %.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for et veldig interessant spørsmål. Her følger et litt lengre svar:

Kolelsterol er et fettstoff som er helt essensielt for flere prosesser i kroppen. Spesielt gjelder det strukturen og funksjonen til celleveggene. Kolesterol brukes også i produksjon av D-vitamin, som er viktig for skjelettet, og i produksjon av kjønnshormoner. Kroppen din får kolesterol på to måter: 1) Produksjon i leveren og 2) Gjennom kostholdet. Animalske kilder som ost, eggeplomme og kjøtt, samt industriell transfett er rike på kolesterol. Kolesterolnivåene dine avhenger av balansen mellom det du inntar gjennom maten, og produksjonen i leveren din. Genetikk spiller en viktig rolle i denne balansen. Røyking, overvekt, diabetes og høyt blodtrykk kan også gi høyere kolesterolverdier.


I blodbanen fraktes kolesterol rundt på såkalte lipoproteiner. De fungerer som kolesterolets drosjer. Vi har to hovedtyper av lipoproteiener: Høytetthets-lipoproteiner (HDL) og lavtetthets-lipoproteiner (LDL). Kolesterol som fraktes rundt på HDL kalles for HDL-kolesterol, mens det som er bundet til LDL kalles for LDL-kolseterol. For enkelhets skyld kan du tenkte deg at HDL og LDL kjører i motsatte filer. HDL frakter overskuddskolesterol vekk fra cellene i kroppen og tilbake til leveren hvor det kan brytes ned til avfall. HDL-kolesterolet kalles derfor for det "gode kolesterolet". LDL frakter kolesterol ut til cellene hvor det brukes i ulike prosesser. Dette er i utgangspunktet bra og slik det skal være. Men har man for høye nivåer av kolesterol vil LDL deponere overskuddet i åreveggene og lage avleiringer og forsnevringer. Resultatet etter mange år med dette kan bli et fatalt hjerteinfarkt. LDL-kolesterolet kalles derfor det "dårlige kolesterolet". Du forstår nå sikkert at det lønner seg å ha høye nivåer av HDL-kolesterol og lave nivåer av LDL-kolesterol for å holde blodårene åpne og sunne.

Bør friske mennsker kjenne til, og være opptatt av, kolesterolet sitt? Svaret avhenger nok av hvem du spør og hvor i verden du er. Amerikanske hjerteeksperter anbefaler at alle over 20 år bør få sjekket kolesterolet sitt hvert femte år, mens her i Europa har vi en mer avmålt holdning. Vi anbefaler at friske personer får sjekket kolesterolet sitt dersom det er grunn til å mistenke at det er forhøyet. En slik mistanke kan vekkes hvis andre i familien din har høyt kolesterol eller hjerte- og karsykdom. Overvekt og høyt blodtrykk er også grunner til å sjekke kolesterolet. Retningslinjene tilsier også at dersom du bare er bekymret for høyt kolesterol, skal du også tilbys undersøkelse. Hvis du aldri har sjekket kolesterolet ditt, bør en orienterende test tas uansett rundt 40-årsalder.

Grunnen til at man sjekker kolesterolet sitt er selvfølgelig for å iverksette tiltak dersom det er forhøyet. For mye av det dårlige LDL-kolesterolet vil over årenes løp skade arteriene dine og gjøre dem trange og stive, en prosess som kalles for aterosklerose.
 
Innsiden av en blodåre er dekket med et lag av spesielle celler som kalles endotelceller. Disse cellene har to viktige funksjoner. Den ene er at de fungerer som en barriere mellom åreveggen og blodbanen, nesten som et beskyttende lag med beis. Den andre viktige funksjonen til endotelcellene er at de skyller ut stoffer som hindrer blodet i åren i å levre seg. Dette sikrer at blodet flyter gjennom åren på en smidig måte.
 
Hvis disse endotelcellene utsettes for stress eller skade, eksempelvis fra røyking, høyt nivå av fettstoffer i blodet eller høyt blodtrykk, blir de irriterte og setter i gang en betennelsesreaksjon som over årenes løp vil føre avleiringer på innsiden av arteriene. 

