Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Nexium og blodtrykksmedisin

Hei. Jeg er en kvinne på 55 år som bruker Nexium 40mg daglig på grunn av sykdommen GERD og Karvea 150mg daglig på grunn av høyt blodtrykk. Og det jeg lurer på om det er greit å ta disse to tablettene sammen om morgenen, om nexium kan påvirke virkningen av Karvea, om jeg eventuelt burde vente et par timer med å ta nexium etter inntak av Karvea?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg kan ikke svare på spørsmålet fordi jeg finner noen medisin som heter karvea. Er du sikker på at det er det korrekte navnet?

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høyt kolesterol, medisiner eller kosthold?

Hei Jeg er en kvinne på 64 år som har fått påvist for høye kolesterolverdier; HDL på 1.6 og LDL på 4.7, totalt 7.2. Dette ble ikke målt fastende. Blodtrykket og langtidsblodsukkeret er normalt. Jeg trener styrke 2 ganger i uken regelmessig gjennom mange år, samt sykler og går turer, men har nok 5-7 kg. for mye. Denne overvekten kom snikende etter jeg passerte 52 år. Jeg spiser sund og god mat, men kan helt sikkert bli flinkere, noe jeg er svært motivert til nå. Min fastlege mener jeg skal begynne med medisiner for å få ned kolesterolet, men jeg blir mer og mer skeptisk ettersom jeg leser om bivirkningene. Jeg er ikke vant med å ta medisiner knapt nok en paracet. Jeg har mest lyst til å oppsøke en ernæringsfysiolog o.l. for få en bedre innsikt i hva jeg selv kan gjøre. Det er jo mye informasjon å finne på nettet og andre steder om dette temaet, men heller i den retning at jeg ikke ønsker å ta medisiner. Det er lenge siden jeg målte kolesterolet sist, men da var det innenfor. I yngre år var det perfekt, så jeg tror ikke dette er noe genetisk betinget, men alder og levesett må ha påvirket dette. Min mor fikk et stort hjerteinfarkt i en alder av 81 år, min far ikke. jeg er usikker på hvordan kolesterolet deres var. Det jeg tenker på nå er om jeg skal begynne med medisiner eller ikke. Jeg er veldig motivert til å ta noen grep som monner selv. Hva mener dere?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Kolelsterol er et fettstoff som er helt essensielt for flere prosesser i kroppen. Spesielt gjelder det strukturen og funksjonen til celleveggene. Kolesterol brukes også i produksjon av D-vitamin, som er viktig for skjellettet, og i produksjon av flere kjønnshormoner. Kroppen din får kolesterol på to måter: 1) Produksjon i leveren og 2) Gjennom kostholdet. Animalske kilder som ost, eggeplomme og kjøtt, samt industriell transfett er rike på kolesterol. Kolesterolnivåene dine avhenger av balansen mellom det du inntar gjennom maten, og produksjonen i leveren din. Genetikk spiller en viktig rolle i denne balansen. Røyking, overvekt, diabetes og høyt blodtrykk kan også gi høyere kolesterolverdier.


Ulike typer kolesterol

I blodbanen fraktes kolesterol rundt på såkalte lipoproteiner. De fungerer som kolesterolets drosjer. Vi har to hovedtyper av lipoproteiener: Høytetthets-lipoproteiner (HDL) og lavtetthets-lipoproteiner (LDL). Kolesterol som fraktes rundt på HDL kalles for HDL-kolesterol, mens det som er bundet til LDL kalles for LDL-kolseterol. For enkelhets skyld kan du tenkte deg at HDL og LDL kjører i motsatte filer. HDL frakter overskuddskolesterol vekk fra cellene i kroppen og tilbake til leveren hvor det kan brytes ned til avfall. HDL-kolesterolet kalles derfor for det "gode kolesterolet". LDL frakter kolesterol ut til cellene hvor det brukes i ulike prosesser. Dette er i utgangspunktet bra og slik det skal være. Men har man for høye nivåer av kolesterol vil LDL deponere overskuddet det i åreveggene og lage avleiringer og forsnevringer. Resultatet etter mange år med dette kan bli et fatalt hjerteinfarkt. LDL-kolesterolet kalles derfor det "dårlige kolesterolet". Du forstår nå sikkert at det lønner seg å ha høye nivåer av HDL-kolesterol og lave nivåer av LDL-kolesterol for å holde blodårene åpne og sunne.


