Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Trang åre til nyren

Jeg er en kvinne på 55 år som har hatt to hjerteinfarkt , det siste med stent har også høyt blodtrykk og diabetes. Spiser i dag 75mg Selo-Zok,30mg adalat oros,acetylsalisyre75mg,10mg triatec,aerius 5mg,losec 20mg,ezetrol 10mg,lipitor 80mg,1000mg metformin. Jeg har gått til en hjertespesialist som mente at det var noe feil med åra til nyrene siden jeg ikke fikk blodtrykket ned. Har nå vært to ganger til ct dette svaret fikk jeg. Små forkalkninger ved avgang av nyrearterier på høyre side samt antydete noe fortykket vegg etter avgang, trolig arteriosclerotisk plaque. Det er mistanke om signifikant stenose her. Imidlertid adekvat flow distalt. Hva betyr dette? Hva burde jeg gjøre nå. Jeg hadde siste infarket for et år siden , har også endret kost hold og levevaner. Trener fem dager i uka er 163 cm høy og 67kg er ikke røyker.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Undersøkelsen sier at du har åreforkalkning og fettavleiringer i åren til nyren. Dette er nøyaktig samme sykdom som rammer hjertekransårene og gir hjerteinfarkt.

Hvis nyre-årene blir trange kan det gi problemer med blodtrykket.

Det som bør gjøres nå er å henvise deg til en nyrespesialist som kan legge opp den videre behandlingen.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Pulsbelte/-klokke og pacemaker

Jeg har nettopp fått pacemaker, og har pulsklokke som er koblet til mobiltelefonen min. Kan signalene mellom pulsklokke og telefon påvirke pacemakeren? Kan jeg ha pulsklokken på høyre arm? Jeg kommer jo stadig til å bevege armen slik at den kommer nær pacemakeren.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Pulsbelter og pulsklokker sender ut såpass lite energi at de ikke klarer på påvirke pacemakeren din. For sikkerhets skyld ville jeg ikke satt beltet rett på pacemakeren, men gjerne litt under.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høy leververdi

Jeg har litt for høyt leververdi. Hva kan jeg spise ? Hva skal jeg holde meg unna ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Først og fremst må legen si noe om årsaken til økningen av leververdien. Når dette blir kjent må man prøve å behandle den underliggende årsaken.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Undersøkelse av aorta med CT

Hei! Jeg er en dame på 56 år. Jeg er henvist til CT undersøkelse med kontrast av aorta ascendens pga litt familiær opphopning. Mitt spørsmål er om det ikke kan holde med ultralyd (slippe kontrasten)? Er ellers frisk.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det går an å begynne med vanlig tom-røntgen og ultralyd. Disse undersøkelsen vil kunne gi noe informasjon, men CT er nok den mest presise og komplette undersøkelsen. Hvis du ikke har kontrastallergi eller har nyresvikt, skal det gå greit å ta en CT med kontrast.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Vippetest

Hei Jeg skulle gjerne blitt utredet for POTS, og da er det nok en slik "vippe-test" samt måling av puls og blodtrykk som gjelder? Fastlegen min var ukjent med dette, men villig til å henvise. Vi er bare litt usikre på hvor jeg skal henvises? Finnes det en oversikt over hvor i landet man kan få tatt denne testen? Jeg hører til på Vestlandet. På forhånd tusen takk for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg har dessverre ikke oversikt over hvor dette utføres. Fastlegen din bør ringe det nærmeste sykehuset og diskutere dette med en kardiolog der. Jeg vil anta kardiologen har bedre oversikt over tilbudene i området.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Elektrisk behandling av kne hos pasienten med pacemaker

Jeg fikk elektrisk behandling på et kne hos fysioterapeuten. Er det uheldig nårjeg har pacemaker?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Studier har vist at behandling med elektronervestimulering vanligvis ikke forstyrrer pacemakere med bipolar elektrode. Har pacemakeren unipolar elektrode kan det forekomme en forstyrrelse. Jeg synes det er best at du tar opp dette med hjertespesialisten din neste gang du er på pacemakerkontroll.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Tungpusten etter stenting

Hei, er stentet i 2 omganger på Feiring i 2015. I 2016 gikk en av stentene tett og det ble satt inn en ballong. Har over litt tid blitt mer og mer tungpustet, og nå har jeg blitt verre, med åndenød-følelse av og til. Er også småkvalm (har vært det et par uker nå) / Er det lurest av meg å ta kontakt med fastlegen tro?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ja, jeg synes du absolutt skal kontakte legen din. Åndenød er symptom som alltid må tas på alvor og undersøkes skikkelig. Hvis kransårene går tette kan det over tid føre til svekkelse av hjertemuskelen, noe som kalles for kronisk hjertesvikt. Tungpustenhet kan være et symptom på hjertesvikt. Det er ikke sikkert du har dette, men det bør avklares. Legen din vil sette i gang en utredning.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Lav hvilepuls