Høye LDL-nivåer over mange år fører til fettavleiringer i blodårene og gjør dem trange og fører til hjertesykdom. Dette kalles for lipid-teorien, og det er bred faglig oppslutning om den. Det er denne teorien som danner grunnlaget for rådene og behandlingen legen din gir for å hindre hjertesykdom.

Men legen vil som regel ikke sette i gang behandling kun basert på kolesterolverdiene dine. Hun vil alltid gjøre en helhetlig vurdering og først beregne din totale risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. Er risikoen tilstrekkelig høy, vil ulike tiltak bli iverksatt. I risikovurderingen inngår alder, røykestatus, blodtrykk, kjønn og familiehistorikk i tillegg til kolesterolverdier.

For å senke kolesterolnivåene brukes både livstilsendringer og medisiner. Hvis du reduserer på inntaket av kjøttbaserte matvarer til fordel for plantebaserte matvarer, får du i deg mindre kolesterol. Det samme gjelder om du bytter ut smør med planteoljer fra oliven og raps. Spis mindre rødt kjøtt og heller mer hvitt kjøtt og fisk. Skal du ha snacks og kos, bør du heller gå for nøtter, frukt, grønnsaker og belgvekster enn chips og sjokolade. Eggeplommer og fete meieriprodukter er andre kilder til kolesterol som må reduseres hvis du har et kolesterolproblem.

Hvis endringene i levevanene ikke fører frem, eller hvis kolesterolet er betydelig forhøyet allerede til å begynne med (LDL over 5 millimol per liter, forkortet til mmol/l), vil legen gi deg resept på et kolesterolsenkende medikament. Populært kalles disse medisinene for statiner. Disse medisinene er svært effektive og det foreligger tung vitenskapelig dokumentasjon som viser at bruken av dem forebygger hjertesykdom. Hos friske personer med høyt LDL-kolesterol bør det senkes til et nivå under 2,5 mmol/l. Hos de som allerede har hjertesykdom er det gode holdepunkter for at LDL bør reduseres ytterligere til under 1,8 mmol/l.

Så til spørsmålet om du skal ha kolesterolsenkende behandling eller ikke. Retningslinjene tilsier at man skal bruke NORRISK2-kalkulatoren for å vurdere om det skal gis medinsisk behandling eller ikke. For en person på 58 år bør kolesterolsenkende behandling gis hvis risikoen er 5-10%. Med dine 2% havner du under denne grensen. Men så sier retningslinjene også at dersom totalkolesterolet er over 7 skal kolesterolsenkende behandling vurderes gitt uavhenging av risikoskåren. Men også her er det et unntak, nemlig kvinner over 50 år. Slik jeg ser det havner du i grenseland for om du skal ha medisiner eller ikke. Hva man skal gjøre i en slik situasjon blir en individuell vurdering hvor både legens subjektive forståelse/vurdering, samt pasientens egne ønsker og verdier blir avgjørende. Medisinske retningslinjer er dessverre ikke alltid helt klare i sine anbefalinger. Hadde du vært min pasient hadde jeg nok landet på ja til kolesterolsenkende medisinering, men jeg kan ikke begrunne det med noe annet enn at jeg utifra en total vurdering lander på at det sannsynligvis er det lureste.

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom/seksjon?Tittel=risikovurdering-og-grense-for-20014704#risikovurdering-og-grense-for-legemiddelbehandling-ved-forebygging-av-hjerte--og-karsykdomsterk-anbefaling

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Eldre kvinne med høy puls

Min mor er 80 år gammel og har følgende diagnoser: angina pectoris og lav stoffskifte. Av faste medisiner står hun på blodtrykksenkende en tabl. daglig. og levaxin . For fire dager siden oppdaget vi unormal høy puls på 143 ureg. Hun ble satt på blodfortynnende Eliquis . På morgenen har hun fortsatt høy puls opptil 146 og den gir seg utover dagen, da ligger hun rundt 75. Problemet nå er tungpusten, hovne ankler og knytting i brystet. Hvor lav terskel skal være her for å ringe 113? Moren min beroer meg hele tida at alt går bra med henne. Fortvilet datter