Vi anbefaler at friske personer får sjekket kolesterolet sitt dersom det er grunn til å mistenke at det kan væreer forhøyet. En slik mistanke kan vekkes hvis andre i familien din har høyt kolesterol eller hjerte- og karsykdom. Overvekt og høyt blodtrykk er også grunner til å sjekke kolesterolet. Retningslinjene tilsier også at dersom du bare er bekymret for høyt kolesterol, skal du også tilbys undersøkelse. Hvis du aldri har sjekket kolesterolet ditt, bør en orienterende test tas uansett rundt 40-årsalder.
Grunnen til at man sjekker kolesterolet sitt er selvfølgelig for å iverksette tiltak dersom det er forhøyet. For mye av det dårlige LDL-kolesterolet vil over årenes løp skade blodårene dine og gjøre dem trange og stive. 

Høye LDL-nivåer over mange år fører til fettavleiringer i blodårene og gjør dem trange og fører til hjertesykdom. Dette kalles for lipid-teorien, og det er bred faglig oppslutning om den. Det er denne teorien som danner grunnlaget for rådene og behandlingen legen din gir for å hindre hjertesykdom.

Men legen vil som regel ikke sette i gang behandling kun basert på kolesterolverdiene dine. Hun vil alltid gjøre en helhetlig vurdering og først beregne din totale risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. Er risikoen tilstrekkelig høy, vil ulike tiltak bli iverksatt. Det finnes flere forskjellige kalkulatorer for å beregne hjerterisikoen, og i Norge bruker vi NORRISK2, som er å finne på nettsidene til Helsedirektoratet . I risikovurderingen inngår alder, røykestatus, blodtrykk, kjønn og familiehistorikk i tillegg til kolesterolverdier. Jeg skal ikke gå inn i detaljene rundt risikoprosentene for de ulike aldersgruppene, men generelt vil behandling og tiltak være sterkere jo høyere risikoen din er.
For å senke kolesterolnivåene brukes både livstilsendringer og medisiner. Hvis du reduserer på inntaket av kjøttbaserte matvarer til fordel for plantebaserte matvarer, får du i deg mindre kolesterol. Det samme gjelder om du bytter ut smør med planteoljer fra oliven og raps. Spis mindre rødt kjøtt og heller mer hvitt kjøtt og fisk. Skal du ha snacks og kos, bør du heller gå for nøtter, frukt, grønnsaker og belgvekster enn chips og sjokolade. Eggeplommer og fete meieriprodukter er andre kilder til kolesterol som må reduseres hvis du har et kolesterolproblem.

Hvis endringene i levevanene ikke fører frem, eller hvis kolesterolet er betydelig forhøyet allerede til å begynne med (LDL over 5 millimol per liter, forkortet til mmol/l), vil legen gi deg resept på et kolesterolsenkende medikament. Populært kalles disse medisinene for statiner. Disse medisinene er svært effektive og det foreligger tung vitenskapelig dokumentasjon som viser at bruken av dem forebygger hjertesykdom. Hos friske personer med høyt LDL-kolesterol bør det senkes til et nivå under 2,5 mmol/l. Hos de som allerede har hjertesykdom er det gode holdepunkter for at LDL bør reduseres ytterligere til under 1,8 mmol/l.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Smerter i brystet

Hei! Jeg har tidligere opplevd diffuse symptom, som både lettere punktsmerter i bryst og perioder med nedsatt allmenntilstand. Har sjekket EKG for noen år siden, både hvile-EKG og arbeids-EKG. Fikk også lånt et handholdt apparat for EKG-måling, som jeg skulle bruke når jeg opplevde evt. episoder med ubehag. Fant aldri noe. Spm. er da: Kan man ha noe hjerteproblem som ikke viser på EKG, men som man kan se ved ultralyd eller annen undersøkelse?