Normalt trent kvinne, 31 år. Har en hvilepuls på normalt 55 slag. I perioder kan pulsen komme ned i ca 45 slag i minuttet under hvile. Jeg merker dette godt da hvert hjerteslag føles hardere. Disse periodene med lav puls kan komme hver kveld og vare i noen timer i kortere eller lengre perioder for så å normalisere seg til ca 55 slag i minuttet. Går med pulsklokke, så nokså sikker at dette stemmer.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hjertet ditt har et eget elektrisk anlegg. En egen kabling. Det er dette elektriske systemet som gjør at hjertet ditt banker og slår døgnet rundt, og at du har en hjerterytme tilpasset den situasjonen du er i. Sitter du avslappet på sofaen med en bok på fanget, eller ligger og sover, har du en lav og rolig puls. Er du derimot stresset, redd eller opprømt, går pulsen opp. Det samme skjer når du løper, svømmer eller trener. Det elektriske anlegget ditt holder orden på hjerterytmen.

Hvilepuls er den frekvensen hjertet ditt banker med når du er avslappet og i ro. For de fleste av oss ligger den rundt 60 til 70 i minuttet, men normalspekteret går hele veien fra 40 til 100. Hvilepulsen din kan faktisk si noe om helsen din, og lav hvilepuls er generelt forbundet med bedre kondisjon og form. Det er mye som påvirker hvilepulsen. Trening, og da spesielt kondisjonstrening som løping og sykling, senker hvilepulsen. Et veltrent hjerte med lav puls jobber mer effektivt, og bruker færre slag i minuttet for å pumpe blodet rundt i kroppen. Enkelt sagt kan vi si at et godt trent hjerte sparer krefter og får mindre slitasje gjennom årenes løp. På en annen side kan også sykdom og medisiner senke pulsen. Hvis du for eksempel lider av hypotyreose, har du for lite av hormonene fra skjoldbrukskjertelen. Da går forbrenningen din ned, du kan legge på deg, fryse, bli deprimert – og få lav hvilepuls. En del hjertepasienter har også lav hvilepuls fordi de går på hjertemedisiner. Og noen har bare lav puls, uten verken å trene eller bruke medisiner. Hvilepulsen er nemlig også påvirket arv og gener.

Den normale og regelmessige hjerterytmen din kalles for sinusrytmen. Navnet kommer fra sinusknuten, en spesialisert samling av celler som ligger i veggen til høyre forkammer. Sinusknuten er en bananformet struktur på et par centimeter, og ligger like ved innmunningen til den store hulvenen. Dette området heter sinus venarum (sinus betyr hulrom) og derav navnet sinusknuten.

Vi kan godt betrakte sinusknuten som starten på det elektriske systemet i hjertet, og den kalles ofte for hjertets naturlige pacemaker. Cellene i sinusknuten har den unike egenskapen at de på egenhånd kan skape en elektrisk impuls (eller fyre seg opp), som så brer seg nedover resten av el-systemet og får hjertet til å trekke seg sammen i en ordnet og regelmessig rekkefølge. Dette gjør sinusknuten hele tiden, ved hvert eneste hjerteslag. Døgnet rundt, hele året, fra fosterlivet til døden.


Hos de fleste av oss oppstår denne spontane elektriske impulsen i sinusknuten rundt 60 ganger i minuttet og det er også derfor du akkurat nå sannsynligvis har en hvilepuls på 60. Frekvensen til sinusknuten, hvor hyppig den skal fyre, reguleres av det nervesystemet ditt, nærmere bestemt det autonome nervesystmet. Nervesystemet vårt består nemlig av flere deler. Blant annet det viljestyrte nervestystemet – det du bruker for å gjøre aktive handlinger – og det ikke-viljestyrte. Det er det sistnevnte som kalles det autonome nervesystemet. Denne delen har sin egen «vilje» og jobber automatisk. Den sørger for å regulere prosesser som puls, blodtrykk, pust, tarmfunksjon og vannlating slik at du skal slippe å tenke på sånt. Hadde slike prosesser heller vært underlagt det viljestyrte nervesystemet, ville vi enten hatt enormer hjerner, eller ikke kunne hjernekapasiteten vår til noe annet enn å bare regulere de ulike kroppsfunksjonene.

Det autonome systemet består igjen av det parasympatiske og det sympatiske nervesystemet, og en balanse mellom disse to sørger for at vi har adekvat puls og blodtrykk etter de rådende forholdene. Disse to nervesystemene har ofte motsatt effekt på målorganet. Dette fordi alle organer må ha en viss fleksibiliet i funksjonen sin, og kunne tilpasse ulike situasjoner i hverdagen. Normaltilstanden til organet er som regel et resultat av en balanse mellom de to systemene. Det sympatiske nervesystemet jobber mest når kroppen er i en aktivert tilstand, for eksempel når du trenger ekstra krefter, eller når du er engstelig eller redd. Dette systemet er vennen din når du er i «fight or flight»-modus. Enten klar til å slåss, eller stikke av. I begge situasjonene må du være på vakt og skjerpet. Du trenger åpne pupiller for å bedre synet, og åpne luftveier for å puste lettere. Blodet kanaliseres til musklene dine slik at de får nødvendig næring under anstrengelsen. Og du trenger høyere puls og blodtrykk. Alt dette sørger det sympatiske nervesystemet for. Nerveendene til dette systemet frigjør stoffer som tas opp av reseptorer på sinusknuten og får den til å øke takten, noe som igjen gjør at hjertet pumper raskere.