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg synes hun bør vurderes av lege. Kanskje ikke det er behov for å ringe 113, men en tur til legevakten kan være på sin plass. Det kan hende at moren din trenger nærmere undersøkelser på sykehus. Ut i fra besvirkelsen din virker det som om hun har fått atrieflimmer. Hvis denne får stå ubehandlet i lengre tid kan det føre til svekkelse av hjertets pumpekraft. Det gir tretthet, tungpust og hevelser i kroppen. Behandling av dette er ofte en sykehusoppgave. Jeg synes derfor dere skal kontakte lege for å få vurdert om det er behov for innleggelse eller ikke.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Besvimelse og svimmelhet hos jente på 18 år

Hei! Jeg er en jente på 18 år. Det starter med at jeg var på jobb (jeg sto oppreist, noe jeg må i jobben), jeg ble svært svimmel, deretter mistet jeg synet og fallt plutselig ned på gulvet. I det siste føler jeg meg ofte svimmel når jeg reiser meg (fra sittende/liggende stilling). Jeg er ofte tørst og dehydrert, og drikker ofte vann. Jeg veier ca 60kg og er 169 cm, så ca normalvektig. Burde jeg oppsøke lege? Og er det noe jeg kan spise/drikke, for å forbedre, noe jeg tror er lavt blodtrykk?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ja, jeg synes du skal oppsøke legen din.

Ut i fra beskrivelsen av plagene dine kan det dreie seg om lavt blodtrykk. Spesielt i situasjoner hvor du står eller reiser deg opp. Da kan enkelte få et fall i blodtrykket. Dette kalles for ortostatisk hypotensjon på fagspråket og kan gi svimmelhet og i noen tilfeller besvimelse.

Før man kan gi deg råd om behandling, må det først slås fast hva som er årsaken til plagene. Derfor bør du starte en liten utredning hos fastlegen din. Det kan evt. bli behov for videre undersøkelser på sykehus.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Svie ved hjertet...

Hei. Jeg får en slags kald svie ved hjerte flere ganger daglig. Hjerte pumper ekstra fort eller så pumper det hardere. Vanskelig å si. Det er ganske ubehagelig. Hva kan det skylles?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanskelig å si nøyaktig hva dette skyldes, men det bør utredes videre. Trange årer på hjertet kan gi følelse av svie i brystet, spesielt i forbindelse med fysiske anstrengelser. Men slik sykdom er uvanlig hos en ung person som deg. At hjertet banker hardt eller fort kan skyldes noe galt med hjerterytmen, såkalt hjerterytmeforstyrrelse eller arytmi. For å få sjekket dette må du til legen og få tatt et EKG. Det kan også hende at det blir behov for å gjøre 24 timers EKG på sykehus for å se om det dreier seg om en arytmi som kun kommer innimellom.

Så må det også sies at plagene dine jo kan skyldes helt andre ting og ikke ha noe med hjertet å gjøre i det hele tatt. Halsbrann eller sure oppstøt vil feks også kunne gi svie i brystet. Snakk med fastlegen din først. Lykke til.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Følelse av besvimelse etter fjellturer

Dame 77 år. I god form, men føler at jeg vil besvime etter lange fjellturer. ca 2 timer etter dagens tur opp i 900 m høyde, målte jeg bt til 110 over 60, mens pulsen var 93. Hvilepulsen har alltid vert høy. Synes ikke det er greit med den besvimelsesfølelsen. Kan jeg få et svar på dette så ville jeg bli glad.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Svimmelhet eller nesten-besvimelse må tas på alvor. Spesielt hvis plagene kommer i forbindelse med fysiske aktiviteter. Det kan tyde på underliggende hjertesykdom og må derfor avklares.

Det første du bør gjøre er å oppsøke fastlegen din og forklare plagene. Legen vil gjøre noen innledende tester, men det kan bli aktuelt med videre utredning på sykehus. Det kan være aktuelt å belaste hjertet ditt på en ergometersykkel for å se hvordan du reagerer på anstrengelsen. Det kan også bli behov for langtids-EKG eller ultralyd av hjertet.

Hvis man finner noe feil, kan det hende at du kan bli mye bedre med skikkelig behandling.

Mvh

Wasim Zahid