Etter en lang periode uten symptomer, så har jeg i det siste igjen fått denne lettere punktsmerten i brystet. Grunnen til at jeg fremdeles mistenker at det kan være noe med hjertet, er at det oftest oppstår etter noen minutter på tredemøllen når jeg varmer opp til treningen.

Hva bør gjøres videre for å finne ut om jeg faktisk kan ha et hjerteproblem? Og kan f.eks utposning på hovedpulsåren gi lettere punktsmerter i brystet?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ingen tester er hundre prosent sikre. Det er alltid snakk om grader av sannsynlighet. En test, det være seg EKG eller arbeids-EKG, kan aldri utelukke en sykdom helt sikkert. Det finnes ingen tester som kan det. Derfor må legen alltid gjøre vurdering og se testresultatene i sammenheng med det kliniske bildet. Vurdere om en tilstand er sannsynlig eller ikke.

Hvis du igjen har smerter i brystet, og de kommer i forbindelse med anstrengelse, må man jo mistenke noe med hjertet. Jeg synes du igjen bør henvises til AEKG. Hvis det er fortsatt er usikkerhet etter denne testen kan du henvises videre til CT-undersøkelse av kransårene. Hvis det er en betydelig mistanke om at det er noe galt med kransårene, blir du henvist direkte til koronarangiografi, hvor man tar direkte bilde av kransårene.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Operasjon av hovedpulsåre

Hei, jeg er en mann på 35 år som skal opereres for en utposning på hovedpulsåren fra hjertet på 5,3 cm. Det skal nå også utredes om de skal skifte klaffen også. Jeg har en 2 bladsklaff. Luredårlir litt på hvilken risiko det er ved slike operasjoner?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

En åpen hjerteoperasjon innebærer alltid en viss risiko. Men med gode forberedelser og forhåndsregler kan risikoen reduseres betraktelig. Nøyaktig hvor stor risikoen er, er vanskelig å svare på. Det varierer nok fra sykehus til sykehus. Jeg har prøvd å finne norske tall, men ikke lykkes. En amerikansk studie så på alle slike operasjoner over en periode på flere år, totalt 515 operasjoner. Forekomsten av den mest fryktede komplikasjonen - død under operasjon - lå på rundt 3%. Andre komplikasjoner kan være nyresvikt (forbigående), blødninger, infeksjoner i såret eller lammelser grunnet dårlig blodforsyning til ryggmargen under operasjonen. Hjerneslag kan også forekomme og har en hyppighet på 1 til 5%.

Dette er dog tall fra utlandet og det er ikke sikkert at de er relevante for deg. Jeg synes du skal kontakte sykehuset du skal opereres på og etterspørre tallene deres. De kan nok gi det mye bedre svar enn det jeg kan.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Kjemisk indusert atrieflimmer

Hei, Jeg er har vært utsatt for en gassinhalasjon ifm en arbeidsulykke. Resultatet av dette er at jeg fikk atrieflimmer og litt utfordringer med pusten. Går på nå på astmamedisin, Jeg er fortsatt under utredning ved sykehus. Nylig El-konvertert.