Det parasympatiske systemet er mest aktivt i de omvendte situasjonene. Når du skal slappe av og hvile, når du er salig og rolig. Da trenger du ikke å være i an alarmert tilstand lenger. Kroppen skal slappe av og hvile seg. Du trenger ikke adrenalinet, den høye pulsen og det høye blodtrykket. Signalstoffer fra det parasympatiske systemet sørger for å roe systemet ned igjen. De får sinusknuten til å fyre sjeldnere og pulsen din går den.

Den normale pulsen din kalles altså for sinusrytme. Er farten på denne under 60 i minuttet, kalles det sinusbradykardi. Er den over hundre i minuttet kalles det sinustakykardi. På natten når du sover har du gjerne sinusbradykardi, men mens du er ute og jogger har du sinustakykardi. Merk at disse to formene for sinusrytme er normale rytmer, ikke hjerterytmeforstyrrelser.

Men iblant kan det autonome nervesystemet skape trøbbel. Den ene delen kan være uforholdsmessig mer aktiv enn den andre og pulsen kan bli for høy eller for lav. At den varierer mellom 45 og 55 er ikke unormalt.

Grunnen til at du kjenner hardere pulsslag når den er nede på 45 kan være at hjertet da pumper litt mer blod ut per slag (siden jobben må gjøres med 45 kontra 55 slag).

Hvis du er engstelig for at det skal være noe mer enn bare vanlig variasjon i hvilepuls du har, bør du få deg henvist til et 24 timers EKG. Da blir hjerterytmen din registerert over et helt døgn, og legen kan etterpå se nøyaktig hva som skjedde da du hadde den laveste pulsen.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Lavt stoffskifte

Hei .Jeg er ei dame på 59 år med fibro og atrose .Var hos legen min for noe uker siden og tok blodprøver å lurte litt på dette resultate S fosfatase 159 ? Og S ferretin på 4 fikk beskjed å ta jern 4 er da vel veldig laft .Lurer veldig på stoffskifte mmitt tror det er laft hva skal det stå på ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Lavt stoffskifte (hypotyreose) diagnostiseres på grunnlag av blodprøver. Det er spesielt prøven TSH som er viktig. Hvis du har lavt stoffskifte vil TSH være høyere enn normalt. Etterhvert blir en annen prøve FT4 lavere enn normalt. Disse to prøvene sammen brukes gjerne for å stille diagnosen.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Alternativ til atorvastatin

Hei, er 39 pr gml, har FH, høyeste totalkol målt på ca 9, LDL på over 6. Start medikementer først når 25. Siden da i liten grad brukt medisiner (under 50% av tiden), men forsøkt flere ganger med atorvastatin, eller atorvastatin + ezetrol. Hver gang ved bruk av atorvastatin påvirkes jeg kognitivt - tregere i arbeid, glemmer ting, føler jeg har bomull i hodet/tett. Vanskelig å beskrive symptomer godt;-) Har testet med å begynne og slutte uten at de rundt meg vet om det, for å blindteste mht påvirkning eller ei ;-) - de merker tydelig forskjell.... Jobber selv som lege, og slutter hver gang på medikamentet innen gått fra 3mnd til 1 år grunnet at det påvirker jobbprestasjon (og selvsagt også privat, der jeg oppleves fjern og treg når står på medikamentet). Hvilket medikament vil dere anbefale at jeg forsøker i stedet for overnevnte? På forhånd takk for svar :-)

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Som du vet så er kolesterolbehandling svært viktig ved familiær hyperkolesterolemi (FH). Ubehandlet er risikoen for hjerteinfarkt og død i tidlig alder betydelig forhøyet. Det finnes mange kolesterolsenkende midler på markedet nå. Statiner er de vanligste. Det finnes også mange ulike tryper statiner. Tåler man ikke en type, bør man prøve en annen. Atorvastatin er mest brukt, men får man bivirkninger av dette kan simvastatin og rovustatin være alternativer. Spesielt sistnevnte oppleves som mer potent enn de andre.

De siste årene har vi fått de nye PCSK9-hemmerne. Disse medikamentene har vist seg å være svært effektive for å få kolesterolet ned. Familiær hyperkolesterolemi er faktisk en av indikasjonene for PCSK9-hemmere. Per i dag har vi to slike på markedet. Repatha og Praluent. Kanskje en av disse er løsningen for deg?

Mvh

Wasim Zahid