Finnes det noen erfaring/forskning på atrieflimmer, forskjellen mellom atrieflimmer som man trener på seg kontra et som er påført kjemisk. Ifølge HMS databladet så gir den gassen jeg pustet inn rytmeforstyrrelse.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ved atrieflimmer er den vanlige elektriske aktiviteten i forkamrene slått ut. Istedet er det en kaotisk elektrisk aktivitet der som gjør at forkamrene bare står og flimrer. Dette kan skje i både friske hjerter og slitte og syke hjerter. Men det siste er vanligst. Når et friskt hjerte får flimmer, er det gjerne pga en ytre årsak som forårsaker det. Alkohol, dehydrering, infeksjon i kroppen, eller eksponering mot en eller en annen miljøgift, feks en gass. Men når noe slikt skjer, går flimmeren over igjen når den ytre faktoren er borte. Det at en person får gjentatte anfall med flimmer over tid tyder heller på at det noe underliggende i hjertet som forårsaker det. Feks slitasje og arrdannelse mellom hjertemuskelcellene som følge av høyt blodtrykk. Det er sjeldent at én eksponering med feks en gass gir varig skade på hjertet, skjønt jeg kan jo ikke utelukke det heller.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blødningsfaren ved de nye blodfortynnende medisinene

Spørsmål angående blodfortynnende medisin. Er blødningsfaren mindre og er det større sjanser på å stoppe blødninger hvis en går på en lavere dose blodfortynnende medisiner som forebygging av nye blodpropper. Tenker da på de nye medisinene for DVT. De som erstatter Marivan. Har blitt forespeilet dette, men er litt redd hvis jeg skulle komme ut for en bilulykke o.l at de ikke klarer å stoppe blødningen. Leser mye om blødningsfare ved de nye medisinene, men det virker som om Albyl-E ikke gir de samme farlige bivirkninger. Stemmer dette

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

De nye blodfortynnende medisinene kalles for NOAC-er. De erstatter marevan ved hjerteflimmer og blodpropp i leggen. Fordelen med de nye medisinene er at du slipper å gå til legen for å måle INR. Du følger den samme dosen hele tiden. Studier har vist at de er like gode til å fortynne blodet som Marevan. Enkelte av dem har også vist mindre fare for blødninger.

Ulempen er at det ikke finnes noen motgift som kan brukes ved enten alvorlig blødning eller overdosering. Unntaket er medisinen Pradaxa (som er en NOAC). For denne medisinen finnes motgift. Det er mulig det kommer motgift for de andre NOAC-ene også etterhvert.

Albyl-E kan ikke tas med i denne diskusjonen. Den medisinen brukes til andre sykdommer enn marevan/NOAC.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ubehag i brystet 2 år etter bypass

Hei. Jeg er en man på 57 år,ble hjerteoperert for 2 år siden,bypass. Jeg kjenner forsatt litt vont i det store brystbenet i midten.nesten helt øverst. Det samme gjelder for noen av ribbebena. Alt dette kjenner jeg bare når jeg strekker meg noe kraftigt med hendene over hode eller ved vridning av overkroppen og vridning samtidig med at jeg røyser opp rykken når jeg skal ut av senga. Kjenner det også i samenheng med jobb og ved noen av samme eller like bevegelse typer som beskrevet. Jeg kjenner ingen tegn til vondt ved tungt løft rett opp,med eller uten knebøy,belaste rygg og armer tungt er ingen problem,heller ikke løfte tunge ting opp i brysthøgde. Tunge løft kan vere på grensen til at jeg klarer det. Husker ikke om dette har vert slik hele tiden fra operasjonen,eller det har kommet noe i etterkant,men etter som jeg husker,har jeg kjent på dette i ca et års tid. Det hender noen ganger at jeg også ikke kjenner noe ved disse typer bevegelse. Fra en skala på 0 til 10 kan det vonde jeg kjenner variere fra 0,5 til max ca 1,5 el 2. Ligger mest fra 0,5 til 1,5. Jeg kaler dette ikke smerte og har absolutt ingen problem å leve med det om dette er normalt i noen tilfeller. Min fastlege seier dette er noe jeg kan komme til å kjenne på resten av livet,klarer ikke helt å forstå det. Siste spørsmål,hevelsen i leggen hvor de tok ut blodåren er ikke helt borte,også litt verk når jeg kjøre bil over lenger tidsrom,over ca 3,4 timer. Takknemlig og takker for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er lett å forstå det du beskriver. Ved en bypassoperasjon sages hele brystbenet opp. Det er akkurat som å pådra seg et enormt benbrudd. Etter operasjonen syes brystbenet sammen igjen med ståltråd og i løpet av noen uker gror det sammen igjen. Akkurat som ved et benbrudd. Og når det gror sammen igjen, blir det ikke helt som før. Det kan gro litt skjevt og litt annerledes og asymmetrisk sammenlignet med tidligere. Dette kan være nok til å utløse ubehag eller smerter i bestemte posisjoner. Det er dessverre lite man får gjort med det og med årene vender kroppen seg til den nye situasjonen.

Det er ikke uvanlig at leggen som venen høstes fra forblir hoven. JObben til den venen som nå er borte var jo å drenere blodet vekk fra leggen. Siden det nå mangler en åre der, går dreneringen litt tregere og da blir hevelse i leggen. Løsningen blir å heve leggen eller bruke støttestrømper hvis plagene blir for store.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Kosthold

Mat som påvirker blodkoagulasjon

Hei Hvilke matvarer påvirker koagulasjonen?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 04. juni 2018
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Vitamin K bidrar til å koagulere blodet, og vitamin K finnes det mye av i blant annet spinat, grønnkål, brokkoli, rosenkål og andre grønne grønnsaker. Personer som bruker Marevan, en blodfortynnende medisin, bør unngå å få et plutselig høyt inntak av K-vitamin da det kan motvirke effekten. 

Andre næringsstoffer (f.eks. vitamin E, som det er særlig mye av i planteoljer, nøtter og hele korn), omega-3-fettsyrer og en del urter, kan derimot ha en blodfortynnende effekt, men av andre mekanismer enn via blodkoagulasjon direkte.  

Du finner mer informasjon her: Spis riktig når du bruker Marevan og Medisiner, mat og kosttilskudd.

Hjerte/kar, Rettigheter

Opptrening etter slag hos eldre

Er det kommunen som avgjør om en slagrammet skal få videre opptrening? Og hvis kommunen ikke er villig til å dekke mere opptrening Pga at den det gjelder er over 70 år. Virker som det er vanskeligere for pensjonister å få det de har krav på enn en ung person ville fått. For da er det en person som mulig kan komme seg ut i skattbar inntekt. Slik er det i min kommune ihvertfall.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 03. juni 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det beror på type opptrening og om pasienten er på sykehjem eller bor hjemme. Bor pasienten hjemme kan vedkommende på vanlig måte få behandling hos fysioterapeut som har kommunalt driftstilskudd. Bor pasienten på sykehjem er det sykehjemmet (kommunen) som har ansvaret for å tilby nødvendig helsehjelp.

Det finnes også tilbud om opptrening i spesialisthelsetjenesten. For eksempel på en privat opptreningsinstitusjon som har avtale med helseregionen. Fastlege kan hjelpe til med å søke om plass.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar, Rettigheter

Lungesyk og trening

Hei. Jeg er snart 50 år og har kols (kategori 3). Jeg jobber fulltid og det går når jeg bruker mye fritid til hvile. Jeg har problemer med å komme igang og tørre å trene pga får hodepine, høy puls og tungpustethet. Er det mulig å få hjelp til å komme igang med trening? Noen mente kols pasienter kunne få fysioterapitimer eller gruppetrening?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 03. juni 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Du kan trene hos fysioterapeut. Går du til en som har driftstilskudd fra kommunen, betaler du vanlig egenandel til du når taket for frikort tak 2 (2025 kroner). Du trenger ikke henvisning fra lege. Andre behandlingstilbud kan være lokal lungeskole på sykehus eller noen uker på en opptreningsinstitusjon med tilbud for lungesyke. Kanskje kan et opphold på lungerehabiliteringen på LHL-sykehuset Gardemoen være nyttig for deg. Oppholdet er gratis. Snakk med din fastlege om dette. Her er informasjon om henvisning: henvisning

Med vennlig hilsen Atle Larsen